Bloggen min lever sitt eget liv og den gjør ting jeg slettes ikke har bedt den om.  Ta  for eksempel rullegardinmenyen øverst på siden.  Fin ikke sant?  Jeg husker jeg var veldig stolt over at jeg fikk til å lage den.  Bortsett fra en liten ting.  Den er liksom dobbel.  Ser du det?   En aldri så liten kilde til irritasjon, og jeg aner ikke hvorfor det er sånn?  Og jeg mener selvfølgelig at jeg har gjort ALT riktig da jeg la inn den plugin’en som lager den rullegardinmenyen. Siden jeg ikke skjønner hvorfor den er sånn  får jeg ikke gjort noe med det heller og jeg hadde på en måte sånn halvveis akseptert at jeg bare får leve med den rullegardinen sånn som den er.  Men ikke etter at den i forrige uke plutselig ikke var dobbel lenger sånn helt av seg selv uten at jeg hadde gjort noen ting?  Plutselig så bare virket rullegardina sånn som den skal?   O fryd og gammen.  Slik var det i noen dager, men nå er den plutselig dobbel igjen.  Og jeg skjønner ikke hvorfor?  Jeg har ikke gjort noen ting!  Og det er HELT sant!  Nå som jeg veit at den kan oppføre seg som den egentlig skal så VIL jeg at den skal gjøre det hele tiden!  Makan til teit blogg!

NÅ med IRRITERENDES pausemusikk!

Noe har skjedd og jeg er nødt til å ta en bloggpause på ubestemt tid.  Kanskje blir den kort, eller kanskje blir den veldig lang.  Jeg veit ikke, det kommer helt an på hvordan situasjonen utvikler seg.  Men jeg håper det ikke blir mer enn en uke eller to.  I mellomtiden kan dere jo lese alle de gamle og kule postene mine, se på de fine bildene og hygge dere med bloggen min på den måten. 

Jeg har blitt veldig glad i alle bloggere som jeg har fått kontakt med her inne og jeg kommer til å gjøre mitt for å opprettholde kontakten. 

Kanskje kommer jeg innom dere for å lese og kommentere om ikke annet.

Jeg kommer tilbake.

Jeg håper jeg finner dere her inne fortsatt da.

:heart: :heart: :heart:

Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera. 

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…

Er en Amerikansk forfatter.  Han har skrevet massevis av bøker og er faktisk ganske berømt!  I dag har han skrevet dagens sitat på bloggen min! Jeg synes det var så beskrivende og fint for hvordan jeg har det hver gang jeg skal skrive en post på bloggen min at jeg velger å poste det som en egen post.
Det går som følger:

Jeg begynner alltid å skrive med rene ark

og skitne tanker

Han har jo ikke skrevet det på bloggen min da, mannen er jo død såvidt jeg veit, men ordtak tjenesten som jeg abonnerer på har valgt ut hans ord som dagens sitat i dag.
Jeg elsker ordtak, og er vokst opp med en mamma som brukte slike vendinger både titt og ofte om hverdagens tusen små trivialiteter. 

Mammaen min

Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse.

Kjære alle sammen

Nå var det lenge siden jeg har vært på bloggen min og jeg hadde strengt tatt regnet med at bloggurat telleren ville vært nede i null innen nå, ja jeg hadde til og med planlagt en bloggpost med overskriften “jeg har nå nådd fantastiske 0 lesere”, eller noe sånt, men den har ikke nådd null enda så da får den posten vente litt.. Heldigvis får jeg vel kanskje si, for det er klart at det betyr noe for meg å ha lesere på bloggen min. Det betyr faktisk en hel del. Derfor ble jeg veldig glad i dag da det lå mange hyggelige kommentarer fra dere og ventet på meg her inne. Ikke bare var det hyggelige hilsener men jeg hadde til og med fått en blogg award av fru Lyng her på nyåret. Tusen hjertelig takk både for awarden og for alle de søte og hyggelige kommentarene. Dere er så snille og søte alle sammen at jeg blir helt rørt.

Jeg har gått og tenkt på dere i disse dagene, og jeg har savnet dere litt, ja jeg har til og med hatt et lite snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke har lest på bloggene deres, og med den farten dere har på blogg post produksjonen deres har jeg litt av en lesejobb foran meg om jeg skal ta igjen alt det forsømte. Men jeg skal lese, alt sammen faktisk! Så om det kommer kommentarer i hytt og pine får dere være så snille og bare bære over med meg.

Vi har hatt en koselig avslutning på det gamle året og vi har ønsket det nye velkommen på høvelig vis og i dag var det første skoledag igjen.  Jeg er litt opptatt med et par tre (fire?) prosjekter om dagen så derfor skal jeg ikke SKUMlese på bloggene deres nå i (etter) skrivende stund, men jeg skal heller lese skikkelig i kveld istedetfor. Jeg håper i alle fall at jeg får slengt meg selv og laptopen min ned i sofaen etter 23.00 engang…Gleder meg til det, jeg har nemlig vært innom og sniktittet et lite glimt for noen dager siden og jeg har bla fått med meg at Bluefairy har laget varmluftsballonger…og det er jo umåtelig spennende for en som meg

Så kjære alle sammen, igjen tusen -lig takk for at dere er så søte og snille og gidder å lese på bloggen min og for at dere sender meg hyggelige kommentarer.  Det varmer et gammelt og morkent hjerte som mitt veldig mye skal dere vite.

Fortsatt godt nytt år!

Som dere alle ser har jeg pyntet til jul på bloggen min.  Siden det først gikk opp for meg på tirsdag at det var 1 advent i søndag NÅ DENNE HELGEN, fikk jeg det plutselig veldig travelt, så det gikk unna i en fei.  Det viktigste er vel tross alt at jeg kan spre litt julestemning til mine kjære lesere 

Kanskje jeg kan få laget en noe mer smakfult dekorasjon til bloggen min nærmere jul men når jeg tenker på hvor MYE jeg har å stelle og stulle med frem til julaften så kanskje ikke.  Jeg skal tross alt bake 7 slag sammen med fem unger og en mann FØR Lucia dagen, ha juleverksted med samme antall personer ei uke til ende, vaske hus, kjøpe pakker, pakke pakker, lage julekort,  skrive julekort,kjøpe mat, delta på utallige juleavslutninger osv osv.  Jeg har en aldri så liten følelse av at jula i år kommer som julekvelden kom på kjærringa…eh…

P.s “desverre så har ene pæra i lys slynga i hedder’n røki så den blinkern’te lenger” *fnis*

Skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke l e s t bloggen til VOE, men jeg har vært innom og blingsa og jeg har selvfølgelig fått med meg at hun har klatret til topps på et par topplister siden i sommer.  Jeg synes det er helt fantastisk at det er en fjortis som har den mest leste bloggen i hele Norge!  Personlig er jeg som sagt  ikke fast leser av bloggen til VOE da jeg kanskje føler at vi er på litt forskjellige steder i livet, men jeg forstår veldig godt at den yngre garden elsker VOE. Jenta er aldeles nydelig og for mange fjortiser lever hun et drømmeliv. For en vakker, vakker jente.

Julia er et tenåringsmagasin, og det hender jeg kjøper det til 11 1/2 åringen her i huset her.  Hun blogger ikke, og hun leser ikke blogger heller, men hun visste alikevel hvem VOE er.  Spør du meg så er det et sikkert tegn på at man er en skikkelig kjendis.  Et virkelig tenårings idol.
For meg, som på mange måter har gått glipp av fjortistiden med eldstemann siden hun jo er autist og derfor ikke helt har de samme interessene som de fleste andre fjortisjenter, så er det faktum at 11 1/2 åringen nå har begynt å vise skikkelige fjortis trekk og fjortis interesser en sann glede, til tross for voldsomme humørsvigninger, og jeg gleder meg over henne.  Det er f.eks kjempe gøy å kunne gå i butikken å kjøpe blader som Topp og Julia. Denne utgaven av Julia, som VOE altså er covergirl på, har dessuten en stor tenåringsguide.  Jeg har lest hele Julia bladet, og det varmet hjertet mitt at ungdommen fortsatt stiller de samme spørsmålene og har de samme problemene og interessene som vi på min alder hadde den gangen vi var fjortiser. Mens jeg leste i bladet kjente jeg til og med et snev av den gleden og den gode følelsen jeg selv hadde da jeg satt på mitt pikerom for over 20 år siden med den ferskeste utgaven av TOPP eller DET NYE mellom hendene.

Det var en test i Julia som jeg har tatt.  “Hva slags tenåring er du?” Jeg ble IT-babe, men jeg er noe usikker på svaret da det egentlig var likt mellom IT-babe og BLACK CAT.  Det var nemlig et spørsmål hvor man skulle velge en av fire kjendisgutter som man likte best og siden jeg ikke viste hvem noen av dem var måtte jeg bare velge en og da bikket altså resultatet av testen over på at jeg er en IT-babe.  Kanskje jeg er en blanding?

IT-babe;”

Du har stålkontroll på det siste, nye, innen musikk, media, ja nesten hva det skulle være. Hemmeligheten? Så fort du har muligheten til det er du online, og sjekker blogger, forum og nettsamfunn. Det er spennende å henge sammen med deg, du er jenta med greie på det meste!”

BLACK CAT;”

Du er en kul jente som ikke er redd for å ha din egen stil. For deg er det bare fint å stikke deg ut fra mengden, så lenge det er på dine premisser. Du er veldig bestemt, og vet akkurat hva du liker og ikke liker. Hvis andre kommer med meninger om deg, bryr du deg egentlig ikke. Du vet hvem du er: En skjønn og avslappet jente

Bloggen til VOE kan du lese HER!
Dette er en link til de kule nettsidene til JULIA

Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER. 
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.

Gale Lene er et fantastisk og enestående menneske!

(bildet er en link. KLIKK DET!)

Hun har også en konkurranse på bloggen sin NÅ.

Den kan du delta på HER!  Og du kan vinne denne kjempefine premien! 

(Klikk bildet under)

P.s Denne posten blir også på mange måter et viktig og avgjørende ledd i min forskning på hva som drar lesere til en blogg og ikke (he-he)

Det er enkelt å tjene penger på blogging. Man vil kanskje ikke tjene de store summene den først uka men på sikt så kan det fort bli noen lapper. Det er veldig enkelt og hvem som helst kan gjøre det. Det første man må gjøre er å investere i eget domene og et web hotell. Eget domene koster i underkant av hundrelappen og web hotell kan man få fra 10 kr mnd og oppover alt ettersom hvilken standard man ønsker.
Det er ikke vanskelig å komme i gang og alle kan klare det.
Personlig har jeg allerede tjent ioverkant av 2000 kr siden jeg begynte å blogge på eget domene og da har jeg trukket ifra utgiftene til kjøp av domene samt webotell.

En bloggshout standard på blogg.no koster nå 15 kr, mens en bloggshout gold koster sjokkerende 30 kr.
Blogg.no tjener fett med kroner på andre manns blogging. Ikke bare pga alle pengene som brukes på shouting, men også på alle reklame inntektene. Et rask regnestykke sier meg at det dermed er ganske mange penger å tjene på å begynne å blogge på eget domene. På eget domene har man jo ingen shoute tjeneste som man med et enkelt klikk kan bruke mesteparten av lommepengene sine på om man ikke er forsiktig. 

Penger spart er som kjent penger tjent.

Når jeg begynte å blogge hadde jeg egentlig en hemmelig drøm om å bli å bli en kjempeberømt blogger som kunne tjene masse penger på bloggen min, i hvert fall nok til at jeg kunne fått hevet levestandarden til meg og familien min til hakket over fattigdomsgrensen slik at vi f. eks kunne fått råd til smør på brødskiva.

Ved å begynne å blogge på eget domene har jeg nå faktisk råd til å betale både mobilregningen min og til smør på brødskiva

Dette var bare en lure post for å sjekke om det virkelig er sant som det sier at det genererer MANGE lesere til bloggen om man skriver om hvordan man skal tjene penger på blogging. 
 
Følg mitt råd og jeg kan garantere at det samme vi skje med deg.

Denne posten er forøvrig linket til en annen post på en annen blogg i et forsøk på å lure flere lesere til denne bloggen

P.s Nå skal jeg være hyggelig mot mannen min og se “I’m to old for this shit” med Jean Claude Van Damme. Yaii. ((jeg er for gammal til dette tullet her) *GLIS*

Oppdatert 19 nov.  Denne ble postet 23.27 18 nov, (strategisk dårlig valgt klokkeslett når jeg tenker meg om), men jeg fikk alikevel 52 flere lesere på bloggen sammenlignet med dagen før om jeg skal tro statistikken…og det gjør jeg vel egentlig ikke siden samtlige statitikker teller HELT forskjellig.

Jeg er en skikkelig einstøing.

Jeg kan godt like å være i lystig lag, og jeg er relativt trivelig å slå av en prat med om du møter meg på butikken.   Jeg synes til og med egentlig det kan være ganske hyggelig å skravle med kjente og ukjente om alt og ingenting, men jeg er ikke typen som reker rundt på shopping og cafèer med venninner, eller som drar på ferieturer sammen med vennepar, og jeg jubler ikke akkurat om jeg får en invitasjon til et selskap.

Jeg trives med andre ord aller best i mitt eget selskap.

Jeg bryr meg lite om hva andre synes om meg, så lenge det de synes ikke er basert på misforståelser og løgn, og jeg er ikke redd for verken å stå alene eller for å gå mot strømmen. Det skal svært mye til for å sjokkere meg, men vulgære, manipulerende, løgnaktige og falske mennesker har jeg lite til overs for. Jeg liker heller ikke pr. min definisjon DUMME folk.

Da jeg begynte å blogge for noen mnd siden hadde jeg tenkt å være helt anonym, jeg liker nemlig å være litt mystisk :-), og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å blogge med min svarteste og verste side.

Slik ble det ikke. Jeg “møtte” mennesker her inne som jeg faktisk likte, og som jeg har nevnt før: jeg ble positivt overrasket over at det virket som om det faktisk fantes en svær gjeng mennesker bestående av meget oppadgående, dyktige og intelligente mennesker der ute -eller her inne.

Noen ganger, når jeg i forbifarten ser min avslåtte og lukkede laptop kan jeg ta meg selv i å tenke; - der inne ligger vennene mine, også synes jeg litt synd på dem liksom som bare ligger der inne i ‘mørten’.
Noen ganger kan det av samme grunnen være litt vanskelig å slå pc av…

Gale Lene hadde postet en fin tegning på bloggen sin i dag. Den har jeg knabba, og nå poster jeg den på bloggen min fordi den oppsummerer og beskriver veldig veldig fint hva jeg litt klønete og ikke helt vellykket gjorde et forsøk på å beskrive med egne ord ovenfor i denne post.

Det kan være fort gjort å glemme at det sitter mennesker, oppadgående, dyktige,intelligente og ekte mennesker med følelser og et helt liv bak et tastatur der ute -her inne.

Men det gjør det visst altså…heldigvis.

Det ene sekundet fremstår jeg som en engel, det neste som en demon!  Personligheten min skifter karakter fra det yndige til det groteske på et blunk, særlig når jeg sitter foran pc og driver med ting jeg ikke forstår…

Engler og demoner er en film.  Den filmen skal jeg se i kveld. Den har jeg nemlig ikke sett før, og jeg gleder meg.  Jeg likte DaVinci koden også, men mannen min sovnet da vi skulle se den.  Kanskje han holder seg våken i kveld.

Før i dag lagde jeg lapskaus. Det var det lenge siden vi hadde hatt og den var sjeldent god om jeg så skal måtte si det selv. Kanskje jeg skal legge ut oppskriften min under middagstipsene mine? Har dere forresten sett at jeg har fått laget meg rullgardin på toppmenyen min? Det er litt småfeil med den, men så lenge den virker bortimot optimalt er jeg villig til å overse det for en liten stund framover.

Ny header har jeg også fått, det er det INGEN som har kommentert. Var den så RÆVVA?! Jeg har ikke kamera, kun min lille mobil, ikke bildebehandlings program og nesten ikke pc, så at jeg i det hele tatt har fått til å lage noe som helst på denne lap-topen fra 1985 er intet mindre enn et lite mirakel skal jeg si dere! :-)

Gale Lene har som vanlig forgjeves forsøkt å hjelpe med med data, blogg, design  problemene mine.  Hun er så snill og kaster tiden sin bort på meg.  Det setter jeg veldig pris på.  Hun gjør så godt hun kan men jeg har jo som kjent litt tungt for det.  Derfor har jeg fortsatt den grusomme burgunder fargen bak på bloggen min.  Det viser seg altså at jeg ikke bare kan forandre på fargekodene i stylesheet men at jeg må lage meg et bilde som må lastes opp i en fil og noe greier.  Jeg føler på mange måter at jeg nesten har skjønt det, og jeg mistenker at jeg hadde kommet litt lenger om jeg bare hadde hatt noe annet en PAINT på pc min til å redigere bilder i ?  De som har lest bloggen min tidligere veit hvor rasende jeg kan bli når data’n ikke gjør som JEG VIL! 
Så selv om jeg virker tilsynelatende blid og hyggelig da jeg nå skriver i en relativ munter tone, er sannheten egentlig en helt annen!  Jeg er i virkeligheten rasende sint, som vanlig, og har lyst til å gjøre DETTE med denne DUMME maskinen!

Nei, nå ser jeg frem til at jeg får en dag som DENNE igjen.

TAKK FOR MEG OG GOD KVELD!

Ganske lenge nå så har jeg fra og til forsøkt å bytte farge på bloggen min. Jeg liker temaet mitt godt, så det vil jeg gjerne beholde.  Selv om det strengt tatt er litt for avansert for meg. Men jeg kan simpelthen ikke fordra den STYGGE burgunderfargen som er bak. Jeg synes den er FÆL og jeg vil ha den bort!  Jeg vil erstatte den med en annen farge, en som JEG synes er FIN, men jeg får det for pokker ikke til. Jeg får forandret fargekoden kun på den nedre halvdelen av siden. Hvor fargekodene til den øvre halvdelen av siden ligger har jeg IKKE klart å finne ut! Noe så irriterendes og ikke minst flaut! Jeg veit jo at om bare noen med iq over 80 hadde tatt ett blikk på stylesheetet som forteller hvordan bloggen min skal oppføre seg så kunne de fikset det hele på 30 sekunder.

Noen ganger altså blir jeg helt oppgitt av dette data greiene altså!

AHhhh!

Noen som kan/vil hjelpe meg?

Da jeg begynte å blogge tidligere i høst var jeg innom veldig mange forskjellige blogger. Det var ikke så mange jeg fant som interesserte meg såpass at jeg gadd å bli fast leser. Jeg har noen få faste som jeg er innom daglig, men jeg er ikke så flink til å finne meg nye blogger. Det tar tross alt litt tid dette her med blogging så det begrenser seg på en måte selv hva jeg får tid til. Dessuten så er jeg et vanedyr som liker faste rutiner og jeg er derfor på mange måter fornøyd med de bloggene jeg har funnet meg. Men i dag kom jeg over en som jeg likte godt. 10min.no  Jada, den ligger på topplister og alt, så jeg burde ha oppdaget den for lenge siden, men jeg har altså oppdaget den først nå i dag, og den kommer umiddelbart på listen min med “daglige blogger”. 

Siden min mann og jeg ikke har delt soverom på et halvt års tid ble jeg spesielt glad for artikkelen ” å sove sammen er negativt for både helsa og forholdet“ I vårt hus er min manns snorking til pest og plage for fler enn bare meg.  Mannen min snorker noe så inn i hampen grusomt at til og med ungene som ligger på rom i andre enden av huset våkner når han durer som værst.  Jeg orket rett og slett ikke mer, og det gjorde ikke han heller.  Nå har han flyttet på rom for seg selv, og vi får BEGGE en god natts søvn.  Selv etter at baby ble født, med amming om natten og alt er jeg mere uthvilt enn hva jeg var da vi sov i samme rom.  Mannen min slipper på sin side å bli vekket av meg hvert 30 min av spark på skinnleggen og sure miner hvor det hele endte med, hver eneste natt, at han til slutt ble kastet ut på sofaen i stua.  Klikk linken.  Om dere ikke alt har lest den.  Utrolig hvilke konklusjoner disse forskerne kommer frem til som jeg allerede har konkludert med for lengst?!

Jeg kom over ti minutter bloggen i min søken etter informasjon om svineinfluensaen.  Jeg er nemlig ikke ferdig med den saken. For meg er det til daglig bekymring og jeg har fortsatt behov for både informasjon om saken og å skrive om det.  Mannen bak 10min.no hadde en bra post om svineinfluensaen og vaksinen.  Den kan du lese HER! Anbefales!  Betryggende lesning for en som meg.  Samtidig så tenker jeg det er litt dumt at jeg KANSKJE skal vaksinere et par unger i dag når listen med bivirknings rapporter  først oppdateres i morgen. (link oppdatert tirsdag 1 des.09)

Pandemrix, svineinfluensavaksinen inneholder skvalen.  Hensikten med å tilsette skvalen i vaksiner er å øke immunresponsen.  Stoffet er omstridt og mange hevder det er en sammenheng mellom dette og flere autoimmune sykdommer, for eksempel MS, ME og den paralyserende nervesykdommen Guillain-Barrés syndrom (GBS).

Jeg har ett barn i risikogruppe som jeg har vaksinert, om enn noe motvillig.  Nå har jeg også blitt anbefalt og vaksinere ytterligere to barn…ja egentlig så har vi jo blitt rådet til å vaksinere oss alle sammen.  I desperat søken etter pr. min definisjon nyttig, sakelig og troverdig informasjon om emnet har jeg for det meste funnet en hel masse som ikke har gjort annet for meg enn å nøre opp under mitt hysteri.  I mylderet av informasjon klarte jeg alikevel å sile ut noe som jeg har valgt å se på som sannhet. 

Dette dokumentet fra FDA. (kan ta litt tid å laste opp. VENT!)

Informasjon på Norsk om tilsetning av skvalen i vaksiner kan du lese her.

Les for sikkerhets skyld også dette!

Når dere har lest alle sidene som jeg har linket til så må jeg påpeke at jeg er fullstendig klar over at INGEN har monopol på sannheten, og at all informasjon på nett kan og bør regnes som fiktiv og ikke til å stole på.  Når jeg tenker meg om så kan man faktisk ikke stole på noe som helst i disse konspiriasjonstider.  Til mer jeg tenker på det til mer sikker blir jeg på at vi alle nok helt sikkert er offer for en altomfattende sammensvergelse…

Følg min blogg med bloglovin

Foreldreblogging: -krenker personvernet til egne barn

Denne overskriften fanger oppmerksomheten min mens jeg sitter på venterommet hos legen vår i dag.  Siden jeg både er en mamma og en blogger pirrer dette min nyskjerrighet nok til at jeg velger å åpne bladet og lese artikkelen.

Det skrives bla om at foreldre som publiserer bilder og informasjon om barna sine på nett ikke forstår hvor skadelig slik publisering kan være for barna sine.

Det vises til mulig brudd på barnekonvesjonens artikkel 16 hvor det står at :

“Barnet skal ikke utsettes for tilfeldig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.”

Barn har krav på sitt eget personvern. Det er nemlig slik at for å legge ut bilder av mennesker på nett så skal de kunne gi sitt “informerte samtykke” til at dette gjøres, og siden små barn jo ikke kan vurdere de fremtidige konsekvensene av at bilder av dem blir lagt ut på nett så blir det foreldrenes ansvar å sette grenser slik at våre barns privatliv og personopplysninger er beskyttet, ikke bare nå, men også i femtiden.

Det nevnes at foreldre som ukritisk legger ut bilder og annen personlig informasjon om barna sine på nett rett og slett mangler sosial kompetanse.
(lest i :Foreldre og Barn Nr. 11 2009)

Er du kritisk til hva du legger ut på nett av bilder og informasjon?

Hilsen Frustrerte Heidi og SkallePær.

oppdatert 3 nov 2009: les Mammadamens post og kommentarer om samme emne her.  Meget interessante tilbakemeldinger på hennes post. Anbefales.

31.November 09:  Ikke lenger noen sticky post! :-)

..det betyr at denne posten vil være permanent på toppen av min blogg.

For å være helt ærlig så begynner jeg å bli litt lei denne sticky posten min så det er mulig jeg fjerner den snart…..

 -men det var jo veldig gøy  se hvor mange som SKUMLESTE gjennom den da *fnis*

Om du vil lese nyere innlegg må du ta deg bryet med skrolle deg nedover. Videre vil jeg bare benytte anledningen til å si i fra at Kategori linken ikke virker etter intensjonen. Denne skulle ha vist alle poster lagret i en kategori men gjør det altså ikke. Så de som vil lese eldre innlegg på bloggen min får rote seg frem til disse på andre veier en gjennom kategori linken.  Prøv å klikke deg fram.  Det er mange steder på siden det går å klikke på.  Om du eks. klikker postens overskrift får du den enkelte post opp på egen side, og i bunnen på posten finnes det en link til foregående post osv osv.   Øverst på siden min kan du også søke etter ting på bloggen  min.  Klikk i vei! Det er ikke FARLIG.(oppdatert: overnevte problem er fikset…nederst på hver side skal det nå være to linker som vil ta deg til eldre poster/nye poster.  Hurra!) OPPDATERING II :” eldre/nyere poster” virker visst bare delvis..ja, ja..

Om du vil kommentere så er det desverre umulig på sticky poster.  Alle andre poster er det bare å kommentere i vei på så mye du vil, men da må du altså scrolle deg nedover og klikke deg rundt på siden min,  eller så kan man jo alltids sende meg en mail :-)

Om jeg har noe jeg mener er søtt, surt,leit,morsomt, nuffelig eller viktig som jeg vil meddele vil jeg poste det i denne sitcky posten.  Nyere innleg vil alltid postes under sticky posten min.

Takk for oppmerksomheten.

P.S denne fant jeg på Bluefairy sin blogg. Bluefairy er kuul. Jeg liker Bluefairy.

Oppdatering 29 okt 09: P.s. Det går å kommentere på denne posten nå!

Ha! Åverssett den du din domme translator!

Oppdatering: I et tilfeldig valgt språk, denne gangen engelsk, ble teksten ovenfor oversatt slik:

Fjortiser generelt mener ofte at de er så mye klokere og smartere enn alle andre, spesielt tror de liksom at de er bedre enn de som er eldre enn dem selv og særlig da de voksne. De vet alltid best om det meste og er i stand til å håndtere enhver sitasjon samt ta beslutninger på egenhånd uten å be om råd eller veiledning fra andre (voksne) grunnet sine velutviklede evner innen reflekterende tankegang kombinert med den fantastiske evnen i å få overblikk og tilegne seg ny kunnskap i enhver sitasjon. De veit ALLTID best. De mener også at alle (voksne) som ikke jatter med dem er noen dumme stakkarer som ikke skjønner verken deres eller sitt eget beste. 

Jeg har i den senere tid, med blandede følelser, merket at jeg utvikler meg i den retning at jeg stadig synes bedre om meg selv. Stadig oftere føler jeg at jeg er på topp i livet, ja jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg på mange måter føler meg som en “livets verdensmester”. Når jeg tenker meg om kommer jeg til at denne følelsen er meget sammenlignbar med slik tankegangen er når man er i fjortisalderen (13-28) slik jeg har beskrevet ovenfor.

Fra 28-34 var disse følelsene nærmest fraværende, men etter at jeg passerte 35 blusset de opp igjen og jeg er stygt redd for at innen jeg er 40 så vil de igjen brenne med voldsom kraft. Det virker som om til eldre jeg blir jo dummere synes jeg at de som er yngre enn meg er, spesielt ungdom.

Når jeg tenker meg om er jeg derfor svært usikker på om det lar seg gjøre å kåre en vinner her.

Etter en rask gjennomgang av postens fakta kommer jeg alikevel fram til at førtisene vinner grunnet mer praksis og derav flere opprykk på ansiennitetsstigen enn hva en fjortis kan vise til.

GRATULERER derfor TIL FØRTISENE!
Premien er tillatelse til printe ut denne post og henge den på kjøleskapet med en passende magnet.

Mitt turbulente forhold til min kjære er i ferd med å utvikle seg til et for meg svært ødeleggende og meget destruktivt love/hate forhold! Jeg kan ikke tenke på en eneste ting i hele verden som kan få meg til å bli så eitrendes sint som denne forbaska idioten som er totalt ute av stand til logisk tekning. Ingen i hele verden klarer å vippe meg så totalt og nesegrus ned fra pinnen min som denne dritten som ikke duger til noe annet enn å irritere vettet av meg. Jeg blir ALDRI verken sett eller hørt. Jeg blir totalt ignorert og oversett og jeg føler meg absolutt ikke respektert verken som kvinne eller menneske for den saks skyld. Jeg føler meg rett og slett som en komplett idiot når vi er i sammen, og at jeg er til ene og alene for den drittens ve og vel! Daglig skal jeg vise min kjærlighet ved stadig å gi små kjærtegn, omsorg, og mat. Jeg øser av meg selv. Jeg gir og gir og gir. Hva er takken? Et språkbruk jeg ikke forstår, beskjeder om at absolutt ALT jeg gjør er feil! Ingenting er bra nok, avtaler vi har inngått og blitt enige om brytes konsekvent og min mening blir det ikke engang spurt om! Dersom det er noe jeg har lyst til å gjøre så er det ALLTID masse om og men. Det eneste jeg hører fra den kanten om dagen er meg, meg, og atter MEG!

Jeg tror faktisk ikke jeg orker å leve resten av livet mitt sammen med den dumming. Jeg orker ikke mer. Jeg helt blir helt ødelagt. Jeg føler meg utbrukt og tappet for krefter. Jeg har den senere tiden stadig oftere tenkt at jeg får det bedre om jeg fortsetter livet mitt på egen hånd, men samtidig er jeg er litt redd for å fortsette alene. Vi har så mange fine minner sammen, og det kjennes så godt å ha noen å dele dem med. Den biten er jeg redd for å miste. Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, men slik oppførselen har vært i de siste ukene, med totalt fravær av enhver form for samarbeid, så tror jeg faktisk at det bare er et spørsmål om tid før jeg drar ut pluggen for godt på denne forbanna drittmaskinen av en møkka PC!

NOK er NOK!
Dersom bakgrunns innformasjon ønskes, vennligst les dette.

P.s Som dere jo sikkert ser så ser bloggen min litt merkelig ut, eller hva? Alt jeg har gjort, er å skrive dette innlegget og poste det. Og vips så se bloggen min ut som dette?! Jeg aner ikke hvordan jeg har fått det til, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få fikset det. Er ikke livet fantastisk?!

UPPDATERING: Jobber nå med å få bloggen til å henge sammen igjen, med varierende hell.  Kommer strekere tilbake når alt er i boks…om det noen gang skjer.  Ha en fin kveld!

OPPDATERING 14 oktober 2009: bloggen ser nå omtrenlig ut som før, og jeg kommer til å blogge videre som om ingenting har hendt.