Jeg HATER burgunder.

Det er en av de styggeste fargene jeg veit om i hele verden!

Allikevel så har jeg da hatt denne, for meg, kvalmende fargen, på bloggen min nesten helt siden jeg begynte å blogge.

Blant 7 millioner temaer og velge mellom så finner jeg NULL andre temaer som jeg kunne tenke meg å bruke.

Det er nesten helt sant.  Jeg har funnet noen som nesten når opp til samme stjernestatus som det temaet jeg har nå, men da passer ikke bildene mine inn eller så er det noen annet smårusk som ikke er akkurat slik jeg ønsker det. En skulle kanskje tro at det bare er å forandre fargen sånn i en fei, men det er det da altså ikke. Hadde det vært det så hadde jeg vel neppe hatt denne, for meg, stygge fargen over så lang tid, hadde jeg vel? Neida, det er ikke så lett, for skal jeg først forandre fargene så må jeg først laste ned alle bildene, …f,eks øverste del av bakgrunnen min er et bilde, egentlig så er det flere bilder som ligger oppå, rundt og ved siden av hverandre på en måte.  Så må jeg ha et program på PC’n min som jeg kan bruke til å forandre fargen på bildene, og det har jeg ikke, eller dvs jeg har det da, men jeg skjønner ikke helt hvordan det virker, og ikke har jeg tid til å sitte å knote med det heller. Skallepær er tross alt 2 år snart, ikke 2 mnd lenger! Han har oppdaget at det er andre ting å finne på i dette livet enn å sove nemlig!

Og så, om jeg klarer og manipulere alle bildene slik at de til slutt får de fargene som jeg vil ha, så må jeg laste de opp på nett igjen, og legge alle på riktig plass i riktig mappe. ALT dette kan jeg selvfølgelig ikke gjøre i kontrollpanelet til wordpress, nei da må jeg inn å rote rundt i hundrevis av forskjellige filer og mapper som ligger et eller annet sted i selveste sjefskontrollpanelet til der bloggen min ligger på hotell!

Jeg RIVER av meg håret!

Jeg har faktisk funnet et tema som jeg har litt lyst til å bruke, men jeg må forandre på det littganske mye. Problemet mitt et at jeg må gjøre alle forandringene i all offentlighet så ALLE kan se. Jeg som liker best å gjøre ting i hemmelighet, for så å gjøre en storslagen entré
Det er jo flaut å sitte å knote i all offentlighet skal vite!

Alt er lett når man kan det, men jeg kan ikke dette derfor er det vanskelig!

Og jeg veit ærlig talt ikke om jeg gidder.
Jeg får vel bare sitte her med den burgunderrøde fargen min vel

Jeg om møblerer på bloggen min.

Bloggen vil derfor være indisponert på ubestemt tid.

Vennligst ignorer skiftende temaer, grelle farger, rot og andre uforutsette problemer som måtte finne på å dukke opp på disse sidene under denne tiden.

Rot gjerne rundt, eller kom tilbake på et senere tidspunkt.

Takk for oppmerksomheten!

Modellen var litt liten og var ikke videre samarbeidsvillig under photo shooten.  Han ville verken sitte stille eller ha på seg design lua som er beregnet på litt større mennesket så bildene ble ikke helt optimale, men siden ingen andre modeller var tilgjengelige måtte han alikevel stille opp .

Jeg har nemlig fått strikkedilla.  Det har jeg fått, og i den forbindelse så vil jeg jo gjerne skryte litt av meg selv
Egentlig så har jeg vel alltid hatt strikkedilla, i alle fall periodevis.  Første gang jeg strikka noe ordentlig da var jeg 20 år og gravid.  Jeg var ikke snauere enn at jeg gikk igang med å strikke en dåpskjole som mitt aller først prosjekt.  Jeg husker jeg knota litt på de første rundene, men så skjønte jeg tegninga og det ble en dåpskjole tilslutt.  En fin en òg som jeg faktisk brukte på eldstejenta til hennes dåp.  Etter den dåpskjolen gikk det 12 år før jeg strikket noe som helst igjen.   Jeg var gravid og kjempe deprimert pga noe jeg ikke ønsker å rippe opp i nå.  Jeg satt hele vinteren i sofaen og grein og strikka.  En haug med babytøy i deilig myk ull ble resultatet av den strikksjauen.  Siden den gang har ytterligere 3 år passert og nå er jeg altså igang med strikkingen igjen.  Jeg er verken deprimert eller gravid jeg har bare simpelthen fått strikkedilla.  Rett og slett. Det begynte egentlig utpå senhøsten i fjor, men nå har det tatt helt av og i går fikk jeg den utrolige og fantastiske ideen at jeg skulle strikke en ullbukse til jentungen på 11 som snart skal til Valdres på leirskole.  Jeg er redd hun skal fryse skal dere vite.  Men i dag angra jeg litt på det siden det er noen grusomt lange bein på den jenta.  Jeg bruker riktignok kjempetjukt garn så det skal gå FORTERE å bli ferdig men det går treigt alikavel altså.  Derfor strikket jeg en lue av noe restegarn som lå og slang mens ullbuksa fikk seg en liten pause.  Den lua var gjort på en time eller to og ble egentlig ganske fin.

Jeg kan egentlig ikke strikke, og jeg kunne ønske at noen kunne lære meg å strikke.  Jeg veit f.eks ikke hva en halv vrengt oppe på en rett vridd tre ganger mens tråen skal plukkes opp under en vrang maske betyr og sånn så jeg bare strikker i vei, men jeg får det da til på ett eller annet merkelig vis.  Jeg elsker å lage ting, og jeg lager alt mulig rart.  Sånn har jeg vært siden jeg var liten.  Jeg har ALLTID noen prosjekter gående, eller liggende, med ting og tang som jeg lager.  Jeg blir aldri skikkelig flink til noe spesielt men jeg blir litt flink til mye forskjellig liksom istedet for. Egentlig ganske frustrerende når jeg tenker meg om.  Siden jeg ofte ender opp med en haug av halvferdige eller mislykkede ting som ikke kan brukes til noen ting.  Som den gangen jeg kom på den glimrende ideen å sy min egen brudekjole…..

Lua i dag blei i alle fall både brukandes og fin. Og modellen min var jo ganske søt, selv om han ikke ville samarbeide helt på dagens photo shoot

Det er kaldt. 20 minus utenfor veggen her.  Da synes jeg det er greit å sitte inne og strikke jeg.

Jeg ble så fornøyd med min nye hule så jeg knipset noen bilder fra utsikten i sengen min, og JA, jeg liker nakne damer om dere lurte ettersom jeg har en del bilder av dem på veggen min.   Hvem gjør ikke det?  Nei, jeg er hverken bifil eller skaplesbe av den grunn, min begeistring begrenser seg til det som finnes i kunstens verden

Her kommer noen bilder

Denne fine plakaten ønsket oss velkommen da vi møtte opp hos fotografen “vår” for noen år tilbake for å knipse nyfødt bilder av vår sønn. Det var veldig hyggelig å bli møtt med den. Siden fikk jeg den, og nå henger den bak på døra inn i klesskapet mitt slik at jeg ser den hver gang jeg roter etter noe klær.  Et vakkert minne.  Og ja, det er meg på plakaten, fotografert naken på et svaberg 1 mnd før fødsel.

Som dere alle ser har jeg pyntet til jul på bloggen min.  Siden det først gikk opp for meg på tirsdag at det var 1 advent i søndag NÅ DENNE HELGEN, fikk jeg det plutselig veldig travelt, så det gikk unna i en fei.  Det viktigste er vel tross alt at jeg kan spre litt julestemning til mine kjære lesere 

Kanskje jeg kan få laget en noe mer smakfult dekorasjon til bloggen min nærmere jul men når jeg tenker på hvor MYE jeg har å stelle og stulle med frem til julaften så kanskje ikke.  Jeg skal tross alt bake 7 slag sammen med fem unger og en mann FØR Lucia dagen, ha juleverksted med samme antall personer ei uke til ende, vaske hus, kjøpe pakker, pakke pakker, lage julekort,  skrive julekort,kjøpe mat, delta på utallige juleavslutninger osv osv.  Jeg har en aldri så liten følelse av at jula i år kommer som julekvelden kom på kjærringa…eh…

P.s “desverre så har ene pæra i lys slynga i hedder’n røki så den blinkern’te lenger” *fnis*

Det ene sekundet fremstår jeg som en engel, det neste som en demon!  Personligheten min skifter karakter fra det yndige til det groteske på et blunk, særlig når jeg sitter foran pc og driver med ting jeg ikke forstår…

Engler og demoner er en film.  Den filmen skal jeg se i kveld. Den har jeg nemlig ikke sett før, og jeg gleder meg.  Jeg likte DaVinci koden også, men mannen min sovnet da vi skulle se den.  Kanskje han holder seg våken i kveld.

Før i dag lagde jeg lapskaus. Det var det lenge siden vi hadde hatt og den var sjeldent god om jeg så skal måtte si det selv. Kanskje jeg skal legge ut oppskriften min under middagstipsene mine? Har dere forresten sett at jeg har fått laget meg rullgardin på toppmenyen min? Det er litt småfeil med den, men så lenge den virker bortimot optimalt er jeg villig til å overse det for en liten stund framover.

Ny header har jeg også fått, det er det INGEN som har kommentert. Var den så RÆVVA?! Jeg har ikke kamera, kun min lille mobil, ikke bildebehandlings program og nesten ikke pc, så at jeg i det hele tatt har fått til å lage noe som helst på denne lap-topen fra 1985 er intet mindre enn et lite mirakel skal jeg si dere! :-)

Gale Lene har som vanlig forgjeves forsøkt å hjelpe med med data, blogg, design  problemene mine.  Hun er så snill og kaster tiden sin bort på meg.  Det setter jeg veldig pris på.  Hun gjør så godt hun kan men jeg har jo som kjent litt tungt for det.  Derfor har jeg fortsatt den grusomme burgunder fargen bak på bloggen min.  Det viser seg altså at jeg ikke bare kan forandre på fargekodene i stylesheet men at jeg må lage meg et bilde som må lastes opp i en fil og noe greier.  Jeg føler på mange måter at jeg nesten har skjønt det, og jeg mistenker at jeg hadde kommet litt lenger om jeg bare hadde hatt noe annet en PAINT på pc min til å redigere bilder i ?  De som har lest bloggen min tidligere veit hvor rasende jeg kan bli når data’n ikke gjør som JEG VIL!
Så selv om jeg virker tilsynelatende blid og hyggelig da jeg nå skriver i en relativ munter tone, er sannheten egentlig en helt annen!  Jeg er i virkeligheten rasende sint, som vanlig, og har lyst til å gjøre DETTE med denne DUMME maskinen!

Nei, nå ser jeg frem til at jeg får en dag som DENNE igjen.

TAKK FOR MEG OG GOD KVELD!