Bryllupsdagen vår ble feiret, som forespeilet,  med dunder og brak. 

Jeg har dessverre ikke fått klippet og limt i filmene mine, for når jeg har et kamera som filmer i HD og en PC som bare kan vise ST (stum film)… så er ikke dêt så lett skulle det vise seg, så jeg håper jeg blir tilgitt at snutten ikke er så mye å rope hurra for.  Men det er i alle fall en liten smakebit fra litt av kvelden vår.

ENJOY!

Vi kjørte til Kristiansand med de to minste på lørdag.  Det var knall vær og vi holdt på å dø av heteslag i bilen alle sammen siden vi valgte å kjøre på det gunstigste tidspunktet på dagen – 12.00. 

Heldigvis hadde vi kjøpt inn MASSE cola og forhåndsbestilt et rom så vi overlevde turen med passelig margin.

Vi kosa oss masse og gubben var til en forandring blid mesteparten av tiden.  Han hadde kun et par mindre iltre utbrudd, men det var selvfølgelig og helt klart de andre idiotene av noen bilførere sin skyld! 

Helt klart! 

Enivæis; Kaptein Sabeltann forestillingen var KJEMPEBRA!  Det var skikkelig moro.

…det var litt mindre moro å hente to andre små som ikke var helt fornøyd med helgen sin…

I den forbindelse lar jeg denne lille snutten si hva jeg egenltig mener innerst inne om den saken…

Mye spennende å se på i bodene. Her var det mye fint for liten og stor. Klær, smykker, våpen, pels, garn, mat, spill, instrumenter, belter, vesker, keramikk, treskjæring og mye mer. Jeg kjøpte meg en kjempe fin oljelampe, men den har jeg ikke bilde av…

Tatoveringer kunne man få om man ville…på gamle måten.

Ridning på hest var selvfølgelig obligatorisk.

Guttungen insisterte på å kjøpe seg vossakorv og rotmos. Det ser ut som han synes det er skikkelig godt også he-he.

Dette er gruppen Telge Glima som har et show.

Jeg fikk snik tatt et bilde av eldstejenta mi. Om ikke annet så er det bevis for at hun var med oss…

Vikverir hadde kampshow og ‘Ole’ var barnas favoritt.

Guttene kjøper seg pil og bue.

Det var veldig stas å få pil og bue!

Kart over markedet.

For å se flere bilder fra viking marked klikk

HER

Vi har vært på tur denne helgen også, som alltid. Men nå er det slutt på pølsegrillinga!  Jeg lar det nemlig selvfølgelig gå utover alle de andre i familien at jeg slåss mot kiloene, derfor får ingen verken vått eller tørt når vi er på tur lenger.
Neida, vi har ikke vært på tur, ikke helt sånn på ordentelig tur med kos og lek og mat.  Vi har trimmet.  Det var i grunn både koselig og lekent men vi hadde ikke med mat.   Siden mannen har jobbe helg må jeg være kreativ om jeg skal holde meg til mitt  ’kom i form skjema’. På lørdagen fikk jeg defor lura med meg samtlige unger ut på en flere kilometer lang sykkeltur. Dvs de sykla og jeg gikk, eller egentlig var det  jeg og 12 åringen som gikk, Skallepær satt i vogna, mens de andre sykla.  Jeg måtte riktignok dra El Chaparro mesteparten av veien, men det var et kalkulert trekk fra min side. Jeg tenke jo som vanlig mest på meg selv og muligheten for å brenne vekk litt ekstra flesk. Det er tross alt grenser for hvor langt en treåring orker å sykle. La oss bare håpe at jeg ikke har frarøvet han sykkelgleden for godt. Man blir igrunn ganske sliten av å dra en treåring på sykkel i 8 km, særlig når gutten halvveis ut i turen oppdager bremsen…

På lørdags kvelden trosset jeg mine stive og støle lemmer også gikk jeg lang tur med bikkja.  Jeg orka nemlig ikke ha med henne på tur tidligere på dagen da hun mesteparten av tiden oppfører seg som denne krabaten her:

Ikke bare oppfører hun seg som denne fyren, hun ligner på ham også.

-og jeg har igrunn mer enn nok med å holde orden på ungeflokken om jeg ikke skal drasse med meg en sånn ulldott også.  Beistet er jo tross alt en god del større en et ekorn.

Dumme stakkars dyret

På søndag gikk jeg jammen i meg tur igjen, enda jeg ikke hadde  lyst.  I dag blir det ikke noe for mannen har sen vakt så da får jeg vel kanskje fine fram ZUMBA dvd’n som har ligget i skuffen siden den kom i posten for noen uker siden?    Ellers er det vel kanskje lov med èn hviledag?

På onsdag var jeg blå.  Jeg hadde gått ned fantastiske NULL kilo til tross for heftig trimming i opptil flere uker. Jeg veide meg hos mammaen min på søndag, og da veide jeg plutselig èn komme fire kilo mindre enn på onsdag?! Kan det være at forbrenningen min endelig har våknet??

Nå skal jeg til tannlegen. TRAVELT!
Bloggast

I går var jeg ute og gikk tur med bikkja mi. Dere trodde kanskje at jeg ikke var ute å gikk? Men det er jeg! Omtrentlig 4 km hver dag i veldig ulendt terreng, hjertepumpa går og jeg blir svett, så jeg innbiller meg at jeg allerede har blitt veldig sprek. Nå ser det i midlertidig ut til at jeg MÅ ta meg noen dagers pause for i går gikk jeg skikkelig omkull da jeg tråkket uti et høl,…IGJEN!  Som vanlig når slikt skjer så lå jeg på bakken og lo så tårene spratt, men greia er at denne gangen er foten blitt virkelig stygg og jeg klarer ikke tråkke på den, så jeg får vel gi den et par tre dagers hvile? Kanskje jeg kan sykle isteden for, kan tråkke med hælen?

Til saken.

I går hadde jeg med den ene jentungen og hennes venninne og venninnens hund. Venninnens hund dreit, vi plukka opp, pakket pent inn i en hundebæsjepose og jentungen min kasten den i nærmeste søppeldunk. Vi var nå på en mil lang grusvei hvor det ligger ca 4 hus. Plutselig ser vi det står en mann i verandadøra langt der oppe i huset, mens kona hans står og myser ut bak gardina. Mannen farer ut og begynner å banne og sverte og rope skjellsord etter oss. Jeg snur meg og roper opp at om søpla hans er så mye verdt så kan jeg stoppe opp på vei hjem og pelle med meg posen med bæsj da. Han avslutter det hele med knyttet neve mens han brøler av full hals “FAENS HÆLVETES DRITTKJÆRRINGER.”   Småjentene ble ganske forskrekket og litt redde, men jeg fikk dem til å le litt av det hele og lurte på hva han hadde for noe fint i søpla si ettersom det var helt krise at vi kastet posen der.

Da vi gikk tilbake hadde denne mannen selv vært i søppeldunken sin og hentet denne lille lilla hundebæsjeposen og kasten den ut og midt i veien. 

Jeg tok med meg jentungen opp til huset hans og han kom stormende ut på verandaen og virket egentlig ganske truende og han brølte mot meg: “HAR DU PROBLEMER ELLER?”

 ” Nei ” svarte jeg ” men jenta her skal si deg noe ” , hvorpå hun sa: ” Unnskyld for at jeg kasta posen i søpla di.” Han ble helt stille og virket litt forvirret og sa fortsatt litt sint mens han nikket kraftig på hodet og sa :

” Ja ok, det er greit det.“ 

Jeg var imidlertid ikke helt ferdig.  Jeg synes nemlig ikke det er greit å snakke sånn til barn så jeg sa: ” At du, en voksen mann, kan stå der oppe å skrike til to små jenter at de er noen ‘faens hælvetes drittkjerringer’?, du burde skamme deg! - og nå skal du si unnskyld til disse jentene “. Han rygget et skritt bakover, ble ildrød i ansiktet også kremtet han før han faktisk sa, om enn noe motvillig, ” unnskyld  “  før han igjen ble sint og begynte å banne ut noen gloser om at vi var noen drittkjærringer og faens oldemor og diverse annet som ikke egner seg på trykk.  Jeg sa da noe sånt som at:

” jeg tror det faktisk ikke er lov å si slike ting til andre mennesker lenger jeg? “, da blei han helt rar, men så begynte han på an igjen og da blei jeg irritert også sa jeg: ” Du veit det at de færreste plukker opp dritten etter bikkjene sine, men vi plukket opp, du ville heller kanskje at vi skulle latt den ligge? Neste gang…NESTE GANG! -da skal jeg la bikkja mi drite midt på den grønne gressplenene din også skal jeg la møka ligge igjen der, for det tror jeg faktisk ikke det er noen lov imot! “ Jeg tror jeg pekte gjentatte ganger med pekefingeren min både på han og gressplenen hans mens jeg sa det også. Så gikk jeg min vei mens han stod bak meg og ropte : “SKAL VI VEDDE, SKAL VI VEDDE” - med knyttneven i været og bannet ut noen gloser. Jeg snudde meg og ropte: “NÅ ER VI FERDIG MED DETTE!”- også gikk vi hjem. Det stinka fyll av han så han var ikke edru heller, MØKKAMANN altså!

Bortsett fra det, og at jeg falt omkull så jeg tok saltomortale bortover veien, så hadde vi en kjempe morsom og fin tur. Vi så fem rådyr også fant jeg blåveis, og blåveis har jeg ikke sett på mange år.

Til de av dere som er alternative: Vær så snill å send meg kjærlighet og healende tanker så foten min blir frisk fortere enn svint. Jeg har kommet inn i en så fin rytme med gåturene mine at jeg er redd for å skli ut nå som jeg endelig har kommet så godt i gang. Tusen takk.

Jeg våkner til liv i takt med løvet som spretter.

Snart flytter jeg ut for sesongen.

Må bare finne fram hengekøya mi først

Så i dag stappa jeg derfor Skallepær i terrengtrilla mi og dro til skogs mens de tre eldste var på skolen.

El Chaparro liker ikke bare å være på tur han liker også å gå på tur. TO år gammel kunne han være med å gå timeslange turer i skogen på sine egne bein uten så mye som et knyst, helt frivillig. I begynnelsen hadde jeg med vogn, men den ble aldri brukt.

El Chaparro var høyt og lavt i dag.  Mest høyt, til min store forskrekkelse.  Jeg synes nemlig det er fryktelig skummelt når barna begynner å bevege seg i høyden.  Så jeg står alltid med skrekkblandet fryd å ser på, og later som om jeg ikke synes det er det spor skummelt.   Neida, tvertimot så heier jeg på dem mot min egen vilje og bedre vitende, mens jeg holder meg ubemerket nærme nok til at jeg tror  jeg kan rekke å fange dem om de skulle finne på å ramle ned eller noe… 

…det er fælt å være mamma.

Vi kosa oss i dag…

…SKJØNT…

…Hva Skallepær synes om livet i skogen er jeg derimot litt usikker på?

Hva var det du  sa  at du synes om å være ute på tur igjen Skallepær?

Jeg liker absolutt ikke Oslo. Når jeg sitter her hjemme og tenker på den byen kan jeg virkelig ikke fordra den.  Byen er stygg og skitten, møkkete, trang og rotete, ingenting er i orden, og alt er kaos og folka som bor der er ikke det spor hyggelige.

De sier ikke engang hei til deg når man går forbi dem på gaten…

Til tross for at jeg føler alt dette for hovedstaden vår vender jeg stadig vekk tilbake til denne forhatte skampletten av en by, og jeg har forstått at enda så mye jeg forakter dette hølet på vår jord så liker jeg egentlig alikevel Oslo veldig godt  . 

For innimellom all skitten og lorten og alle de skumle menneskene som bor der er det nemlig også veldig mye pent, vakkert, morsomt og spennende å besøke. Det slumper tilogmed også på at man kan møte en vennlig sjel eller to mens man er der.

I helgen var vi en liten tur innom Oslo. Da besøkte vi bla Oslo Reptilpark.  I følge veibeskrivelsen til gulesider skulle kjøreturen ta 49 minutter.  Vi gjorde turen unna på væl 2 timer, iberegnet en mindre og uvesentlig feilomkjøring retning Hønefoss.  Mannen min er så grusomt MANN så å finne på å spørre noen som helst om veien det er selvfølgelig totalt uaktuelt. 

Etter at gubben hadde kjørt feil for ente gang vrengte han derfor bilen, i ren skjær frustrasjon, og med et aldri så lite snev av sinne,  inn på en bensinstasjon hvor han gikk bredbeint og mandig inn, mens han bannet noe sånt som: “jæævla forbanna hæælvetes møøka by!”( han er fra skauen, de snakker sånn der), hvorpå han kjøpte seg en kartbok til den nette sum av 300 norske kroner!

Mens ”gubbejævær’n” bladde febrilsk i kartboken koblet jeg opp GPS’n på mobilen min. 

-og vips så var vi på riktig sted i løpet av 10 minutter gitt. 

Jeg kunne selvfølgelig koblet opp GPS’n på et nogle tidligere tidpunk, så vi hadde slippi å kjørt rundt i ring, men jeg tenkte han hadde godt av å få trimma blodtrykket sitt litt siden han stadig vekk insisterer på å ta bilen til byn isteden for toget!  Latsabb! 
Dessuten ønsket jeg ikke å betvile stifinneren i han, det kunne jo hende at jeg unødvendig kunne komme til å skade hele hans selvfølelse.
I ytterste konsekvens kunne det jo også hende at han ville begynne å tvile på hele sin eksistens som
M A N N. (fy så stygg jeg er ) -og dêt vil jeg jo ikke ha noe av skal dere vite!

Vel, vel.. vi kom da frem til slutt og takk og lov for at vi har verdens mest tålmodige og blide smågutter.  Ingen sure miner, ingen tårer bare smil og glade fjes fra baksetet.   Alt i alt hadde vi en strålende dag og kosa oss masse i sammen.   

Aketur.

Etterpå dro vi til koperativen i Særp og hadde brødskjærerkonkurranse. Der har de nemlig to brødskjæremaskiner og konkurransereglene går kort sagt ut på at det er om å gjøre å skjære opp flest mulig grisla kneipp på kortest mulig tid. Man må også pakke de forskriftsmessig inn etter oppdeling.  Jeg vant, som vanlig, med to hele brød enda mannen min fikk et helt brøds forsprang og jeg fikk hjelp av en tre åring.
Nå har vi brød ut helgen og hele neste uke til ende.

På vei hjem spiste vi opp en hel pose med Hannemors smultringer.

Ha en fin lørdagskveld alle

Når jeg kom hjem stekte jeg fire kilo med medisterkaker. Det burde vel holde til en 2-3 middager. Etter middag leste jeg to bøker for treåringen før han sovnet på sitt grønne øret på en prikk klokka sju. Selv sitter jeg her med røde roser i kinnene, glad og lykkelig fordi livet er så godt å leve. Jeg koser meg virkelig glugg ihjel sammen med barna mine. Jeg kan ikke tenke meg noe som helst i livet som kan måle seg med det å dele undringen over alt som finnes her i verden med en liten kropp.  Jeg er heldig.

I morgen skal vi rydde i hagen. Jeg gleder meg faktisk.  Vi finner sikkert noe å undre oss over da også. 

P.s SULVIS har konkurranse på bloggen sin.  Fin premie. 

I dag har JEG og barna derfor altså vært ved sjøen, alene…som vanlig. Jeg elsker sjøen, i hvert fall så lenge jeg kan være ved den, eller på den og ikke i den. Dette henger nok sammen med min noe overdrevne hai skrekk.

All solen jeg har fått i dag virker på meg som det renest anti depressiva, og humøret har som en direkte følge av dagens overdosedose sol steget til himmelske høyder. I kveld skal jeg kose meg med friluftsmannen min og i natt skal jeg sove veldig mye bedre enn i går.

med denne:

 Nå ser det kanskje ut som om dette er to umulige kombinasjoner men til tross for at det tok mer en dobbelt så lang tid som jeg hadde kalkulert med på forhånd  og at jeg måtte bære babyen mesteparten av veien mens jeg halte og dro monsteret av en vogn etter meg samtidig som jeg innbitt prøvde å holde prolapsen i sjakk så kom vi oss alle faktiskt helskinnet gjennom løypen!

Utrolig nok!

Alt i alt hadde vi en deilig dag.

Nei, jeg er nok ingen Cafèmamma.