Jeg har ryddet i biblioteket vårt.  Igjen.  Så mange bøker som vi har så må jo det gjøres både titt og ofte.

Jeg fant en bok, en liten bok fra Genesis forlag som heter “sprøe barnevitser”. Jeg tenkte som så at jeg kanskje burde oppdatere meg selv på den fronten slik at jeg òg kan slå av en god vits når om jeg er i lystig lag.  Bak på boken kunne jeg bla lese følgende: “…om du vil se familien eller vennene dine humre og le så trålene triller…” og “…nyt synet av latterkulene som kommer…” Jeg pugget derfor et par tre vitser utenat og gikk forventningsfull opp i stua til de andre for å spre litt glede og latter  i en ellers så grå hverdag med følgende vits:

Doktor, vil jeg kunne drive med stepping etter å ha operert den inngrodde tåneglen min?

Selvfølgelig frue.

Flott, jeg kan det ikke nå så da får jeg ihvertfall noe ut av operasjonen.

Ingen lo så tårene trillet.  Ikke et lite fnis engang fikk jeg i respons.  Siden jeg ikke fikk noen av reaksjonene fra publikum som på en måte jo ble lovet meg på baksiden av boken prøvde jeg meg derfor på en gåte istedenfor.

Hva er grønt, hårete og lukter vondt?

(svar: rumpa til et monster)

Fortsatt ingen reaksjon.

Men jeg er heldigvis ikke av den typen som gir opp så lett så derfor dro jeg til med en jeg hadde stor tro på at ville gå rett hjem:

Kjæresten min er så slem. 

Han sa at han hadde kjøpt nye ruter til meg, og alt jeg fikk var denne teite kortstokken.

Samtlige satt å stirret dumt på meg fra sofakroken, bortsett fra Skallepær som lå og rulla rundt på gulvet sammen med huskyen.  Elleve og et halvt åringen sukket oppgitt mens hun utbrøt: “Åååå gi deg da mamma!”

 Da putta jeg en Brannmann Sam dvd  i filmavspilleren  i stedet for og trykka på PLAY.

Først da kom smilet frem på både den ene og den andre.