Vi har vært på tur i dag.

Aketur.

Etterpå dro vi til koperativen i Særp og hadde brødskjærerkonkurranse. Der har de nemlig to brødskjæremaskiner og konkurransereglene går kort sagt ut på at det er om å gjøre å skjære opp flest mulig grisla kneipp på kortest mulig tid. Man må også pakke de forskriftsmessig inn etter oppdeling.  Jeg vant, som vanlig, med to hele brød enda mannen min fikk et helt brøds forsprang og jeg fikk hjelp av en tre åring.
Nå har vi brød ut helgen og hele neste uke til ende.

På vei hjem spiste vi opp en hel pose med Hannemors smultringer.

Ha en fin lørdagskveld alle

Da var høstferien over for denne gang og det er tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen som mor mi alltid pleide å si, hva nå enn det betyr?
Selv om jeg synes det er litt deilig å bli kvitt ungene noen timer om formiddagen mens de er på skolen, så liker jeg det bedre når vi har FRI. Jeg liker nemlig ikke å være bundet av avtaler og andre faste gjøremål. Tenk så deilig livet hadde vært om vi kunne gjort som vi ville hele tiden? Ja innenfor rimelighetens grenser da selvfølgelig…stå opp når vi vil, legge oss når vi vil, spise hva og når vi vil, reise hvor og når vi vil, utforske og oppdage og lære oss hva vi vil når vi vil, uten å måtte tenke på at vi må være på et bestemt sted til en bestemt tid. Og selvfølgelig er det sommer og varmt hele tiden så alt vi trenger er litt lette klær og en tannbørste. Easy living. For en drøm.

Vel, det er bare en drøm. Klokka ringte 6.30 i dag, jeg hadde allerede vært våken en times tid siden lille baby hadde vekket meg for å få puppen sin, og da ligger jeg og slumrer og ikke riktig får sove igjen etterpå. Deilig.

I det klokka nærmer seg stå opp tid slumrer jeg alltid dypere inn i søvnen og når klokkene endelig kimer har jeg jo slettes ikke lyst til å stå opp. Men i dag var jeg litt raksere oppe av loppekassa enn vanlig. Matpakkemamman har en fantastisk blogg, og hun gav meg så forferdelig dårlig samvittighet for de to skivene med grisla kneip som jeg limte sammen med prim og slang i matboksen til ungene, at jeg i løpet av høstferien gikk til innkjøp av disse fantastiske matboksene. Så i dag stod jeg opp med ny glød og laget deilige matpakker til alle barna mine.

Maten som før lå mosa og trykka sammen i en trang liten boks fra nille ligger nå pent og pyntelig i hvert sitt fine lille rom i en romslig tupper boks. Det kunne ikke engang blitt bedre om jeg hadde servert maten fra et fat. Jeg fikk faktisk nesten litt lyst til å gå på skolen og spise lunsj selv. For som Knutsen og Ludvigsen så fint sang en gang: ”Det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat.” Vel, nå ligger den altså på fat.