Min sønn på tre år pleier å våkne om natten.  Noen ganger er han bare tørst , andre ganger er han redd.  Da sier han ting som dette:

“jeg var ute å flydde”
“jeg var i et annet hus”
“jeg vil ikke fly langt vekk fra deg mamma”

På dagtid kan ha spørre meg mens han sitter på fanget mitt, ansikt til ansikt med meg: “vil du jeg skal dø mamma?” “NEEEI” -svarer jeg…”jeg vil at du skal være her hos oss!”  Da sier han:”jeg vil også være her hos dere, jeg må ut å fly på natta.  Det kommer sånn høy ringe lyd inne i øret mitt også flyr jeg”  “Du må ikke fly så langt da og huske på å komme hjem igjen” -sier jeg, også gir vi hverandre nusser og klemmer.

For å være helt ærlig så synes jeg det hele er litt spookey

Jeg kan huske jeg hadde de samme opplevelsene som han…

Hjernen er en rar ting?  Eller er det noe annet?

Det ene sekundet fremstår jeg som en engel, det neste som en demon!  Personligheten min skifter karakter fra det yndige til det groteske på et blunk, særlig når jeg sitter foran pc og driver med ting jeg ikke forstår…

Engler og demoner er en film.  Den filmen skal jeg se i kveld. Den har jeg nemlig ikke sett før, og jeg gleder meg.  Jeg likte DaVinci koden også, men mannen min sovnet da vi skulle se den.  Kanskje han holder seg våken i kveld.

Før i dag lagde jeg lapskaus. Det var det lenge siden vi hadde hatt og den var sjeldent god om jeg så skal måtte si det selv. Kanskje jeg skal legge ut oppskriften min under middagstipsene mine? Har dere forresten sett at jeg har fått laget meg rullgardin på toppmenyen min? Det er litt småfeil med den, men så lenge den virker bortimot optimalt er jeg villig til å overse det for en liten stund framover.

Ny header har jeg også fått, det er det INGEN som har kommentert. Var den så RÆVVA?! Jeg har ikke kamera, kun min lille mobil, ikke bildebehandlings program og nesten ikke pc, så at jeg i det hele tatt har fått til å lage noe som helst på denne lap-topen fra 1985 er intet mindre enn et lite mirakel skal jeg si dere! :-)

Gale Lene har som vanlig forgjeves forsøkt å hjelpe med med data, blogg, design  problemene mine.  Hun er så snill og kaster tiden sin bort på meg.  Det setter jeg veldig pris på.  Hun gjør så godt hun kan men jeg har jo som kjent litt tungt for det.  Derfor har jeg fortsatt den grusomme burgunder fargen bak på bloggen min.  Det viser seg altså at jeg ikke bare kan forandre på fargekodene i stylesheet men at jeg må lage meg et bilde som må lastes opp i en fil og noe greier.  Jeg føler på mange måter at jeg nesten har skjønt det, og jeg mistenker at jeg hadde kommet litt lenger om jeg bare hadde hatt noe annet en PAINT på pc min til å redigere bilder i ?  De som har lest bloggen min tidligere veit hvor rasende jeg kan bli når data’n ikke gjør som JEG VIL!
Så selv om jeg virker tilsynelatende blid og hyggelig da jeg nå skriver i en relativ munter tone, er sannheten egentlig en helt annen!  Jeg er i virkeligheten rasende sint, som vanlig, og har lyst til å gjøre DETTE med denne DUMME maskinen!

Nei, nå ser jeg frem til at jeg får en dag som DENNE igjen.

TAKK FOR MEG OG GOD KVELD!