I mangel på flere troverdige unnskyldninger over manglende blogging her på bloggen min har jeg bestemt meg for rett og slett å fortelle sannheten.
Jeg kommer uansett ALDRI til å havne på topplisten.
Rett skal imidlertid være rett, og jeg synes derfor det er på sin plass at jeg i en liten digresjon her bare nevner at jeg faktisk har vært på topplisten…èn gang…i et par tre timer eller så.
Plassen var vel fortjent, selv om jeg fikk den ved hjelp av juks og fanteri.
Vel, here goes, som de så fint sier over fjorden.
Grunnen til at jeg ikke har maktet å ta opp bloggingen for fullt etter min halvårspause er rett og slett at jeg begynte å abonnere på TARA, Norges største magasin for kvinner 40+…
Siden jeg ikke har betalt regningen, så har jeg så langt bare “fått” to nummer og ingen velkomstgave. (et fint glitrende armbånd i juggel)
Første nummer falt i smak, fikk masse fine sminketips samt tips om forskjellige måter å bruke Blazer på o.l
Alt vel så langt. Så kom magasin nummer to…
Vedlagt fikk jeg dette….
Inni den usmakelige folderen spør de om jeg av og til har problemer med å holde meg tørr? Ja, som i at jeg tisser på meg bitte litt. De sier at alle de andre damene gjør det og at det er helt vanlig. Og litt lenger ned i folderen oppfordrer de til å drive med knipeøvelser i alle mulige slags situasjoner. I dusjen, i bilen i kassakøen, foran TV-en…
Etter at jeg begynte å abonnere på Tara, og særlig etter at jeg mottok det der greiene på bildet over har jeg følt meg litt som på bildet nedenfor….
Jeg kan da veldig godt huske at jeg fikk første nummer av Topp i posten her for noen uker siden?
…og nei. Dette er ikke sponset snikreklame på bloggen min.
Selv om jeg kunne ønske det var det…
Tena er dyrt det, kunne godt blitt sponset med et års forbruk gratis eller tilsvarende jeg…
Skallepær blir 2 år i mai. Han begynner å bli stor gutt. Om det er dèt, eller at det lakker mot vår som gjør at jeg begynner å føle meg lettere til sinns og veldig mye mer opplagt enn på veldig lenge er jeg ikke helt sikker på. Kanskje det er en kombinasjon av de to. Det er uansett deilig. Det kjennes ut som om jeg endelig kan få puste ordentlig igjen.
I løpet av de fem siste årene har jeg vært gravid i 1, 8 år, ammet mer eller mindre sammenhengende i 4 år, og hatt max 2 timer sammenhengende søvn om nettene i tillegg til ALT det vanlige, og uvanlige, med familien og med alle de andre barna. Det har vært beintøft. Først og fremst fordi minstemann ikke har sovet om nettene før inntil ganske nylig, og fordi jeg har hatt så grusomt mange vondter. Først ryggen, så bekken trøbbel, så beina. IRRITERENDES og hemmende for min livsutfoldelse. Nå er jeg bare feit, men det går det forhåpentligvis an å gjøre noe med!
Bloggingen vil jeg fortsette med å nedprioritere. Det blir med en post i ny og ne, omtrent som nå tenker jeg, en i uka. Nå som jeg sover om nettene er jeg ikke så innmari frustrert lenger heller, eller kanskje jeg er mindre frustrert nå fordi sexlivet endelig er tilbake på samme nivå om før…kanskje det er en kombinasjon av de to. Uansett, det er liksom ikke like gøy å blogge om hvor lykkelig jeg er, hvor godt jeg har det, hvor bra forholdet mellom Mannen og meg er, eller hvor velfungerende familien vår er. Og nei, denne gangen var det ikke noe ironi eller annet å lese mellom linjene her, det hele er faktisk som et velsmurt urverk. Det er bare det at det blir så rosa aktig liksom om jeg skal blogge om en slik hverdag, og det er ikke helt min stil… Jeg gidder jo ikke å blogge om hvordan det koker i meg hver gang bilnøklene er borte, når det jeg trenger ikke ligger der hvor jeg forventer å finne det, eller hvor sykt mye jeg stresser hver gang jeg må til et sted til et bestemt klokkeslett…det er liksom litt oppbrukt nå føler jeg.
Greia er at klokka vår tikker og går helt fint. Vi har funnet fram til orden i kaos igjen og kabalen vår går opp og det er i det hele tatt veldig deilig å være i flyt.
Jeg skriver best, synes jeg selv, når jeg er trist, sinna, full av hat, sjokkert, rystet, lei meg, stressa, sliten eller opprørt. Dessuten så har jeg har tross alt andre ting å drive med enn å sitte her å tulle.
F.eks så har jeg (som vanlig) stooore planer for hagen denne våren/sommeren. I vinter, da jeg var som mest nedtrykt, bestilte jeg meg nemlig blomster for en halv månedslønn eller så, og disse skal selvfølgelig (om de ikke dauer før den tid) plantes ut og danderes rundt omkring. Jeg skal lage hagedam, med fisk, og snekre div gjerder. (JADA Mannen, jeg veit at det er DU som skal snekre, jeg ska BARE male jeg..) JEG har tegnet og planlagt. VI er veldig fornøyd med hvordan det ser ut på papiret…så får vi ser hvordan det blir i virkeligheten.
I det hele tatt så har jeg fryktelig mange planer som BRENNER inne i hodet mitt, men jeg mangler finansiering. Det suger og det er nærmest UUTHOLDELIG for meg, og jeg er redd hodet mitt kommer til å eksplodere om ingen av ideène snart får komme UT! Helst i går og fortrinnsvis alt på en gang! Dessverre så er det ingen som gidder å sponse meg med noe som helst så det de fleste planene mine kommer seg vel ikke lenger ut enn ned på tegnebrettet mitt som vanlig
Til orientering så planlegger vi et Blogg hageselskap/grillfest i slutten av JULI! De som har lyst til å komme kan melde seg på ved å sende en mail til frustrerteheidi@live.no så sender vi en invitasjon nærmere. Dersom man har meldt seg på og ikke mottat invitasjon innen 1 juli så er man ikke bedt!
Det er en av de styggeste fargene jeg veit om i hele verden!
Allikevel så har jeg da hatt denne, for meg, kvalmende fargen, på bloggen min nesten helt siden jeg begynte å blogge.
Blant 7 millioner temaer og velge mellom så finner jeg NULL andre temaer som jeg kunne tenke meg å bruke.
Det er nesten helt sant. Jeg har funnet noen som nesten når opp til samme stjernestatus som det temaet jeg har nå, men da passer ikke bildene mine inn eller så er det noen annet smårusk som ikke er akkurat slik jeg ønsker det. En skulle kanskje tro at det bare er å forandre fargen sånn i en fei, men det er det da altså ikke. Hadde det vært det så hadde jeg vel neppe hatt denne, for meg, stygge fargen over så lang tid, hadde jeg vel? Neida, det er ikke så lett, for skal jeg først forandre fargene så må jeg først laste ned alle bildene, …f,eks øverste del av bakgrunnen min er et bilde, egentlig så er det flere bilder som ligger oppå, rundt og ved siden av hverandre på en måte. Så må jeg ha et program på PC’n min som jeg kan bruke til å forandre fargen på bildene, og det har jeg ikke, eller dvs jeg har det da, men jeg skjønner ikke helt hvordan det virker, og ikke har jeg tid til å sitte å knote med det heller. Skallepær er tross alt 2 år snart, ikke 2 mnd lenger! Han har oppdaget at det er andre ting å finne på i dette livet enn å sove nemlig!
Og så, om jeg klarer og manipulere alle bildene slik at de til slutt får de fargene som jeg vil ha, så må jeg laste de opp på nett igjen, og legge alle på riktig plass i riktig mappe. ALT dette kan jeg selvfølgelig ikke gjøre i kontrollpanelet til wordpress, nei da må jeg inn å rote rundt i hundrevis av forskjellige filer og mapper som ligger et eller annet sted i selveste sjefskontrollpanelet til der bloggen min ligger på hotell!
Jeg RIVER av meg håret!
Jeg har faktisk funnet et tema som jeg har litt lyst til å bruke, men jeg må forandre på det littganske mye. Problemet mitt et at jeg må gjøre alle forandringene i all offentlighet så ALLE kan se. Jeg som liker best å gjøre ting i hemmelighet, for så å gjøre en storslagen entré
Det er jo flaut å sitte å knote i all offentlighet skal vite!
Alt er lett når man kan det, men jeg kan ikke dette derfor er det vanskelig!
Og jeg veit ærlig talt ikke om jeg gidder.
Jeg får vel bare sitte her med den burgunderrøde fargen min vel
Bloggen vil derfor være indisponert på ubestemt tid.
Vennligst ignorer skiftende temaer, grelle farger, rot og andre uforutsette problemer som måtte finne på å dukke opp på disse sidene under denne tiden.
Rot gjerne rundt, eller kom tilbake på et senere tidspunkt.
Særlig sidenHÅKON insinuerte i kommentarfeltet på bloggen min at jeg har løyet om min intellektuelle kapasitet…
Det var i alle fall slik jeg valgte å tolke kommentaren hans. PÅ den måten fikk jeg noe å blogge om også i min ellers så tomme og intetsigende hverdag…..
Jeg kunne jo f.eks blogget om at jeg VANT en premie hos GALE LENE, og at hun, Håkon og jeg feiret det hele med et stykke kiwi kake…men det virket mer spennende å ta tak i den der kommentaren. Den om at jeg JUGER. Jeg er veldig glad for at jeg vant altså, for det er nemlig første gang jeg har vunnet noe som helst i blogg verdenen.
Så det er vel på sin plass å si
TUSEN TAKK LENE
Så tilbake til denne kommentaren. Jeg følte en enorm trang til å komme med et treffende og snedig svar som satte jyplingen godt på plass. På plass på en slik måte at han hadde blitt så voldsomt fascinert av mitt skarpsinn at han ville begynt å like meg , beundre meg, og respektere meg enda mer enn hva han allerede gjør fra før
Men det svaret uteblir.
I fem dager har jeg vært uten nett, om vi ser stort på det, og i like mange dager har jeg grublet på dette livsavgjørende svaret som jeg skulle gi, til HÅKON! Nå har jeg forgjeves forsøkt etter beste evne å formulere det ene passende svaret etter det andre, men det er liksom ingen av dem som klinger helt riktig. De treffer ikke helt slik jeg vil. De mangler den ekstra lille snerten.
Det er som om jeg har mistet evnen til produktiv tankegang. Som om min evne til å forstå skriftlig informasjon for å fatte velfunderte konklusjoner og velklingende svar er blitt satt ut av drift etter disse traumatiske fem dagene uten tilgang på nett.
Alle de som har lest bloggen min en stund, avslørte jo relativt tidlig mine manglende rettskrivningsferdigheter. Min lille brist i ordforståelse og de store hullene jeg har i den grunnleggende gramatikken…HERREG*D, jeg kan jo ikke engang forskjell på og å å…men de mente alle at jeg allikevel var både
Bra, levende, livfull, begavet, et lyst hode, evnerik, fornuftig, forstandig, gløgg, ikke født i går, intellektuell, intelligent, klartenkt, klok, kløktig, lur, oppfinnsom, oppvakt, skarpsindig, og smart.
VELDIG SMART!
Jeg, kan jo ikke lastes for at denne superlativsenheten av blogglesere uniont gikk hen og geniforkarte meg og at enkelte nye lesere heiv seg på og ukritisk la seg på den samme linja? Langt mindre kan vel noen klandre meg, en forsømt, oversett, glemt, grå og støvete gammel husmor, for at jeg tok disse komplimentene til meg og til slutt kanskje gjorde dem til mine egne utsagn om meg selv?
Så kan det hende da, at jeg i en og annen kommentar har sagt at jeg er litt smartere enn gjennomsnittet. At jeg har forsøkt å fremstå som noe som ikke helt stemmer overens med virkeligheten, og at jeg av og til ikke alltid har fortalt sannheten akkurat slik den er. Kanskje jeg til og med juger litt, men jeg er rimelig sikker på at jeg ALDRI noen sinne har sagt om meg selv at jeg er et oppegående menneske! Det er det alle dere andre som har gjort!
Jeg mistet litt tråden her, og husker ikke om jeg hadde et moralsk poeng eller en konklusjon som jeg ønsket å komme fram til sånn helt til slutt. Men hva annet kan man forvente av en sånn som meg…
Håkon på sin side har sikkert glemt hele greia, kommentaren sin og alt sammen og blogget seg videre på bloggen sin, uvitende om mine fem dager i skjærsilden. Selv gnagde han i flere uker før han kom på hva han skulle svare på min kommentar…den hvor jeg kom i skade for å si i et anfall av sjausi og misunnelse at “KUNGEN SUGER” (dvs ELVIS)… alt han kom opp med, i korte trekk, (slik jeg tolket det med min kvinnehjerne) var :” DU ER DUM”
Jeg har ikke noe mer å si enn at The King is Still Alive! -og det er jeg også!(enn så lenge)
P.s Håkon…ingen er fine med gule tenner og hengepupp…ikke utenpå, og alle veit jo at det er skallet som teller!
Men tusen takk for at du er så søt
Fortsett slik og du vil komme langt i dette livet.
Her kommer et utvalg av bloggposter som aldri ble noe av fordi de var enda mer intetsigende og kjedelig enn de som slipper gjennom sensuren til vanlig… Spesielt interesserte og ihuga fans kan klikke på bildene nedenfor for å se hele bildet i stor versjon på en egen side. Forklarende tekst nedenfor bildegalleriet.
(Husk: ikke høyre klikk…)
Som dere ser så hadde jeg tenkt å fortelle om hvor utrolig ræva jeg er til å steike pannekaker, selv i pannekakejernet som Mannen fikk i gave i fjor, som forøvrig virker helt utmerket så lenge det ikke er jeg som må sitte der i timesvis å steike pannekaker.
Jeg skulle blogge om at jeg fikk Mannen til å spa opp nesten alle staudene mine
At pluggen er veldig glad i pappa og omvendt…
En post skulle handle om at pappesker fortsatt er kul å leke i og med
En annen om hvor utrolig kjipt det er å ta natt toget med små barn når man ikke har sovekupè…
-men at guttene syntes det var veldig kul å kjøre tog uten sovekupè…
Jeg skulle skryte av mannen som etter et uvisst antall år ENDELIG har fått skrudd opp vasken på badet (det mangler fortsatt blandebatteri bl.a), så nå har jeg både do og vask, sistnevnte dog uten vann, på badet mitt…
Jeg skulle blogge om at de har veldig mye fint til høsten på blomsterbutikken
Jeg skulle blogge om Pluggen som har begynt på ridning fordi han siden i våres har snakket om den hesten han skal kjøpe seg når han blir stor som skal hete NIKLAS og at jeg er fullstendig klar over at jeg muligens med dêt legger opp til at han skal bli ertet av bermen av fotballgutter på skolen når den tiden kommer…
Jeg skulle skrive en liten snutt om guttene som leiker med sverd og skjold i hagen nesten hver ettermiddag
Jeg skule skrive om Pluggen som sitter i kosekroken (rumpekroken) og ser på TV når mamma tar seg en høneblund på sofaen under pleddet vi fikk på natt toget til NSB
Jeg hadde tenkt å skryte enda mer om hvor fin høst trappen min er…
Jeg hadde tenkt å poste en post om at Skallepær ikke er så veldig skalla lenger selv om han fortsatt er tynn i håret til tross for sine 16 mnd og at han er veldig søt når han står og ser på TV
Jeg skulle skrive om at jeg ville kjøpe lyskrone på rommet mitt siden jeg har hatt den Ole Brumm lampen ganske lenge, men lysekronen som jeg ville ha koster 3500 kr så derfor kjøpte jeg en på Bohus til 199 + en takrosett til 200 så de skulle bli litt billigere og finere med rosett enn uten…(det er MITT rom!)
Og den katten på planken tror jeg at jeg har nevnt før? Bildet over er bare bevis for at jeg snakker sant
Inni den usmakelige folderen spør de om jeg av og til har problemer med å holde meg tørr? Ja, som i at jeg tisser på meg bitte litt. De sier at alle de andre damene gjør det og at det er helt vanlig. Og litt lenger ned i folderen oppfordrer de til å drive med knipeøvelser i alle mulige slags situasjoner. I dusjen, i bilen i kassakøen, foran TV-en…
