Jeg har ikke kjørt tog på en 11 – 12 år, i alle fall ikke på sånn lang tur som jeg skal nå. Det har slumpet at jeg har tatt tog, alene, til hovedstaden og rundt omkring, men det blir liksom til at vi tar bilen sånn ellers i hverdagen. Lettere og ikke minst billigere når vi skal nesten alle på tur.

Jeg skal til vestlandet, …igjen. Småguttene og jeg reiser med tog. De andre kjører bil. Vi har jo ikke plass til alle oss i èn bil. Kjipt?, ja! -og vi må se å få ut finger’n å få gjort noe med det. Kunne tatt fly, men det ville jo kostet like mye, eller mer, som det ville kostet å få bygget om caravellen, og det passer liksom litt dårlig om dagen med e n d a flere ekstra utgifter enn de som allerede har dukket opp i løpet av sommeren.

Det er tilnærmet likt tomt i krybba vår og som om ikke det var nok så tok vaskemaskinen kvelden etter kun noen få års arbeid. Den har riktignok gjort en iherdig og heltmodig innsats med å vaske alt skittentøyet vårt, men timingen kunne vært bedre for budsjettet (budsjettet?) kollapset, FULLSTEDIG,  som en direkte følge av dette,…igjen. Vi har ventet lenge på at det skulle skje, for den har latt seg reparere på mirakuløst vis mer enn èn gang tidligere, så det kom ikke som noe sjokk, men denne gangen var det altså farvel og takk skal du ha for godt. Hele belgen var spjæret i to og trommelen hadde løsnet fra tre av fire dempere. He-he..dere skulle hørt den da den sang på siste verset. Kunne skremt fanden på flatmark med ulåtene sine. Jeg blei nesten litt skremt sjøl helt til jeg fant ut hvem det var som satt og ula og låt nedi kjelleren min.

Takk for innsatsen gamle venn, hadde ikke klart meg uten deg.

Gubben måtte dure til byn å få en ny og vips hadde vi ti tusen blanke kroner til i ny gjeld på kontoen gitt. Det er det det koster om man vil ha en maskin som frivillig åpner luka og vasker 2×8 kg skittentøy om dagen uten å protestere.  Så derfor, når vi nå må ta turen til Vestlandet,…igjen, så må jeg og småguttene ta toget, mens resten av gjengen kjører bil. Jeg hadde uansett ikke satt meg på et fly selv om jeg hadde hatt penger til det. Jeg utviklet nemlig akutt og vedvarende flyskrekk her for noen år siden.

Nei, gi meg en Ni Seter Bil… ialle fall en sju seter, så vi kan dra i samlet flokk.  Vi trives nemlig best da.

Av og til er det er kjipt å væra fattig.

Noen ganger kunne livet med fordel f i n t vært litt mindre komplisert…jeg mener…vi har da nok annet å stri med enn om vi ikke også i tillegg skal belastes med slike trivielle og rent praktiske problemer som dette?

Nå synes jeg det er på tide at sponsorene kommer på banen her og sponser meg med en bil hvor jeg kan få plass til hele familien på en gang.

Jeg har tross alt vært på topplisten!

Gådd dam it!