-og vi gjør det med hevet hode og rak rygg.

VENSTRE KLIKK

HER!

Ammedebatten er kanskje ikke helt den hotteste nyheten om dagen men fortsatt brennende aktuell føler jeg.

Vi som er født og oppvokst her i Norge løfter jo ikke nevneverdig på øyenbryna over en pupp hist og pist, men tenk på alle utenforstående.  Tuister fra USA for eksempel.  De får jo naken sjokk når de kommer hit og møter norsk kultur.

Vi, er jo tross alt vokst opp med å få løpe nakne rundt omkring på offentlige plasser fra barnsben av.

Vi, har dette som et av våre viktigste nasjonal symboler:

Norske mødre har ammet frem Menn som dette

og de gutta er vi STOLTE av!

(Seilsporten takker Andhøy og Berserk)

Vi har glam modeller som gir ut slike musikk videoer:

…for så å bli hele det norske folks favoritt og vinner SKAL VI DANSE!

Etterpå ga venninnen hennes ut denne videoen

men det er en annen historie, og det har forsåvidt ingenting med amming å gjøre selv om hun jo både er mamma og blogger om både dèt og andre ting…

Vi, har også slike ting som dette på TV:

-i beste sendetid på vår rikskanal.  Bildet er fra en 20 år gammel NORGE RUNDT sending. Norge rundt er Norges eldste familie program. Det er å se på TV hver fredags kveld klokka 20.00

Dette har vel heller ikke så mye med amming å gjøre men det sier kanskje noe om at vi har et litt annet forhold til kropp her oppe i Nord enn hva man har andre steder i verden.

F.eks USA, hvor de har et veldig anstrengt og unormalt forhold til kroppen.

“– USA er et land preget av dobbeltmoral. Mens det er helt greit at pin up-modeller blotter brystet til mannens behag, er det ikke greit med nakne pupper som brukes til å gi babyen mat og kos…”

“– Vi snakker om et land der barn ikke får gå nakne på stranda, og der ett år gamle babyer må ha på seg bikinioverdeler.”

Anne Sigstad, informasjonsmedarbeider i Ammehjelpen

Og fordi vi heldigvis har et slikt avslappet og uanstrengt og normalisert forhold til nakenhet og kropp her oppe i Nord så kan jeg gå til min fotograf og ta f.eks slike bilder av meg selv, og uten skam henge det opp på stueveggen min, eller legge de ut på nett i all offentlighet etterpå…

…eller jeg kan finne på å knipse og publisere slike bilder selv mens jeg sitter ute i en park og ammer…

Og la oss for all del ikke glemme rumpa mi.  Men den har jeg lagt ut så mange bilder av nå at den begynner vel å bli litt oppbrukt?

ELLER?

Da bør du i så fall ikke lese denne posten for å få tips og råd.

Jeg lider nemlig av kronisk nattevakt syndrom og er nå i ferd med å miste enhver form for logisk sans og evne til å orientere meg i samfunnet på permanent basis.  Jeg kan ikke hjelpe deg på noen som helst måte.

Dette er bare et referat fra en ganske VANLIG morgen i min heim:

Etter fem timers sammenhengende søvn, hvilket er en UVANLIG luksus for meg i dette huset, stod jeg opp, som VANLIG, litt før seks i dag. Jeg lagde matpakker til ungene, som VANLIG, hjalp seksten og et halvt åringen, som VANLIG, slik at hun ble ferdig i tide til drosjen kom og hentet henne klokka syv.

Sånn er det når man har en 16 åring som trenger like mye hjelp som en fem åring til klær og annet. Forskjellen er at 16 åringen er ikke like lett å ta på fanget…
Til VANLIG pleier de to minste å våkne i denne timen, og da pleier det å bli litt hektisk, for alle skal ha en bit av mamma på likt, men i dag så sov de. UVANLIG, og jeg så ABSOLUTT INGEN GRUNN til å vekke de.

Da den eldste hadde reist, så stod de to andre opp.  De to mellomste.

Prefjortisen, som VANLIG, kjempe sur og 9 åringen, som VANLIG, helt bortreist.

De to er rotekoppene over alle rotekopper. De veit ALDRI hvor de har noen ting enda vi har satt ALT klart kvelden før så det, I TEORIEN, skal gå litt smoothere om morran.

De to små sover fortsatt, UVANLIG, og jeg øyner en mulighet til å krype under dyna igjen. Også UVANLIG. Så,etter å å gitt dagens formaninger som VANLIG,  til de to i midten, lister jeg meg inn i senga for å slappe av litt før Skallepær våkner.  UVANLIG.  Og jeg rakk akkurat å legge hodet ned på puta, før han stod i senga på rommet sitt, som VANLIG, og skreik av full hals. Jeg hentet han, som VANLIG, og siden han fortsatt får morrapupp, (JA FAKTISK SÅ GØR HAN DET!), hadde jeg nå en gyldig og godkjent unnskyldning for å ta han med meg tilbake i min egen seng, UVANLIG, siden vi VANLIGVIS egentlig pleier å sitte i sofaen og holde overoppsyn med de to i midten. Pluggen sover fortsatt. Det er UVANLIG, og jeg ser ABSOLUTT INGEN grunn til å vekke han.

De to andre er så store at de, I TEORIEN, kan klare seg selv. ALT er jo klart. Matboksene står i kjøleskapet. Frokosten ligger klar, ALT de skal ha på seg og ALTde skal ha med seg likeså.

Jeg ligger å hører på hvordan de krangler, vimser fram og tilbake og rundt seg selv og ikke finner noen ting i det

U E N D E L I G E.

Etter å ha vært opp og ned trappa , som VANLIG, til sammen ca 7 ganger for å hente ting de har glemt, hører jeg omsider døren bli lukket for siste gang.  Jeg ligger i senga mi, UVANLIG, og lurer på om det er MULIG Å BLI NOE MER VIMSETE?!

Det blir rolig i huset, UVANLIG.

Både Pluggen og Skallepær sover fortsatt, høyst UVANLIG og jeg ser ABSOLUTT INGEN GRUNN til å vekke dem.
Jeg kryper under dyna. Det er godt og varmt med to små varme kropper som sover inntil meg.  Jeg smiler og puster lettet ut. Jeg lukker øynene og sovner. UVANLIG.

En time senere våkner jeg. Klokka er NI! Vi skal være i barnehagen om 30 minutter! Et angrep av vill panikk angriper meg i ca ett tiendels sekund før jeg rister det av meg og tenker “HVORFOR STRESSE?”
Jeg plukka opp tlf og ringte barnehagen og sa at vi kom seint i dag. Veldig seint.
UVANLIG.
Nå skal Skallepær sove middag. Jeg òg, som VANLIG. Og jeg ser ANSOLUTT INGEN GRUNN til hvorfor jeg ikke skal det?

JEG ER UVANLIG TRØTT OM DAGEN!

Ja, bokstavelig talt så var det nøyaktig det han gjorde.  Han humra og lo der han satt bak meg og knipsa i vei og jeg skjønte ikke at jeg hadde blitt lurt før det var for seint! ”Løft opp genser’n, dra ned buksa bare litt til, dette blir bra, nydelig, sånn ja….” osv osv, slik holdt han på, og i god tro lot jeg meg rive med.

Her, uten skam, er resulatet av vår photoshoot:

Det han egentlig skulle var å ta bilder av mitt ustelte og sjuskete hår som verken har sett hårbørste, shampoo, balsam,eller vann på noen dager…jeg har ikke klippet det siden august 2008, og jeg har ikke farget det siden, hold dere fast, januar 2006!(fordi det skal man ikke gjøre når man er gravid/ammer, og jeg har stort sett vært/gjort det siden 2006, er det rart jeg er bitte litt frustrert inneimellom/titt og ofte)  Jeg skulle ta bilder av håret fordi jeg har tenkt meg en tur til frisøren om ikke så lenge, og jeg hadde tenkt å dokumentere før/etter, for slikt er jo viktig når man skriver blogg har jeg skjønt.  Dessuten hadde jeg tenkt å skryte av at jeg blir 37 år ganske snart og jeg har fortsatt NULL grå hår!  Det er stas altså, siden flesteparten av de jentene jeg kjenner på min alder og rundt omkring har MASSE grå hår

SMS fra min mann:

Kjære vakre pene snille kona mi.

Du er feit og fin og jeg er glad du er min. 

Jeg anser meg selv som smartere enn de fleste og jeg mener bestemt at om bare alle hadde hatt et ørlite snev av mitt intellekt så hadde verden vert et mye bedre sted for oss alle   (tulla..i alle fall litt…)   Når man er så smart som meg så er det jaggu ikke noe rart at man kommer opp med slike glimrende ideèr som denne heller!  Hør bare her!

Skallepær, dvs baby, er en skikkelig natterangler, og jeg holder bokstavelig talt på å miste vettet grunnet mangelen på søvn. Det er ikke det at han er våken og skriker, han er bare våken. Veldig våken! Våken og pratesjuk og han SKAL underholdes. For et par dager siden syntes han det var passelig å sovne rundt halv fem på morgenkvisten. Dagen etter tok han kvelden litt tidligere, halv tre og i går var den faktisk bare halv to da han fant det passelig å ta kvelden. Slik har det vært nå i ukevis og jeg er nær ved å rakne i sømmene. To-fire timers søvn i døgnet er ikke nok og jeg merker at det begynner å gå på helsa løs for alle og enhver i familien. En sur og utslitt mamma gagner nemlig ingen.

Etter å ha prøvd de triksene jeg hadde i boken for å få babyer til å sove om natten, som dere skjønner uten hell, kom jeg derfor på den glimrende ideèn at Skallepær helt sikkert kom til å sove rundt om jeg bare begynte å gi han en flaske morsmelkerstatning ved leggetid, som jeg har bestemt er klokka 23.00.

Av en eller annen grunn så har jeg da altså fått for meg at han, bare ved hjelp av en flaske med litt morsmelkerstatning, helt sikkert kom til å sove fra 23.00 til 07.00, hvilket ville bety tilstrekkelig med søvn for meg som igjen vil føre til bedre klima i hele familien.  Med andre ord -kun positive ringvirkninger ut av dette fantastiske prosjektet.  Jeg var faktisk så overbevist om dette at jeg for et par dager siden durte til butikken og kjøpte ganske mange kartonger med ferdigblandet nan, flasker, smokker osv.

Etter kveldstellet i går kveld satte jeg meg derfor blid og fornøyd ned i sofaen med Skallepær på den ene armen og en flaske lunken nan i den andre. Han på sin side stirret mistenksomt på meg mens han med en bekymret mine undersøkte flasken inngående. Men tror du han ville ha? NEIDA! Det var host og hark og isj og æsj! Og jeg kan ikke akkurat klandre han heller, for fytti katta for noe beske fæle greier. Det lukta jo til og med mjølkefjøs av skvipet. Jeg prøvde å late som ingenting og han smakte riktignok et par-tre slurker mens han grinte på nesen og viste tydelig med hele seg at “dette var IKKE godt mamma“. Ikke visste han riktig hvordan han skulle suge på flasken heller.

Når jeg sitter her i dag og tenker på det, blir jeg helt flau på egne vegne. For hvordan i all verden kunne jeg komme på den usannsynlige tåpelige ideèn om at Skallepær ville sove en hel natt bare pga en flaske morsmelkerstatning, og enda verre, hva i all verden fikk meg til å tro at han ville like det sånn umiddelbart når han er vant til å få pupp og bare pupp i snart 7 måneder? Ikke er han våken om nettene fordi han er sulten heller.  Nå tror jeg rett og slett han rangler om natta bare fordi han er en gjenfødt sjel fra det glade sytti tall.  Han er en sjel fra  boogie nights…en skikkelig rock’n rolla!

Måtte G*D forby!Huff av meg!

Men han er jo veeldig søt da

Jeg er mildt sagt opprørt over meg selv som kunne komme på noe slikt. Hvor dum går det an å bli lissom? Noe så pinlig.  Jeg får skylde på at det er søvnmangelen som gjør meg så dum.

Du kan lese om hvor farlig søvnmangel er her og her.

Unger som griner er noe dritt!  Så lenge de gråter og det er mulig å trøste dem innen rimelig tid er det helt greit.  Men når de sutrer, gråter og til slutt illskriker fordi verken byssing, lalling,synging,kos,trilling,pupp,gynging,varmeflaske, bæring,lek eller NOE hjelper og de er totalt utrøstelige da blir jeg DESPERAT.  Særlig når gråten fortsetter på tolvte timen i strekk kun med avbrudd av en 40 minutters biltur, og jeg knapt har fått nattesøvn hele uken i forveien.

Det endte med at jeg pakket på han ytter tøy, satte ham i bilsetet og kjørte tur midt på natten.  DA ble det stille!  Men jeg var jo så trøtt så jeg sovnet nesten der jeg satt og blingset bak rattet og ikke kunne jeg akkurat kjøre rundt hele natten heller.  Så jeg kjørte hjem igjen og da var det på an igjen.  Lille vennen min skreik fra halv ni fredag kveld til nøyaktig halv ni lørdag morgen, bortsett fra de førti minuttene vi var ute å kjørte bil. Da han endelig sovnet gjorde vi andre det også.  Siden sov vi alle mesteparten av lørdagen.

Da vi våknet utover dagen var lille gutt rødflammet av utslett i hele hodet og på magen og jeg aner ikke hvorfor.  Jeg ammer, han har så vidt fått litt havregrøt, men den har han jo spist i en ukes tid nå og om det var den han reagerte på så ville jeg tro at reaksjonen ville komme tidligere?  Han har ikke hatt feber, men kanskje vondt i magen siden han prompet ganske mye og han har klødd.  Jeg tror ikke det er fjerde barnesykdom, men kanskje femte?  Hva det enn var så er en ting i alle fall sikkert  -lille vennen hadde det vondt!  Han har vært litt utilpass resten av helgen, men allikevel blid og ikke noe skriking.  Så lenge han ikke gråter utrøstelig og ustoppelig kan han gjerne være opp hele natten for min del, da går det nemlig ann å slumre i sengen ved siden av nattestid.  Bare ikke gråt.  Stakkar liten som ikke kan si hva som plager og mammaen som ikke skjønner hva det er.  Ikke så godt å få ta bort det vonde da?

Resten av helgen gikk jeg med hodet fult av bomull og vi fikk ikke gjort stort.  Jeg husker jeg blogget litt på lørdag.  I går strikket jeg to par tøfler som det plutselig hastet veldig med.  Jeg plantet og pottet om en haug av planter i går, bla en julestjerne som jeg har hatt siden jul i fjor.  Da var den bitteliten, nå er det ganske mye større, og ja..det var jo første søndag i advent i går, så vi fant fram advents staken og tente det første lyset.  Det var koselig.

Noen som veit hvordan jeg får blomster på denne?

Lille gutt sover nå, jeg skal slå av pc og så skal jeg faktisk slumre på sofaen til ungene kommer hjem fra skolen mens treåringen er sammen med pappa. Og jeg skal gjøre det med GOD SAMVITTIGHET!

I kveld skal jeg kose meg med å lese blogger, for det er jeg for trøtt til nå.

NATTA