Det er litt travelt om dagen, siden jeg driver og slanker meg og sånn, dessuten er jeg litt lei av bloggingen akkurat nå i kveld. Men jeg sitter her lell da og surrer i min egen lille bloggverden siden jeg ikke har noe annet nyttig å fordrive tiden min med.

Jeg er for det meste opptatt av meg selv og  jeg er jo ikke akkurat den som leser flest blogger, og de stakkarene jeg leser fast har nok begynt å bli dritt lei både meg og kommenteringen min for lenge siden.  Like før de ber meg om å finne meg noen andre blogger å kommentere på tenker jeg.

Siden jeg  konsekvent bryter bloggregel numero uno..‘kommenter og bli tilbakekommentert’, og nummer to, ‘spre din url’  får jeg jo ikke lesere i horder på bloggen min heller.  Når jeg tenker meg om så bryter jeg vel i grunn de fleste bloggreglene som finnes, og jeg innrømmer glatt, og helt ærlig, at jeg i grunn synes det er bittelitt kjipt at det er så mange som går glipp av den fantastiske bloggen min, særlig nå som jeg har fått ny header og alt mulig. Jeg synes nesten litt synd på dem, men det er klart, (om enn litt usikkert)…som mora mi alltid sa til meg:…”det man ikke veit har man ikke vondt av heller!”

I grunn så liker jeg det sånn som det er. Innimellom slumper det inn med en ny leser som finner fram til meg sånn helt på egenhånd og det synes jeg er helt ok. Word! (eller hva dem kule sier) Det er bare det at av og til så føler jeg liksom bloggpresset som sier at det er så innmari om å gjøre å ha tusenvis av lesere og hundrevis av kommentarer på bloggen…ellers er man liksom ikke ‘kewl’ nok. HA!  Jeg trenger ikke den bekreftelsen, jeg veit jeg er kul jeg. Har alltid vert det òg.

Reinspikka løgn fra ende til annen! (hva betyr det egentlig?) Selvfølgelig trenger jeg bekreftelse! Herlighet! Jeg har tross alt, i likhet med resten av bloggfolket, et enormt behov for oppmerksomhet i tillegg til sterke narsistiske sider ved min personlighet.  Det er bare det at jeg er liksom ikke typen som liker å stikke meg frem. Jeg er født uten albuer, i allefall så er de ganske butte.

En selvmotsigelse å være en beskjeden og sjenert blogger sier du? Ok, så er det fordi jeg er fattig da!  Jeg er ikke flau for å si det jeg!  Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke eier skam!  Kast et blikk på headeren min så er vel det bevist? Jeg har nemlig ikke råd til å shoute postene mine til 5 kr, 20 kr eller hva det koster å legge shouten ut på blogglisten. Dessuten synes jeg det er juks og fanteri hele greia, og dêt liker jeg ikke! Når jeg blogger på eget domene så blir jeg jo ikke promotert på noen som helst måte heller slik som man f.eks blir på blogg.no.   Ja, om man ser bort i fra en håndfull barmhjertige bloggere som har tatt meg under vingen sin og linket til meg fra bloggen sin
Selv om reklamen nødvendigvis ikke gir meg flere lesere så gjør den meg varm i sjela.  Dêt får meg til å føle meg bekreftet og ikke minst ELSKET.

Hadde jeg blogget på blogg.no hadde jeg hatt flere hundre lesere…FAKTA!  Jeg har nemlig blogget der før.  Da hadde jeg over 600 lesere på det meste, og da hadde jeg akkurat begynt å blogge. Tenk det!   Hadde jeg fortsatt å blogge på blogg.no er jeg helt sikker på at jeg hadde fått mer enn 15 minutter i bloggrampelyset.  Stakkarene der inne skjønner jo ikke at det finnes en hel stor bloggverden utenfor, og jeg er eiesyk, derfor blogger jeg her for meg selv og jeg driter egentlig i at det finnes en hel verden innenfor… fordi jeg er kul

På mange måter synes jeg egentlig det er mye morsommere å få oppmerksomhet av denne karen.

Han ELSKER nemlig ALT JEG GJØR!

Han er en liten luring han Skallepær.

Jeg håper dere alle (tre) har hatt en fin fredag, det er forstatt en times tid igjen og natt til lørdag kan jo by på så mangt.
Bloggast til uka. Jeg skal slanke meg i helga så da blir det ikke noe blogging før til mandag (lite sannsynlig)
Natta

(husk at mine linker må venstrklikkes!) -ellers blir du politianmeldt)

Ja så har det skjedd igjen. Jeg har blitt tildelt nok en award. Faktisk så har jeg fått tre eller fire til siden sist. Jeg husker ikke helt. Jeg føler meg elsket, uerstattelig og unik. Og jeg vil med dette benytte anledningen til å takke så uendelig mye for at dere tenker på og velger meg.  Det er helt sant, jeg blir faktisk litt glad.

MEN,… som jeg har sagt så mange ganger tidligere, mitt forhold til dette er meget ambivalent.  Det er derfor jeg bla har denne type blogging i en kategori som heter kjedeblogging..
Kjedeblogging av to grunner:

1.  Fordi dette med awarder som skal videresendes til et bestemt antall mennesker o.l minner  meg veldig om disse kjedebrevene som vi sendte rundt da vi var småpiker på en 9-10 år hvor hensikten var å få så mange glansbilder, viskelær eller kjærligheter på pinne som  man bare kunne drømme om dersom man var flink pike og ikke bryte kjeden. Jeg føler litt det samme med slike awarder…bortsett fra at her er det om å gjøre å spre sin egen url og å linke sammen en haug med blogger…
2.  Fordi når man ikke har noe å finne på og ikke har lyst til å skrive om noe annet om så er det jo kjekt å ha noe å sitte å fordrive tiden med, f.eks awarder…

Misforstå meg rett, jeg har blitt veldig glad for alle awarder jeg har fått, og alle jeg har gitt videre har jeg gitt i beste mening og av hele mitt hjerte, men for å være helt helt ærlig, og med fare for å tråkke både den ene og den andre på foten samt å fornærme noen tilnærmet likt et dødelig nivå, så synes jeg altså  innerst inne at det er litt eh…fjortisaktig?

Ja, ja jeg har nå fått et par til awarder i løpet av de siste dagene.  Og siden jeg er så likandes og snill så tar jeg selvfølgelig i mot.   Sunshine awarden har jeg fått i retur (he-he) pluss at jeg i tillegg har fått denne av Gale Lene

Hvor reglene er som følger:

1. Legg ut awarden
2.Gi den til 12 personer
3.Link til de du gir den til
4.Fortell det til de som får den. Fortell hvem du har fått den av.

Jeg har også fått denne av Snupijenta

Og reglene for denne awarden er:

Kopier awarden til bloggen din.
Link til den personen som ga deg awarden
Fortell 7 interessante fakta om deg selv
Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til
Link til deres blogger
Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Jeg velger å gi disse awardene til ALLE som er innom og leser denne posten.
Legger dere igjen en kommentar i kommentarfeltet mitt blir dere automatisk linket og for å lese syv utrolige spennende fakta om meg vennligst klikk HER!

Versågod og Gratulerer så uendelig mye til dere alle sammen.

Tusen

-lig takk for oppmerksomheten

(jeg veit..jeg er skikkelig kjiip..)

Er vi bloggere noen selvopptatte, oppmerksomhetssyke og egoistiske mennesker?
Da JEG begynte å blogge en eller annen gang på høsten i fjor hadde JEG ikke særlig peiling på noe som helst og JEG startet en blogg på blogg.no.  JEG fant fort ut at det ikke var et sted for MEG.  Så det var ikke lange stunden JEG holdt hus der før JEG flyttet til MITT EGET DOMENE.  JEG liker MEG nemlig best for MEG SELV, dessuten så er JEG en skikkelig kontrollfreak når det kommer til ting som er MITT og som JEG har laget med MIN EGEN sjel.
Det beste med å blogge på blogg.no var at JEG fikk mange flere lesere enn hva JEG får nå som JEG blogger på privat adresse. Så av og til kan JEG føle MEG litt ensom, forbigått og oversett der JEG sitter helt alene i den store bloggverdenen.
JEG tok ikke med meg bloggen MIN hit den gangen JEG flyttet.  JEG lot gammel bloggen MIN bli igjen, men nå har JEG tenkt til å hente den hit.  JEG vil nemlig ha kontroll på tingene MINE her på MITT EGET DOMENE.

Ut av alle disse følelsene har JEG kommet frem til følgende konklusjon om MEG SELV.  JEG er eiesyk, kontrollerende og det kan virke som om JEG har en del narsissistiske trekk ved MIN personlighet.

Se på følgende utdrag fra klassifikasjonen i diagnosesystemet:

…Bekreftelse og tilbakemelding fra omgivelsene er viktig…behovet desperat, som om personen ville opphøre og eksistere dersom andre ikke retter sin oppmerksomhet mot dem…

og

…”Se så fine klær mitt barn har ..og jeg er dets mor”, eller “Se så vellykket dette firmaet er.. og jeg jobber her”, eller “Se så vellykket min mann er ..og jeg er gift med ham”…

eller hva med

…vanskelig for å ha noen mening eller oppfatning av noe som ikke er direkte relevant for personens egen agenda…

og sist men ikke minst

…ofte …«copy & paste»…

Mulig påstandene er tatt litt ut av kontekst men om du er i tvil om du også har NPF så kan du ta testen nedenfor.

Besvar følgende spørsmål ved å avgjøre i hvilken grad hvert ledd er typisk for dine følelser og atferd. Velg et tall fra 1-5 på skalaen under. (1= usant, helt uenig,  2= utypisk, 3= nøytral,  4= typisk,  5= sant, helt enig)

1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.

2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.

3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.

4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.

5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.

 6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.

7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.

8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.

9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.

10. Jeg føler meg brydd når andre mennesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.

En skåre over 35 regnes som høy score og en skåre under 23 regnes som lav score.

Kan du tillegg nikke bekreftende til påstandene under er det ingen tvil om at du lider av NPF.

Har en grandios oppfatning av egen betydning
Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjønnhet eller ideell kjærlighet (megalomania)
Tror de er “spesielle” og kan bare bli forstått av, eller bør assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som også er spesielle eller av høy status.
Krever betydelig beundring
Har en følelse av rettigheter (entitlement)
Er mellomenneskelige utnyttende
Mangler empati
Er ofte misunnelig på andre eller tror andre er misunnelige på han eller henne
Viser arrogant, overlegen adferd eller holdninger

Kilde; Wikipedia (venstreklikk takk)

Dessverre finnes det ingen kur for denne sykdommen, det eneste som synes å kunne ha litt positiv effekt er å ha lesere på bloggen og/eller en eller annen form for kjendisstatus….

Huff da, alt det ovenfor ble visst en liten digresjon fra det jeg egenlig skulle si nemlig at det er mulig det blir litt reprise blogging og annet rot fremover da jeg i skrivende stund ikke helt aner hvordan jeg skal gjøre det når jeg nå skal flytte gammel postene mine fra blogg.no hit. Det kan kanskje bli tilsynelatende voldsom bloggaktivitet her i en dag eller to, eller kanskje ikke.  Kanskje jeg driter i hele greia.

(linker hos meg skal venstreklikkes)

Over 2000 treff på en dag er jo helt UTROLIG for en blogger som meg.  Det kvalifiserer faktisk til en plass på blogglistens TOPPLISTE.  På èn dag gikk jeg fra en plass uten nummer og rett inn på topp 100 med min åttiende plass!  Fantastisk, og mot bedre viten begynte jeg umiddelbart å drømme om sponsorinntekter og smør på brødskiva, og jeg hadde det helt klart for meg hvordan jeg skulle tyne mest mulig ut av Skallepærs tilsynelatende popularitet for å klatre helt til topps på denne begjærlige  listen.  En hel dag var jeg tilnærmet lik en bloggkjendis!  Det var skjønt og endelig få den oppmerksomheten som jeg så lenge har blogget meg fortjent til men allikevel ikke oppnådd.
Jeg ante ugler i mosen allerede kvelden før jeg så statistikken min på blogglisten, da det var nesten helt umulig å få lastet bloggen min via vanlige kanaler.   Og jo da, det viser seg nå at det var som jeg trodde, for det samme har skjedd hos Gale Lene.  NOEN har hacket serveren hvor jeg (vi) ligger på hotell.  De har gjort det samme som de gjorde for å hindre Muhammed tegningen i Dagbladet eller hvor det var fra å bli vist.  De, hackerne, setter opp noen datamaskiner som sender så mange forespørsler til serveren så  tett og over tid
at den ikke klarer å svare på reelle forespørsler.  Statistikken fyker i været.  Blogglisten sin statistikk vel og merke for min egen teller viste 400 og ettellerannet unike besøkende på den samme dagen…

Dårlig gjort altså!  Jeg vil jo ikke jukse meg til en plass på topplisten heller?

Eller….det er kanskje sånn man kommer dit?

P.s Det er BEST dere ikke nevner dette til Skallepær!  Han kommer til å bli ulidelig skuffet!

P.s II: Kanskje jeg skulle holdt kjeft om dette og bare latt folk leve i troen om at jeg virkelig var en toppblogger?

(linker hos meg skal venstre klikkes)

 Sjekk dette:

Tirsdag 9 mars la jeg ut denne posten med bilder av Skallepærs to nye tenner. Dagen etter, onsdag 10 mars la jeg ut en post hvor jeg omtaler Norges største homoblogg(er), selveste Bøtta Pedersen.   Bøtta er i disse dager i ferd med å ta topplista så posten min om Bøtta var ren taktikk fra min side som et ledd i mitt mål om å blogge meg til en lukrativ plass på topplisten. Jeg var overbevist om at det ville trekke lesere i tusentalls til bloggen min om jeg omtalte og linket til en bloggkjendis på bloggen min. Men slik jeg leser blogglistens statistikk ser det jo strengt tatt ut som om jeg er best tjent med å blogge om min egen, og vår alles Skallepær.  Skallepær fikk tross alt over 2000 treff mot Bøttas lusne 6…

I sakens anledning ønsker Skallepær å komme med en uttalelse og dere får derfor i dag, dette fantastiske bilde av publikumsyndling numero uno, Skallepær himself!

(Til orientering så er ikke statistikken til blogglisten videre pålitelig da tallene den opererer med avviker kraftig fra all annen statistikk…igrunn så er det ingen av statistikkene som stemmer overens når jeg tenker meg om…)

Ingenting virker.

 Hele huset har kortsluttet, inkludert meg.

Tilbake før du engang har lagt merke til at jeg har vært borte tenker jeg.

Oppdatert 3 mars 2010 : NEI jeg forsvinner ikke.  Datatrøbbel!

NÅ med IRRITERENDES pausemusikk!

Noe har skjedd og jeg er nødt til å ta en bloggpause på ubestemt tid.  Kanskje blir den kort, eller kanskje blir den veldig lang.  Jeg veit ikke, det kommer helt an på hvordan situasjonen utvikler seg.  Men jeg håper det ikke blir mer enn en uke eller to.  I mellomtiden kan dere jo lese alle de gamle og kule postene mine, se på de fine bildene og hygge dere med bloggen min på den måten. 

Jeg har blitt veldig glad i alle bloggere som jeg har fått kontakt med her inne og jeg kommer til å gjøre mitt for å opprettholde kontakten. 

Kanskje kommer jeg innom dere for å lese og kommentere om ikke annet.

Jeg kommer tilbake.

Jeg håper jeg finner dere her inne fortsatt da.

:heart: :heart: :heart:

Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera. 

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…

Kjære alle sammen

Nå var det lenge siden jeg har vært på bloggen min og jeg hadde strengt tatt regnet med at bloggurat telleren ville vært nede i null innen nå, ja jeg hadde til og med planlagt en bloggpost med overskriften “jeg har nå nådd fantastiske 0 lesere”, eller noe sånt, men den har ikke nådd null enda så da får den posten vente litt.. Heldigvis får jeg vel kanskje si, for det er klart at det betyr noe for meg å ha lesere på bloggen min. Det betyr faktisk en hel del. Derfor ble jeg veldig glad i dag da det lå mange hyggelige kommentarer fra dere og ventet på meg her inne. Ikke bare var det hyggelige hilsener men jeg hadde til og med fått en blogg award av fru Lyng her på nyåret. Tusen hjertelig takk både for awarden og for alle de søte og hyggelige kommentarene. Dere er så snille og søte alle sammen at jeg blir helt rørt.

Jeg har gått og tenkt på dere i disse dagene, og jeg har savnet dere litt, ja jeg har til og med hatt et lite snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke har lest på bloggene deres, og med den farten dere har på blogg post produksjonen deres har jeg litt av en lesejobb foran meg om jeg skal ta igjen alt det forsømte. Men jeg skal lese, alt sammen faktisk! Så om det kommer kommentarer i hytt og pine får dere være så snille og bare bære over med meg.

Vi har hatt en koselig avslutning på det gamle året og vi har ønsket det nye velkommen på høvelig vis og i dag var det første skoledag igjen.  Jeg er litt opptatt med et par tre (fire?) prosjekter om dagen så derfor skal jeg ikke SKUMlese på bloggene deres nå i (etter) skrivende stund, men jeg skal heller lese skikkelig i kveld istedetfor. Jeg håper i alle fall at jeg får slengt meg selv og laptopen min ned i sofaen etter 23.00 engang…Gleder meg til det, jeg har nemlig vært innom og sniktittet et lite glimt for noen dager siden og jeg har bla fått med meg at Bluefairy har laget varmluftsballonger…og det er jo umåtelig spennende for en som meg

Så kjære alle sammen, igjen tusen -lig takk for at dere er så søte og snille og gidder å lese på bloggen min og for at dere sender meg hyggelige kommentarer.  Det varmer et gammelt og morkent hjerte som mitt veldig mye skal dere vite.

Fortsatt godt nytt år!

Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER. 
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.