(fra 2009,  les med kommentarer her)

Det verste med det å være mamma er ikke den enorme belastningen det er for kroppen å bære fram et barn. Være kvalm hver dag, ha bekkenløsning eller å stå opp 4 ganger hver eneste natt for å tisse. Det verste med å være mamma er ikke den smertefulle fødselen eller barseltiden etterpå hvor alt er sårt og vondt både på innsiden og utsiden. Det verste med å være mamma er ikke alle våkenettene, matingen døgnet rundt det første halve året eller å ha konstant underskudd på søvn.

Det verste med å være mamma er ikke det at man aldri får tid til seg selv, kjæresten eller venner uten at man må ha med barna på den ene eller andre måten, at man ikke har tid til å gjøre hva man vil når man vil. Det verste med å være mamma er ikke at man plutselig må sette sine egne behov til siden eller at man alltid må sette barnas behov først.

Det verste med å være mamma er ikke å måtte tørke snørr, tårer, tiss, bæsj og spy. Det verste med å være mamma er ikke å konstant vasse i et lag av leiker og annet skrammel og dritt som til enhver tid ligger strødd utover. Det verste med å være mamma er heller ikke det permanente tonnet med klesvask på vaskerommet som aldri blir borte uansett hvor mye man vasker eller å bo et sted hvor alle møblene blir herpesert og ødelagt på grunn av feil og altfor hard bruk. Det verste med å være mamma er ikke at man må bruke alle pengene sine på mat og regninger og andre kjedelige ting. Det verste med å være mamma er ikke å måtte jobbe på kjøkkenet i mange timer hver dag for å lage mat eller å måtte bo sammen med late, utakknemlige, sure og muggene tenåringer som synes at alt og alle er dumme og teite hele tiden uansett hvor hyggelig man i virkeligheten har det.

Det verste med å være mamma det er å være redd.

Fra den dagen man blir mamma da blir man nemlig for første gang i sitt liv bekymret.
Man blir bekymret og redd.
Man blir redd for at man ikke skal klare å holde liv i den lille bløte bylten av kjærlighet. Man blir redd for alt det fæle som kan skje, for at barnet skal bli skadet, ødelagt eller enda værre…ikke overleve.
Hver dag, resten av livet, fram til den dagen man dør, så må man gå rundt å grue seg, være engstelig og redd for alt det fæle som kan skje med barna våre i den verden de skal ut å leve i. Det verste ved å være mamma er å elske noen så høyt og betingelsesløst at man er villig til å gjøre hva som helst for at dette menneske skal ha det best mulig. Det verste med å være mamma er å vite at om noe fælt skulle skje med dette menneske man har satt til verden så hadde man gått til grunne som menneske selv…det er det aller verste med å være mamma….

…barn er de hendene som vi griper himmelen med…

I morgentimene i dag måtte jeg sjekke hva vennene mine på nett driver med.   Man må jo holde seg sosialt oppdatert om man ikke skal falle helt utenfor det gode selskap.  Så jeg logger inn på face, og snubler over en link til denne siden

ZUNA

Og vips så er nå min PMS befengte hverdag om mulig enda mere bedrøvelig en den i utgangspunktet var denne lørdagen bare ved hjelp av et par tre klikk på nett.

For inne på den ZUNA siden fant jeg følgende tekst (se nedenfor)som jeg selvfølgelig i all min melankoli bare MÅTTE lese…

så nå sitter jeg her å griner igjen!

Skrevet av Zuna (Link HER)

Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter plutselig sier at hun og hennes mann vurderer ”å starte en familie”. ”Vi holder på med en spørreundersøkelse,” sier hun, halvveis spøkefullt. ”Synes du vi skulle hatt en baby?”

”Det vil forandre livet deres,” sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. ”Jeg vet,” sier hun, ”slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer…”

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite noe hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, ”Hva om det hadde vært MITT barn?” At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, vil det å bli mor redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. At et påtrengede rop ”Mamma!” vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. Hun vil kanskje ta i bruk barnehage eller dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig møte og ikke kunne slutte å tenke på den søte lukten av barnet sitt. Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. At en fem år gammel gutts ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald’s vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil kunne ta av de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. ”Du vil aldri angre på det, ” sier jeg til slutt. Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall. Det er fantastisk å være mamma..

~ Making the decision to have a child is momentous. It is to decide forever to have your heart go walking around outside your body ~

Elisabeth Stone

GOD HELG ALLE SAMMEN!

Med eller uten PMS, barn eller hva det enn måtte være!

Jeg kommer uansett ALDRI til å havne på topplisten.

Rett skal imidlertid være rett, og jeg synes derfor det er på sin plass at jeg i en liten digresjon her bare nevner at jeg faktisk har vært på topplisten…èn gang…i et par tre timer eller så.

Plassen var vel fortjent, selv om jeg fikk den ved hjelp av juks og fanteri.

Vel, here goes, som de så fint sier over fjorden.

Grunnen til at jeg ikke har maktet å ta opp bloggingen for fullt etter min halvårspause er rett og slett at jeg begynte å abonnere på TARA, Norges største magasin for kvinner 40+…

Siden jeg ikke har betalt regningen, så har jeg så langt bare “fått” to nummer og ingen velkomstgave.  (et fint glitrende armbånd i juggel)

Første nummer falt i smak, fikk masse fine sminketips samt tips om forskjellige måter å bruke Blazer på o.l 

Alt vel så langt.  Så kom magasin nummer to…

Vedlagt fikk jeg dette….

 Inni den usmakelige folderen spør de om jeg av og til har problemer med å holde meg tørr?  Ja, som i at jeg tisser på meg bitte litt.  De sier at alle de andre damene gjør det og at det er helt vanlig.  Og litt lenger ned i folderen oppfordrer de til å drive med knipeøvelser i alle mulige slags situasjoner.  I dusjen, i bilen i kassakøen, foran TV-en…

Etter at jeg begynte å abonnere på Tara, og særlig etter at jeg mottok det der greiene på bildet over har jeg følt meg litt som på bildet nedenfor….

Jeg kan da veldig godt huske at jeg fikk første nummer av Topp i posten her for noen uker siden?

…og nei.  Dette er ikke sponset snikreklame på bloggen min.

Selv om jeg kunne ønske det var det…

Tena er dyrt det, kunne godt blitt sponset med et års forbruk gratis eller tilsvarende jeg…

Gjør du knipeøvelser i kassakøen på butikken?

Knipeøvelser

Jeg blogger når jeg vil og får det til.

Jeg driver med knipeøvelser akkurat nå om dagene så jeg er bitte litt opptatt….

]]> http://www.frustrerteheidi.com/2012/03/knipetak/feed/ 2 http://www.frustrerteheidi.com/2012/02/super-effektiv-detox-behandling/ http://www.frustrerteheidi.com/2012/02/super-effektiv-detox-behandling/#comments Mon, 13 Feb 2012 10:37:17 +0000 Frustrerte Heidi http://www.frustrerteheidi.com/?p=11480 Ja, ja så har jeg gjort det igjen, og jeg må bare beklage nok en gang til leserne mine, begge to, som satt hele helgen og ventet forgjeves på min faste fredagspost.

Jeg er lei for at dere nok en helg satt der foran pc’n til ingen nytte, og ventet på nytt fra oss, særlig nå som det var Norsk finale i MGP og alt mulig!  Jeg håper dere fikk med dere litt av showet allikevel, for TAKK OG LOV så vant Tooji med sin Stay, og jeg regner med at det veide ganske bra opp for mitt manglende innlegg.

Deler av denne helgen har jeg brukt tiden min på å rense kroppen for avfalls, -og giftstoffer.  Jeg følte nemlig at jeg trengte en ny fresh start, og valgte å bruke en gammel, velprøvd og 100% naturlig detox behandling.

-og nå, tre dager etterpå, føler jeg meg som et som nytt og renere menneske.

Behandlingen består i å la seg  infisere av noroviruset….og jeg kan absolutt anbefale denne metoden.

På to dager har jeg gått ned hele to kilo!

Behandlingen har dog noen bivirkninger som hodepine, frysninger og kvalme, i tillegg til at man kan få en brennende følelse bak der sola sjeldent skinner om man ikke er ekstremt nøye med den personlige hygienen mens behandlingen pågår.  Men alt dette er det verdt å gå igjennom for å få en ren og rosa tarm samt for kjapt og enkelt kvitte seg med et par kilo rundt magen.

Det har vært strålende vær i helgen og jeg er igrunn glad for at jeg ikke startet behandlingen før lørdag kveld så jeg i alle fall fikk en herlig dag med ungene ute i den deilige vinterhelgen (dèt, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si ) som vi hadde denne uka.

HA EI KJEMPE FINE UKE!

Jeg veit, jeg veit.  Stakkars leserne mine, begge to, som har ventet hele helgen på min faste fredagspost,  forgjeves.

UNNSKYLD!

 Jeg er lei for at dere satt der foran pc’n hele helgen til ingen nytte, og ventet på nytt fra oss, også nå som det var del finale i GRAND PRIX og alt mulig!

-men nå er jeg her, ENDELIG!

Dessverre så kan jeg ikke bli så lenge.  Jeg har nemlig bursdag i dag og må liksom bake kake.  Til tross for at vi har feiret hele helgen til ende med kilovis med svenskegodis, leskedrikk og svinekjøtt så er det da altså forventet, og derfor også påkrevd, med enda et selskap i dag.  Pluggen har lovet meg verdens beste bursdag med over hundre gaver og sjokoladekake, og da er det jo klart at sånn må det bli.  Nå er det ingen hemmelighet at jeg ikke kan bake kake.  Selv ikke om jeg kjøper ferdige kakeblandinger fra Toro….

Se bare hvordan det gikk sist gang jeg gjorde et forsøk…

…så jeg må ut i snøen og kulda og kjøpe en kake som er helt ferdig og som helst ligger klar på et fat også.

HURRA FOR MEG!

BLOGGAST!

P.s Av Pluggen fikk jeg i bursdagsgave ALLE episodene til STAR WARS the CLONE WARS.

Til sammen ca 1500 minutter med tegnefilm…. 

Nå som Skallepær ikke er baby lenger betyr det også langt mer aktive dager, og ikke minst helger. Hvilket igjen betyr mindre tid for mor til å sitte på rumpa og blogge. F.eks forrige helg var vi både her og der. Blant annet var vi en hel dag på innendørs tivoli, og en hel dag på skogstur med grilling og det hele.  Stas.  Jeg kunne selvfølgelig skrevet en lang post om hvordan vi  s l e t  for å få fyr på bålet, det hadde blitt en morsom historie, men innen vi kom hjem, fikk ungene i seng og alt det vanlige, så hadde jeg mest lyst til å synke sammen i sofaen og se på TV resten av kvelden istedenfor, så da gjorde jeg nettopp det.

Forrige helg var vi på skogstur, bålet ville ikke fyre men til slutt fikk vi det til.Da så det slik ut. Litt senere fikk ungene også pølser på pølsepinnene...

Denne helgen har vi tatt det litt mer med ro. Pluggen var bedt i bursdag så da var de andre hjemme og lalla mens jeg ble med han dit. Bursdagen var på et science center ikke langt fra her vi bor, og der er det jo skikkelig gøy både for liten og stor, særlig om man er stor og har med seg liten…

Vi har vært der med ungene før så denne gangen kunne Pluggen fyke rundt omkring og utforske på egenhånd da han jo allerede var kjent med hvordan mesteparten virket.  Så kunne jeg slappe av og skravle sammen med de andre mammaene og spise en bolle i fred i kafeteriaen.  Sjelden kost.

Barna fikk lage sitt eget slim i laboratoriet. Stas.

Denne filmen er fra sist vi var på science centeret

I kveld skal jeg dele en flakse hvitvin med mannen.  Også sjelden kost.

God Helg!

Se så søt han var 

Nå er han enda større.  Bare siden sist jeg blogget her inne, siden i sommer engang, har han vokst MYE.

Av økonomiske grunner kjøper jeg klær til ungene som er romslige.  Det er fint å ha noe å vokse i. En vinterdress skal helst vare et par sesonger og aller helst skal den også kunne gå i arv, hvilket selvfølgelig tildags dato aldri enda har skjedd, da dressene er utbrukt og vel så det innen eieren selv har vokst ut av den.

Nå er det ca 2-3 mnd igjen med vinterdress vær og vi befinner oss i den situasjonen at vinterdressen, i flertall, somPluggen fikk i høst, i størrelse 9 år enda han bare er 5, er blitt snau!

Armene rekker så vidt ned til knoka på håndleddet, beina rekker akkurat ned til kanten på cherroxen, og dressen er dratt GODT opp i stumpen.  Enn så lenge går det greit å bevege seg rundt med dressen på, men jeg er usikker på om han klarer å sitte i den?  Han ser i det hele tatt litt opphengt ut, og ikke så komfortabel ut stakkar.

Pluggen er svær.  Han måler røfflig 125 cm på strømpelessen hvilket er langt over gjennomsnittet for en fem åring.  Det er så langt over at det er helt utenfor alle kurvene på percentilskjemaet .

 (les mer om percentilskjema  HER)

Så hvor høy kommer Pluggen min egentlig til å bli?  Vel, det finnes faktisk en formel som man kan bruke for å regne ut hvor høyt barnet ditt sannsynligvis vil bli.  Bruker jeg den formelen for å regne ut sånn omtrentlig hvor høy Pluggen kommer til å bli, så kommer jeg frem til 188,5 cm.  Siden formelen har en feilmargin på 10% opp eller ned, kan han da altså havne et sted mellom 178 og 198.  Snakk om helgardering!  Det tallet kunnet jeg kommet fram til selv uten noen formel.  Jeg tror vel kanskje at de fleste nordiske menn befinner seg innenfor den normalen?  Pluggen slekter fra en lang rekke med høye menn, her snakker vi om 2 meter lange mannfolk så sjansen er nok størst for at feilmarginen går inn med 10% opp.

Men dette spiller ingen rolle.   Han kan bli så høy, eller lav, som han bare vil.  Det er bare det at noen ganger, fortsatt, hender det at Pluggen sniker seg inn i senga mi i løpet av kvelden og natten.  Og her en kveld hadde han gjort nettopp det, og da jeg skulle legge meg fikk jeg ikke plass i min egen seng og det gikk plutselig opp for meg hvor stor gutten min har blitt.  Han tok hele sengen der han lå på tvers.  Jeg ble så varm i hjertet, men samtidig vemodig, og jeg stod der og ønsket at gutten min ikke ble stor riktig så fort.  Jeg synes jo at han akkurat ble født!  Jeg syntes det var i går han var min lille bløte bylt av kjærlighet og varme, og det var jo i forrige måned han begynte å gå var det ikke? Han har ikke før begynt i barnehagen så skal han straks begynne på skolen?  Og så gikk det plutselig opp for meg, da jeg så de lange tynne beina hans som hang utenfor sengekanten, at gutten min vokser fra meg.

Han blir stor.  Før jeg veit ordet av det er han en kvisete hormonell fjortis og derfra er ikke veien lang til MANN!

Han fyller senga mi på tvers, og jeg må sove på sofaen :-)

“Jeg vil sove i senga de alltid mamma” sier Pluggen til meg “-for du er så god og varm“

Så pleier jeg å le og si:  ”men når du får skjegg! -da får du sove i din egen seng“

Tida går altfor fort.

Her er Pluggen sammen med en annen liten gutt som også ligger langt over percentilskjema for sin rasestandard...

 I morgen må jeg dra og kjøpe ny parkdress.  

En han kan vokse litt i, og som kanskje lillebror kan arve.  

Fortrinnsvis på tilbud.

Fin Fredag

Hvor høyt blir barnet mitt?

Det er flere måter du kan anslå barnets slutthøyde på. Den enkleste er å finne den midparentale høyden. Det gjøres slik:

Jenter:

Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)

Trekk fra 13. (eks. 350 cm – 13 = 337 cm)

Del på 2. (eks. 337 cm / 2 = 168,5 cm)

Gutter:

Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)

Legg til 13. (eks. 350 cm + 13 = 363 cm)

Del på 2. (eks. 363 cm / 2 = 181,5 cm)

 ”Jævla klitorisvaginakvinnehorefitter hele bunten. Jævla kjerringer. Bitches and hos. Horunger! FITTER! FITTETRYNER! FITTEHØL! FITTESAFT FITTE MEG HER OG HORE MEG DER! Og dere fortjener å få en kniv stukket i øyet og bli tvangsforet deres egne nyrer og levre. Og dere fortjener et balltre i trynet og en slegge i kneskålene. Og dere bør deles opp i mange, mange små deler og serveres til barnehagebarn som leverpostei!” 

Rabiatius

Jeg hadde ikke tenkt å komme med så hyppige bloggposter, langt mindre hadde jeg tenkt å nevne noe som helst om Plumbo vokalisten sitt fatale utsagn på spellemannsprisen i går, direktesendt, over det ganske land og det i beste sendetid, men jeg kan rett og slett ikke la en slik godbit passere uten å nevne den med et eneste ord.  Nå er det ganske mange som mener både det ene og det andre i sakens forbindelse, og jeg velger derfor å referere til en av de…

RABIATIUS

Venstreklikk og les!

Rabiatius har herved en ny leser, meg, og det kan jeg takke Blue for

Plumbo har ikke fått en ny fan, men så likte jeg verken musikken eller årets låt før spellemannprisen 2011  heller…

I dag, eller i går var det midtvinterdagen, kommer litt an på hvordan man ser det, men det betyr at vi er midt i mellom første vinterdag og første sommerdag.  Visst du ikke tror meg kan du jo bare gå å sjekke primstaven din. Midtvinterdagen er visstnok en av årets farligste dager, som om ikke det var nok så er det i tillegg fredag den 13 i dag!  Alt dette oppdaget jeg ikke før langt utpå dagen i dag, og siden dagen så langt i dag har gått knirkefritt, har jeg bestemt meg for å ikke ta noen sjanser resten av dagen og skal derfor krype under dyna og bli der til i morgen straks jeg er ferdig her.  Jeg skal i alle fall ikke under noen omstendigheter ut! (jeg juger, jeg må på butikken )

“Tafatt, trøtt og sengeliggende”  var det noen som skrev her forleden, beste statusen jeg har lest på fjesboka på lenge.

TTT

Tafatt, Trøtt og Tiltaksløs…der har du meg.  Det går litt i rykk og napp om dagen.  Full av energi, tomme batterier, ligge på lading, full av energi…. i en evig rund dans.  Utmattende.  Å være syk i tillegg til å lide av de tre T’er er en prøvelse.  Jeg trenger å bli ladet i full sol.

FIN FREDAG

og god helg!

Deilig unge, deilig sommer. Jeg gleder meg til sommeren.

MAN SKAL IKKE TRO ALT MAN HØRER.  ØRENE KAN KOMME TIL Å FALLE AV   

At jeg skal ignorere er ikke synonymt med at jeg ikke skal si noe, for det skal jeg nok,  kanskje mer enn noen gang før, det betyr bare at jeg ikke skal la meg krenke av uvitenhet, usakeligheter og unfair play.

Så lett er det ikke i en fei, men det er i alle fall sant   Jeg er tross alt 40 år, skal bare bli 39 først, og jeg har da andre og langt viktigere saker å ta meg til enn å la meg engasjere og frustrerte av folk som lar seg provosere så til de grader av mitt liv, som jeg faktisk lever helt etter min egen pipe, at de reagerer med å synke ned til under fjortis nivå hva gjelder trusler, bløffing, juging og intrigemakeri.  For hva?

Hva mangler i deres liv ettersom de må jage slik etter andres? Hva er det som får folk til å hate mennesker de ikke engang kjenner og si ting som at de fortjener å dø,bli hatet osv? Virkelig voksent må jeg si.  Voksent å høre fra folk som har passert 28+ for x antall år siden…eller fra noen som helst for den saks skyld.  Jeg tror faktisk ikke engang en fjortis kunne sagt noe slik i sin ytterste frustrasjon.  Selv en fjortis ville holdt seg selv for god til å si noe slikt i ramme alvor.

Jeg rister på hodet over hvordan enkelte holder på.

Som Mannen pleier å si.  Det er ikke omløp!  

Det finnes  7 milliarder mennesker på jorden…man klarer seg helt fint uten å være omgangsvenner eller på hils med samtlige mann, det vil jo av naturlige årsaker, som alle med IQ mer enn 74 forstår helt av seg selv uten at jeg trenger å utdype den nærmere…. være fullstendig umulig også.  Men i mindre skala, under andre forhold, f.eks i en liten bygd, så går det faktisk helt fint å f.eks hilse på folk, kanskje t.o.m slå av en liten prat på nærbutikken, med folk som man ikke ønsker å være omgangsvenner med.  Jeg gjør det stadig vekk.  Det heter FOLKESKIKK det!  Det handler om respekt.  Jeg veit at ikke alle er helt der, men det er heldigvis mulig å komme dit.

Det er uakseptabelt å ikke respektere et annet menneskes ukrenkelighet.  Ethvert menneske er unikt og har det samme menneskeverd.  Menneskeverd får man i kraft av å være menneske, og ikke utifra hva man har gjort seg fortjent til.  For det er nemlig slik at det hat man føler for andre mennesker fører til destruktive handlinger som først og fremst, og til syvende og sist, skader den enkelte som bærer hatet i seg aller mest, og  man gjør klokt i å huske på at i enden er vi alle hverandres medmennesker og vi må leve sammen i et felles samfunn, enten vi vil eller ikke.

FAKTA!

ELSK DIN FIENDE, GJØR HAN TIL DIN BESTE VENN.

Til dere som har det med å fylle dere selv med HAT og MISUNNELSE…det går helt fint å IKKE snakke nedsettende, å IKKE fortelle usannheter om folk man har lagt for hat.  Det skjer ikke noe farlig om man slutter å fore sitt eget hat. Jeg veit jo at enkelte har kjempeproblemer med nettopp dette, men tro meg, det er ikke noe problem!  Prøv så får du se, det kan t.o.m hende at du får det bedre med deg selv om du gir slipp på slemme og vonde tanker inne i deg?

Det er ikke verre en det?  Er det vel?

ER DET SÅ VANSKELIG Å FORSTÅ?

Isåfall er du enten

a) dum

eller

b) psykopat

spiller ingen rolle for meg, jeg kommer uansett til å si HEI neste gang vi sees 

LEV LIVET DITT OG VÆR LYKKELIG!  INGEN ANDRE EN DU ER ANSVARLIG FOR DIN EGEN LYKKE! 

Og nå, over til triveligere saker.

Vi har feiret jul som seg hørog bør.

-og holdt på med masse rart. Flytting hit og dit og rundt omkring, masse jobb og litt gøy inne i mellom alt.

En definitiv høidare var dette:

ROCKEULVEN! (klikk linken for å lese mer)

Men alt det kan jeg blogge om en annen gang for nå bare MÅ jeg fortelle hva jeg gjorde forrige helg! 

Den første helgen i 2012 var jeg på den mest fabelaktige festkvelden jeg noen gang har vært på i hele mitt liv!  I alle fall som jeg kan huske…Et mer engasjert publikum tror jeg man skal lete lenge etter.  Det var trampeklapp og allsang i salen og publikum løftet showet til spektakulære høyder.  Dette er det beste arrangementet jeg har vært på sånn sett, og jeg er så glad jeg dro til tross for min vinterforkjølelse og laryngitis infeksjon. Jeg snakker selvfølgelig om

GayGalla 2012.

Interesserte kan lese mer utfyllende om showet, hva som skjedde backstage og på etterfesten på linkene under.  Jeg føler ikke for å utlevere noe som helst.  Slikt får andre ta seg av…

Tarapi

Linni Meister

 Bøtta har skrytt så mye av at han vant prisen som årets blogger FOR TREDJE ÅRET PÅ RAD at du kan lese om det både HER, HER og HER!

…..og HER

GRATULERER og VELFORTJENT kjære Bøtta!

...og det er ikke noe jeg bare sier fordi du er bestisen min <3

-og det må jeg bare si Bøtta, for noen fantastiske venner du har 

Hatten av for deg og de 

Og til alle dere som tror at Mannen ikke var med på dette.

THINK AGAIN!

Ekte kjærlighet, det er hva det er <3 Det veit vi, men kanskje ikke du?

Mannen og jeg er som erteris 

HER kan du se bilder av kveldens prisvinnere og flere som var på den RØDE løperen denne fantastiske kvelden 

Dessverre så har jeg ikke så mange egne bilder fra festen å vise frem, jeg hadde nemlig helt andre viktige ting å holde på med skal vite, men jeg fikk i det minste såvidt knipset et bilde av en av brannbilene som kom da brannalarmen gikk midt i festen og utløste evakuering av teaterets gjester samt blålys og full utrykning av hovedstadens brannkorps…

Det var en rekke staselig prisvinnere.  Bla så ble Politidirektør Øystein Mæland kåret til årets homotopp.

Les mer HER på VG Rampelys

Les mer HER

ENDA MERE GALLAGLAM kan du snoke i HER!

Det blir ikke daglige blogg oppdagteringer her lenger, men ukentlige, om jeg har noen lesere igjen etter min halvårs pause gjenstår å se, men jeg veit i alle fall om tre fire damer som ikke klarer å la vær å klikke på meg   SÅ KOM IGJEN Å KLIKK!

MAKE MY DAY!

“…det skulle ikke være nødvendig å diskutere eller forsvare homofili i 2012, det er jo helt naturlig, men når man hører om to menn som blir slått ned på åpen gate fordi de holder hverandre i hendene så skjønner man at det er nødvendig allikevel…”

FABIAN STANG

“Hele mitt indre kristne jeg skriker i protest mot at Gud skulle synes at det er galt å elske noen”

HANNE KROGH årets FagHag 2012

Rød tråd fra begynnelse til slutt synlig for alle med IQ over 0,1…Korrektur ikke lest.  Jeg er mamma/kone/husmor og har tross alt begrenset tid til rådighet til å sitte her å blogge.  Vennligst se gjennom fingrene og vis litt forsåelse.

Alle andre….

 Jeg har det absolutt fabelaktig! 

Alt dere vet er feil.

Jeg begynner snart å blogge igjen.  De fleste av mine gamle poster vil ikke være tilgjengelige for almuen lenger.

Ragnarok 2012 akopalypse!

BEWARE!

(rot på bloggen skyldes rett og slett bare at jeg forsøker å rydde opp i kodinga)

]]> http://www.frustrerteheidi.com/2012/01/close-to-home/feed/ 2 http://www.frustrerteheidi.com/2011/08/kjaere-gud/ http://www.frustrerteheidi.com/2011/08/kjaere-gud/#comments Wed, 17 Aug 2011 15:24:15 +0000 Frustrerte Heidi http://www.frustrerteheidi.com/?p=10348

Monthly theme video for Westwood Church. 2006

Personlig så tror jeg Gud lar oss slippe unna med både det ene og det andre, og muligens det som værre er til og med, og jeg veit at det går helt fint å leve på en løgn eller ti.  Jeg veit nemlig om flere som gjør det.

Hans veier er som kjent uransakelige, og alt som skjer har visstnok en mening og er del av en større plan som det ikke er meningen at vi skal forstå uansett hvor mye vi  prøver eller vil

  Vi mennesker utsettes for i overkant knallharde prøvelser.   Trolig for å bevise vår blinde tro og uforbeholdne tillit til den Allmektige?  Det er hårda bud!  Han, Gud,  på sin side, kan gjøre hva han vil, når han vil og med hvem han vil!  Oftest virker det som om Han er helt og totalt fraværende, eller så bare steller Han i stand til vanskeligheter og bråk fordi Han skal gjøre alle til lags.  Jeg mener, det skal godt gjøres å holde løftet: “BE, så skal du få!”

Da jeg var liten så bad jeg intest til Gud om å få et esel.  Hver eneste kveld i flere uker.  Jeg fikk det aldri.  Det var vel fordi jeg ikke trodde nok, eller fordi jeg ikke var snill nok.  Hvem veit?  Det var vel en mening med det…

 Massemorderen som drepte på Utøya bad også til Han Gud (det stod i avisa så da er det vel sant?) om hjelp da han hadde problemer med å få til den bomben som han, massemorderen, smalt av i regjeringskvartalet.  Massemorderen fikk det jo til, så…betyr det at han trodde nok, var snill og rettskaffen og derfor ble hørt?  SÆRLIG!

Det er rått parti og det hjelper ikke nevneverdig at man vinner jackpot tilslutt bare man er snill nok og handler rett according to Him .  Til SLUTT! -som i livet etter døden!  Som om alt dette livet er til for, er å gjøre seg fortjent til et godt liv etter døden, og det gjør man ved å stilletiende godta absolutt alt som skjer,bøye hodet i støvet og mumle noe om uransakelige veier og Guds vilje? 

SORRY, men dèt TROR JEG IKKE NOE PÅ!

Jeg skal ikke skrive noe mer.  Det er mange som har gjort det veldig bra før meg.

Her er en av dem.

LES DEN!

KJÆRE GUD

“Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk”

Iben Sandemose

Vi har hatt en kjempe fin sommer.  Vi har kost oss så masse i sammen og vi har nytt hver en dag.

Det grusomme som rammet vårt lille land den 22 juli 2011 forandret alt.  Et ufattelig sjokk, en bunnløs sorg og en nasjonal tragedie .

De første dagene etterpå tenkte jeg at når jeg våkner i morgen så har alt dette grusomme bare vært et forferdelig mareritt.  Bare jeg sover så blir det borte.  I morgen vil alt være som før.  Ingen tårer, ingen sorg…ingen vonde følelser.  Men slik er det jo ikke.

Vi har grått i det uendelige.

Grått for de grusomme, ondskapsfulle og umenneskelige handlingene utført av en massemorder.  Grått for alle ofrene og deres familier og andre pårørende.  Grått for alle spirene til hat som er blitt sådd…

Vi har grått for alt det fine oppi dette stygge.  Grått for all omtanken, kjærlighet, samholdet og styrken som menneskene i vårt lille land har vist og stått opp for gjennom denne tragedien.

Midt oppi alt dette går livet sin gang.  Hverdagen viker ikke og vi utfører vårt daglige virke.

Det er noen ganske få uker igjen av årets sommer.

Vi skal kose oss.

En stor og ufattelig tragedie rammet Norge i dag. En bombe gikk av i Regjeringskvartalet i vår hovedstad. Eksplosjonen var så kraftig at den knuste vinduer og skadet mennesker flere km unna, og den kunne høres enda lenger. Ødeleggelsene er enorme. Den forvandlet vår by til en krigssone. Kaos og panikk. Mange skadde. Mange drept. Kort tid etter bombingen kommer det meldinger om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya. En sommerleir for ungdom og barn helt ned til 14 år.

Mange ungdommer er blitt skutt og drept der.

Et sjokkerende, et blodig og feigt angrep.

En stor tragedie.

Våre tanker går til de rammede, deres familier og pårørende.

Det er helt uakseptabelt å ikke respektere et annet menneskes ukrenkelighet.

Den enkelte av oss har rett til å leve beskyttet mot vold, overgrep og krenkelser.

Ethvert menneske er unikt og enhver har samme menneskeverd.  Forestillingen om et ukrenkelig menneskeverd ligger til grunn for den Norske Grunnloven, og prinsippet er nedfelt blant annet i FNs erklæring om universelle menneskeretter av 1948. I Menneskerettighetserklæringen omtales alle mennesker som unike og med et iboende verd.

Menneskeverd får man i kraft av å være menneske, og ikke ut fra hva man har gjort seg fortjent til.

Vår statsminister sier at Norge skal svare på dette med mer demokrati, med mer åpenhet og  enda mer engasjement i vårt arbeid for en bedre verden.  Vi er en liten, men stolt nasjon.  De skyldige skal holdes ansvarlige for sine handlinger.

Dette er en svart dag i Norges historie.

Samtidig takker jeg for meg og stenger bloggen for sommeren.

Jeg tror ikke jeg kommer tilbake til høsten.

Jeg har nemlig fått meg ny hobby.

Dessuten: Blogging er ikke HOT lenger!

Så det så!

Men det kan hende jeg angrer meg til høsten, så plutselig er jeg bare tilbake.  Best å følge med, for du vil vel ikke gå glipp av noe, vil du vel? 

Jeg skal på stranda i sommer, akkurat som disse damene...

HADEPÅBADET!

Bla HER, HER, HER og HER faktisk!

Bloggeren bak denne bloggen har for tiden pause, men det er absolutt å anbefale at man allikevel tar turen innom og surfer litt rundt.

Jeg kan ikke få skamrost denne bloggen nok, men siden jeg har litt konsentrasjons problemer da mine fem seks unger virrer rundt meg her jeg sitter å prøve å blogge litt i FRED OG RO! -og jeg dessuten allerede har liret av meg superlativer i fleng flere ganger tidligere, henviser jeg derfor bare til DENNE posten min hvor jeg skryter uhemmet av min favoritt blogg.

Eller så kan du jo rett og slett bare VENSTRE KLIKKE deg direkte inn på BLOGGEN selv

HER!

I stygge sko skal man ha fhasionable sokker på.. Det har vi lært på Bloggen til Bøtta.

TUSEN TAKK BØTTA!

Ha en fin uke!

Pluggen prøver å fikse mammas rygg ved å ri på den...(merk: illustrasjonfoto)

Mandagen gikk i vasken, så den må jeg ta på nytt, men resten av uka ser heldigvis ut til å være berga.  Takk og lov for det, for nå lengter jeg etter sommerferie.

Så vidt jeg kan huske fikk vi øva oss litt på telting og sånn i helgen.  Siden jeg var indisponert fra å delta måtte jeg nøye meg med å knipse bilder fra sofakroken.

Like greit at jeg måtte ligge på sofaen...det ser litt trangt ut...

Mobilen min døde, på mystisk vis,  like før 17 mai en gang, og jeg måtte kjøpe meg ny.  Da jeg fortsatt ikke blir sponset med verken det ene eller det andre var alt jeg hadde råd til denne mobilen til 1 kr!

Og jeg må si; DEN TAR HELT RÆVVA BLDER!

Bestevenner med en tube lim. Lover ikke godt!

Nydelig unge, ræva kvalitet på bildet! Dumme mobil! Nå må jeg ha ny igjen!

Denne karen foretrekker blomster fremfor lim...bildet tatt med gml tlf

Ha en fin UKE!

Med eller uten vond rygg eller bra kamera på mobilen…

Men alvorlig talt…hvem er det som drasser med seg et stort kamera rundt omkring overalt i disse dager?

Ikke jeg i allefall…

For meg er det derfor

viktig med et bra kamera på mobilen.

Så jeg kan ta bilder i en fei der og da.

Er det viktig for deg med bra mobilkamera?

I kjelleretasjen har jeg liten absolutt ingen kontroll over hva dummeboksen, den store flate, måtte finne på å fore ungene mine med.  I stua oppe, hvor de små barna stort sett befinner seg, har jeg imidlertid noenlunde oversikt.  TRODDE JEG!

Men så viser det seg da, at selveste Handy Manny er en tjuvradd, og det var Pluggen selv som påpekte det ovenfor meg!

For de av dere som ikke veit det så er Handy Manny en amerikansk animasjonsserie som handler om den TILSYNELATENDE hyggelige Manny som er en handyman av rang.

Litt som vår alles Otto.

Han, Manny altså, ikke Otto, reiser rundt i byen Sheetrock Hills hvor han ved hjelp av det snakkende verktøyet sitt reparerer ting og finner ut hvordan de virker. Så langt alt vel.  Så kommer problemet.  I Sheetrock Hills er det en jernvarehandel.  Denne drives av en søt dame som heter Kelly, og HandyManny er stadig vekk innom denne butikken etter ting han trenger.  Problemet er bare at mannen ALDRI betaler for seg!  Han bare går rett inn og henter det han skal ha uten å betale!

Handy Manny i butikken til Kelly...

Nå skal ikke jeg forhåndsdømme noen her.  Det kan jo f.eks hende at Handy Manny har en firmakonto hos denne Kelly og at han blir fakturert en gang i mnd eller så.  Hva veit vel jeg, men når man er fire og et halvt år forstår man ikke slikt!  For Pluggen vil Handy Manny nå for alltid være en uærlig fyr som man ikke kan stole på.  Skaden er skjedd.

Pluggen har mistet sin første helt.

Se opp for denne fyren...

Fra og med nå av skal jeg nok begynne å følge bedre med på hva de små EGENTLIG sitter og ser på når de ser på dummeboksen.  Jeg vil ikke de skal bli påvirket av, pr. min definisjon, dårlige forbilder heller!

Heldigvis så har mine små håpefulle fremdeles i alle fall en helt igjen

Helten over alle helter. Pappa.

Handymen wannabees



Har jeg fortalt at gresset mitt har begynt å spire? Ikke? Vel, det har det!

Og for ikke å glemme; Jeg fikk nydelige blomster levert fra BAKKER!

...men siden jeg fikk denne fantastiske overraskelsen (GRATIS!)....kommer jeg neppe til å angre kjøpet...

Ha en fantastisk uke!

Tiden går fort

og jeg kan ikke helt forstå at

i Mai mnd for to år siden så jeg omtrentlig ut som dette…

Få dager før fødsel

Pluggen gledet seg veldig til å bli storebror

Pluggen hadde allerede vært hos frisøren flere ganger da han ble storebror 2,8 år gammel...

...mens denne karen ved 2 års alder knapt har gredd seg engang ennå...

3 dager og det første smilet

De første mnd sov han...

Lykke

Lykke

17 mai film fra ifjor

Ønsker alle en fin mai uke

Og gratulerer med Nasjonaldagen!

Skal du ut og rope HURRA?

Vi har veldig STOR hage bak huset, eller foran.  Det kommer litt an på hvordan man ser det, om det er foran eller bak.  Denne blir for det meste brukt til fotballkamper, svømmebasseng og diverse leik og moro.  Foran huset, eller bak, kommer an på hvordan man ser det, har vi også ganske stor plass.  Denne har vi, som tidligere beskrevet et eller annet sted i bloggen, delt i to mindre områder.

Mannen sitt, og mitt.

Siden jeg har vært mer eller mindre arbeidsufør de siste årene pga en rekke uheldig omstendigheter relatert til min egen kropp og livssituasjon, har jeg, til min endeløs frustrasjon, måtte gå å se på at Mannen har utnyttet situasjonen til å fylle opp disse to områdene med mer og mer

SKROT!

MEN NÅ ER JEG I FARTA IGJEN VETTU!

-og Mannen har måtte se seg nødt til å kjøre det ene lasset etter den andre til det

EKTE gjenbruket i distriktet.

Den siste tiden har jeg nemlig, b.l.a, brukt til å konverterte Mannens gjenbruk til et lite hageanlegg.

Siden jeg gjør mesteparten av arbeidet selv, kun ved hjelp av en spade, div raker, en krafse, en trillebår og rå muskelkraft, regner jeg med å ha tatt av minimum 20 kg innen jeg er ferdig!

Budsjettet er stramt, men heldigvis for meg så fant og jeg fant en rekke ingen ting på Mannens område som jeg kunne bruke på nytt, så jeg slapp å måtte kjøpe masse nytt.

Strengt tatt så kunne vi jo ha fått en kjærlighetshage av NRK eller hvem som har det der programmet på TV, jeg har tross alt betalt lisens i et par tiår, så hadde vi fått gratis brostein, vakre blomster, fine møbler og perfekt planert plen….

NÅ får det bli som det blir.  Jeg har riktignok jobbet sammen med en anleggsgartner i min ungdom, men jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg har peiling på hva jeg driver med 

Før...

Før...

Før...

Underveis...

Nå...

Mine blomster fra i fjor. Fint? JA! :-)

Det blir fint ikke sant?

Ha ei FIIIINE UKE!

Jeg skal sitte og passe på at gresset mitt spirer 

Jeg skulle ha vært på graven din med blomster i dag…men jeg kommer meg ikke dit…