Lille Emmi har en blogg som jeg har fulgt helt siden jeg begynte å blogge i fjor høst. Jeg liker bloggen hennes godt, for hun legger ut mange fine små ord, sitater og bilder som jeg liker å se på. Her for noen dager siden ga hun meg en Sunshine Award. 

Dette er er hva hun skrev om meg i awarden:

“Denne bloggen har jeg også holdt fast ved helt i fra begynnelsen! Frustrerte Heidi har en herlig blogg, og jeg syns jenta har en herlig form for selvironi! også hadde hun verdens flotteste fineste julekalender for de 5 barna sine sist jul som sier mye om henne, og som jeg er sikker på at mange kan lære mye av!
You go girl!;o)”

Og jeg svarte søte Emmie som sant var;

“ÅÅÅåååå så hyggelig. TUSEN TAKK :-) Så hyggelig å få slik en fin tilbakemelding, det varmer godt skal jeg si deg.

Jeg skal ta det etterhvert, ok? Du veit, jeg synes det er litt vanskelig med sånn som jeg skal sende videre…men jeg skal altså :-)”

De som har fulgt bloggen min en stund har sikkert fått med seg at jeg har et noget ambivalent forhold til slike awarder. Jeg blir veldig glad når jeg får en slik award, og det er en skikkelig booster for selvfølelsen, men samtidig så synes jeg masse om sånt som dette pluss at det er forferdelig å sende det videre til andre av flere grunner som jeg ikke skal skrive om nå.  Det blir så kjedelig å lese for dere.

Nå sitter jeg her og skal gi denne saken videre… 

Jeg vil gi Sunshine Award til en neve (en stor neve) mennesker som jeg har fulgt siden jeg begynte å blogge.  Ja alle bortsett fra en da…som jeg oppdaget for ikke så lenge siden, men den bare MÅTTE med.  Disse menneskene har vært med på å forlenge livet mitt ved flere anledninger da de alle har fått meg til å smile, le, knegge og det som værre er.  Noen av dem har til og med fått meg til å tenke over store og viktige ting her i livet.  Jeg har ikke tenkt til å grunnlegge hvorfor mine utvalgte får denne awarden, så her bare kommer de på løpende bånd i tilfeldig rekkefølge.

Bloggeren tidligere kjent som Amaryllis,

RAMASKRIK

Bluefairy

Murmel

Familien Johansen

Gale Lene (pene)

Merethe

Bøtta

Blå verden

TrineCam

Rebella

Monica

Fru Lyng

og

Lille Emmie

  (får en tilbake)

GRATULERER  SÅ  MYE  TIL  DERE  ALLE  SAMMEN !

Og her får dere en truddelutt til ære for dere!
Sånn nå er det gjort, ferdig for denne gang, og det er fullstendig opp til Dere hva Dere velger å gjøre med denne/dette.

P.s Å ja, siden jeg har sånn kopisperre på bloggen min så er det ikke alle som klarer å kopiere innholdet her så dere må gå til Lille Emmi for å hente awarden deres..   

Og husk å venstreklikk linker da….

(linker hos meg skal venstreklikkes)

Over 2000 treff på en dag er jo helt UTROLIG for en blogger som meg.  Det kvalifiserer faktisk til en plass på blogglistens TOPPLISTE.  På èn dag gikk jeg fra en plass uten nummer og rett inn på topp 100 med min åttiende plass!  Fantastisk, og mot bedre viten begynte jeg umiddelbart å drømme om sponsorinntekter og smør på brødskiva, og jeg hadde det helt klart for meg hvordan jeg skulle tyne mest mulig ut av Skallepærs tilsynelatende popularitet for å klatre helt til topps på denne begjærlige  listen.  En hel dag var jeg tilnærmet lik en bloggkjendis!  Det var skjønt og endelig få den oppmerksomheten som jeg så lenge har blogget meg fortjent til men allikevel ikke oppnådd.
Jeg ante ugler i mosen allerede kvelden før jeg så statistikken min på blogglisten, da det var nesten helt umulig å få lastet bloggen min via vanlige kanaler.   Og jo da, det viser seg nå at det var som jeg trodde, for det samme har skjedd hos Gale Lene.  NOEN har hacket serveren hvor jeg (vi) ligger på hotell.  De har gjort det samme som de gjorde for å hindre Muhammed tegningen i Dagbladet eller hvor det var fra å bli vist.  De, hackerne, setter opp noen datamaskiner som sender så mange forespørsler til serveren så  tett og over tid
at den ikke klarer å svare på reelle forespørsler.  Statistikken fyker i været.  Blogglisten sin statistikk vel og merke for min egen teller viste 400 og ettellerannet unike besøkende på den samme dagen…

Dårlig gjort altså!  Jeg vil jo ikke jukse meg til en plass på topplisten heller?

Eller….det er kanskje sånn man kommer dit?

P.s Det er BEST dere ikke nevner dette til Skallepær!  Han kommer til å bli ulidelig skuffet!

P.s II: Kanskje jeg skulle holdt kjeft om dette og bare latt folk leve i troen om at jeg virkelig var en toppblogger?

(linker hos meg skal venstre klikkes)

 Sjekk dette:

Tirsdag 9 mars la jeg ut denne posten med bilder av Skallepærs to nye tenner. Dagen etter, onsdag 10 mars la jeg ut en post hvor jeg omtaler Norges største homoblogg(er), selveste Bøtta Pedersen.   Bøtta er i disse dager i ferd med å ta topplista så posten min om Bøtta var ren taktikk fra min side som et ledd i mitt mål om å blogge meg til en lukrativ plass på topplisten. Jeg var overbevist om at det ville trekke lesere i tusentalls til bloggen min om jeg omtalte og linket til en bloggkjendis på bloggen min. Men slik jeg leser blogglistens statistikk ser det jo strengt tatt ut som om jeg er best tjent med å blogge om min egen, og vår alles Skallepær.  Skallepær fikk tross alt over 2000 treff mot Bøttas lusne 6…

I sakens anledning ønsker Skallepær å komme med en uttalelse og dere får derfor i dag, dette fantastiske bilde av publikumsyndling numero uno, Skallepær himself!

(Til orientering så er ikke statistikken til blogglisten videre pålitelig da tallene den opererer med avviker kraftig fra all annen statistikk…igrunn så er det ingen av statistikkene som stemmer overens når jeg tenker meg om…)

(linker skal venstreklikkes her hos meg)

Bøtta Pedersen,

 -bloggeren som skriver ut Dagens valium på Norges største homoblogg er verken egnet som forbilde, idol, talsperson eller representant for noe som helst…

-ifølge han selv.
Videre hevder han at bloggen ikke er barnevennlig og jeg tror kanskje at jeg kan si meg enig i dette og legge til at den egentlig ikke under noen omstendigheter burde være tillatt å lese for småbarnsforeldre og/eller personer under 35 år.

Her kommer et eksempel til skrekk og advarsel på hvorfor lesing av denne bloggen frarådes på det sterkeste.

For en liten tid tilbake postet Bøtta Pedersen denne videoen på bloggen sin. Dette er langt i fra det mest umoralske denne personen har postet, men hittil er det dette som har fått de mest alvorlige konsekvensene i vår familie.

Ta deg tid til å se på videoen og høre på sangen før du leser videre.

Sangen er i grunn ganske fengende, og lettpåvirkelig som jeg er så fikk jeg den selvfølgelig på hjernen. Dansen som hører til også. Den satt som et skudd allerede etter første refreng. Som en direkte følge av dette gikk jeg derfor en hel helg, og litt utover i uka, og nynnet på denne sangen mens jeg også gjorde noen av “dansetrinnene” som hører til. Det er vel kanskje ikke så farlig tenker dere. Tenk igjen! Jeg har nemlig en treåring som går i skjørtekanten min dagen lang og hvor kult er det, at han nå går og synger på denne
sangen mens han vifter med pekefingrene sine opp og rundt i luften? Jeg bare spør?

Jammene i meg godt at han ikke har begynt i barnehagen ennå.

Jeg ville fått et alvorlig forklaringsproblem…