Når hun har hatt en sånn natt, da blir det ikke noe skole dagen etterpå.  Jeg slapp med andre ord å kjøre forbi den cola automaten i dag tidlig, og det ble derfor ikke noe cola til frokost på meg.

Det har vært helt forferdelig, og det må jeg si; det er en ganske pinlig affære å finne ut at man er så avhengig at man tenker som en rusavhengig pga er flaske coca.  Det var pokker i meg lettere å kutte ut sigarettene da jeg gjorde det for noen år tilbake.  Og jeg røyka MYE! Jeg er rett og slett flau på egne vegne.

Enda værre er det at jeg tror jammen i meg Skallepær har cola abstinenser og.  Han har jo fått pupp med cola i fra han ble født, og nå er det plutselig stopp?  Han har ikke vært blid i dag for å si det sånn.

Da jeg senere på dagen i dag var på butikken var det kjempe vanskelig å ikke plukke med seg en flaske cola, men jeg lot det være, og det enda jeg stod rett ved siden av en hel kjøleboks full av cola da jeg stod i kø for å få betalt maten min. Jeg begynte å svette, hjertet hamret vilt i brystet på meg, jeg fikk vann i munnen og jeg begynte å skjelve.  Dette og den voldsomme og intense brusingen fra mitt eget blod og pulsen som dunket hardt i hodet mitt overdøvte alle andre sanseinntrykk og det var så vidt jeg fikk det med meg at det plutselig var min tur.   Hadde jeg ikke hatt handlevognen å holde meg fast i tror jeg muligens at jeg hadde besvimt. Jeg holdt meg så hardt fast at det var så vidt jeg klarte å slippe taket da det endelig var min tur til å laste opp maten på båndet. Om jeg hadde blitt stående i den køen noe særlig lenger veit jeg ikke hva som hadde kunnet komme til å skje. Jeg hadde nok helt sikkert fått et alvorlig illebefinnende.

Jeg tror det blir letter i morgen.

Det er slitsomt å være avhengig.

COLA!  Gådd damm it!  Det er nesten ikke til å holde ut!  Jeg holder på å bli gæær’n!  Jeg har hatt det helt forferdelig i dag uten tåteflaska mi og det var like før jeg bomma en røyk av gubben for å gå å ta meg noen trekk isteden for skal jeg si dere!  I morgen tidlig skal jeg ut og kjøre..da er det veldig lett å stoppe ved cola automaten rett borti her, putte på en tier og få ei flaske med kald sprudlende coca cola tilbake…akkurat nå er jeg helt bombesikker på at jeg kommer til å gjøre nettopp det i morgen tidlig.  Jeg har til og med nesten bestemt meg….faktisk så er det like før jeg går bort en tur nå…jeg driter nemlig en lang marsj i om den er grønn uten fargestoff eller om den inneholder 26 og en halv sukkerbit!

GI MEG MIN COLA!

Nå går jeg og legger meg!

NATTA!

Som regel kommer jeg meg ikke inn i hverdagsuniformen før jeg skal ut å hente unger fra skolen.  I tillegg har jeg organisert barnevakt i et par timer for å gjøre unna noen særdeles påtrengende ærender i en fei, handlet inn til helgen, levert eldstejenta hos frisøren, (-og hentet henne igjen),  laget middag, vasket opp og begynt på denne bloggposten og det  før klokken 17.00!

Jeg må si at det er jammen i meg effektivt å ikke ha gubben gående her å tråkke i skjørtekanten min mens han roter og tafser og nusser og klår på meg hele dagen lang gitt!

For meg så er det å være borte fra elsklingen mer enn en vanlig arbeidsdag eller to på mange måter som å slutte å røyke.  I alle fall når det er han som har reist og ikke meg.  Det er alltid verre å sitte igjen hjemme synes jeg.  Oxytocin abstinensene er grusomme og nesten ikke til å holde ut de tre første dagene, men så avtar det verste suget , den mest intense lengselen, og det hele går seg liksom til og livet flyter bedre.  Innen mandag tenker jeg at jeg vil være bortimot helt avruset, og da kommer jeg til å være likeglad med hele gubben kjenner jeg meg selv rett?
Jeg regner derimot på ingen måte med at jeg skal klare å holde meg nykter.  Jeg vil nok ganske sikkert havne relativt raskt på kjøret igjen så fort han    er tilbake, for den rusen han gir meg er jeg så avhengig av at selv om abstinensene ikke er så heftige i skrivende stund så gleder jeg meg fortsatt vilt til å få min daglige bruker dose  igjen.

Fin Fredag alle i hop!

Denne posten er på en måte blitt til pga et spørsmål som Bluefairy stilte på bloggen sin:

Er mennesket egentlig monogamt? Når ble vi egentlig monogame?

Dette er et hjerte:

Her finner du ikke kjærlighet. Hjertet er en muskel, viss oppgave er å pumpe blod gjennom sirkulasjonssystemet vårt.

Dette er en hjerne:

Hjernen har, i motsetning til hjertet, langt flere oppgaver og er mye mer spennende.  Skal man lete etter svaret på kjærligheten så er det hêr man skal grave.  Hjernen er hovedorganet i nervesystemet vårt og er lokalisert i hodeskallen. Hjernen er organet for tanke, tale og følelser. Dens viktigste oppgave hos mennesket, som hos dyr, er å være kroppens kontrollsenter. Hjernen er egentlig bare en klump med celler men fordi de snakker sammen får vi slike rare ting som personlighet, tanker, bevissthet, hukommelse osv.

Slik ser den kjemiske bindingene til Oxytocin ut: Ekstremt kort fortalt er oxytocin nøkkelhormonet for parbinding. (Det finnes fler, men dette hormonet har vel kanskje ganske mange hørt om før?) I den biologiske ordboka defineres monogam som parbinding over lengre tid.

Hos mennesker så veit man så langt at det er fire små områder i hjernen som forskerne sier danner en “krets av kjærlighet.” Disse er det ventrale tegmantale området (VTA), nucleus accumbens, ventral pallium og raphe nukleus.  Søk det opp på nett.
VTA er det viktigste området. VTA systemet er en del av belønnings systemet i hjernen vår. Det er celler der som produserer dopamin og sender det til forskjellige steder i hjernen vår.
Denne delen av systemet blir aktivert fordi den viktigste oppgaven til oss mennesker, enten vi liker det eller ei, er nemlig det å parre seg med en partner og dermed få spre sitt eget DNA.  Altså den styrende mekanismen er reproduktiv suksess.

Kjærlighet virker kjemisk i hjernen som narkotika hos en narkoman. Det er en vidunderlig avhengighet når det går bra, men kan være en destruktiv og ødeleggende avhengighet når det går dårlig. Mennesker dreper jo faktisk for kjærlighet. At man kobler kjærligheten til avhengighet og narkotikamisbruk høres forferdelig ut, men vi er satt sammen slik bla av den grunn at det skal holde oss i sammen slik at avkommet har bedre sjanse for overlevelse.  Foreldreinvestering.

Noen ganger holder det oss ikke sammen.  Forskere  har bla studert hjernen til de med kjærlighetssorg og fant aktivitet i nukleus accumbens, hvilket er et område som er enda sterkere forbundet med avhengighet.  Disse menneskene viste flere likhetstrekk med kokainmisbrukere og hvordan hjernen oppfører seg når de trenger dop men ikke får det.

Det finnes genetiske variasjoner på hvordan ulike hormoner og reseptorer i hjernen fungerer. Blant annet finnes det en variasjon hos promiskuøse menn, altså menn som ikke er monogame.  Disse mennene blir lavere rangert på en emosjonell tilknytnings skala, de har flere ekteskapelige problemer, og deres hustruer hadde flere bekymringer rundt mennenes tilknytning i forholdet.  Er det ikke rart?  At vi er så like og samtidig forskjellige?

Dette alene forklarer jo selvfølgelig ikke hvorfor mennesker danner par. Bildet er mye mer komplekst og sammensatt enn som så.
Men slik forklares romantisk kjærlighet ved biologi og man finner den bla ved hjelp av hjernescanning, hormoner og genetikk, og vi kommer jo ikke unna vår allmektige hjerne for å si det sånn…

Skal man holde liv i forholdet er det viktig å holde kjærlighest kretser tent og la kjemikaliene flyte fritt.  For å få til det må man selv delta i virkemåten som stimulerer frigjøringen av disse molekylene.

Først og fremst så må man jo etablere et liv og en tilværelse som man ønsker å leve i.  Er man i et forhold så er der jo helt klart en fordel at begge parter ønsker det samme ut av dette forholdet.   Ellers vil jo samlivet naturlig nok relativt fort gå på tverke.

Det beste rådet for et kjærlighetsfylt og vidunderlig  forhold

(om det er dêt man vil ha vel og merke)

er :

Klem, kyss, vær intime og ha masse sex! -med hverandre.

Hjernen liker det og du føler deg bra!

Vi mennesker liker å tro.  Vi liker å tro på ånd og sjel, “mitt livs kjærlighet”, sjelevenner, skjebnen osv.  Vi liker å tro på noe større enn oss selv, men om vi ser bort i fra alt annet, glemmer sosialt betingede aspekter og bare forholder oss til det biologiske kan det da kanskje være sånn at mennesker som er like forelska etter 20 års samliv har en annen genetisk, kjemisk sammensatt og  hormonell celleklump under topplokket en de som flyr fra den ene til den andre.  Er det sånn at det er fordi de holder kjemikaliene i konstant flyt og hjernen dermed belønner de med en konstant følelse av tilfredshet og lykke at de forblir i livslange forhold?

?

Konklusjon: man skal ikke kimse av kjemi!

Evolusjonær biologi, atferdsøkologi, kjemi er gøy eller hva?

De fleste mennesker lever, pr. biologisk definisjon, i monogame forhold , men ca. 2/3 av samfunn praktiserer polygyny.  Tre samfunn praktiserer polyandri.   Ikke spør meg om kilder, jeg har det i hodet mitt, men dere sitter foran verden største bibliotek så det skulle være mulig å lese seg til både det ene og det andre?  Kanskje alt jeg har skrevet bare er sludder og pølsevev?  Hvem vet?

Til slutt vil jeg bare opplyse om at det går veldig mange fine programmer på Discovery

(Unnskyld meg, men jeg gadd ikke lese korrektur, posten var ALTFOR lang a gitt.  Jeg kan uansett  ikke rettskrivningsreglene   )

Se hvordan Shonglap-jentene lærer om flerkoneri her.

]]> http://www.frustrerteheidi.com/2010/01/kj%c3%a6rlighets-kilden-en-kovalent-binding/feed/ 13 http://www.frustrerteheidi.com/2010/01/hekta/ http://www.frustrerteheidi.com/2010/01/hekta/#comments Tue, 26 Jan 2010 19:16:58 +0000 Frustrerte Heidi http://www.frustrerteheidi.com/?p=2830 Det er mye man kan bli hekta på her i livet. Jeg har selv vært hekta på både det ene og det andre, og man kan vel saktens være enig om at det ikke er alle laster som er like bra å ha.

Det er et TV program som heter Hekta. Det handler om havets monsterfisker, er drit kjedelig og går på National Geographic. Tydeligvis er det noen andre enn meg i familien som liker dette programmet veldig godt, siden vi ser på det opptil flere ganger i uka. Nå har jeg sett så mange u t r o l i g e fisker at jeg på mange måter har fått nok for en stund kan jeg føle.  Jeg har tross alt vannskrekk og de fiskene i det programmet er verken pene eller små. Ikke virker det nevneverdig positivt inn på min livlige fantasi kombinert med min hydrofobi å se alle disse skapningene heller.   Jeg har da strengt tatt problemer nok som det er om jeg ikke skal få tilført ytterligere bilder i mitt indre sinn over potensielle farer som kan true meg på livet når jeg er ute å svømmer sommerstid.

På den andre siden,
-som forøvrig ligner på tittelen på et annet program noen andre enn meg i familien ser på (er det noe som skurrer her?)
er det igrunn greit at noen andre enn meg sitter der helt hekta med halvåpen munn i sin egen fantasiverden og drømmer om noe annen enn Mort på kroken -så får jeg vært på nett i i min fantasiverden…i fred og ro -med god samvittighet.

Vi har nemlig ikke av knapp på verken pc eller tv her i huset har jeg merket.

Jeg er visst hekta jeg med.