Tenk om du ikke klarte å skille et språklig uttrykk fra dets bokstavelige betydning? –og noen sa; ”han lo seg i hjel”.
Tenk om det gjorde vondt når du skulle til frisøren for å klippe håret, men at du uten problem kunne legge håndflaten på en kokeplate.
Tenk om det gjorde vondt å dusje, eller om hørselen din var som en høyttaler med volum på superhøyt.
Tenk om du kunne se at lysstoffrøret på skolen blinket 50 ganger i minuttet og som en følge av det ble rommet mørkt og lyst 50 ganger i minuttet, hver dag, hele dagen lang.
Tenk om du ikke kjente igjen ditt eget speilbilde eller andre kjente mennesker.

Dette er  noen ytterst få eksempler på hvordan det kan være for mange med autisme. Dette blir ekstreme stress situasjoner og det er når sanseapparatet til personer med autisme overbelastes at man får det vi andre liker å kalle ”selvstimulerende atferd”, som for oss virker meningsløse og irriterende. Sannheten er at disse atferdene tjener en viktig funksjon for personen med autisme. Og vår jobb blir å prøve å forstå hvilken funksjon de tjener. Alle personer med autisme har sin egne særegne kognitive stil, og har derfor krav på at fagpersoner og andre kjenner denne og tilrettelegger omverdenen deretter slik at den blir levelig for personen med autisme.

Vi har alle opplevd at våre sanser, grenser er blitt tråkket over i form av høy lyd, skarpt lys, fysisk smerte osv. For personer med autisme er disse grensene så annerledes enn våre, og de tråkkes over flere ganger hver dag, kanskje kontinuerlig.  Informasjonsoverbelastning kan føre til sensorisk og emosjonell hypersensibilitet og derfor til en situasjon med kronisk stress.

Det er veldig lett å mistolke, misforstå og dermed mishandle i forhold til atferd man møter hos mennesker med autisme derfor er det absolutt nødvendig at alle som har kontakt med personer med autisme kan dette med hvordan autisme og persepsjon henger i sammen.

Den tradisjonelle forklaringen på autisme går i korthet ut på at det er svikt eller total mangel i en eller flere av teorien om sinnet, sentral koherens, eksekutive funksjoner og delt oppmerksomhet. Det er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som fører til omfattende forståelsesvansker. Profesjonelle har lenge ignorert de sensoriske og perseptuelle erfaringene mennesker med autisme har. Dette er heldigvis i forandring, og man begynner nå å bruke en annen forklaringsmodell som ligger dypere og framstår som årsaken til de andre.

Denne modellen er basert på at mennesker med autisme har en annerledes persepsjon enn oss andre, at deres sensoriske erfaringer og perseptuelle verden er så til de grader kvalitativt forskjellig fra vår ”normale” opplevelse av de samme tingene. Eksempelvis hører vi om oversensitivitet ved berøring, om vann som kjennes ut som kniver mot huden, om luft som gir fysisk smerte når vinden stryker om ansiktet, mens andre kan gå med knekt arm uten å ha smerter, noen kan ha manglende evne til å kjenne igjen mennesker, lyd som gir smerter i ørene, og mye mye mer.

Det finnes et verktøy til bruk for kartlegging av persepsjon. Når man bruker dette får man fram en persons sensoriske profil. Formålet med denne er å tydelig gjøre de sensoriske erfaringene til personer med autisme slik at man kan finne frem til passende/nødvendig tilrettelegging. Tiltaksprogram med nytteverdi for ett menneske kan nemlig være smertefullt og til og med skadelig for en annen. Ved å ta tak i ”riktig” problem vil man gi personen større sjanse til å nyttiggjøre seg tiltak.

Personer med autisme ser ut til å ha gestaltpersepsjon, dvs at hele bildet oppfattes som en enhet. Denne blir ikke prosessert automatisk. Den videre prosessen er bevisst tankearbeid. Det tar tid. I løpet av den tida og det arbeidet kan det skje mye rart. Innen de har prosessert har situasjonen endret seg, og det de har prosessert passer ikke lenger. Dette er forvirrende.
Mengden info de skal håndtere blir overveldende, de blir overbelastet og systemet havarerer.

Hva er persepsjon?
Det er den prosessen som foregår når en organisme samler, tolker og forstår informasjon fra den ytre verden ved hjelp av sanser.

Sansene
Fjernsanser -syn, hørsel og lukt

Nærsansenes -smak, taktilsystemet = berøring,trykk,smerte og temperatur
      
Haptisk sans:
• Vestibulærsystemet -bevegelse og endringer i hodets posisjon
• Kinetisk sans -hjernens bevissthet om kroppen, også endringer inne i kroppen

Lavnivå persepsjon -lysintensitet-kontrast-sider-hjørner-lokalisering

Høynivå persepsjon  -begreper begynner å spille en viktig rolle -fra objektgjenkjenning til forståelse av hele situasjoner

Hva har persepsjon og autisme med hverandre å gjøre?
Vi konstruerer vår virkelighet med det vi har til rådighet: sanser, persepsjon, erfaringer

Persepsjon hos personer med autisme:
-alle sanser kan være berørt
-systemet er ustabilt og ikke konsekvent, dvs kan variere med tid og situasjon

Bokstavlig persepsjon
-å se (høre, kjenne) ting uten tolkning og forståelse, uten innblanding fra hjernen
-sanseinntrykkene er der, men blir ikke tolket, det må gjøres manuelt. Mottar alt som det er.

Gestalt persepsjon
-Manglende evne til å skille mellom forgrunns- og bakgrunnsinnformasjon.
-Flommen av sensorisk informasjon som ikke kan bli filtrert og/eller prosessert simultant kan forårsakke forstyrrelser i persepsjonen.
-Gestalt persepsjon kan resultere i ulike sensoriske erfaringer og kompenserende strategier (frivillige eller ufrivillige) som personen tilegner seg for å kunne håndtere overbelastning av sensorisk informasjon.

Se etter;
• Blir ikke lurt av optiske illusjoner
• Legger merke til hver minste forandring i omgivelsene
• Kjenner ikke igjen kjente omgivelser når personen nærmer seg fra en annen retning
• Blir lett frustrert når personen prøver å gjøre noe i støyende, folksomme omgivelser
• Synes ikke å forstå instruksjoner når mer enn en person snakker
• Er ikke i stand til å skjelne mellom taktile stimuli av forskjellig intensitet (dvs lett/hard berøring)
• Er ikke i stand til å skjelne mellom svake og sterke lukter
• Klønete, beveger seg stivt
• Motsetter seg endringer av hodeposisjon, hodebevegelse.

De vanligste rapportert sensoriske erfaringene i autisme er;
1. hypersensitivitet –forhøyet/økt sensitivitet for visse sansestimuli og/eller hyposensitivitet –lavere sensitivitet for sansestimuli enn normalt. Dette kan være i alle kanaler og begge deler på samme         sans, til forskjellige tider.
2. Fluktuering –inkonsistent persepsjon. Responderer ulikt på samme sensoriske stimuli og bev.aktiviteter. Forskjellig muskeltonus.
3. Fragmentert persepsjon –persepsjon i biter. Stimulusoverselektivitet.
4. Forstyrret persepsjon –endringer, forstyrrelser i persepsjonen av form, rom, lyd
5. Sensorisk agnosi –vansker med å tolke en sans. Gjennkjenningsvansker. Manglende evne til å kjenne igjen kjente mennesker.
6. Forsinket persepsjon –forsinkete responser på stimuli, -persepsjonen kan ligge lenge på vent før den prosesseres, -prosesseringen tar lenger tid fordi den ikke er automatisk, -avbrudd kan bety at man må starte helt på nytt igjen.
7. Sensorisk overbelastning –årsaker til informasjonsoverbelastning kan være:
• Dårlig evne til å filtrere ut irrelevant informasjon eller overskuddsinformasjon
• Forsinket prosessering
• Hvis personen jobber i mono men blir tvunget til å følge med på informasjon fra flere kanaler
• Forstyrret eller fragmentert persepsjon, som resulterer i angst, forvirring, frustrasjon og stress som i sin tur kan føre til hypersensitivitet.

Se etter;
• Plutselig utbrudd av selvskading, raserianfall, vanskelig atferd
• Tilbaketrekking
• Blir lett sliten, spesielt når man er i støyende, veldig opplyste omgivelser, eller når man står oppreist
• Blir kvalm eller kaster opp ved voldsomme bevegelser

En del spesiell atferd hos personer med autisme kan ses på som symptomer på underliggende (perseptuelle) særtrekk. Symptomene er ikke statiske. Den enkelte med autisme tilpasser seg disse symptomene og utvikler måter å greie seg på som kompenserer for disse vanskene og som er spesielt tilpasset deres egen måte å fungere på. Noen ganger kan denne kompensatoriske væremåten være lite funksjonell og kan føre til andre problemer, men det er viktig å godta den for å kunne forstå personen og dets atferd, selv om det kan være nødvendig å endre denne væremåten senere.

 
Kilder: egne notater fra kurs med Ellen Ekevik hos SPISS som driver spesialpedagogisk spisskompetanseservice innenfor autismespekterfeltet samt Olga Bogdashina sin bok:
persepsjon hos personer med autisme og asperger syndrom