Jeg har ikke tid til å bli syk, langt mindre til å dø.  Jeg har tross alt barn, og der hvor jeg kommer ifra blir ikke mammaer syke og de dør i alle fall ikke!
Siden jeg må inn til ekstraordinær celleprøvetakning tror jeg SELVFØLGELIG det verste, jeg er jo til dels hypokondrisk, så nå har jeg da altså dette å tenke på i tillegg, som om jeg ikke sover dårlig nok fra før liksom!  Det er greit om jeg ikke får leve til jeg er 114 som jeg har lagt inn søknad om hos sjefen, men jeg hadde jo håpet på at jeg i alle fall skulle få være her til barna var godt voksne og i en eller annen trygg havn.
Det er det ene.  Det andre er selv undersøkelsen.  Som skal skje denne uken, i lokalbedøvelse.   Hvorfor det? Jeg mener hvorfor lokalbedøvelse?  Hva slags? Må jeg ha sjåfør hjem? Må  jeg ordne  barnevakt til den dagen? Jeg har snakket med noen som har gjort det samme og de har fått alt fra “lett narkose” til “ingenting” når de har tatt undersøkelsen.   I tillegg så skal jeg mest sannsynlig ha mensen AKKKURAT da, noe som ”IKKE GJØR NOE!” i følge den sykepleieren jeg snakket med for noen uker siden.  Legen som skal skjære i livmora mi hadde også et forferdelig innviklet utenlandsk navn som jeg ikke klarte å tolke om var et mannenavn eller et damenavn. Jeg vil i vertfall ikke til en mannlig lege! Jeg kommer til å nekte!
Jeg tror jeg må ringe til de på gyn i morgen og spørre.  Kanskje jeg kan få noen svar så jeg kan grue meg litt mindre til undersøkelsen, eller… – kanskje jeg får svar så jeg gruer meg mer?!

Kanskje like greit å bare sitte stille i sofaen, så det ikke skjer noe farlig.
F*EN asså.  Det her suuuger!

Som gjorde meg veldig opprørt
Jeg var ikke forberedt
For jeg hadde ikke fått beskjed om at alt ikke var helt som det skulle

Det var fra sykehuset
De hadde fått en timeavbestilling så jeg kunne komme dagen etterpå om jeg ville
Til hva da undret jeg?
Til din utvidede vevsprøve av livmor sa damen i den andre enden…

Tankene som begynner å spinne etter en slik samtale…

Noen ganger er det fælt å være mamma…

I dag har jeg vært hos gynekologen.

Det ble tatt en celleprøve av livmoren min i fjor, på den obligatoriske seks ukers kontrollen man helst må gjennom etter at man har født, som ikke var helt bra. Dette er ganske vanlig at cellene ser litt annerledes ut, og det trenger slettes ikke å bety noen ting, men man må da altså ta en ny prøve straks kroppen er i farta igjen med mensen og alt det der sånn for sikkerhets skyld.

Siden jeg er middels hardt angrepet av hypokondri går jeg helst ikke til legen. Jeg har derfor ventet i det lengste med denne undersøkelsen. Men nå har jeg da endelig fått somlet meg til å dra en time til legen for å fått tatt denne prøven på nytt.

Jeg synes at det å måtte gå til gynekolog er noe av det mest ukomfortable og pinligste av alle nødvendigheter som jeg må gjøre i dette livet.

For det første så må man ligge på utstilling i en slik stol:

Når man så har kravlet seg opp i denne monsterstolen så slåes det på flombelysningen som siktes inn med omhyggelig presisjon rett imot det aller helligste…

Deretter blir man jekket opp med en slik en;

Før de undersøker deg grundig med alskens ubehagelig utstyr og remedier…

Det hele er både flaut, pinlig, ubehagelig og til dels vondt!

Men det må gjøres og heldigvis er det relativt fort gjort.

I dag var det derimot dobbelt så flaut som ellers. I dag ble jeg nemlig (u) frivillig brukt som opplæringsobjekt for turnuskandidaten. Legen min spurte meg riktignok først om det var greit at studenten fikk være med å se på… og det syntes jeg selvfølgelig ikke.  Til tross for dette klarer jeg allikevel, og det mot min egen vilje, å svare “JA” , selv om min indre stemme sa absolutt NOOOO WAAAY!  (-og jeg angret vilt på at jeg i det hele tatt hadde stått opp denne dagen fra det eksakte sekund legen stilte meg spørsmålet og  før det øyeblikket jeg hørte min egen stemme svare ja med den aller størst selvfølgelighet)

  “JA! -det er greit det”

Er det mulig lissåm? Duste kjærring! (meg altså)

Vel, jeg fikk om ikke annet en meget inngående og omfattende undersøkelse i dag da denne ferskingen selvfølgelig trengte grundig opplæring i ABSOLUTT ALT…

Koser du deg hos gynekologen din?

(jeg har lært at man alltid må ha et spørsmål på slutten av bloggpostene sine om man vil være en kul blogger…så fra og med nå av vil jeg prøve på det.  )