Jeg fant et gammalt bilde i en mappe på pc’n min. Det er så gammalt at det er fra før folk flest fikk digitale kameraer, så her er det snakk om en scan eller et mobilbilde av et bilde eller noe. Dette var nok ganske nøyaktig 10-11 år siden, tror jeg. I alle fall er det så lenge siden jeg bodde i det huset hvor bildet er tatt.  Jeg har pyntet meg og er klar for en tur på by’n.  Jeg husker tiden godt. Jeg var mye ute og hygget meg.  Jeg var nøye med å pynte meg når jeg skulle på noe og hadde alltid noe pent og fint å ha på meg ved slike anledninger.  Jeg var slank og livet var enkelt.
Jepp da, den tiden er nok forbi for godt! Nå er jeg blitt gammal og støgg og den eneste grunnen til at folk snur seg etter meg nå om dagen er fordi dem må se to ganger om det virkelig er mulig å opparbeide seg så feit ræv som det jeg har klart?!

Jeg pynter meg nesten aldri lenger.  Jeg har sluttet å lete etter pene klær som jeg kan kjøpe meg.  Jeg er nesten aldri ute å hygger meg , fordi jeg har aldri noe fint å ha på meg ved slike anledninger, fordi jeg er feit og skjemmes over kroppen min og hvordan jeg ser ut og da vil jeg helst ikke at noen skal se på meg.  Til og med det gå på butikken gjøres med bøyd hode og lutet rygg nå om dagene.

Som om ikke det var nok så kommenterte Pluggen KROPPEN min her om dagen. Han var av en eller annen grunn ikke i seng til vanlig tid og satt i dype tanker i sofaen og så på Bondi Beach. Etter en stund spurte han meg veldig alvorlig :”Mamma? Hvorfor er du så tjukk? Magen din går sånn utover den!? Den er ikke sånn flat.”  Jeg begynte å smile og syntes han var så klok og søt som gjør seg slike tanker og observasjoner på egenhånd, men inne i meg tenkte jeg;
“F*en heller!” -også bestemte jeg meg der og da for at jeg skal bruke resten av livet mitt på å prøve å få flat mage igjen istedenfor på denne meningsløse, intetsigende og tåpelige bloggen min! Og når ikke noe annet ser ut til å nytte så kanskje det Pluggen sa kan motivere meg til å klare å gjøre noe med vekten min? For tenk bare om ungen skal bli mobba på skolen fordi mammaen hans er feit!

Hadde ikke ankelen blitt ødelagt den gangen jeg falt uti de hullene hadde jeg vært tynn(ere)nå!   Helt sikkert!  Åååå som livet suger når du er feit! Det er skikkelig kjipt1

Bloggast om en tre års tid, når magen er flat igjen…

Etter at jeg postet DENNE (la meg minne om at alle linker skal venstre klikkes) posten på bloggen min hadde jeg i grunn ventet å få litt mer oppmerksomhet enn ellers, men det virker som om rumpa og kroppen min ‘eller bloggingen min i seg selv for den saks skyld’ ikke lenger har aldri har hatt det som skal til for å dra folk til bloggen min, enda jeg denne gangen pinget twingley og alt mulig. Jeg fikk nemlig ikke merkbart flere lesere på bloggen av dette heller. Ja ja, sånn kan det gå. Er det ikke noe som heter førti, feit og ferdig? Og det enda jeg bare er 37! Nei det var noe annet i blogg-glansdagene mine (?) da jeg f.eks kunne få kommentarer som dette:

Denne kom fra en kjenning over fjorden (atlanter fjorden), og av den grunn betyr den ekstra mye for meg…

Den gangen blei jeg bla kalt for ei feit ku, jævla bitch samt at jeg var fylt med okse bæsj…

Jeg var egentlig litt redd for å få lignende kommentarer igjen, men med tre lesere på det meste så var vel ikke faren overhengende stor. Heldigvis synes ALLE som har kommentert så langt at DO IT stuntet bare var kult , og det er jo gøy, tror jeg?

Slikt varmer i alle fall et gammelt husmorhjerte

Dette bilde ble knipset av guttene og meg i stallen i dag. Og i den forbindelsen tenkte jeg det passet å si at jeg slettes ikke er ei feit ku, men at jeg heller er mer som ei gammal mærr da jeg nå er like stor større enn en gjennomsnittlig hest. Så de som engang så fint kalte meg for “Heidi, den mærra” hadde i grunn rett i sine betraktninger. Men at jeg er fylt med oksebæsj, selv om jeg inne i mellom kan være full av både det ene og det andre, og til tider kan se litt oppblåst ut, det er vel kanskje å overdrive litt. Ei heller synes jeg at jeg kvalifiserer til tittelen ræva mor, da jeg bestemt mener, og det uten å skryte eller legge fingrene imellom, at jeg er på høyde med de beste! Kanskje t.o.m høyere.

Jeg er 175.

Jeg synes uansett at det å vise fram en kropp på ingen måte kan måle seg med DETTE fravær av anstendighet, respekt og manglende sunn fornuft i sin omgang med barn, om man absolutt skal vurdere hvorvidt en person kvalifiserer til tittelen god eller dårlig mor…  At noen har et så forkvaklet syn på kroppen og at de av den grunn automatisk kobler den opp mot sex så fort noen står i trusa så har man et problem mener jeg…

Vel, de som leste posten min i går fikk sikkert ikke med seg DENNE linken, siden jeg glemte å legge den på i går, (den ligger der nå) så da kan den jo tittes på i dag. GJØR DET!

Deretter kan man jo spørre seg selv om bilder av mammaer med bilringer som står i bare trusa på nett så alle kan se virkelig er så frigjørende og nyskapende, eller usmakelig, vulgært og uakseptabelt som enkelte skal ha det til? Er det?

Norge er et lite land.

Resten av verden er kanskje mye større enn noen egentlig tror?

Jeg slanker meg.

Jeg har slanket meg siden mai. Så langt har slankingen for det meste foregått via intenst tankearbeid.   Jeg leste nemlig et sted at man kan tenke seg slank. Det er helt sant!

I utgangspunktet så startet jeg slankingen ved å bytte ut cola, sjokolade, is og potetgull med ekte mat som jeg fordelte i små porsjoner utover dagen, samt med å gå turer i skog og mark.   Jeg startet som vanlig knallhardt og gikk en del kilometer hver eneste dag.  De to første ukene trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Det var rett og slett smertefullt. Det var vondt og jeg holdt på å gi opp. Men det gjorde jeg ikke, jeg holdt stand, og etter å ha pint og plaget meg selv gjennom enda et par uker til var jeg i ferd med å bli sprek, inne i meg.   Kondisen ble merkbart bedre og jeg klarte nå til og med å småjogge litt gjennom løypa i skogen uten at jeg fryktet for mitt eget liv og helse. Humøret steg, kondisen ble bare bedre og bedre, fisken ble fastere og kiloene krøp sakte men sikkert av. Så skjedde DETTE! (venstre klikk takk),og siden har min fysiske aktivitet for det meste begrenset seg til lett rusling fra A-B.

Humøret synker, kondisen blir dårligere og kiloene kryper sakte men sikkert på! 

Siden jeg helst ikke går til legen, da jeg som tidligere beskrevet lider av innbilt hypokondri og som en direkte følge av det dermed tror at den selvdiagnostiseringen som jeg bedriver alltid er overdreven, latterlig og sist men ikke minst feil, kombinert med den egenskapen at jeg er født usedvanlig opptimistisk og derfor har en tendens til å alltid ha stor tro på at ting mirakuløst skal fikse seg helt av seg selv, har jeg da også med disse hersens beina drøyet i det lengste med å gå til legen…

(gå til legen? GÅ?)

Vel uansett, her er på en måte bekreftelsen da, på at jeg virkelig falt ned i noen hull og knakk beina (begge to) en dag jeg var ute å slanket meg mens jeg gikk på tur.  Samt at hevelsen jeg hadde virkelig var veldig mye verre enn hva som vistes på det bildet som jeg la ut en gang for lenge siden, og at jeg derfor med god samvittighet nå kan sitte her å synes synd på meg selv mens jeg stapper i meg cola, sjokolade, is og potetgull!

Nå har jeg ikke fått trimma siden DETTA (venstreklikk takk) skjedde, og det er jo nå straks ei uke siden. Foten er ikke bra i et hele tatt og jeg ligner i grunn litt på Zeb Macahan der jeg halter av gårde. Svarte svingende. Frustrasjonen over situasjonen tilspisset seg fullstendig nå i kveld og jeg dro derfor på butikken og kjøpte med en og en halv liter cola, 150 g crispo og en pakke krone is med jordbær siden sistnevnte var på tilbud på koperativen i dag. Jeg veit, jeg fortjener en skikkelig omgang med god gammaldags juling , men når livet går meg i mot på denne måten da blir jeg deppa! Så nå har jeg bestemt meg for at jeg skal væra feit resten av livet, og det er likegreit for de mageplastikk operasjonene som jeg sannsynligvis må ha etter endt vekt tap vil jeg ikke ha råd til allikevel så da kan jeg like så godt bare væra FEIT!

Nei jeg finner ikke på dette fordi jeg er LAT! Jeg tuller ikke, foten min er ØDELAGT! Se bare her

Sympati mottas med takk!

Jeg er feit!

Og nå orker jeg ikke være det mer. Det er så slitsomt å drasse rundt på alt det flesket! Det er upraktisk og tungvint.  Om jeg skal ha pen klær så må jeg jo helt til statene (på nett) for å få kjøpt pene og stilige klær i min størrelse og da til tusenvis av kroner og det gidder jeg ikke lenger! Ikke har jeg penger til det heller nå som jeg ikke har mer kreditt disponibelt på gullkortet mitt! 

Jada, jeg veit det finnes klær til sånne som meg på Zizzy og på tjukkeavdelingene til billigkjedene, men de er jo ikke så veldig fine?  Nesten alt tøyet er sydd i udefinerbar fasong, ofte i glorete mønstre og de har vanvittig dårlig kvalitet.  Man ser bare enda feitere ut!  For selv så feit som jeg er så har jeg fortsatt former som jeg vil vise fram, eller skjule, alt ettersom.  Jeg mener man må jo ha klær som viser kroppen BEST mulig?! -nei, ikke MEST mulig, det er en viktig forskjell.  Man kan jo, og vil jo, være fin selv om man er tjukk.

For eksempel: Jeg skulle kjøpe meg en bukse her om dagen, og hva finner jeg?  Jo..Ola bukse leggings, med strikk i livet og ekstra vidde i rævva!  Det er tydeligvis det som er HOT denne våren!  I alle butikkene jeg var i hadde de det.  Olabukse leggings og capribukser.  Særlig jeg, en dame på 100+, kler meg opp i olabukseleggings.  Jeg hadde ikke engang gjort det om jeg hadde vært slank!  Kanskje om jeg hadde vært 22 år minus.  Jeg lurer på hvem det er som sitter å designer klær til tjukkekolleksjonene?  De sitter sikkert å ler seg ihjel bak tegnebordene sine.  Snakke meg om å ha det moro på andre sin bekostning altså! Makan!

Jeg vil smette inn i små lekre flagrende kjoler til 299 om det er dêt jeg har lyst til.  Jeg vil slippe å gå inn i en butikk og spørre hvor de har tjukke avdelingen (den er alltid bakerst), for så å finne meg noe klær som jeg kjøper bare fordi det var det eneste som passet.   Så nå har jeg bestemt meg for å snu på flisa. Nå er det ut med cola og inn med grønn te, og sjokolade er lov på bare på lørdager. Kanskje ikke en tohundregrammer, men en liten melkerull? Potetgull er forbudt, og jeg må begynne å spise mat! I tillegg så må jeg ut å bruke kroppen min, derfor har jeg planlagt å trosse ødelagt bekken, prolaps, forkalkninger og diverse senebetennelser og begynne å gå tur hver dag!

Men er det ikke typisk?! Når jeg ENDELIG har klart å sparke meg sjæl i rævva og bestemt meg for alt dette så trur du ikke at det regner ute? Til tross for at jeg er halvt vestlending òg vannmann så liker jeg altså ikke vann! Ikke fra himmelen i alle fall.  Ikke har jeg gummistøvler heller.

Så jeg får vel vente med trimmen til i morgen da?

Om et år skal jeg ha på meg de gamle buksene mine.

Basta bom.

Jeg har vel god tid til å trimme da?

Kan ikke gjøre alt på engang heller?  Har mer enn nok med å ikke spise sjokolade og drikke cola jeg.

Kanskje jeg bare skal kutte ut cola først, og så sjokoladen?

H J E L P !