Tagga poster 'alarm'

Viktig kunngjøring!

Sommerferien er nå offisielt over.

Den endelige bekreftelsen kom i går da Panduro katalogen kom dumpende i posten og julevarene for julen 2010 var å se på ikke mindre enn de TREDVE første sidene i katalogen.  Som om ikke det var nok, så var det i dag den aller første skoledagen etter sommerferien.

For meg så kom det som et sjokk da jeg, for å være helt ærlig, hadde fortrengt at første skoledag var i dag! :sick: Jeg har grua meg som en hund. For det å få ungene av gårde i tide har ikke alltid vært bare bare her i huset. Med fem mer eller mindre hjelpesløse unger og bare en voksen til å holde orden i kaoset så sier det seg selv at det til tider har vært tendenser til traumatiske opplevelser for både liten og stor fra tid til annen her hos oss.

Nytt av i år er at eldstejenta har begynt på VIDEREGÅENDE skole.  Hvordan det har skjedd skjønner jeg ikke helt, da det jo ikke er særlig lenger siden enn i forfjor eller så at jeg gikk der selv… :blink: At hun går på skole langt hjemmefra, og helt i by’n (skummelt), betyr at jeg må enda tidligere opp om morra’n en jeg måtte før, hvilket jo i grunn egentlig er helt greit, siden jeg jo fortsatt er oppe mesteparten av natten med Skallepær allikevel.  :dizzy:

Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men utrolig nok så er det faktisk lettere for meg nå. Siden jentungen skal på skole i by’n får hun nå nemlig tilrettelagt gratis skoleskyss…lokalpatriot som jeg er ovenfor bygda mi  :getlost: har jeg nemlig spart kommunen for tusenvis av kroner ved å kjøre selv i alle disse årene før dette.  Jeg trodde kanskje i mitt naive sinn at jeg på den måten kunne bidra til bedre kommuneøkonomi slik at vi f.eks slapp eiendomsskatten eller noe, men der tok jeg overraskende feil gitt.  Uansett,  nå som det er slutt på den kjøringa fra min side slipper jeg å stresse, kjefte og mase på ungene for å få alle ferdig samtidig og på likt samt å drasse med meg de to minste guttene ut i otta for å være med å kjøre den eldste til skolen i all slags vind og vær året rundt.

Nå har jeg plutselig ikke fem unger som jeg må ha ferdig samtidig og på likt lenger.   Det sier seg jo selv at det er en tilnærmet lik umulig oppgave å få dêt til. Alle (i hele verden) veit jo at det er umulig å være mer en ett sted om gangen, og unger opptrer oftest både høyt og lavt og gjerne over alle hauger simultant og hver for seg.   I alle disse årene så har jeg da  altså på mirakuløst vis allikevel klart å sjonglere dette morra racet! Jeg har bare en ting å si om meg selv; WONDERWOMAN!

Nå er det heldigvis slutt på pinslene, for nå kan jeg stelle og sjippe ungene av gårde puljevis. Fungerer mye bedre. Puslespillet har plutselig fått brikker som passer i sammen. Se bare her; Eldstejenta er oppe klokka seks, hun må ha hjelp til det meste…og det får jeg nå gjort i ro og mak til både min og hennes glede. Drosjen henter henne ti over sju og så står de to i midten opp kvart over sju. Prefjortisen ordner det meste selv, men har en stygg tendens til å glemme alt og ikke huske hvor noen ting er så hun må holdes litt i ørene. Ni åringen er et kapittel for seg, og han veit knapt hvor han har seg selv og jeg blir svimmel bare av å tenke på den vimsekoppen så jeg orker ikke utdype tilstanden nærmere her. De to i midten er ute av døra omtrentlig ti over åtte. Så står Pluggen og Skallepær opp engang mellom der. Vi tre som er igjen steller oss etter at de tre andre har reist og jeg kjører pluggen til barnehagen, ja han har nemlig begynt der og det for mer enn to uker siden uten at jeg har nevt det med et eneste ord!, litt over ni.

Det kunne ikke blitt mer perfekt! Det kjennes ut som om jeg har dødd, vært i helvete og kommet videre til himmelen. Det er nesten så jeg tror at jeg er i ferd med å utvikle udødelighet og få evig liv! ENDELIG så er det slutt på de grusomme kaotiske morgenene.   For ALLTID får jeg håpe!

Nå skal jeg lese i Panduro katalogen, mens dere kan se på dette fine bilde av meg og guttane på stranda mi…

ER DU KLAR FOR JUL?

Morgenstund

Jeg har ligget i sengen og forsøkt å sove. Jeg har slumret, og alarmen fra vekkeklokka river meg ut av søvnen akkurat i det jeg var i ferd må å sovne skikkelig inn.
Jeg gjør et forgjeves forsøk på å strekke min stive kropp mens larmen og kranglingen fra kjøkkenet får fram et irritert grynt. Jeg setter meg opp i sengen, og vræler ut en formanende beskjed som ingen får med seg.
Jeg irriterer meg over skjærene som slåss på utsiden, mens jeg forbanner bikkja til naboen som har holdt det gående med bjeffing siden klokka fem til morgenen i dag. Babyen skriker og vil ha mat. En bil nekter å starte. Noen smeller med ei dør og banner høyt.

Jeg reiser meg opp, prøver å finne plass til bena på det rotete soveromsgulvet. Kroppen er trøtt, og den verker og er vondt, men jeg får tvunget den opp fra sengen. Uopplagt, trøtt og krumrygget med en gråtende baby på armen skynder jeg meg ut på kjøkkenet.
Morgenstellet kan jeg se langt etter, dusjen og tannpussen må vente.
En ny dag har begynt. En dag fylt av utfordringer og spenning

Kan man lage matpakker av frossent brød?
Hvor er gymbagen?
Rekker vi skolen i dag?

Jeg er ikke klar for å møte dagen, ikke klar for å møte verden.
Det går bra.
Alle kommer seg avgårde i tide.
Jeg synker utmattet ned i sofaen, fortsatt i natt tøy, sulten gnager.
Det er stille
Kjenner søvnen fortsatt i øynene
tror jeg ligger her en stund…

Ett annet alternativ

bloglovin
Blogglisten

Minneord fra meg til deg

Den som stjeler fra denne bok
Den skal henges på en krok
Siden piskes med et lite ris
til den hyler som en stukken gris!

L
VEL
V

Twingly BlogRank Bloggurat bloglovin
This site is protected by WP-CopyRightPro