(linker hos meg skal venstre klikkes)

 Sjekk dette:

Tirsdag 9 mars la jeg ut denne posten med bilder av Skallepærs to nye tenner. Dagen etter, onsdag 10 mars la jeg ut en post hvor jeg omtaler Norges største homoblogg(er), selveste Bøtta Pedersen.   Bøtta er i disse dager i ferd med å ta topplista så posten min om Bøtta var ren taktikk fra min side som et ledd i mitt mål om å blogge meg til en lukrativ plass på topplisten. Jeg var overbevist om at det ville trekke lesere i tusentalls til bloggen min om jeg omtalte og linket til en bloggkjendis på bloggen min. Men slik jeg leser blogglistens statistikk ser det jo strengt tatt ut som om jeg er best tjent med å blogge om min egen, og vår alles Skallepær.  Skallepær fikk tross alt over 2000 treff mot Bøttas lusne 6…

I sakens anledning ønsker Skallepær å komme med en uttalelse og dere får derfor i dag, dette fantastiske bilde av publikumsyndling numero uno, Skallepær himself!

(Til orientering så er ikke statistikken til blogglisten videre pålitelig da tallene den opererer med avviker kraftig fra all annen statistikk…igrunn så er det ingen av statistikkene som stemmer overens når jeg tenker meg om…)

Ingenting virker.

 Hele huset har kortsluttet, inkludert meg.

Tilbake før du engang har lagt merke til at jeg har vært borte tenker jeg.

Oppdatert 3 mars 2010 : NEI jeg forsvinner ikke.  Datatrøbbel!

NÅ med IRRITERENDES pausemusikk!

Noe har skjedd og jeg er nødt til å ta en bloggpause på ubestemt tid.  Kanskje blir den kort, eller kanskje blir den veldig lang.  Jeg veit ikke, det kommer helt an på hvordan situasjonen utvikler seg.  Men jeg håper det ikke blir mer enn en uke eller to.  I mellomtiden kan dere jo lese alle de gamle og kule postene mine, se på de fine bildene og hygge dere med bloggen min på den måten. 

Jeg har blitt veldig glad i alle bloggere som jeg har fått kontakt med her inne og jeg kommer til å gjøre mitt for å opprettholde kontakten. 

Kanskje kommer jeg innom dere for å lese og kommentere om ikke annet.

Jeg kommer tilbake.

Jeg håper jeg finner dere her inne fortsatt da.

:heart: :heart: :heart:

Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera. 

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…

Kjære alle sammen

Nå var det lenge siden jeg har vært på bloggen min og jeg hadde strengt tatt regnet med at bloggurat telleren ville vært nede i null innen nå, ja jeg hadde til og med planlagt en bloggpost med overskriften “jeg har nå nådd fantastiske 0 lesere”, eller noe sånt, men den har ikke nådd null enda så da får den posten vente litt.. Heldigvis får jeg vel kanskje si, for det er klart at det betyr noe for meg å ha lesere på bloggen min. Det betyr faktisk en hel del. Derfor ble jeg veldig glad i dag da det lå mange hyggelige kommentarer fra dere og ventet på meg her inne. Ikke bare var det hyggelige hilsener men jeg hadde til og med fått en blogg award av fru Lyng her på nyåret. Tusen hjertelig takk både for awarden og for alle de søte og hyggelige kommentarene. Dere er så snille og søte alle sammen at jeg blir helt rørt.

Jeg har gått og tenkt på dere i disse dagene, og jeg har savnet dere litt, ja jeg har til og med hatt et lite snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke har lest på bloggene deres, og med den farten dere har på blogg post produksjonen deres har jeg litt av en lesejobb foran meg om jeg skal ta igjen alt det forsømte. Men jeg skal lese, alt sammen faktisk! Så om det kommer kommentarer i hytt og pine får dere være så snille og bare bære over med meg.

Vi har hatt en koselig avslutning på det gamle året og vi har ønsket det nye velkommen på høvelig vis og i dag var det første skoledag igjen.  Jeg er litt opptatt med et par tre (fire?) prosjekter om dagen så derfor skal jeg ikke SKUMlese på bloggene deres nå i (etter) skrivende stund, men jeg skal heller lese skikkelig i kveld istedetfor. Jeg håper i alle fall at jeg får slengt meg selv og laptopen min ned i sofaen etter 23.00 engang…Gleder meg til det, jeg har nemlig vært innom og sniktittet et lite glimt for noen dager siden og jeg har bla fått med meg at Bluefairy har laget varmluftsballonger…og det er jo umåtelig spennende for en som meg

Så kjære alle sammen, igjen tusen -lig takk for at dere er så søte og snille og gidder å lese på bloggen min og for at dere sender meg hyggelige kommentarer.  Det varmer et gammelt og morkent hjerte som mitt veldig mye skal dere vite.

Fortsatt godt nytt år!

Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER. 
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.

Det er enkelt å tjene penger på blogging. Man vil kanskje ikke tjene de store summene den først uka men på sikt så kan det fort bli noen lapper. Det er veldig enkelt og hvem som helst kan gjøre det. Det første man må gjøre er å investere i eget domene og et web hotell. Eget domene koster i underkant av hundrelappen og web hotell kan man få fra 10 kr mnd og oppover alt ettersom hvilken standard man ønsker.
Det er ikke vanskelig å komme i gang og alle kan klare det.
Personlig har jeg allerede tjent ioverkant av 2000 kr siden jeg begynte å blogge på eget domene og da har jeg trukket ifra utgiftene til kjøp av domene samt webotell.

En bloggshout standard på blogg.no koster nå 15 kr, mens en bloggshout gold koster sjokkerende 30 kr.
Blogg.no tjener fett med kroner på andre manns blogging. Ikke bare pga alle pengene som brukes på shouting, men også på alle reklame inntektene. Et rask regnestykke sier meg at det dermed er ganske mange penger å tjene på å begynne å blogge på eget domene. På eget domene har man jo ingen shoute tjeneste som man med et enkelt klikk kan bruke mesteparten av lommepengene sine på om man ikke er forsiktig. 

Penger spart er som kjent penger tjent.

Når jeg begynte å blogge hadde jeg egentlig en hemmelig drøm om å bli å bli en kjempeberømt blogger som kunne tjene masse penger på bloggen min, i hvert fall nok til at jeg kunne fått hevet levestandarden til meg og familien min til hakket over fattigdomsgrensen slik at vi f. eks kunne fått råd til smør på brødskiva.

Ved å begynne å blogge på eget domene har jeg nå faktisk råd til å betale både mobilregningen min og til smør på brødskiva

Dette var bare en lure post for å sjekke om det virkelig er sant som det sier at det genererer MANGE lesere til bloggen om man skriver om hvordan man skal tjene penger på blogging. 
 
Følg mitt råd og jeg kan garantere at det samme vi skje med deg.

Denne posten er forøvrig linket til en annen post på en annen blogg i et forsøk på å lure flere lesere til denne bloggen

P.s Nå skal jeg være hyggelig mot mannen min og se “I’m to old for this shit” med Jean Claude Van Damme. Yaii. ((jeg er for gammal til dette tullet her) *GLIS*

Oppdatert 19 nov.  Denne ble postet 23.27 18 nov, (strategisk dårlig valgt klokkeslett når jeg tenker meg om), men jeg fikk alikevel 52 flere lesere på bloggen sammenlignet med dagen før om jeg skal tro statistikken…og det gjør jeg vel egentlig ikke siden samtlige statitikker teller HELT forskjellig.

Jeg laget meg dette rommet for å ha et sted å samle mine tanker, følelser og meninger i.  Et rom hvor det er jeg som avgjør sensuren og bestemmer innhold og tone.  Sorg, sinne, glede, kjærlighet, frustrasjon, forvirring, undring, tull og tøys. Et rom med plass til alt som jeg vil putte inn i det, uten at andre skal blande seg inn i hvordan jeg skal oppføre meg her, hvilke ting og når jeg skal plassere noe her.  Et rom hvor jeg bestemmer reglene.  Et rom hvor jeg ikke trenger å være ”den perfekte mammaen med den perfekte familien hvor alt er sukkersøtt og fryd og gammen hele tiden”.  Et rom hvor jeg kan være meg på godt og vondt.

Når man leser rundt på nettet så finnes det så mange sider som omtaler hva man må og hva man ikke må gjøre som blogger.  Man må linke hit, og man må linke dit.  Man må kommentere på andre sine blogger.  Man må arrangere konkurranser, spørsmålsrunder og man må vurdere andres blogger, og alt dette bare for å spre sin egen URL.  Man må oppdatere bloggen sin daglig, og helst flere ganger om dagen.  Man må skrive om bestemte ting eks. lister og how to’s og man må ljuge og late som om man er noe man ikke er.  Dersom man ikke blir med på bølgen ja da blir man oversett av blogg verden.   Da er man ut! Eller enda verre, man blir hengt ut og sjikanert.

Jeg linker dit jeg vil når jeg vil.  Jeg kommenterer på de bloggene jeg vil når jeg vil fordi jeg enten synes det er hyggelig og at mennesket bak bloggen har skrevet noe jeg finner interessant, eller fordi jeg liker å tro at min mening betyr noe.  Jeg gidder ikke bruke tiden min på å kommentere på en haug med blogger jeg ikke liker bare for å spre URL’n min. Av samme grunn deltar jeg ikke på konkurranser, jeg tar sjelden utfordringer og spør ikke om ting på spørsmålsrunder.  Spør jeg om noe er det fordi jeg har en oppriktig interesse for saken, bloggen eller mennesket bak.  Jeg synes det er helt greit at de som lager konkurranser, spørsmålsrunder, omtaler osv osv gjør det, de må jo også få bestemme i sitt rom, men jeg kaster meg ikke på lasset bare for å være en ” flink blogger” som gjør de ”riktige” tingene.  Jeg blir med på det jeg har moro av å bli med på, og jeg kommer neppe til å stille med en konkurranse bare fordi det er hva som forventes av meg.  Om jeg linker til noen eller om jeg skriver en omtale av noen så er det fordi jeg mener personen fortjener oppmerksomheten, eller fordi bloggen har en direkte sammenheng med hva jeg skriver om der og da. Verken mer eller mindre.  Jeg oppdaterer bloggen min når jeg har lyst og jeg skriver om akkurat det jeg føler for.  Jeg forbeholder meg retten til å være både personlig og upersonlig i alle slags stemningsleier.  Være seg jeg er glad, sint, trist, undrende,frustrert, irritert, tullete, forelsket eller forbannet.  Det viktigste for meg er tross alt ikke å være kul men å være meg selv.

Jeg har svart humor. Det er slik jeg er, og det er slik jeg kommer til å forsette å være. Å ha svart humor er IKKE det samme som å være slem og ondskapsfull, for er det noe jeg IKKE er så er det det. Å ha svart humor er heller ikke det samme som at man er så tykkhudet at alt preller av.  Jeg blir såret når folk angriper meg som person med stygge og grusomme ord som ikke har noe sammenheng med den enkelte sak.   Jeg blir også såret når mennesker misforstår og om de blir oppriktig såret av noe jeg har uttalt. Da sier jeg unnskyld, og unnskyldninger bør man ALLTID ta i mot. Derimot synes jeg det er bra om min morbide form for humor  gjør folk opprørt fordi den provoserer fordi jeg leker med tabuer.  Det liker jeg. Jeg liker det fordi det kanskje åpner øynene på den som blir berørt slik at den i sin aller ytterste konsekvens kan være med på å endre rigide holdninger i samfunnet!

Min humor er på sitt beste besk, grov og grotesk!

De som blir fornærmet, såret og forbannet for det kan ved et enkelt klikk unngå å sette de følelsene i sving hos seg selv ved simpelthen å la være å lese bloggen min.

Jeg er den jeg er.  Dette er mitt rom og her bestemmer jeg!

Er det flere enn meg som har dumme, utakknemlige ungdommer i huset som ikke bidrar med stort annet enn å være en enorm utgiftspost på budsjettet? Unger som mener at de trenger jakker til 4000 kr for å holde seg varme om vinteren og som ikke kan bruke de samme beksømstøvlene som i forfjor bare fordi de ikke her helt hot akkurat nå?

Som om vi bryr oss om det liksom!

Det holder liksom ikke at vi jobber ræva av oss for å kunne sette mat på bordet, gi dem ei seng å sove i, lommepenger og at de slipper å hente klærne de trenger fra FRETEX containeren selv. Eller at vi bruker mesteparten av fritiden vår på å kjøre dem og alle de teite vennene deres rundt på de dustete fritidsaktivitetene de absolutt MÅ gå på.
Som om det er så viktig liksom.
Eller at vi drasser dem med oss rundt på dritkjedelige ferier hvor de bare ødelegger for alt som er kult uansett!
De går liksom rundt med det utrolig teite oppsynet sitt og tror de kan alt, veit alt og fikser alt. At de er Guds gave til oss og det viktigste vi har i livet. Sannsynlig!  Som om ikke vi har bedre ting å drive med enn å jatte rundt med dem liksom.
Saken er nemlig sånn at vi gidder faktisk ikke bruke mer penger på dem enn det vi allerede gjør. De er jo tross alt bare statussymboler som vi engang i tiden har gått hen og skaffet oss i dumskapens navn. Det går ikke lange stunden etter at de er født før de står der med det evige åpne gapet sitt messer skal ha- skal ha. Meg,meg,meg!
Jammen godt de er så sykt dumme og lettlurte, så vi kan slippe unna med kjøttkaker fra first price og bukser fra cubus he-he.  Unger er noe dritt! Jeg hater ungene mine, og jeg kan nesten ikke vente til de kommer seg vekk herfra, for godt!

Jeg ler hele veien til butikken…hvor jeg bruker hele lønninga mi på MEG og ting I LIKE…hot or not ass, spiller ingen rolle så lenge det ikke går til dem!

P.s Tror dere jeg tuller kanskje????????

For de som trenger å få det inn med te-skje. Fjortisbloggerne inspirerer med stort!
Her er en som er helt ok faktisk…Eline

  (Det anbefales på det sterkeste at kommentarer leses)

Oppfølger her