Mariann skriver følgende på bloggen sin

“For en stund siden nominerte Pene Lene meg til Nivea Award, bla. på bakgrunn av arbeidet med plakaten til Regine. Jeg ble virkelig satt ut av å bli tenkt på i en slik sammenheng, særlig når jeg ser hva de andre som er nominert driver med. Det er utrolig mange fine folk her i verden, som aldri får den kreditten de fortjener.

Dersom jeg skulle være så heldig å vinne de 45.000 som er premien i min kategori, vil jeg gjerne at disse skal gå til St.Olavs Hospital. Arbeidet med plakaten til Regine nådde ut til veldig, veldig mange, og det er naturlig for meg at hennes sak blir tilgodesett. Jeg har lyst til at pengene skal brukes til velferdstilbud til de som er innlagt for behandling, kanskje spesielt til barna. Beløpet står imidlertid fritt til disposisjon der St.Olav mener de får mest igjen for dem.

Hvis du har lyst til å hjelpe meg, kan du stemme på meg her:”

http://www.nivea.no/award?&id=12076

For å lese hele posten til Mariann klikk HER

Jeg har gitt min stemme til Mariann. Har du?

Fin fredag alle i hop.  Bloggast til uka

(eller i helga, det kommer an på hvor mye jeg blir sittende å kjede meg)

(linker skal venstreklikkes)

Tina ble tatt for nasking på Oslo City da hun var på shopping der sammen med sin venninne Bettina.

Se videobloggen her

For disse to så kvalifiserer nok jeg helt sikkert og uten tvil til å være både hore og nerd siden jeg sitter her i min kosedress fra H&M mens jeg bedriver multitasking en sen fredagskveld…

Jeg hører på torsdag kveld fra Nydalen på Tv, blogger og ammer mens jeg spiser kvikk lunsj. 

Selv om Herr Williamsen uttaler:” …det er kjempebra at unge jenter og gutter blogger, men jeg synes de bør stoppe med det når de er 22 år…“, så kommer jeg til ukritisk å fortsette og fortsette og fortsette i det uendelige med å poste den ene tåpeligere og mer meningsløse bloggposten etter den andre, slik som f.eks denne. 

Fordi blogging er: “…herlig og befriende…”

Tina og Bettina er litt morsomme da.

Bloggen min lever sitt eget liv og den gjør ting jeg slettes ikke har bedt den om.  Ta  for eksempel rullegardinmenyen øverst på siden.  Fin ikke sant?  Jeg husker jeg var veldig stolt over at jeg fikk til å lage den.  Bortsett fra en liten ting.  Den er liksom dobbel.  Ser du det?   En aldri så liten kilde til irritasjon, og jeg aner ikke hvorfor det er sånn?  Og jeg mener selvfølgelig at jeg har gjort ALT riktig da jeg la inn den plugin’en som lager den rullegardinmenyen. Siden jeg ikke skjønner hvorfor den er sånn  får jeg ikke gjort noe med det heller og jeg hadde på en måte sånn halvveis akseptert at jeg bare får leve med den rullegardinen sånn som den er.  Men ikke etter at den i forrige uke plutselig ikke var dobbel lenger sånn helt av seg selv uten at jeg hadde gjort noen ting?  Plutselig så bare virket rullegardina sånn som den skal?   O fryd og gammen.  Slik var det i noen dager, men nå er den plutselig dobbel igjen.  Og jeg skjønner ikke hvorfor?  Jeg har ikke gjort noen ting!  Og det er HELT sant!  Nå som jeg veit at den kan oppføre seg som den egentlig skal så VIL jeg at den skal gjøre det hele tiden!  Makan til teit blogg!

Oppdatert 11 mai 2010: Rullegardin menyen er nå fjernet da jeg ikke fikk sving på den uansett hva jeg prøvde å gjøre med den.

NÅ med IRRITERENDES pausemusikk!

Noe har skjedd og jeg er nødt til å ta en bloggpause på ubestemt tid.  Kanskje blir den kort, eller kanskje blir den veldig lang.  Jeg veit ikke, det kommer helt an på hvordan situasjonen utvikler seg.  Men jeg håper det ikke blir mer enn en uke eller to.  I mellomtiden kan dere jo lese alle de gamle og kule postene mine, se på de fine bildene og hygge dere med bloggen min på den måten. 

Jeg har blitt veldig glad i alle bloggere som jeg har fått kontakt med her inne og jeg kommer til å gjøre mitt for å opprettholde kontakten. 

Kanskje kommer jeg innom dere for å lese og kommentere om ikke annet.

Jeg kommer tilbake.

Jeg håper jeg finner dere her inne fortsatt da.

:heart: :heart: :heart:

Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera. 

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…

Er en Amerikansk forfatter.  Han har skrevet massevis av bøker og er faktisk ganske berømt!  I dag har han skrevet dagens sitat på bloggen min! Jeg synes det var så beskrivende og fint for hvordan jeg har det hver gang jeg skal skrive en post på bloggen min at jeg velger å poste det som en egen post.
Det går som følger:

Jeg begynner alltid å skrive med rene ark

og skitne tanker

Han har jo ikke skrevet det på bloggen min da, mannen er jo død såvidt jeg veit, men ordtak tjenesten som jeg abonnerer på har valgt ut hans ord som dagens sitat i dag.
Jeg elsker ordtak, og er vokst opp med en mamma som brukte slike vendinger både titt og ofte om hverdagens tusen små trivialiteter. 

Mammaen min

Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse.

Kjære alle sammen

Nå var det lenge siden jeg har vært på bloggen min og jeg hadde strengt tatt regnet med at bloggurat telleren ville vært nede i null innen nå, ja jeg hadde til og med planlagt en bloggpost med overskriften “jeg har nå nådd fantastiske 0 lesere”, eller noe sånt, men den har ikke nådd null enda så da får den posten vente litt.. Heldigvis får jeg vel kanskje si, for det er klart at det betyr noe for meg å ha lesere på bloggen min. Det betyr faktisk en hel del. Derfor ble jeg veldig glad i dag da det lå mange hyggelige kommentarer fra dere og ventet på meg her inne. Ikke bare var det hyggelige hilsener men jeg hadde til og med fått en blogg award av fru Lyng her på nyåret. Tusen hjertelig takk både for awarden og for alle de søte og hyggelige kommentarene. Dere er så snille og søte alle sammen at jeg blir helt rørt.

Jeg har gått og tenkt på dere i disse dagene, og jeg har savnet dere litt, ja jeg har til og med hatt et lite snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke har lest på bloggene deres, og med den farten dere har på blogg post produksjonen deres har jeg litt av en lesejobb foran meg om jeg skal ta igjen alt det forsømte. Men jeg skal lese, alt sammen faktisk! Så om det kommer kommentarer i hytt og pine får dere være så snille og bare bære over med meg.

Vi har hatt en koselig avslutning på det gamle året og vi har ønsket det nye velkommen på høvelig vis og i dag var det første skoledag igjen.  Jeg er litt opptatt med et par tre (fire?) prosjekter om dagen så derfor skal jeg ikke SKUMlese på bloggene deres nå i (etter) skrivende stund, men jeg skal heller lese skikkelig i kveld istedetfor. Jeg håper i alle fall at jeg får slengt meg selv og laptopen min ned i sofaen etter 23.00 engang…Gleder meg til det, jeg har nemlig vært innom og sniktittet et lite glimt for noen dager siden og jeg har bla fått med meg at Bluefairy har laget varmluftsballonger…og det er jo umåtelig spennende for en som meg

Så kjære alle sammen, igjen tusen -lig takk for at dere er så søte og snille og gidder å lese på bloggen min og for at dere sender meg hyggelige kommentarer.  Det varmer et gammelt og morkent hjerte som mitt veldig mye skal dere vite.

Fortsatt godt nytt år!

Som dere alle ser har jeg pyntet til jul på bloggen min.  Siden det først gikk opp for meg på tirsdag at det var 1 advent i søndag NÅ DENNE HELGEN, fikk jeg det plutselig veldig travelt, så det gikk unna i en fei.  Det viktigste er vel tross alt at jeg kan spre litt julestemning til mine kjære lesere 

Kanskje jeg kan få laget en noe mer smakfult dekorasjon til bloggen min nærmere jul men når jeg tenker på hvor MYE jeg har å stelle og stulle med frem til julaften så kanskje ikke.  Jeg skal tross alt bake 7 slag sammen med fem unger og en mann FØR Lucia dagen, ha juleverksted med samme antall personer ei uke til ende, vaske hus, kjøpe pakker, pakke pakker, lage julekort,  skrive julekort,kjøpe mat, delta på utallige juleavslutninger osv osv.  Jeg har en aldri så liten følelse av at jula i år kommer som julekvelden kom på kjærringa…eh…

P.s “desverre så har ene pæra i lys slynga i hedder’n røki så den blinkern’te lenger” *fnis*

Skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke l e s t bloggen til VOE, men jeg har vært innom og blingsa og jeg har selvfølgelig fått med meg at hun har klatret til topps på et par topplister siden i sommer.  Jeg synes det er helt fantastisk at det er en fjortis som har den mest leste bloggen i hele Norge!  Personlig er jeg som sagt  ikke fast leser av bloggen til VOE da jeg kanskje føler at vi er på litt forskjellige steder i livet, men jeg forstår veldig godt at den yngre garden elsker VOE. Jenta er aldeles nydelig og for mange fjortiser lever hun et drømmeliv. For en vakker, vakker jente.

Julia er et tenåringsmagasin, og det hender jeg kjøper det til 11 1/2 åringen her i huset her.  Hun blogger ikke, og hun leser ikke blogger heller, men hun visste alikevel hvem VOE er.  Spør du meg så er det et sikkert tegn på at man er en skikkelig kjendis.  Et virkelig tenårings idol.
For meg, som på mange måter har gått glipp av fjortistiden med eldstemann siden hun jo er autist og derfor ikke helt har de samme interessene som de fleste andre fjortisjenter, så er det faktum at 11 1/2 åringen nå har begynt å vise skikkelige fjortis trekk og fjortis interesser en sann glede, til tross for voldsomme humørsvigninger, og jeg gleder meg over henne.  Det er f.eks kjempe gøy å kunne gå i butikken å kjøpe blader som Topp og Julia. Denne utgaven av Julia, som VOE altså er covergirl på, har dessuten en stor tenåringsguide.  Jeg har lest hele Julia bladet, og det varmet hjertet mitt at ungdommen fortsatt stiller de samme spørsmålene og har de samme problemene og interessene som vi på min alder hadde den gangen vi var fjortiser. Mens jeg leste i bladet kjente jeg til og med et snev av den gleden og den gode følelsen jeg selv hadde da jeg satt på mitt pikerom for over 20 år siden med den ferskeste utgaven av TOPP eller DET NYE mellom hendene.

Det var en test i Julia som jeg har tatt.  “Hva slags tenåring er du?” Jeg ble IT-babe, men jeg er noe usikker på svaret da det egentlig var likt mellom IT-babe og BLACK CAT.  Det var nemlig et spørsmål hvor man skulle velge en av fire kjendisgutter som man likte best og siden jeg ikke viste hvem noen av dem var måtte jeg bare velge en og da bikket altså resultatet av testen over på at jeg er en IT-babe.  Kanskje jeg er en blanding?

IT-babe;”

Du har stålkontroll på det siste, nye, innen musikk, media, ja nesten hva det skulle være. Hemmeligheten? Så fort du har muligheten til det er du online, og sjekker blogger, forum og nettsamfunn. Det er spennende å henge sammen med deg, du er jenta med greie på det meste!”

BLACK CAT;”

Du er en kul jente som ikke er redd for å ha din egen stil. For deg er det bare fint å stikke deg ut fra mengden, så lenge det er på dine premisser. Du er veldig bestemt, og vet akkurat hva du liker og ikke liker. Hvis andre kommer med meninger om deg, bryr du deg egentlig ikke. Du vet hvem du er: En skjønn og avslappet jente

Bloggen til VOE kan du lese HER!
Dette er en link til de kule nettsidene til JULIA

Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER. 
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.