Betta splendens, uttales med tjukk L her hvor jeg kommer i fra, og med en sh lyd at the end.  Betta Splendesh…egentlig heter det Betta Splendens og det er da altså en Kampfisk, eller ’Siamese fighting fish’…som jo er mye kulere å si.

Etter at jeg ble kvitt litersyken som fersk akvarist her for noen år siden har jeg nå atter igjen fylt fisketankene med klororisert springvann og hivi oppi noe fisk.  Som vanlig gjorde vi også denne gang alle nybegynner feil som man alltid blir advart mot å gjøre, bare fordi vi ikke klarer å vente i flere uker på at vannet skal modnes og alt det tullet der.  Det går jo stort sett bra allikevel om man begynner med litt hardfør og enkel fisk.

Jentungen på tolv er allerede i full gang med guppy produksjon og måtte ganske kjapt sett opp et ekstra lite yngelkar ved siden av 110 liter’n…stakkars små de blir jo spist av sin egen mor og far, så da setter vi hele familien på hodet for å redde de nyfødte!

Pluggen har hatt kampfisk i en bolle en stund…det har forsåvidt gått greit, så lenge det er sommer og varmt, men så ble den syk .  Så da var det min tur til å sette himmel og jord i bevegelse for å redde livet på den.  Forrige uke flyttet jeg han og kardinalkameratene hans over i en 35 liter med temperert vann og lokk slik at han ikke skal puste på seg lungebetennelse.  Der inne la han seg til på bunnen, og de såkalte vennene gikk til angrep og var skikkelig slemme mot han så jeg flyttet han over i et fødekar og lot han ligge der et par tre dager.  Han kviknet til, begynte å spise litt mat og jeg tenkte at han kanskje trengte noen damer for at han skulle pigge seg ytterligere til, så jeg dro og kjøpte et par til han, men så oppdaget jeg at han hadde begynt å få hvitt skjegg histen og pisten.  SOPP!   Så i dag har jeg vasket han med en q-tips dynket i saltvann!  Han prøvde forgjeves å vri seg unna, men jeg holdt den sleipingen i et godt grep og gnikket i vei.  Soppen forsvant og nå må han bo i et Norges glass inntil jeg har tatt en endelig avgjørelse på om det er liv laga for karen.

Jeg synes jo det er litt synd å putte han i vannkokeren.  Jeg er nemlig imot aktiv dødshjelp…han er da ikke sååå skrall?

Jeg følger nøye med på utviklingen og har vannkokeren klar om det skulle bli nødvendig å sette i verk ekstremtiltak!  Stakkars Frank!

Det er mye man kan bli hekta på her i livet. Jeg har selv vært hekta på både det ene og det andre, og man kan vel saktens være enig om at det ikke er alle laster som er like bra å ha.

Det er et TV program som heter Hekta. Det handler om havets monsterfisker, er drit kjedelig og går på National Geographic. Tydeligvis er det noen andre enn meg i familien som liker dette programmet veldig godt, siden vi ser på det opptil flere ganger i uka. Nå har jeg sett så mange u t r o l i g e fisker at jeg på mange måter har fått nok for en stund kan jeg føle.  Jeg har tross alt vannskrekk og de fiskene i det programmet er verken pene eller små. Ikke virker det nevneverdig positivt inn på min livlige fantasi kombinert med min hydrofobi å se alle disse skapningene heller.   Jeg har da strengt tatt problemer nok som det er om jeg ikke skal få tilført ytterligere bilder i mitt indre sinn over potensielle farer som kan true meg på livet når jeg er ute å svømmer sommerstid.

På den andre siden,
-som forøvrig ligner på tittelen på et annet program noen andre enn meg i familien ser på (er det noe som skurrer her?)
er det igrunn greit at noen andre enn meg sitter der helt hekta med halvåpen munn i sin egen fantasiverden og drømmer om noe annen enn Mort på kroken -så får jeg vært på nett i i min fantasiverden…i fred og ro -med god samvittighet.

Vi har nemlig ikke av knapp på verken pc eller tv her i huset har jeg merket.

Jeg er visst hekta jeg med.