Nå som Skallepær ikke er baby lenger betyr det også langt mer aktive dager, og ikke minst helger. Hvilket igjen betyr mindre tid for mor til å sitte på rumpa og blogge. F.eks forrige helg var vi både her og der. Blant annet var vi en hel dag på innendørs tivoli, og en hel dag på skogstur med grilling og det hele.  Stas.  Jeg kunne selvfølgelig skrevet en lang post om hvordan vi  s l e t  for å få fyr på bålet, det hadde blitt en morsom historie, men innen vi kom hjem, fikk ungene i seng og alt det vanlige, så hadde jeg mest lyst til å synke sammen i sofaen og se på TV resten av kvelden istedenfor, så da gjorde jeg nettopp det.

Forrige helg var vi på skogstur, bålet ville ikke fyre men til slutt fikk vi det til.Da så det slik ut. Litt senere fikk ungene også pølser på pølsepinnene...

Denne helgen har vi tatt det litt mer med ro. Pluggen var bedt i bursdag så da var de andre hjemme og lalla mens jeg ble med han dit. Bursdagen var på et science center ikke langt fra her vi bor, og der er det jo skikkelig gøy både for liten og stor, særlig om man er stor og har med seg liten…

Vi har vært der med ungene før så denne gangen kunne Pluggen fyke rundt omkring og utforske på egenhånd da han jo allerede var kjent med hvordan mesteparten virket.  Så kunne jeg slappe av og skravle sammen med de andre mammaene og spise en bolle i fred i kafeteriaen.  Sjelden kost.

Barna fikk lage sitt eget slim i laboratoriet. Stas.

Denne filmen er fra sist vi var på science centeret

I kveld skal jeg dele en flakse hvitvin med mannen.  Også sjelden kost.

God Helg!

Se så søt han var 

Nå er han enda større.  Bare siden sist jeg blogget her inne, siden i sommer engang, har han vokst MYE.

Av økonomiske grunner kjøper jeg klær til ungene som er romslige.  Det er fint å ha noe å vokse i. En vinterdress skal helst vare et par sesonger og aller helst skal den også kunne gå i arv, hvilket selvfølgelig tildags dato aldri enda har skjedd, da dressene er utbrukt og vel så det innen eieren selv har vokst ut av den.

Nå er det ca 2-3 mnd igjen med vinterdress vær og vi befinner oss i den situasjonen at vinterdressen, i flertall, somPluggen fikk i høst, i størrelse 9 år enda han bare er 5, er blitt snau!

Armene rekker så vidt ned til knoka på håndleddet, beina rekker akkurat ned til kanten på cherroxen, og dressen er dratt GODT opp i stumpen.  Enn så lenge går det greit å bevege seg rundt med dressen på, men jeg er usikker på om han klarer å sitte i den?  Han ser i det hele tatt litt opphengt ut, og ikke så komfortabel ut stakkar.

Pluggen er svær.  Han måler røfflig 125 cm på strømpelessen hvilket er langt over gjennomsnittet for en fem åring.  Det er så langt over at det er helt utenfor alle kurvene på percentilskjemaet .

 (les mer om percentilskjema  HER)

Så hvor høy kommer Pluggen min egentlig til å bli?  Vel, det finnes faktisk en formel som man kan bruke for å regne ut hvor høyt barnet ditt sannsynligvis vil bli.  Bruker jeg den formelen for å regne ut sånn omtrentlig hvor høy Pluggen kommer til å bli, så kommer jeg frem til 188,5 cm.  Siden formelen har en feilmargin på 10% opp eller ned, kan han da altså havne et sted mellom 178 og 198.  Snakk om helgardering!  Det tallet kunnet jeg kommet fram til selv uten noen formel.  Jeg tror vel kanskje at de fleste nordiske menn befinner seg innenfor den normalen?  Pluggen slekter fra en lang rekke med høye menn, her snakker vi om 2 meter lange mannfolk så sjansen er nok størst for at feilmarginen går inn med 10% opp.

Men dette spiller ingen rolle.   Han kan bli så høy, eller lav, som han bare vil.  Det er bare det at noen ganger, fortsatt, hender det at Pluggen sniker seg inn i senga mi i løpet av kvelden og natten.  Og her en kveld hadde han gjort nettopp det, og da jeg skulle legge meg fikk jeg ikke plass i min egen seng og det gikk plutselig opp for meg hvor stor gutten min har blitt.  Han tok hele sengen der han lå på tvers.  Jeg ble så varm i hjertet, men samtidig vemodig, og jeg stod der og ønsket at gutten min ikke ble stor riktig så fort.  Jeg synes jo at han akkurat ble født!  Jeg syntes det var i går han var min lille bløte bylt av kjærlighet og varme, og det var jo i forrige måned han begynte å gå var det ikke? Han har ikke før begynt i barnehagen så skal han straks begynne på skolen?  Og så gikk det plutselig opp for meg, da jeg så de lange tynne beina hans som hang utenfor sengekanten, at gutten min vokser fra meg.

Han blir stor.  Før jeg veit ordet av det er han en kvisete hormonell fjortis og derfra er ikke veien lang til MANN!

Han fyller senga mi på tvers, og jeg må sove på sofaen :-)

“Jeg vil sove i senga de alltid mamma” sier Pluggen til meg “-for du er så god og varm“

Så pleier jeg å le og si:  ”men når du får skjegg! -da får du sove i din egen seng“

Tida går altfor fort.

Her er Pluggen sammen med en annen liten gutt som også ligger langt over percentilskjema for sin rasestandard...

 I morgen må jeg dra og kjøpe ny parkdress.  

En han kan vokse litt i, og som kanskje lillebror kan arve.  

Fortrinnsvis på tilbud.

Fin Fredag

Hvor høyt blir barnet mitt?

Det er flere måter du kan anslå barnets slutthøyde på. Den enkleste er å finne den midparentale høyden. Det gjøres slik:

Jenter:

Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)

Trekk fra 13. (eks. 350 cm – 13 = 337 cm)

Del på 2. (eks. 337 cm / 2 = 168,5 cm)

Gutter:

Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)

Legg til 13. (eks. 350 cm + 13 = 363 cm)

Del på 2. (eks. 363 cm / 2 = 181,5 cm)

 ”Jævla klitorisvaginakvinnehorefitter hele bunten. Jævla kjerringer. Bitches and hos. Horunger! FITTER! FITTETRYNER! FITTEHØL! FITTESAFT FITTE MEG HER OG HORE MEG DER! Og dere fortjener å få en kniv stukket i øyet og bli tvangsforet deres egne nyrer og levre. Og dere fortjener et balltre i trynet og en slegge i kneskålene. Og dere bør deles opp i mange, mange små deler og serveres til barnehagebarn som leverpostei!” 

Rabiatius

Jeg hadde ikke tenkt å komme med så hyppige bloggposter, langt mindre hadde jeg tenkt å nevne noe som helst om Plumbo vokalisten sitt fatale utsagn på spellemannsprisen i går, direktesendt, over det ganske land og det i beste sendetid, men jeg kan rett og slett ikke la en slik godbit passere uten å nevne den med et eneste ord.  Nå er det ganske mange som mener både det ene og det andre i sakens forbindelse, og jeg velger derfor å referere til en av de…

RABIATIUS

Venstreklikk og les!

Rabiatius har herved en ny leser, meg, og det kan jeg takke Blue for

Plumbo har ikke fått en ny fan, men så likte jeg verken musikken eller årets låt før spellemannprisen 2011  heller…

I dag, eller i går var det midtvinterdagen, kommer litt an på hvordan man ser det, men det betyr at vi er midt i mellom første vinterdag og første sommerdag.  Visst du ikke tror meg kan du jo bare gå å sjekke primstaven din. Midtvinterdagen er visstnok en av årets farligste dager, som om ikke det var nok så er det i tillegg fredag den 13 i dag!  Alt dette oppdaget jeg ikke før langt utpå dagen i dag, og siden dagen så langt i dag har gått knirkefritt, har jeg bestemt meg for å ikke ta noen sjanser resten av dagen og skal derfor krype under dyna og bli der til i morgen straks jeg er ferdig her.  Jeg skal i alle fall ikke under noen omstendigheter ut! (jeg juger, jeg må på butikken )

“Tafatt, trøtt og sengeliggende”  var det noen som skrev her forleden, beste statusen jeg har lest på fjesboka på lenge.

TTT

Tafatt, Trøtt og Tiltaksløs…der har du meg.  Det går litt i rykk og napp om dagen.  Full av energi, tomme batterier, ligge på lading, full av energi…. i en evig rund dans.  Utmattende.  Å være syk i tillegg til å lide av de tre T’er er en prøvelse.  Jeg trenger å bli ladet i full sol.

FIN FREDAG

og god helg!

Deilig unge, deilig sommer. Jeg gleder meg til sommeren.

MAN SKAL IKKE TRO ALT MAN HØRER.  ØRENE KAN KOMME TIL Å FALLE AV   

At jeg skal ignorere er ikke synonymt med at jeg ikke skal si noe, for det skal jeg nok,  kanskje mer enn noen gang før, det betyr bare at jeg ikke skal la meg krenke av uvitenhet, usakeligheter og unfair play.

Så lett er det ikke i en fei, men det er i alle fall sant   Jeg er tross alt 40 år, skal bare bli 39 først, og jeg har da andre og langt viktigere saker å ta meg til enn å la meg engasjere og frustrerte av folk som lar seg provosere så til de grader av mitt liv, som jeg faktisk lever helt etter min egen pipe, at de reagerer med å synke ned til under fjortis nivå hva gjelder trusler, bløffing, juging og intrigemakeri.  For hva?

Hva mangler i deres liv ettersom de må jage slik etter andres? Hva er det som får folk til å hate mennesker de ikke engang kjenner og si ting som at de fortjener å dø,bli hatet osv? Virkelig voksent må jeg si.  Voksent å høre fra folk som har passert 28+ for x antall år siden…eller fra noen som helst for den saks skyld.  Jeg tror faktisk ikke engang en fjortis kunne sagt noe slik i sin ytterste frustrasjon.  Selv en fjortis ville holdt seg selv for god til å si noe slikt i ramme alvor.

Jeg rister på hodet over hvordan enkelte holder på.

Som Mannen pleier å si.  Det er ikke omløp!  

Det finnes  7 milliarder mennesker på jorden…man klarer seg helt fint uten å være omgangsvenner eller på hils med samtlige mann, det vil jo av naturlige årsaker, som alle med IQ mer enn 74 forstår helt av seg selv uten at jeg trenger å utdype den nærmere…. være fullstendig umulig også.  Men i mindre skala, under andre forhold, f.eks i en liten bygd, så går det faktisk helt fint å f.eks hilse på folk, kanskje t.o.m slå av en liten prat på nærbutikken, med folk som man ikke ønsker å være omgangsvenner med.  Jeg gjør det stadig vekk.  Det heter FOLKESKIKK det!  Det handler om respekt.  Jeg veit at ikke alle er helt der, men det er heldigvis mulig å komme dit.

Det er uakseptabelt å ikke respektere et annet menneskes ukrenkelighet.  Ethvert menneske er unikt og har det samme menneskeverd.  Menneskeverd får man i kraft av å være menneske, og ikke utifra hva man har gjort seg fortjent til.  For det er nemlig slik at det hat man føler for andre mennesker fører til destruktive handlinger som først og fremst, og til syvende og sist, skader den enkelte som bærer hatet i seg aller mest, og  man gjør klokt i å huske på at i enden er vi alle hverandres medmennesker og vi må leve sammen i et felles samfunn, enten vi vil eller ikke.

FAKTA!

ELSK DIN FIENDE, GJØR HAN TIL DIN BESTE VENN.

Til dere som har det med å fylle dere selv med HAT og MISUNNELSE…det går helt fint å IKKE snakke nedsettende, å IKKE fortelle usannheter om folk man har lagt for hat.  Det skjer ikke noe farlig om man slutter å fore sitt eget hat. Jeg veit jo at enkelte har kjempeproblemer med nettopp dette, men tro meg, det er ikke noe problem!  Prøv så får du se, det kan t.o.m hende at du får det bedre med deg selv om du gir slipp på slemme og vonde tanker inne i deg?

Det er ikke verre en det?  Er det vel?

ER DET SÅ VANSKELIG Å FORSTÅ?

Isåfall er du enten

a) dum

eller

b) psykopat

spiller ingen rolle for meg, jeg kommer uansett til å si HEI neste gang vi sees 

LEV LIVET DITT OG VÆR LYKKELIG!  INGEN ANDRE EN DU ER ANSVARLIG FOR DIN EGEN LYKKE! 

Og nå, over til triveligere saker.

Vi har feiret jul som seg hørog bør.

-og holdt på med masse rart. Flytting hit og dit og rundt omkring, masse jobb og litt gøy inne i mellom alt.

En definitiv høidare var dette:

ROCKEULVEN! (klikk linken for å lese mer)

Men alt det kan jeg blogge om en annen gang for nå bare MÅ jeg fortelle hva jeg gjorde forrige helg! 

Den første helgen i 2012 var jeg på den mest fabelaktige festkvelden jeg noen gang har vært på i hele mitt liv!  I alle fall som jeg kan huske…Et mer engasjert publikum tror jeg man skal lete lenge etter.  Det var trampeklapp og allsang i salen og publikum løftet showet til spektakulære høyder.  Dette er det beste arrangementet jeg har vært på sånn sett, og jeg er så glad jeg dro til tross for min vinterforkjølelse og laryngitis infeksjon. Jeg snakker selvfølgelig om

GayGalla 2012.

Interesserte kan lese mer utfyllende om showet, hva som skjedde backstage og på etterfesten på linkene under.  Jeg føler ikke for å utlevere noe som helst.  Slikt får andre ta seg av…

Tarapi

Linni Meister

 Bøtta har skrytt så mye av at han vant prisen som årets blogger FOR TREDJE ÅRET PÅ RAD at du kan lese om det både HER, HER og HER!

…..og HER

GRATULERER og VELFORTJENT kjære Bøtta!

...og det er ikke noe jeg bare sier fordi du er bestisen min <3

-og det må jeg bare si Bøtta, for noen fantastiske venner du har 

Hatten av for deg og de 

Og til alle dere som tror at Mannen ikke var med på dette.

THINK AGAIN!

Ekte kjærlighet, det er hva det er <3 Det veit vi, men kanskje ikke du?

Mannen og jeg er som erteris 

HER kan du se bilder av kveldens prisvinnere og flere som var på den RØDE løperen denne fantastiske kvelden 

Dessverre så har jeg ikke så mange egne bilder fra festen å vise frem, jeg hadde nemlig helt andre viktige ting å holde på med skal vite, men jeg fikk i det minste såvidt knipset et bilde av en av brannbilene som kom da brannalarmen gikk midt i festen og utløste evakuering av teaterets gjester samt blålys og full utrykning av hovedstadens brannkorps…

Det var en rekke staselig prisvinnere.  Bla så ble Politidirektør Øystein Mæland kåret til årets homotopp.

Les mer HER på VG Rampelys

Les mer HER

ENDA MERE GALLAGLAM kan du snoke i HER!

Det blir ikke daglige blogg oppdagteringer her lenger, men ukentlige, om jeg har noen lesere igjen etter min halvårs pause gjenstår å se, men jeg veit i alle fall om tre fire damer som ikke klarer å la vær å klikke på meg   SÅ KOM IGJEN Å KLIKK!

MAKE MY DAY!

“…det skulle ikke være nødvendig å diskutere eller forsvare homofili i 2012, det er jo helt naturlig, men når man hører om to menn som blir slått ned på åpen gate fordi de holder hverandre i hendene så skjønner man at det er nødvendig allikevel…”

FABIAN STANG

“Hele mitt indre kristne jeg skriker i protest mot at Gud skulle synes at det er galt å elske noen”

HANNE KROGH årets FagHag 2012

Rød tråd fra begynnelse til slutt synlig for alle med IQ over 0,1…Korrektur ikke lest.  Jeg er mamma/kone/husmor og har tross alt begrenset tid til rådighet til å sitte her å blogge.  Vennligst se gjennom fingrene og vis litt forsåelse.

Alle andre….

 Jeg har det absolutt fabelaktig! 

Alt dere vet er feil.

Jeg begynner snart å blogge igjen.  De fleste av mine gamle poster vil ikke være tilgjengelige for almuen lenger.

Ragnarok 2012 akopalypse!

BEWARE!

(rot på bloggen skyldes rett og slett bare at jeg forsøker å rydde opp i kodinga)

]]> http://www.frustrerteheidi.com/2012/01/close-to-home/feed/ 2 http://www.frustrerteheidi.com/2011/04/perfect-days/ http://www.frustrerteheidi.com/2011/04/perfect-days/#comments Sun, 24 Apr 2011 18:54:26 +0000 Frustrerte Heidi http://www.frustrerteheidi.com/?p=9615 Dette har vært den beste påsken som jeg kan huske.  NOEN GANG!  Jeg er, om jeg skal tro de rundt meg, ganske glemsk, men jeg er allikevel rimelig sikker på at jeg aldri noen gang har opplevd en bedre påske enn årets.  Og det er, ene og alene, det DEILIGE været sin fortjeneste.

Hvorfor kan de ikke bare være MINST sånn som dette året rundt?

Jeg bare lurer?

Det er så deilig med tilnærmet likt sommervær at jeg allerede har begynt å grue meg til den lange, mørke, kalde, våte, pinefulle, forferdelige og grusomme vinteren…

dette bildet fant jeg på guggl, fysj og føy!

Har jeg nevt det før at jeg HATER vinteren? Virkelig HATER den?  Inderlig?

Men NÅ er det full vår.  Bjørka har blitt grønn og fin denne uka, det ligger gult støv overalt, 17-mai er like rundt hjørnet, men viktigst av alt:

Det  er ikke lenge igjen til sommerferien.

Jeg kan nesten ikke vente!

Kan du?

En film mest for mamma (dvs meg)

Nei, jeg snakker ikke om utepils, for den tok vi allerede 1 januar, jeg snakker om viking leir.

Nå gleder vi oss til å besøke de store Nordiske markedene utover sommeren.

Det er så deilig å komme til et sted hvor man ikke bruker klokke. Ikke noe mas, ikke noe stress.

Heldigvis er det påskeferie til uka, og da kan vi ta helt fri fra klokka ei lita uke. Deilig.

Klikk HER for å lese om forrige gang vi var på besøk hos Starfa vikingene.

Pluggen begynner å bli skikkelig god med pil og bue

Vår lille berserk ganger

Vi bare MÅTTE kjøpe denne tre fløyta...

Snart skal vi bygge vår egen lille viking leir i bakgården tenker jeg…med åpen bålplass som vi kan grille et helt villsvin over neste gang vi skal ha sommerfest 

I mellomtiden

RIKTIG GOD PÅSKE!

Skal du spise lam i påska? Det skal ikke jeg...

(Bilde fra guggl…)

Dette har jeg kopiert fra hans facebook status…

Dottern och jag var och handlade på Willys när hon fär syn på en utlänsk man med en hyfsat ny född unge på armen. Kommentaren lät inte vänta på sig ” Å pappa titta en liten apa “

I ren skjær frykt for å havne i lignede situasjon selv med noen av ungene tenkte vi derfor at det var på HØY tid å introdusere småguttene våre for det multikulturelle Norge. Vi kommer tross alt fra en landsdel som er strekt preget av innavl og en bygd hvor det stort sett bare bor pottethuer og annet rask, og de trenger faktisk å vite at det finnes en verden utenfor.

Siden vi ikke har råd til å reise til utlandet på ferie,

(jeg tjener nemlig tross alt ikke penger på bloggen min, som du sikkert ser så er den FRI FOR REKLAME!, og ikke er det noen som sponser oss heller, ikke med Grandiosa engang…)

dro vi likegodt til Grønland i Oslo.

Der trasket vi rundt en halv dag eller så, og ett eller annet sted i Tøyengata stakk vi samtidig innom Naturhistorisk museum for å få varmen i oss en stakkens stund.  Uten sammenheng forøvrig, men der fikk vi med oss utstillingene

“Kan vi tilgi darwin?”

og

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes…

Det var loppemarked under broa ved Riverside...så mange forskjellige mennesker på en gang hadde vi vel aldri sett før...

Unger kan si de utroligste ting!  De eier jo ikke skam!

Jeg liker meg nemlig ute, helst når det er sol og sommer vel og merke, men i nøden kan jeg ta til takke med bare sola også.  Helsa har vært skrall og formen tilsvarende dårlig over lang tid.  Det har vært fryktelig kaldt og med en unge som har lunger som klapper sammen når kuldegradene blir for mange så har det blitt til at vi for det meste har holdt oss innendørs denne vinteren.  I dag var det 2 varme grader og sol, og siden jeg  i vinter knapt har vært utendørs begynte jeg å bli nøden etter å komme meg ut.

Jeg gikk til skogen “min” for å finne ro

men alt jeg fant var dette!

Et svært gapende sår midt i det fine grønne skogen min!

Dette er midt i et kjempe populært tur og rekreasjonsområde hvor jeg bor.  Og jeg som trodde at området var vernet.  Tydeligvis IKKE!  Eller så har kommunen kanskje “glemt” at man ikke skulle gjøre inngrep i naturen akkurat her og gjort et vedtak om hogst allikevel slik at de fikk hogge ned nok tømmer til å betale for årets julebord?

Så sier de bare “unnskyld” etterpå, også blir alt glemt!

Ikke veit jeg.

Makan!

Det er helt ødelagt jo!

Jeg begynte nesten å grine jeg

MEN

heldigvis fant vi som vanlig også dette:

FASCINERENDE!

Tiss, bæsj og promp er jo som kjent alltid like festlig,

så på veien hjem var jeg glad til sinns tross det hjerteskjærende synet som jeg ble møtt med tidligere lenger ned i bakken.

9 åringen har tatt bildet. Flink? Ikke sant?

I morgen er det MANDAG.  Denne vinteren har vært så seig og uutholdelig lang, og det er fortsatt bare JANUAR.

Lurer på om jeg holder ut til våren kommer uten å bli helt koko?

Når jeg reiser på seminar, som det slumper at jeg gjør, så må jeg som oftest forlate min komfortsone, hvilket stort sett begrenser seg til huset mitt og omegn, og reise til Oslo.

Å sende meg til Oslo uten ledsager er ikke bare bare og jeg føler derfor ikke på noen som helst måte at jeg nå overdriver når jeg sier at det er med nød og neppe at jeg kan sitte her i dag og fortelle om det hele.

Seminaret startet klokken ti og det var registrerning fra klokka halv ti. For å ha god tid…tok jeg derfor 0820 bussen fra her jeg bor og hadde etter egne beregninger akkurat passelig med tid for å nå fram i tide.
Innerst inne så visste jeg imidlertid selvfølgelig at det ikke kom til å gå som planlagt ettersom skjemaet mitt hadde alvorlige feil og mangler.

Jeg hadde f. eks ikke tatt høyde for følgende:

1. Jeg er alltid ute i siste liten uansett hvor god tid jeg i utgangspunktet har hatt
2. At sansen som de fleste har for sted og retning er totalt fraværende hos meg
3. Andre uforutsette og forsinkende hendelser utenfor min kontroll

Det gikk overraskende bra på hjemmefronten den morgenen, ingen skjær i sjøen og jeg hadde for en gangs skyld god tid til å nå bussen ved bruk av vanlig gangart. Jeg var til og med på holdeplassen hele fem minutter før forventet avgang. Bussen derimot var ti minutter for sein. Den ene gangen jeg klarer å rekke bussen, uten å måtte slenge meg heseblesende på i fart, så er den sein!
Til tross for at bussen var sein så hadde jeg fortsatt tid nok til å nå seminaret i tide. Estimert ankomst tid til hovedstaden var 0930. Påtatt optimistisk som jeg er, og med ca. 5 min reisetid med t-banen fra jernbanen til Helsfyr tenkte jeg at dette helt sikkert ville gå smertefritt.

Vel fremme i Oslo hopper jeg av bussen på terminalen og legger i vei i den retningen jeg følte at t-banen kanskje var. Etter å forgjeves ha virra rundt som ei huggeren høne på Oslo S i en ti minutters tid måtte jeg til slutt krype til korset og spørre en blant de innfødte hvor t-banen egentlig var. Da jeg etter disse anvisningene endelig fant T-banen så følte jeg at det var høvelig å kjøpe seg en billett. Denne måtte kjøpes fra en billettmaskin. Jeg stod der og trykka og trykka og trykka, alt blei feil og ingenting virka og da jeg endelig kom så langt som til at jeg fikk lov til å betale så ville maskinen ikke ha penga mine. Verken mynt eller kort. Jeg forsøkte både med list, makt, trusler og vold men ingenting nyttet og jeg måtte begynne på en ny trykkerunde. Det er i slike øyeblikk jeg som oftest blir så flau at jeg kan risikere å begynne å grine i all offentlighet for så siden å dø av skam. Til slutt så måtte jeg spørre en NEGER om hjelp, og vips så fikk jeg billett på et blunk.

Jeg satte deretter ned rulletrappene i hui og hast før jeg fortsatte litt mer nølende inn på selve t-bane perrongen …Hvilken vogn skulle jeg hoppe på? Tenk om jeg gikk på feil, og havnet på et skummelt sted, Grønland f. eks, og tenk om jeg kom til å gå meg helt bort og ikke finne veien hjem igjen? Jeg stod og studerte t-bane kartet i minst ti minutter før jeg skjønte at jeg i grunn kunne ha hoppet på samtlige vogner som tøffa inn på perrongen og at alle hadde tatt meg dit jeg skulle. Når jeg da endelig skjønte dette samlet jeg mot og hoppet, litt sånn bondsk følte jeg, inn på neste vogn som kom.

Turen med t-banen tok bare noen få minutter, og da jeg over all forventning klarte å hoppe av på RIKTIG sted, etter å ha sitti å grua meg hele turen og tenkt på alt som kunne skje dersom jeg f. eks ikke skjønte hvordan jeg skulle lukke opp døren osv osv, så hadde jeg bare 4 minutter igjen til å komme meg fra t-banen, og til der hvor seminaret var i tide!
Jeg kunne se hotellet kun et steinkast unna da jeg kom opp i dagslyset, men det var jo folk og veier og biler og gjerder og Gud veit hva overalt så det gikk liksom ikke å ta ‘straka vegen’, som vi sier her hvor jeg kommer fra. Til slutt så måtte jeg spørre en TAXI sjåfør om hjelp, og etter å ha fulgt hans anvisninger, som jeg mistenker passet best for en bil og ikke for en fotgjenger, så kom jeg da omsider frem. Selvfølgelig for seint, ikke så veldig, 9-10 minutter eller så, men det var nok til at en FULLSATT SAL fikk SE PÅ MEG mens jeg måtte gå hele den lange trappegangen ned til aller første benk hvor jeg satte meg, så pent jeg bare kunne, ned.

Etter ca 1 minutt med intens romstering i veska mi oppdaget jeg at jeg hadde glemt kulepenn, så da måtte jeg gå hele den lange trappegangen opp igjen for å hente meg en fra en kurv som lå der på toppen, også måtte jeg ned igjen… Jeg var svett, høy på adrenalin og veldig veldig flau…

Man skulle kanskje tro at min dramatiske reise sluttet her, men DENNE HISTORIEN ER ENDA LENGER for jeg skulle faktisk hjem igjen også…
At returen skulle by på problemer kommer kanskje overraskende på enkelte i og med at jeg nettopp hadde gjort turen. Men så enkelt er det ikke med meg. For når man skal ta returen så blir alt nemlig speilvendt sammenlignet med turen, og det betyr total FORRVIRRING!

Jeg fant kjapt fram til t-banen, og siden jeg fortsatt hadde en billett i lomma fra tidligere på dagen, som jeg ikke helt hadde skjønt hvordan jeg skulle validere, ga jeg rett og slett FAEN i å kjøpe meg en ny billett. Jeg sneik meg som en skikkelig storbydame kjapt og effektivt inn på den første vognen som tøffet inn, og jeg følte meg i noen sekunder riktig så verdensvant, men underveis begynte jeg å se for meg alt som kunne skje av pinlige hendelser dersom det f. eks ble en billettkontroll og jeg ble tatt for sniking. Jeg satt jo faktisk der med en ugyldig uvalidert billett… Da vi endelig kom til jernbanen hoppet jeg derfor lettet men med någet høy puls av vognen og satte kursen mot der jeg trodde at bussen kanskje var.

Med episoden ved billettmaskinen tidligere på dagen friskt i minnet ønsket jeg ikke å fremstå som bygdetulling på tur i byn for Gud og hvermann en gang til.   Jeg tok derfor en helomvending fra opprinnelig kurs, da jeg plutselig underveis i tankerekka bestemte meg for å følge flokken opp til dagslyset i stedet for min egen vei. En fatal feil fra min side og jeg havnet selvfølgelig på et ukjent sted. Jeg prøvde å orientere meg for å finne ut hvor jeg var og hvilken retning jeg skulle ta og etter litt knoting klarte jeg faktisk å finne tilbake til bussterminalen, men siden jeg nå da kom inn på denne feil vei…baklengs og speilvendt, så skjønte jeg ikke helt opplegget. Perrongene var f. eks på min venstre side mot normalt høyre. Full av angst og med gråten i halsen ringte jeg Mannen og klaget min nød.  Underveis i telefonsamtalen forsøkte jeg forgjeves, ved hjelp av tankeoverføring,  på å overtale Mannen til å skaffe barnevakt til ungene så han kunne komme å hente meg snarest, mens jeg holdt på med det, tankeoverføringen, samtidig som jeg pratet med han om hvor forvirret jeg var,  snudde jeg meg rundt meg selv og vips så var alle perrongene tilbake på riktig side. Jeg fant bussen min og pulsen sank fra 210 til 80.

Jeg kjøpte meg en avis, cola samt sjokolade og gikk på bussen. Jeg hadde til og med gyldig billett. Jeg fant meg en passelig plass, hengte opp jakken min og satte meg i setet nærmest midtgangen mens vesken min fikk vindusplass. Jeg gjemte meg bak avisen og lot som om jeg leste innholdet i dyp konsentrasjon samtidig som jeg prøvde å se skikkelig ufordragelig og grinete ut. For å forsterke effekten slapp jeg også en skikkelig fjert. Hensikten var å få sitte i setene alene og teknikken virket. For bussen var full og jeg fikk sitte alene hele veien hjem. Deilig. En time senere var jeg hjemme. Gjensynsgleden var stor, ja Skallepær tok til og med en gledesdans i det jeg gjorde entré.
I hele helgen, samt store deler av mandagen, slet jeg med traumene etter fredagens Oslo tur og jeg gruer meg allerede til neste gang jeg skal innover.

Jeg lurer på hvilken diagnose jeg hadde fått om jeg hadde blitt utredet?

Hør Svenny Kopp snakke om jenter med autsimespekterdiagnoser på Sveriges radio HER!

Jeg skal lage et sammendrag fra seminaret senere og legge ut på autisme sidene mine her på bloggen.

Bryllupsdagen vår ble feiret, som forespeilet,  med dunder og brak.

Jeg har dessverre ikke fått klippet og limt i filmene mine, for når jeg har et kamera som filmer i HD og en PC som bare kan vise ST (stum film)… så er ikke dêt så lett skulle det vise seg, så jeg håper jeg blir tilgitt at snutten ikke er så mye å rope hurra for.  Men det er i alle fall en liten smakebit fra litt av kvelden vår.

ENJOY!

Vi kjørte til Kristiansand med de to minste på lørdag.  Det var knall vær og vi holdt på å dø av heteslag i bilen alle sammen siden vi valgte å kjøre på det gunstigste tidspunktet på dagen – 12.00.

Heldigvis hadde vi kjøpt inn MASSE cola og forhåndsbestilt et rom så vi overlevde turen med passelig margin.

Vi kosa oss masse og gubben var til en forandring blid mesteparten av tiden.  Han hadde kun et par mindre iltre utbrudd, men det var selvfølgelig og helt klart de andre idiotene av noen bilførere sin skyld!

Helt klart! 

Enivæis; Kaptein Sabeltann forestillingen var KJEMPEBRA!  Det var skikkelig moro.

…det var litt mindre moro å hente to andre små som ikke var helt fornøyd med helgen sin…

I den forbindelse lar jeg denne lille snutten si hva jeg egenltig mener innerst inne om den saken…

Vi har vært på tur denne helgen også, som alltid. Men nå er det slutt på pølsegrillinga!  Jeg lar det nemlig selvfølgelig gå utover alle de andre i familien at jeg slåss mot kiloene, derfor får ingen verken vått eller tørt når vi er på tur lenger.
Neida, vi har ikke vært på tur, ikke helt sånn på ordentelig tur med kos og lek og mat.  Vi har trimmet.  Det var i grunn både koselig og lekent men vi hadde ikke med mat.   Siden mannen har jobbe helg må jeg være kreativ om jeg skal holde meg til mitt  ’kom i form skjema’. På lørdagen fikk jeg defor lura med meg samtlige unger ut på en flere kilometer lang sykkeltur. Dvs de sykla og jeg gikk, eller egentlig var det  jeg og 12 åringen som gikk, Skallepær satt i vogna, mens de andre sykla.  Jeg måtte riktignok dra El Chaparro mesteparten av veien, men det var et kalkulert trekk fra min side. Jeg tenke jo som vanlig mest på meg selv og muligheten for å brenne vekk litt ekstra flesk. Det er tross alt grenser for hvor langt en treåring orker å sykle. La oss bare håpe at jeg ikke har frarøvet han sykkelgleden for godt. Man blir igrunn ganske sliten av å dra en treåring på sykkel i 8 km, særlig når gutten halvveis ut i turen oppdager bremsen…

På lørdags kvelden trosset jeg mine stive og støle lemmer også gikk jeg lang tur med bikkja.  Jeg orka nemlig ikke ha med henne på tur tidligere på dagen da hun mesteparten av tiden oppfører seg som denne krabaten her:

Ikke bare oppfører hun seg som denne fyren, hun ligner på ham også.

-og jeg har igrunn mer enn nok med å holde orden på ungeflokken om jeg ikke skal drasse med meg en sånn ulldott også.  Beistet er jo tross alt en god del større en et ekorn.

Dumme stakkars dyret

På søndag gikk jeg jammen i meg tur igjen, enda jeg ikke hadde  lyst.  I dag blir det ikke noe for mannen har sen vakt så da får jeg vel kanskje fine fram ZUMBA dvd’n som har ligget i skuffen siden den kom i posten for noen uker siden?    Ellers er det vel kanskje lov med èn hviledag?

På onsdag var jeg blå.  Jeg hadde gått ned fantastiske NULL kilo til tross for heftig trimming i opptil flere uker. Jeg veide meg hos mammaen min på søndag, og da veide jeg plutselig èn komme fire kilo mindre enn på onsdag?! Kan det være at forbrenningen min endelig har våknet??

Nå skal jeg til tannlegen. TRAVELT!
Bloggast

I går var jeg ute og gikk tur med bikkja mi. Dere trodde kanskje at jeg ikke var ute å gikk? Men det er jeg! Omtrentlig 4 km hver dag i veldig ulendt terreng, hjertepumpa går og jeg blir svett, så jeg innbiller meg at jeg allerede har blitt veldig sprek. Nå ser det i midlertidig ut til at jeg MÅ ta meg noen dagers pause for i går gikk jeg skikkelig omkull da jeg tråkket uti et høl,…IGJEN!  Som vanlig når slikt skjer så lå jeg på bakken og lo så tårene spratt, men greia er at denne gangen er foten blitt virkelig stygg og jeg klarer ikke tråkke på den, så jeg får vel gi den et par tre dagers hvile? Kanskje jeg kan sykle isteden for, kan tråkke med hælen?

Til saken.

I går hadde jeg med den ene jentungen og hennes venninne og venninnens hund. Venninnens hund dreit, vi plukka opp, pakket pent inn i en hundebæsjepose og jentungen min kasten den i nærmeste søppeldunk. Vi var nå på en mil lang grusvei hvor det ligger ca 4 hus. Plutselig ser vi det står en mann i verandadøra langt der oppe i huset, mens kona hans står og myser ut bak gardina. Mannen farer ut og begynner å banne og sverte og rope skjellsord etter oss. Jeg snur meg og roper opp at om søpla hans er så mye verdt så kan jeg stoppe opp på vei hjem og pelle med meg posen med bæsj da. Han avslutter det hele med knyttet neve mens han brøler av full hals “FAENS HÆLVETES DRITTKJÆRRINGER.”   Småjentene ble ganske forskrekket og litt redde, men jeg fikk dem til å le litt av det hele og lurte på hva han hadde for noe fint i søpla si ettersom det var helt krise at vi kastet posen der.

Da vi gikk tilbake hadde denne mannen selv vært i søppeldunken sin og hentet denne lille lilla hundebæsjeposen og kasten den ut og midt i veien. 

Jeg tok med meg jentungen opp til huset hans og han kom stormende ut på verandaen og virket egentlig ganske truende og han brølte mot meg: “HAR DU PROBLEMER ELLER?”

 ” Nei ” svarte jeg ” men jenta her skal si deg noe ” , hvorpå hun sa: ” Unnskyld for at jeg kasta posen i søpla di.” Han ble helt stille og virket litt forvirret og sa fortsatt litt sint mens han nikket kraftig på hodet og sa :

” Ja ok, det er greit det.“

Jeg var imidlertid ikke helt ferdig.  Jeg synes nemlig ikke det er greit å snakke sånn til barn så jeg sa: ” At du, en voksen mann, kan stå der oppe å skrike til to små jenter at de er noen ‘faens hælvetes drittkjerringer’?, du burde skamme deg! - og nå skal du si unnskyld til disse jentene “. Han rygget et skritt bakover, ble ildrød i ansiktet også kremtet han før han faktisk sa, om enn noe motvillig, ” unnskyld  “  før han igjen ble sint og begynte å banne ut noen gloser om at vi var noen drittkjærringer og faens oldemor og diverse annet som ikke egner seg på trykk.  Jeg sa da noe sånt som at:

” jeg tror det faktisk ikke er lov å si slike ting til andre mennesker lenger jeg? “, da blei han helt rar, men så begynte han på an igjen og da blei jeg irritert også sa jeg: ” Du veit det at de færreste plukker opp dritten etter bikkjene sine, men vi plukket opp, du ville heller kanskje at vi skulle latt den ligge? Neste gang…NESTE GANG! -da skal jeg la bikkja mi drite midt på den grønne gressplenene din også skal jeg la møka ligge igjen der, for det tror jeg faktisk ikke det er noen lov imot! “ Jeg tror jeg pekte gjentatte ganger med pekefingeren min både på han og gressplenen hans mens jeg sa det også. Så gikk jeg min vei mens han stod bak meg og ropte : “SKAL VI VEDDE, SKAL VI VEDDE” - med knyttneven i været og bannet ut noen gloser. Jeg snudde meg og ropte: “NÅ ER VI FERDIG MED DETTE!”- også gikk vi hjem. Det stinka fyll av han så han var ikke edru heller, MØKKAMANN altså!

Bortsett fra det, og at jeg falt omkull så jeg tok saltomortale bortover veien, så hadde vi en kjempe morsom og fin tur. Vi så fem rådyr også fant jeg blåveis, og blåveis har jeg ikke sett på mange år.

Til de av dere som er alternative: Vær så snill å send meg kjærlighet og healende tanker så foten min blir frisk fortere enn svint. Jeg har kommet inn i en så fin rytme med gåturene mine at jeg er redd for å skli ut nå som jeg endelig har kommet så godt i gang. Tusen takk.

Så i dag stappa jeg derfor Skallepær i terrengtrilla mi og dro til skogs mens de tre eldste var på skolen.

El Chaparro liker ikke bare å være på tur han liker også å gå på tur. TO år gammel kunne han være med å gå timeslange turer i skogen på sine egne bein uten så mye som et knyst, helt frivillig. I begynnelsen hadde jeg med vogn, men den ble aldri brukt.

El Chaparro var høyt og lavt i dag.  Mest høyt, til min store forskrekkelse.  Jeg synes nemlig det er fryktelig skummelt når barna begynner å bevege seg i høyden.  Så jeg står alltid med skrekkblandet fryd å ser på, og later som om jeg ikke synes det er det spor skummelt.   Neida, tvertimot så heier jeg på dem mot min egen vilje og bedre vitende, mens jeg holder meg ubemerket nærme nok til at jeg tror  jeg kan rekke å fange dem om de skulle finne på å ramle ned eller noe…

…det er fælt å være mamma.

Vi kosa oss i dag…

…SKJØNT…

…Hva Skallepær synes om livet i skogen er jeg derimot litt usikker på?

Hva var det du  sa  at du synes om å være ute på tur igjen Skallepær?

Jeg liker absolutt ikke Oslo. Når jeg sitter her hjemme og tenker på den byen kan jeg virkelig ikke fordra den.  Byen er stygg og skitten, møkkete, trang og rotete, ingenting er i orden, og alt er kaos og folka som bor der er ikke det spor hyggelige.

De sier ikke engang hei til deg når man går forbi dem på gaten…

Til tross for at jeg føler alt dette for hovedstaden vår vender jeg stadig vekk tilbake til denne forhatte skampletten av en by, og jeg har forstått at enda så mye jeg forakter dette hølet på vår jord så liker jeg egentlig alikevel Oslo veldig godt  .

For innimellom all skitten og lorten og alle de skumle menneskene som bor der er det nemlig også veldig mye pent, vakkert, morsomt og spennende å besøke. Det slumper tilogmed også på at man kan møte en vennlig sjel eller to mens man er der.

I helgen var vi en liten tur innom Oslo. Da besøkte vi bla Oslo Reptilpark.  I følge veibeskrivelsen til gulesider skulle kjøreturen ta 49 minutter.  Vi gjorde turen unna på væl 2 timer, iberegnet en mindre og uvesentlig feilomkjøring retning Hønefoss.  Mannen min er så grusomt MANN så å finne på å spørre noen som helst om veien det er selvfølgelig totalt uaktuelt.

Etter at gubben hadde kjørt feil for ente gang vrengte han derfor bilen, i ren skjær frustrasjon, og med et aldri så lite snev av sinne,  inn på en bensinstasjon hvor han gikk bredbeint og mandig inn, mens han bannet noe sånt som: “jæævla forbanna hæælvetes møøka by!”( han er fra skauen, de snakker sånn der), hvorpå han kjøpte seg en kartbok til den nette sum av 300 norske kroner!

Mens ”gubbejævær’n” bladde febrilsk i kartboken koblet jeg opp GPS’n på mobilen min.

-og vips så var vi på riktig sted i løpet av 10 minutter gitt.

Jeg kunne selvfølgelig koblet opp GPS’n på et nogle tidligere tidpunk, så vi hadde slippi å kjørt rundt i ring, men jeg tenkte han hadde godt av å få trimma blodtrykket sitt litt siden han stadig vekk insisterer på å ta bilen til byn isteden for toget!  Latsabb!
Dessuten ønsket jeg ikke å betvile stifinneren i han, det kunne jo hende at jeg unødvendig kunne komme til å skade hele hans selvfølelse.
I ytterste konsekvens kunne det jo også hende at han ville begynne å tvile på hele sin eksistens som
M A N N. (fy så stygg jeg er ) -og dêt vil jeg jo ikke ha noe av skal dere vite!

Vel, vel.. vi kom da frem til slutt og takk og lov for at vi har verdens mest tålmodige og blide smågutter.  Ingen sure miner, ingen tårer bare smil og glade fjes fra baksetet.   Alt i alt hadde vi en strålende dag og kosa oss masse i sammen.

Aketur.

Etterpå dro vi til koperativen i Særp og hadde brødskjærerkonkurranse. Der har de nemlig to brødskjæremaskiner og konkurransereglene går kort sagt ut på at det er om å gjøre å skjære opp flest mulig grisla kneipp på kortest mulig tid. Man må også pakke de forskriftsmessig inn etter oppdeling.  Jeg vant, som vanlig, med to hele brød enda mannen min fikk et helt brøds forsprang og jeg fikk hjelp av en tre åring.
Nå har vi brød ut helgen og hele neste uke til ende.

På vei hjem spiste vi opp en hel pose med Hannemors smultringer.

Ha en fin lørdagskveld alle

Når jeg kom hjem stekte jeg fire kilo med medisterkaker. Det burde vel holde til en 2-3 middager. Etter middag leste jeg to bøker for treåringen før han sovnet på sitt grønne øret på en prikk klokka sju. Selv sitter jeg her med røde roser i kinnene, glad og lykkelig fordi livet er så godt å leve. Jeg koser meg virkelig glugg ihjel sammen med barna mine. Jeg kan ikke tenke meg noe som helst i livet som kan måle seg med det å dele undringen over alt som finnes her i verden med en liten kropp.  Jeg er heldig.

I morgen skal vi rydde i hagen. Jeg gleder meg faktisk.  Vi finner sikkert noe å undre oss over da også.

P.s SULVIS har konkurranse på bloggen sin.  Fin premie.

med denne:

 Nå ser det kanskje ut som om dette er to umulige kombinasjoner men til tross for at det tok mer en dobbelt så lang tid som jeg hadde kalkulert med på forhånd  og at jeg måtte bære babyen mesteparten av veien mens jeg halte og dro monsteret av en vogn etter meg samtidig som jeg innbitt prøvde å holde prolapsen i sjakk så kom vi oss alle faktiskt helskinnet gjennom løypen!

Utrolig nok!

Alt i alt hadde vi en deilig dag.

Nei, jeg er nok ingen Cafèmamma.