Jeg kommer uansett ALDRI til å havne på topplisten.

Rett skal imidlertid være rett, og jeg synes derfor det er på sin plass at jeg i en liten digresjon her bare nevner at jeg faktisk har vært på topplisten…èn gang…i et par tre timer eller så.

Plassen var vel fortjent, selv om jeg fikk den ved hjelp av juks og fanteri.

Vel, here goes, som de så fint sier over fjorden.

Grunnen til at jeg ikke har maktet å ta opp bloggingen for fullt etter min halvårspause er rett og slett at jeg begynte å abonnere på TARA, Norges største magasin for kvinner 40+…

Siden jeg ikke har betalt regningen, så har jeg så langt bare “fått” to nummer og ingen velkomstgave.  (et fint glitrende armbånd i juggel)

Første nummer falt i smak, fikk masse fine sminketips samt tips om forskjellige måter å bruke Blazer på o.l 

Alt vel så langt.  Så kom magasin nummer to…

Vedlagt fikk jeg dette….

 Inni den usmakelige folderen spør de om jeg av og til har problemer med å holde meg tørr?  Ja, som i at jeg tisser på meg bitte litt.  De sier at alle de andre damene gjør det og at det er helt vanlig.  Og litt lenger ned i folderen oppfordrer de til å drive med knipeøvelser i alle mulige slags situasjoner.  I dusjen, i bilen i kassakøen, foran TV-en…

Etter at jeg begynte å abonnere på Tara, og særlig etter at jeg mottok det der greiene på bildet over har jeg følt meg litt som på bildet nedenfor….

Jeg kan da veldig godt huske at jeg fikk første nummer av Topp i posten her for noen uker siden?

…og nei.  Dette er ikke sponset snikreklame på bloggen min.

Selv om jeg kunne ønske det var det…

Tena er dyrt det, kunne godt blitt sponset med et års forbruk gratis eller tilsvarende jeg…

Gjør du knipeøvelser i kassakøen på butikken?

Knipeøvelser

Jeg blogger når jeg vil og får det til.

Jeg driver med knipeøvelser akkurat nå om dagene så jeg er bitte litt opptatt….

]]> http://www.frustrerteheidi.com/2012/03/knipetak/feed/ 2 http://www.frustrerteheidi.com/2011/03/back-on-tracks/ http://www.frustrerteheidi.com/2011/03/back-on-tracks/#comments Tue, 29 Mar 2011 12:31:49 +0000 Frustrerte Heidi http://www.frustrerteheidi.com/?p=8535

Endelig kan minsten gjøre litt nytte for seg òg…

Skallepær blir 2 år i mai.  Han begynner å bli stor gutt.  Om det er dèt, eller at det lakker mot vår som gjør at jeg begynner å føle meg lettere til sinns og veldig mye mer opplagt enn på veldig lenge er jeg ikke helt sikker på.  Kanskje det er en kombinasjon av de to.  Det er uansett deilig.  Det kjennes ut som om jeg endelig kan få puste ordentlig igjen.

I løpet av de fem siste årene har jeg vært gravid i 1, 8 år, ammet mer eller mindre sammenhengende i 4 år, og hatt max 2 timer sammenhengende søvn om nettene i tillegg til ALT det vanlige, og uvanlige, med familien og med alle de andre barna.  Det har vært beintøft.  Først og fremst fordi minstemann ikke har sovet om nettene før inntil ganske nylig, og fordi jeg har hatt så grusomt mange vondter.  Først ryggen, så bekken trøbbel, så beina.  IRRITERENDES og hemmende for min livsutfoldelse.  Nå er jeg bare feit, men det går det forhåpentligvis an å gjøre noe med!

Bloggingen vil jeg fortsette med å nedprioritere.  Det blir med en post i ny og ne, omtrent som nå tenker jeg, en i uka.   Nå som jeg sover om nettene er jeg ikke så innmari frustrert lenger heller, eller kanskje jeg er mindre frustrert nå fordi sexlivet endelig er tilbake på samme nivå om før…kanskje det er en kombinasjon av de to.  Uansett, det er liksom ikke like gøy å blogge om hvor lykkelig jeg er, hvor godt jeg har det, hvor bra forholdet mellom Mannen og meg er, eller hvor velfungerende familien vår er.  Og nei, denne gangen var det ikke noe ironi eller annet å lese mellom linjene her, det hele er faktisk som et velsmurt urverk.  Det er bare det at det blir så rosa aktig liksom om jeg skal blogge om en slik hverdag, og det er ikke helt min stil… Jeg gidder jo ikke å blogge om hvordan det koker i meg hver gang bilnøklene er borte, når det jeg trenger ikke ligger der hvor jeg forventer å finne det, eller hvor sykt mye jeg stresser hver gang jeg må til et sted til et bestemt klokkeslett…det er liksom litt oppbrukt nå føler jeg.

Greia er at klokka vår tikker og går helt fint.  Vi har funnet fram til orden i kaos igjen og kabalen vår går opp og det er i det hele tatt veldig deilig å være i flyt.

Jeg skriver best, synes jeg selv,  når jeg er trist, sinna, full av hat, sjokkert, rystet, lei meg, stressa, sliten eller opprørt.  Dessuten så har jeg har tross alt andre ting å drive med enn å sitte her å tulle.

F.eks så har jeg (som vanlig) stooore planer for hagen denne våren/sommeren.  I vinter, da jeg var som mest nedtrykt, bestilte jeg meg nemlig blomster for en halv månedslønn eller så,  og disse skal selvfølgelig (om de ikke dauer før den tid) plantes ut og danderes rundt omkring.  Jeg skal lage hagedam, med fisk, og snekre div gjerder.  (JADA Mannen, jeg veit at det er DU som skal snekre, jeg ska BARE male jeg..)  JEG har tegnet og planlagt.  VI er veldig fornøyd med hvordan det ser ut på papiret…så får vi ser hvordan det blir i virkeligheten.

I det hele tatt så har jeg fryktelig mange planer som BRENNER inne i hodet mitt, men jeg mangler finansiering.  Det suger og det er nærmest UUTHOLDELIG for meg, og jeg er redd hodet mitt kommer til å eksplodere om ingen av ideène snart får komme UT!  Helst i går og fortrinnsvis alt på en gang! Dessverre så er det ingen som gidder å sponse meg med noe som helst så det de fleste planene mine kommer seg vel ikke lenger ut enn ned på tegnebrettet mitt som vanlig

Til orientering så planlegger vi et Blogg hageselskap/grillfest i slutten av JULI!  De som har lyst til å komme kan melde seg på ved å sende en mail til frustrerteheidi@live.no så sender vi en invitasjon nærmere.  Dersom man har meldt seg på og ikke mottat invitasjon innen 1 juli så er man ikke bedt!

Kommer du til å melde deg på?

Ha en fin uke!

Det er en av de styggeste fargene jeg veit om i hele verden!

Allikevel så har jeg da hatt denne, for meg, kvalmende fargen, på bloggen min nesten helt siden jeg begynte å blogge.

Blant 7 millioner temaer og velge mellom så finner jeg NULL andre temaer som jeg kunne tenke meg å bruke.

Det er nesten helt sant.  Jeg har funnet noen som nesten når opp til samme stjernestatus som det temaet jeg har nå, men da passer ikke bildene mine inn eller så er det noen annet smårusk som ikke er akkurat slik jeg ønsker det. En skulle kanskje tro at det bare er å forandre fargen sånn i en fei, men det er det da altså ikke. Hadde det vært det så hadde jeg vel neppe hatt denne, for meg, stygge fargen over så lang tid, hadde jeg vel? Neida, det er ikke så lett, for skal jeg først forandre fargene så må jeg først laste ned alle bildene, …f,eks øverste del av bakgrunnen min er et bilde, egentlig så er det flere bilder som ligger oppå, rundt og ved siden av hverandre på en måte.  Så må jeg ha et program på PC’n min som jeg kan bruke til å forandre fargen på bildene, og det har jeg ikke, eller dvs jeg har det da, men jeg skjønner ikke helt hvordan det virker, og ikke har jeg tid til å sitte å knote med det heller. Skallepær er tross alt 2 år snart, ikke 2 mnd lenger! Han har oppdaget at det er andre ting å finne på i dette livet enn å sove nemlig!

Og så, om jeg klarer og manipulere alle bildene slik at de til slutt får de fargene som jeg vil ha, så må jeg laste de opp på nett igjen, og legge alle på riktig plass i riktig mappe. ALT dette kan jeg selvfølgelig ikke gjøre i kontrollpanelet til wordpress, nei da må jeg inn å rote rundt i hundrevis av forskjellige filer og mapper som ligger et eller annet sted i selveste sjefskontrollpanelet til der bloggen min ligger på hotell!

Jeg RIVER av meg håret!

Jeg har faktisk funnet et tema som jeg har litt lyst til å bruke, men jeg må forandre på det littganske mye. Problemet mitt et at jeg må gjøre alle forandringene i all offentlighet så ALLE kan se. Jeg som liker best å gjøre ting i hemmelighet, for så å gjøre en storslagen entré
Det er jo flaut å sitte å knote i all offentlighet skal vite!

Alt er lett når man kan det, men jeg kan ikke dette derfor er det vanskelig!

Og jeg veit ærlig talt ikke om jeg gidder.
Jeg får vel bare sitte her med den burgunderrøde fargen min vel

Bloggen vil derfor være indisponert på ubestemt tid.

Vennligst ignorer skiftende temaer, grelle farger, rot og andre uforutsette problemer som måtte finne på å dukke opp på disse sidene under denne tiden.

Rot gjerne rundt, eller kom tilbake på et senere tidspunkt.

Takk for oppmerksomheten!

Modemet mitt gikk i stykker.

På lørdag morgen!

Snakk om krise!

Særlig sidenHÅKON insinuerte i kommentarfeltet på bloggen min at jeg har løyet om min intellektuelle kapasitet…

Det var i alle fall slik jeg valgte å tolke kommentaren hans.  PÅ den måten fikk jeg noe å blogge om også i min ellers så tomme og intetsigende hverdag…..

Jeg kunne jo f.eks blogget om at jeg VANT en premie hos GALE LENE, og at hun, Håkon og jeg feiret det hele med et stykke kiwi kake…men det virket mer spennende å ta tak i den der kommentaren.  Den om at jeg JUGER.  Jeg er veldig glad for at jeg vant altså, for det er nemlig første gang jeg har vunnet noe som helst i blogg verdenen.

Så det er vel på sin plass å si

TUSEN TAKK LENE

Så tilbake til denne kommentaren.  Jeg følte en enorm trang til å komme med et treffende og snedig  svar som satte jyplingen godt på plass.  På plass på en slik måte at han hadde blitt så voldsomt fascinert av mitt skarpsinn at han ville begynt å like meg , beundre meg, og respektere meg enda mer enn hva han allerede gjør fra før

Men det svaret uteblir.

I fem dager har jeg vært uten nett, om vi ser stort på det, og i like mange dager har jeg grublet på dette livsavgjørende svaret som jeg skulle gi, til HÅKON!  Nå har jeg forgjeves forsøkt etter beste evne å formulere det ene passende svaret etter det andre, men det er liksom ingen av dem som klinger helt riktig.  De treffer ikke helt slik jeg vil.  De mangler den ekstra lille snerten.

Det er som om jeg har mistet evnen til produktiv tankegang.  Som om min evne til å forstå skriftlig informasjon for å fatte velfunderte konklusjoner og velklingende svar er blitt satt ut av drift etter disse traumatiske fem dagene uten tilgang på nett.

Alle de som har lest bloggen min en stund, avslørte jo relativt tidlig mine manglende rettskrivningsferdigheter. Min lille brist i ordforståelse og de store hullene jeg har i den grunnleggende gramatikken…HERREG*D, jeg kan jo ikke engang forskjell på og  å  å…men de mente alle at jeg allikevel var både

Bra, levende, livfull, begavet, et lyst hode, evnerik, fornuftig, forstandig, gløgg, ikke født i går, intellektuell, intelligent, klartenkt, klok, kløktig, lur, oppfinnsom, oppvakt, skarpsindig, og smart.

VELDIG SMART!

Jeg, kan jo ikke lastes for at denne superlativsenheten av blogglesere uniont gikk hen og geniforkarte meg og at enkelte nye lesere heiv seg på og ukritisk la seg på den samme linja?  Langt mindre kan vel noen klandre meg, en forsømt, oversett, glemt, grå og støvete gammel husmor, for at jeg tok disse komplimentene til meg og til slutt kanskje gjorde dem til mine egne utsagn om meg selv?

Så kan det hende da, at jeg i en og annen kommentar har sagt at jeg er litt smartere enn gjennomsnittet.  At jeg har forsøkt å fremstå som noe som ikke helt stemmer overens med virkeligheten, og at jeg av og til ikke alltid har fortalt sannheten akkurat slik den er.  Kanskje jeg til og med juger litt, men jeg er rimelig sikker på at jeg ALDRI noen sinne har sagt om meg selv at jeg er et oppegående menneske!  Det er det alle dere andre som har gjort!

Jeg mistet litt tråden her, og husker ikke om jeg hadde et moralsk poeng eller en konklusjon som jeg ønsket å komme fram til sånn helt til slutt.  Men hva annet kan man forvente av en sånn som meg…

Håkon på sin side har sikkert glemt hele greia, kommentaren sin og alt sammen og blogget seg videre på bloggen sin, uvitende om mine fem dager i skjærsilden.  Selv gnagde han i flere uker før han kom på hva han skulle svare på min kommentar…den hvor jeg kom i skade for å si i et anfall av sjausi og misunnelse at “KUNGEN SUGER” (dvs ELVIS)… alt han kom opp med, i korte trekk, (slik jeg tolket det med min kvinnehjerne) var :” DU ER DUM”

Jeg har ikke noe mer å si enn at The King is Still Alive! -og det er jeg også! (enn så lenge)

P.s Håkon…ingen er fine med gule tenner og hengepupp…ikke utenpå, og alle veit jo at det er skallet som teller!

Men tusen takk for at du er så søt

Fortsett slik og du vil komme langt i dette livet.

VELDIG LANGT!

• Som dere ser så hadde jeg tenkt å fortelle om hvor utrolig ræva jeg er til å steike pannekaker, selv i pannekakejernet som Mannen fikk i gave i fjor, som forøvrig virker helt utmerket så lenge det ikke er jeg som må sitte der i timesvis å steike pannekaker.
• Jeg skulle blogge om at jeg fikk Mannen til å spa opp nesten alle staudene mine
• At pluggen er veldig glad i pappa og omvendt…
• En post skulle handle om at pappesker fortsatt er kul å leke i og med
• En annen om hvor utrolig kjipt det er å ta natt toget med små barn når man ikke har sovekupè…
• -men at guttene syntes det var veldig kul å kjøre tog uten sovekupè…
• Jeg skulle blogge om høstens plommefangst…  
• Jeg hadde tenkt til å fortelle om Pluggen som alltid plukker blomster til meg som han stikker i håret mitt fordi da synes han at jeg blir så pen  
• Jeg skulle si fra at høsten har kommet
• Jeg skulle skryte av mannen som etter et uvisst antall år ENDELIG har fått skrudd opp vasken på badet (det mangler fortsatt blandebatteri bl.a), så nå har jeg både do og vask, sistnevnte dog uten vann, på badet mitt…
• Jeg skulle blogge om at de har veldig mye fint til høsten på blomsterbutikken
• Jeg skulle blogge om Pluggen som har begynt på ridning fordi han siden i våres har snakket om den hesten han skal kjøpe seg når han blir stor som skal hete NIKLAS og at jeg er fullstendig klar over at jeg muligens med dêt legger opp til at han skal bli ertet av bermen av fotballgutter på skolen når den tiden kommer…
• Jeg skulle skrive en liten snutt om guttene som leiker med sverd og skjold i hagen nesten hver ettermiddag
• Jeg skule skrive om Pluggen som sitter i kosekroken (rumpekroken) og ser på TV når mamma tar seg en høneblund på sofaen under pleddet vi fikk på natt toget til NSB
• Jeg hadde tenkt å skryte enda mer om hvor fin høst trappen min er…
• Jeg hadde tenkt å poste en post om at Skallepær ikke er så veldig skalla lenger selv om han fortsatt er tynn i håret til tross for sine 16 mnd og at han er veldig søt når han står og ser på TV
• Jeg skulle skrive om at jeg ville kjøpe lyskrone på rommet mitt siden jeg har hatt den Ole Brumm lampen ganske lenge, men lysekronen som jeg ville ha koster 3500 kr så derfor kjøpte jeg en på Bohus til 199 + en takrosett til 200 så de skulle bli litt billigere og finere med rosett enn uten…(det er MITT rom!)
• Og den katten på planken tror jeg at jeg har nevnt før?  Bildet over er bare bevis for at jeg snakker sant

Har jeg mistet blogg piffen?

Jeg er for det meste opptatt av meg selv og  jeg er jo ikke akkurat den som leser flest blogger, og de stakkarene jeg leser fast har nok begynt å bli dritt lei både meg og kommenteringen min for lenge siden.  Like før de ber meg om å finne meg noen andre blogger å kommentere på tenker jeg.

Siden jeg  konsekvent bryter bloggregel numero uno..‘kommenter og bli tilbakekommentert’, og nummer to, ‘spre din url’  får jeg jo ikke lesere i horder på bloggen min heller.  Når jeg tenker meg om så bryter jeg vel i grunn de fleste bloggreglene som finnes, og jeg innrømmer glatt, og helt ærlig, at jeg i grunn synes det er bittelitt kjipt at det er så mange som går glipp av den fantastiske bloggen min, særlig nå som jeg har fått ny header og alt mulig. Jeg synes nesten litt synd på dem, men det er klart, (om enn litt usikkert)…som mora mi alltid sa til meg:…”det man ikke veit har man ikke vondt av heller!”

I grunn så liker jeg det sånn som det er. Innimellom slumper det inn med en ny leser som finner fram til meg sånn helt på egenhånd og det synes jeg er helt ok. Word! (eller hva dem kule sier) Det er bare det at av og til så føler jeg liksom bloggpresset som sier at det er så innmari om å gjøre å ha tusenvis av lesere og hundrevis av kommentarer på bloggen…ellers er man liksom ikke ‘kewl’ nok. HA!  Jeg trenger ikke den bekreftelsen, jeg veit jeg er kul jeg. Har alltid vert det òg.

Reinspikka løgn fra ende til annen! (hva betyr det egentlig?) Selvfølgelig trenger jeg bekreftelse! Herlighet! Jeg har tross alt, i likhet med resten av bloggfolket, et enormt behov for oppmerksomhet i tillegg til sterke narsistiske sider ved min personlighet.  Det er bare det at jeg er liksom ikke typen som liker å stikke meg frem. Jeg er født uten albuer, i allefall så er de ganske butte.

En selvmotsigelse å være en beskjeden og sjenert blogger sier du? Ok, så er det fordi jeg er fattig da!  Jeg er ikke flau for å si det jeg!  Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke eier skam!  Kast et blikk på headeren min så er vel det bevist? Jeg har nemlig ikke råd til å shoute postene mine til 5 kr, 20 kr eller hva det koster å legge shouten ut på blogglisten. Dessuten synes jeg det er juks og fanteri hele greia, og dêt liker jeg ikke! Når jeg blogger på eget domene så blir jeg jo ikke promotert på noen som helst måte heller slik som man f.eks blir på blogg.no.   Ja, om man ser bort i fra en håndfull barmhjertige bloggere som har tatt meg under vingen sin og linket til meg fra bloggen sin
Selv om reklamen nødvendigvis ikke gir meg flere lesere så gjør den meg varm i sjela.  Dêt får meg til å føle meg bekreftet og ikke minst ELSKET.

Hadde jeg blogget på blogg.no hadde jeg hatt flere hundre lesere…FAKTA!  Jeg har nemlig blogget der før.  Da hadde jeg over 600 lesere på det meste, og da hadde jeg akkurat begynt å blogge. Tenk det!   Hadde jeg fortsatt å blogge på blogg.no er jeg helt sikker på at jeg hadde fått mer enn 15 minutter i bloggrampelyset.  Stakkarene der inne skjønner jo ikke at det finnes en hel stor bloggverden utenfor, og jeg er eiesyk, derfor blogger jeg her for meg selv og jeg driter egentlig i at det finnes en hel verden innenfor… fordi jeg er kul

På mange måter synes jeg egentlig det er mye morsommere å få oppmerksomhet av denne karen.

Han ELSKER nemlig ALT JEG GJØR!

Han er en liten luring han Skallepær.

Jeg håper dere alle (tre) har hatt en fin fredag, det er forstatt en times tid igjen og natt til lørdag kan jo by på så mangt.
Bloggast til uka. Jeg skal slanke meg i helga så da blir det ikke noe blogging før til mandag (lite sannsynlig)
Natta

Ja så har det skjedd igjen. Jeg har blitt tildelt nok en award. Faktisk så har jeg fått tre eller fire til siden sist. Jeg husker ikke helt. Jeg føler meg elsket, uerstattelig og unik. Og jeg vil med dette benytte anledningen til å takke så uendelig mye for at dere tenker på og velger meg.  Det er helt sant, jeg blir faktisk litt glad.

MEN,… som jeg har sagt så mange ganger tidligere, mitt forhold til dette er meget ambivalent.  Det er derfor jeg bla har denne type blogging i en kategori som heter kjedeblogging..
Kjedeblogging av to grunner:

1.  Fordi dette med awarder som skal videresendes til et bestemt antall mennesker o.l minner  meg veldig om disse kjedebrevene som vi sendte rundt da vi var småpiker på en 9-10 år hvor hensikten var å få så mange glansbilder, viskelær eller kjærligheter på pinne som  man bare kunne drømme om dersom man var flink pike og ikke bryte kjeden. Jeg føler litt det samme med slike awarder…bortsett fra at her er det om å gjøre å spre sin egen url og å linke sammen en haug med blogger…
2.  Fordi når man ikke har noe å finne på og ikke har lyst til å skrive om noe annet om så er det jo kjekt å ha noe å sitte å fordrive tiden med, f.eks awarder…

Misforstå meg rett, jeg har blitt veldig glad for alle awarder jeg har fått, og alle jeg har gitt videre har jeg gitt i beste mening og av hele mitt hjerte, men for å være helt helt ærlig, og med fare for å tråkke både den ene og den andre på foten samt å fornærme noen tilnærmet likt et dødelig nivå, så synes jeg altså  innerst inne at det er litt eh…fjortisaktig?

Ja, ja jeg har nå fått et par til awarder i løpet av de siste dagene.  Og siden jeg er så likandes og snill så tar jeg selvfølgelig i mot.   Sunshine awarden har jeg fått i retur (he-he) pluss at jeg i tillegg har fått denne av Gale Lene

Hvor reglene er som følger:

1. Legg ut awarden
2.Gi den til 12 personer
3.Link til de du gir den til
4.Fortell det til de som får den. Fortell hvem du har fått den av.

Jeg har også fått denne av Snupijenta

Og reglene for denne awarden er:

Kopier awarden til bloggen din.
Link til den personen som ga deg awarden
Fortell 7 interessante fakta om deg selv
Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til
Link til deres blogger
Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Jeg velger å gi disse awardene til ALLE som er innom og leser denne posten.
Legger dere igjen en kommentar i kommentarfeltet mitt blir dere automatisk linket og for å lese syv utrolige spennende fakta om meg vennligst klikk HER!

Versågod og Gratulerer så uendelig mye til dere alle sammen.

Tusen

-lig takk for oppmerksomheten

(jeg veit..jeg er skikkelig kjiip..)

Er vi bloggere noen selvopptatte, oppmerksomhetssyke og egoistiske mennesker?

Ut av alle disse følelsene har JEG kommet frem til følgende konklusjon om MEG SELV.  JEG er eiesyk, kontrollerende og det kan virke som om JEG har en del narsissistiske trekk ved MIN personlighet.

Se på følgende utdrag fra klassifikasjonen i diagnosesystemet:

…Bekreftelse og tilbakemelding fra omgivelsene er viktig…behovet desperat, som om personen ville opphøre og eksistere dersom andre ikke retter sin oppmerksomhet mot dem…

og

…”Se så fine klær mitt barn har ..og jeg er dets mor”, eller “Se så vellykket dette firmaet er.. og jeg jobber her”, eller “Se så vellykket min mann er ..og jeg er gift med ham”…

eller hva med

…vanskelig for å ha noen mening eller oppfatning av noe som ikke er direkte relevant for personens egen agenda…

og sist men ikke minst

…ofte …«copy & paste»…

Mulig påstandene er tatt litt ut av kontekst men om du er i tvil om du også har NPF så kan du ta testen nedenfor.

Besvar følgende spørsmål ved å avgjøre i hvilken grad hvert ledd er typisk for dine følelser og atferd. Velg et tall fra 1-5 på skalaen under. (1= usant, helt uenig,  2= utypisk, 3= nøytral,  4= typisk,  5= sant, helt enig)

1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.

2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.

3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.

4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.

5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.

6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.

7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.

8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.

9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.

10. Jeg føler meg brydd når andre mennesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.

En skåre over 35 regnes som høy score og en skåre under 23 regnes som lav score.

Kan du tillegg nikke bekreftende til påstandene under er det ingen tvil om at du lider av NPF.

Har en grandios oppfatning av egen betydning
Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjønnhet eller ideell kjærlighet (megalomania)
Tror de er “spesielle” og kan bare bli forstått av, eller bør assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som også er spesielle eller av høy status.
Krever betydelig beundring
Har en følelse av rettigheter (entitlement)
Er mellomenneskelige utnyttende
Mangler empati
Er ofte misunnelig på andre eller tror andre er misunnelige på han eller henne
Viser arrogant, overlegen adferd eller holdninger

Kilde; Wikipedia (venstreklikk takk)

Dessverre finnes det ingen kur for denne sykdommen, det eneste som synes å kunne ha litt positiv effekt er å ha lesere på bloggen og/eller en eller annen form for kjendisstatus….

Huff da, alt det ovenfor ble visst en liten digresjon fra det jeg egenlig skulle si nemlig at det er mulig det blir litt reprise blogging og annet rot fremover da jeg i skrivende stund ikke helt aner hvordan jeg skal gjøre det når jeg nå skal flytte gammel postene mine fra blogg.no hit. Det kan kanskje bli tilsynelatende voldsom bloggaktivitet her i en dag eller to, eller kanskje ikke.  Kanskje jeg driter i hele greia.

 Sjekk dette:

Tirsdag 9 mars la jeg ut denne posten med bilder av Skallepærs to nye tenner. Dagen etter, onsdag 10 mars la jeg ut en post hvor jeg omtaler Norges største homoblogg(er), selveste Bøtta Pedersen.   Bøtta er i disse dager i ferd med å ta topplista så posten min om Bøtta var ren taktikk fra min side som et ledd i mitt mål om å blogge meg til en lukrativ plass på topplisten. Jeg var overbevist om at det ville trekke lesere i tusentalls til bloggen min om jeg omtalte og linket til en bloggkjendis på bloggen min. Men slik jeg leser blogglistens statistikk ser det jo strengt tatt ut som om jeg er best tjent med å blogge om min egen, og vår alles Skallepær.  Skallepær fikk tross alt over 2000 treff mot Bøttas lusne 6…

I sakens anledning ønsker Skallepær å komme med en uttalelse og dere får derfor i dag, dette fantastiske bilde av publikumsyndling numero uno, Skallepær himself!

(Til orientering så er ikke statistikken til blogglisten videre pålitelig da tallene den opererer med avviker kraftig fra all annen statistikk…igrunn så er det ingen av statistikkene som stemmer overens når jeg tenker meg om…)

Ingenting virker.

 Hele huset har kortsluttet, inkludert meg.

Tilbake før du engang har lagt merke til at jeg har vært borte tenker jeg.

Oppdatert 3 mars 2010 : NEI jeg forsvinner ikke.  Datatrøbbel!

]]> http://www.frustrerteheidi.com/2010/03/tr%c3%b8bbel-i-paradis/feed/ 12 http://www.frustrerteheidi.com/2010/01/jeg-hater-data/ http://www.frustrerteheidi.com/2010/01/jeg-hater-data/#comments Tue, 26 Jan 2010 13:06:53 +0000 Frustrerte Heidi http://www.frustrerteheidi.com/?p=2844 Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera.

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…

Nå var det lenge siden jeg har vært på bloggen min og jeg hadde strengt tatt regnet med at bloggurat telleren ville vært nede i null innen nå, ja jeg hadde til og med planlagt en bloggpost med overskriften “jeg har nå nådd fantastiske 0 lesere”, eller noe sånt, men den har ikke nådd null enda så da får den posten vente litt.. Heldigvis får jeg vel kanskje si, for det er klart at det betyr noe for meg å ha lesere på bloggen min. Det betyr faktisk en hel del. Derfor ble jeg veldig glad i dag da det lå mange hyggelige kommentarer fra dere og ventet på meg her inne. Ikke bare var det hyggelige hilsener men jeg hadde til og med fått en blogg award av fru Lyng her på nyåret. Tusen hjertelig takk både for awarden og for alle de søte og hyggelige kommentarene. Dere er så snille og søte alle sammen at jeg blir helt rørt.

Jeg har gått og tenkt på dere i disse dagene, og jeg har savnet dere litt, ja jeg har til og med hatt et lite snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke har lest på bloggene deres, og med den farten dere har på blogg post produksjonen deres har jeg litt av en lesejobb foran meg om jeg skal ta igjen alt det forsømte. Men jeg skal lese, alt sammen faktisk! Så om det kommer kommentarer i hytt og pine får dere være så snille og bare bære over med meg.

Vi har hatt en koselig avslutning på det gamle året og vi har ønsket det nye velkommen på høvelig vis og i dag var det første skoledag igjen.  Jeg er litt opptatt med et par tre (fire?) prosjekter om dagen så derfor skal jeg ikke SKUMlese på bloggene deres nå i (etter) skrivende stund, men jeg skal heller lese skikkelig i kveld istedetfor. Jeg håper i alle fall at jeg får slengt meg selv og laptopen min ned i sofaen etter 23.00 engang…Gleder meg til det, jeg har nemlig vært innom og sniktittet et lite glimt for noen dager siden og jeg har bla fått med meg at Bluefairy har laget varmluftsballonger…og det er jo umåtelig spennende for en som meg

Så kjære alle sammen, igjen tusen -lig takk for at dere er så søte og snille og gidder å lese på bloggen min og for at dere sender meg hyggelige kommentarer.  Det varmer et gammelt og morkent hjerte som mitt veldig mye skal dere vite.

Fortsatt godt nytt år!

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.

En bloggshout standard på blogg.no koster nå 15 kr, mens en bloggshout gold koster sjokkerende 30 kr.
Blogg.no tjener fett med kroner på andre manns blogging. Ikke bare pga alle pengene som brukes på shouting, men også på alle reklame inntektene. Et rask regnestykke sier meg at det dermed er ganske mange penger å tjene på å begynne å blogge på eget domene. På eget domene har man jo ingen shoute tjeneste som man med et enkelt klikk kan bruke mesteparten av lommepengene sine på om man ikke er forsiktig.

Penger spart er som kjent penger tjent.

Når jeg begynte å blogge hadde jeg egentlig en hemmelig drøm om å bli å bli en kjempeberømt blogger som kunne tjene masse penger på bloggen min, i hvert fall nok til at jeg kunne fått hevet levestandarden til meg og familien min til hakket over fattigdomsgrensen slik at vi f. eks kunne fått råd til smør på brødskiva.

Ved å begynne å blogge på eget domene har jeg nå faktisk råd til å betale både mobilregningen min og til smør på brødskiva

Dette var bare en lure post for å sjekke om det virkelig er sant som det sier at det genererer MANGE lesere til bloggen om man skriver om hvordan man skal tjene penger på blogging.

Følg mitt råd og jeg kan garantere at det samme vi skje med deg.

Denne posten er forøvrig linket til en annen post på en annen blogg i et forsøk på å lure flere lesere til denne bloggen

P.s Nå skal jeg være hyggelig mot mannen min og se “I’m to old for this shit” med Jean Claude Van Damme. Yaii. ((jeg er for gammal til dette tullet her) *GLIS*

Oppdatert 19 nov.  Denne ble postet 23.27 18 nov, (strategisk dårlig valgt klokkeslett når jeg tenker meg om), men jeg fikk alikevel 52 flere lesere på bloggen sammenlignet med dagen før om jeg skal tro statistikken…og det gjør jeg vel egentlig ikke siden samtlige statitikker teller HELT forskjellig.

Når man leser rundt på nettet så finnes det så mange sider som omtaler hva man må og hva man ikke må gjøre som blogger.  Man må linke hit, og man må linke dit.  Man må kommentere på andre sine blogger.  Man må arrangere konkurranser, spørsmålsrunder og man må vurdere andres blogger, og alt dette bare for å spre sin egen URL.  Man må oppdatere bloggen sin daglig, og helst flere ganger om dagen.  Man må skrive om bestemte ting eks. lister og how to’s og man må ljuge og late som om man er noe man ikke er.  Dersom man ikke blir med på bølgen ja da blir man oversett av blogg verden.   Da er man ut! Eller enda verre, man blir hengt ut og sjikanert.

Jeg linker dit jeg vil når jeg vil.  Jeg kommenterer på de bloggene jeg vil når jeg vil fordi jeg enten synes det er hyggelig og at mennesket bak bloggen har skrevet noe jeg finner interessant, eller fordi jeg liker å tro at min mening betyr noe.  Jeg gidder ikke bruke tiden min på å kommentere på en haug med blogger jeg ikke liker bare for å spre URL’n min. Av samme grunn deltar jeg ikke på konkurranser, jeg tar sjelden utfordringer og spør ikke om ting på spørsmålsrunder.  Spør jeg om noe er det fordi jeg har en oppriktig interesse for saken, bloggen eller mennesket bak.  Jeg synes det er helt greit at de som lager konkurranser, spørsmålsrunder, omtaler osv osv gjør det, de må jo også få bestemme i sitt rom, men jeg kaster meg ikke på lasset bare for å være en ” flink blogger” som gjør de ”riktige” tingene.  Jeg blir med på det jeg har moro av å bli med på, og jeg kommer neppe til å stille med en konkurranse bare fordi det er hva som forventes av meg.  Om jeg linker til noen eller om jeg skriver en omtale av noen så er det fordi jeg mener personen fortjener oppmerksomheten, eller fordi bloggen har en direkte sammenheng med hva jeg skriver om der og da. Verken mer eller mindre.  Jeg oppdaterer bloggen min når jeg har lyst og jeg skriver om akkurat det jeg føler for.  Jeg forbeholder meg retten til å være både personlig og upersonlig i alle slags stemningsleier.  Være seg jeg er glad, sint, trist, undrende,frustrert, irritert, tullete, forelsket eller forbannet.  Det viktigste for meg er tross alt ikke å være kul men å være meg selv.

Jeg har svart humor. Det er slik jeg er, og det er slik jeg kommer til å forsette å være. Å ha svart humor er IKKE det samme som å være slem og ondskapsfull, for er det noe jeg IKKE er så er det det. Å ha svart humor er heller ikke det samme som at man er så tykkhudet at alt preller av.  Jeg blir såret når folk angriper meg som person med stygge og grusomme ord som ikke har noe sammenheng med den enkelte sak.   Jeg blir også såret når mennesker misforstår og om de blir oppriktig såret av noe jeg har uttalt. Da sier jeg unnskyld, og unnskyldninger bør man ALLTID ta i mot. Derimot synes jeg det er bra om min morbide form for humor  gjør folk opprørt fordi den provoserer fordi jeg leker med tabuer.  Det liker jeg. Jeg liker det fordi det kanskje åpner øynene på den som blir berørt slik at den i sin aller ytterste konsekvens kan være med på å endre rigide holdninger i samfunnet!

Min humor er på sitt beste besk, grov og grotesk!

De som blir fornærmet, såret og forbannet for det kan ved et enkelt klikk unngå å sette de følelsene i sving hos seg selv ved simpelthen å la være å lese bloggen min.

Jeg er den jeg er.  Dette er mitt rom og her bestemmer jeg!