Jeg har sagt det mange ganger før, og nå sier jeg det igjen.   Alt, absolutt alt, ligger i genene våre.  I dag leser jeg i forbifarten mens jeg surfer i vei på nett at t.o.m hvordan man mister kiloene når man slanker seg ligger i genene våre.  Vi er nemlig genetisk programmert til å ha slankesuksess etter forskjellige slankeopplegg.  Noen raser ned i vekt på fettrike dietter mens andre mister kiloene raskere på dietter hvor man spiser karbohydrater.

Det er nemlig genene våre som styrer hvordan kroppen bruker fett og karbohydrater.

Så det så.

Les mer HER og HER

Da er det vel bare å ta en DNA test og komme igang med riktig diett med det samme da?  Hvor får jeg kjøpt den? På apoteket??

Heldigvis så veit jeg at om jeg spiser f.eks 2 brødskiver med makrell, drikker 1 glass melk og et glass juice til frokost.  En potet, masse grønnsaker og litt fisk eller kylling til middag og noen brødskiver til kvelds så ramler kiloene av i en fei.  Eksempelvis så kan jeg vise til -10 kg da jeg var gravid med eldste jenta.  Den gangen var jeg ikke feit fra før så da var det litt dumt siden jeg blei stygt tynn.  Jeg slanket meg ikke, jeg bare hadde ikke lyst på mat.  Jeg spiste for det meste epler.

Videre kan jeg skryte av minus 20 kg da jeg var gravid med Pluggen, og det enda jeg drakk både flere liter cola om dagen i de siste 3 ukene av svangerskapet (jeg gikk fjorten dager over tiden!) og spiste sjokolade i tillegg til overnevnte måltider.  Og da jeg var gravid med Skallepær gikk jeg ned 15 kg.  Jeg slanket meg ikke, jeg bare spiste ordentlig mat i normale porsjoner isteden for potetgull og godterier til frokost, lunsj, middag og kvelds.  Så jèg trenger ikke den DNA testen for å klare dette, jeg veit hva som må til.  Dessverre så er jeg forhåndsprogrammert til å være avhengig av sukker og mangel på vilje til å kjempe i mot søte fristelser så jeg får ikke gjort noe med det.  Genene har talt! Og jeg har lagt på meg alt jeg noen gang har gått ned og enda litt til!

Så det går ikke så veldig bra med den slankinga mi om dagen.  Men jeg har stor tro på at noe skal skje til våren.  Jeg har nemlig innbilt meg selv at jeg skal ta opp min gamle hobby sykling.  Det er om jeg får tak i noen sykkel som kan bære vekten av en flodhest..og det spørs vel… ?

VERDENS FINESTE RUMPE

-er kåret.  Selv om jeg har lastet opp flere bilder på nett av rumpa mi fikk jeg ingen plassering i denne kåringen.

Skjønner ikke det?

Klikk HER for å se verdens fineste  rumper!

Jeg fant et gammalt bilde i en mappe på pc’n min. Det er så gammalt at det er fra før folk flest fikk digitale kameraer, så her er det snakk om en scan eller et mobilbilde av et bilde eller noe. Dette var nok ganske nøyaktig 10-11 år siden, tror jeg. I alle fall er det så lenge siden jeg bodde i det huset hvor bildet er tatt.  Jeg har pyntet meg og er klar for en tur på by’n.  Jeg husker tiden godt. Jeg var mye ute og hygget meg.  Jeg var nøye med å pynte meg når jeg skulle på noe og hadde alltid noe pent og fint å ha på meg ved slike anledninger.  Jeg var slank og livet var enkelt.
Jepp da, den tiden er nok forbi for godt! Nå er jeg blitt gammal og støgg og den eneste grunnen til at folk snur seg etter meg nå om dagen er fordi dem må se to ganger om det virkelig er mulig å opparbeide seg så feit ræv som det jeg har klart?!

Jeg pynter meg nesten aldri lenger.  Jeg har sluttet å lete etter pene klær som jeg kan kjøpe meg.  Jeg er nesten aldri ute å hygger meg , fordi jeg har aldri noe fint å ha på meg ved slike anledninger, fordi jeg er feit og skjemmes over kroppen min og hvordan jeg ser ut og da vil jeg helst ikke at noen skal se på meg.  Til og med det gå på butikken gjøres med bøyd hode og lutet rygg nå om dagene.

Som om ikke det var nok så kommenterte Pluggen KROPPEN min her om dagen. Han var av en eller annen grunn ikke i seng til vanlig tid og satt i dype tanker i sofaen og så på Bondi Beach. Etter en stund spurte han meg veldig alvorlig :”Mamma? Hvorfor er du så tjukk? Magen din går sånn utover den!? Den er ikke sånn flat.”  Jeg begynte å smile og syntes han var så klok og søt som gjør seg slike tanker og observasjoner på egenhånd, men inne i meg tenkte jeg;
“F*en heller!” -også bestemte jeg meg der og da for at jeg skal bruke resten av livet mitt på å prøve å få flat mage igjen istedenfor på denne meningsløse, intetsigende og tåpelige bloggen min! Og når ikke noe annet ser ut til å nytte så kanskje det Pluggen sa kan motivere meg til å klare å gjøre noe med vekten min? For tenk bare om ungen skal bli mobba på skolen fordi mammaen hans er feit!

Hadde ikke ankelen blitt ødelagt den gangen jeg falt uti de hullene hadde jeg vært tynn(ere)nå!   Helt sikkert!  Åååå som livet suger når du er feit! Det er skikkelig kjipt1

Bloggast om en tre års tid, når magen er flat igjen…

Jeg slanker meg.

Jeg har slanket meg siden mai. Så langt har slankingen for det meste foregått via intenst tankearbeid.   Jeg leste nemlig et sted at man kan tenke seg slank. Det er helt sant!

I utgangspunktet så startet jeg slankingen ved å bytte ut cola, sjokolade, is og potetgull med ekte mat som jeg fordelte i små porsjoner utover dagen, samt med å gå turer i skog og mark.   Jeg startet som vanlig knallhardt og gikk en del kilometer hver eneste dag.  De to første ukene trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Det var rett og slett smertefullt. Det var vondt og jeg holdt på å gi opp. Men det gjorde jeg ikke, jeg holdt stand, og etter å ha pint og plaget meg selv gjennom enda et par uker til var jeg i ferd med å bli sprek, inne i meg.   Kondisen ble merkbart bedre og jeg klarte nå til og med å småjogge litt gjennom løypa i skogen uten at jeg fryktet for mitt eget liv og helse. Humøret steg, kondisen ble bare bedre og bedre, fisken ble fastere og kiloene krøp sakte men sikkert av. Så skjedde DETTE! (venstre klikk takk),og siden har min fysiske aktivitet for det meste begrenset seg til lett rusling fra A-B.

Humøret synker, kondisen blir dårligere og kiloene kryper sakte men sikkert på! 

Siden jeg helst ikke går til legen, da jeg som tidligere beskrevet lider av innbilt hypokondri og som en direkte følge av det dermed tror at den selvdiagnostiseringen som jeg bedriver alltid er overdreven, latterlig og sist men ikke minst feil, kombinert med den egenskapen at jeg er født usedvanlig opptimistisk og derfor har en tendens til å alltid ha stor tro på at ting mirakuløst skal fikse seg helt av seg selv, har jeg da også med disse hersens beina drøyet i det lengste med å gå til legen…

(gå til legen? GÅ?)

Vel uansett, her er på en måte bekreftelsen da, på at jeg virkelig falt ned i noen hull og knakk beina (begge to) en dag jeg var ute å slanket meg mens jeg gikk på tur.  Samt at hevelsen jeg hadde virkelig var veldig mye verre enn hva som vistes på det bildet som jeg la ut en gang for lenge siden, og at jeg derfor med god samvittighet nå kan sitte her å synes synd på meg selv mens jeg stapper i meg cola, sjokolade, is og potetgull!

Som dere ser på bildet er jeg omtrent like bred som jeg er høy.  Derfor ligger jeg ikke på latsiden og har slanket meg for harde livet hele helgen til tross for at jeg måtte gjøre det med alle ungene på slep.  Bokstavelig talt.

Vi har vært på tur denne helgen også, som alltid. Men nå er det slutt på pølsegrillinga!  Jeg lar det nemlig selvfølgelig gå utover alle de andre i familien at jeg slåss mot kiloene, derfor får ingen verken vått eller tørt når vi er på tur lenger.
Neida, vi har ikke vært på tur, ikke helt sånn på ordentelig tur med kos og lek og mat.  Vi har trimmet.  Det var i grunn både koselig og lekent men vi hadde ikke med mat.   Siden mannen har jobbe helg må jeg være kreativ om jeg skal holde meg til mitt  ’kom i form skjema’. På lørdagen fikk jeg defor lura med meg samtlige unger ut på en flere kilometer lang sykkeltur. Dvs de sykla og jeg gikk, eller egentlig var det  jeg og 12 åringen som gikk, Skallepær satt i vogna, mens de andre sykla.  Jeg måtte riktignok dra El Chaparro mesteparten av veien, men det var et kalkulert trekk fra min side. Jeg tenke jo som vanlig mest på meg selv og muligheten for å brenne vekk litt ekstra flesk. Det er tross alt grenser for hvor langt en treåring orker å sykle. La oss bare håpe at jeg ikke har frarøvet han sykkelgleden for godt. Man blir igrunn ganske sliten av å dra en treåring på sykkel i 8 km, særlig når gutten halvveis ut i turen oppdager bremsen…

På lørdags kvelden trosset jeg mine stive og støle lemmer også gikk jeg lang tur med bikkja.  Jeg orka nemlig ikke ha med henne på tur tidligere på dagen da hun mesteparten av tiden oppfører seg som denne krabaten her:

Ikke bare oppfører hun seg som denne fyren, hun ligner på ham også.

-og jeg har igrunn mer enn nok med å holde orden på ungeflokken om jeg ikke skal drasse med meg en sånn ulldott også.  Beistet er jo tross alt en god del større en et ekorn.

Dumme stakkars dyret

På søndag gikk jeg jammen i meg tur igjen, enda jeg ikke hadde  lyst.  I dag blir det ikke noe for mannen har sen vakt så da får jeg vel kanskje fine fram ZUMBA dvd’n som har ligget i skuffen siden den kom i posten for noen uker siden?    Ellers er det vel kanskje lov med èn hviledag?

På onsdag var jeg blå.  Jeg hadde gått ned fantastiske NULL kilo til tross for heftig trimming i opptil flere uker. Jeg veide meg hos mammaen min på søndag, og da veide jeg plutselig èn komme fire kilo mindre enn på onsdag?! Kan det være at forbrenningen min endelig har våknet??

Nå skal jeg til tannlegen. TRAVELT!
Bloggast

I dag måtte jeg til byn.  Jentungen, den eldste, hadde nemlig fått penger av bestemor så hun kunne kjøpe seg et par nye sko.  Jeg er snart 40 år og får fortsatt penger av mamma til å kjøpe klær til ungen min for liksom ….

I mange år var det kun røde sko denne jenta kunne ha.  Og det mener jeg helt bokstavelig. Hun kunne ikke under noen omstendigheter ha sko som ikke var røde. Det var veldig mye vanskeligere enn noen kanskje skulle tro å finne røde sko, men jeg klarte det stort sett hver gang
Nå har vinden snudd og skoene må nå være, om jeg ikke finner et nøyaktig identisk par av de hvite hun har hatt før, blå.  Hvilket i praksis betyr blå sko eller ingen sko siden skoene fra i forfjor ikke er å oppdrive…   Heldigvis fant jeg noen blå på første stoppested, Sportmann, og hele byturen var gjort unna på en times tid. Tilfeldig? Nei, nøye forarbeid og planlegging skal jeg si dere.  Men det var ikke det jeg skulle fortelle om. Kjedelig.

På Sportmann har de prøverom og speil både her og der siden de bla selger klær. Jeg prøver seriøst å unngå å se meg selv i helfigur om dagen da jeg liker å leve i troen om at jeg fortsatt ser ut som dette: og ikke dette:

Det var så mye speil i den butikken at det var ikke til å unngå at jeg fikk sett meg selv fra alle mulige uønskede vinkler. Forfra, bakfra, på tvers, fra siden, på skrå og jammen i meg tror du ikke at jeg klarte det kunststykket å plassere meg selv til på en slik måte at jeg også fikk et glimt av hele meg selv fra alle de overnevnte vinkler, samtidig.  Simultanspeiling.  Absolutt ikke å anbefale.  Det var et  grusomt syn og på vei ut  av butikken smilte jeg tappert og dro en dårlig vits da jeg skulle betale for varene som vi hadde rasket med oss.

Jeg gråt hele veien hjem. I alle fall inne i meg gjorde jeg det.   Jeg kunne jo ikke akkurat sitte å tute høyt mens dattera mi satt ved siden av meg i bilen heller.
Da jeg kom hjem til mammaen min stormet jeg opp på badet hennes og stilte meg på vekten.  Jeg har nemlig ikke vekt selv så jeg må veie meg hos henne om jeg vil vite hvor mange tonn nåla stopper på. Nå har hun riktignok digital vekt men prinsippet er det samme.  (digresjon)

Jeg har jo tross alt trimmet en stund nå så jeg hadde  o v e r b e v i s t  meg selv om at jeg var gått ned ganske mange kilo, selv om jeg egentlig innerst inne visste at den uka med vond fot (venstreklikk), sjokolade, cola, is og 1 kg smarties i gave fra danskebåten muligens ikke hadde slått helt heldig ut for meg, så trodde jeg da altså at jeg i alle fall hadde gått ned èn kg, kanskje til og med to, men NEIDA jeg har gått ned NULL kilo. NULL, NILL, NADA, NIKS, INGENTING!  Ikke et forbanna gram engang har jeg gått ned. Om det ikke hadde vært for at belte mitt røyk i to tidligere i dag skulle jeg nok ha stramma livreima kraftig inn nå.  For en nedtur sier jeg bare… men gir jeg opp?  Neida!  Så i kveld trosset jeg bekken, rygg og vonde ankler og tråkket på i max fart, ca 1 knop, helt til jeg var nær ved å få et heftig infarctus cordis.  Om ikke flesket forsvinner så har jeg i alle fall fått bedre kondis, for bikkja mi så sånn ut etter turen i dag.

Dessuten så tok jeg igjen 12 åringen på slutten, og det har jeg ikke vært i nærheten av å gjøre før…

God Natt!

Jeg har vondt overalt!

Det tok jo helt av natt til 1 mai hjemme hos oss så jeg har brukt brukt mesteparten av dagen i dag  til å hente meg inn i gjenn..( Les ved å venstreklikke her *hi-hi*)
I dag er det nemlig, som alle jo veit, Gaukdagen, Gaukmesse eller gaukmànadr som det het på norrønt. Denne begynner 30 april og varer ut hele 1 mai. Kvelden og natten til 1 mai er natta for hekseferd og heksesabbat og for naturvettenes store fest hvor alver, huldrer, nøkker og troll samles for å feire våren, og det er jo klart at når det samles så mye rart på et sted så tar det gjerne litt av…

Nå er det viktig at du hører etter gjøken, for ut ifra hvilken retning du først hører den fra, kan du spå følgende om fremtiden:
Får du høre gjøken først i nord, ville du bli sjuk og ligge lik før året er omme. Hører du den fra sør er det et godt tegn for grøden. Hører du den fra vest vil du få viljen din og om du hører den fra øst betyr det lykke og hell i kjærlighet.  Men best av alt, klarer du å komme deg under et tre hvor gjøken galer vil du få oppfylt tre ønsker.

På primstaven din (du har vel en primstav??) skal det være følgende merker: ett eller to kors, fugl som ruger eller en gjøk.

Siden jeg er av gammel bondeslekt er jeg fra barnsben av lært opp til å arbeide på 1 mai.  Jeg har derfor i alle år jobbet i hagen og plantet blomster utendørs på denne dagen, men etter at jeg kom over DENNE (venstreklikk) artikkelen på nett turte jeg rett og slett ikke å gjøre det i år….  Jeg bor riktig nok ikke i Stavanger lenger, men man kan jo aldri vite hva disse sosialistene kan finne på…istedet for gikk jeg meg en tur i skogen og feiret våren mens jeg samlet dugg til bruk i formler og trylledrikker.

Her ser dere et bilde av meg hvor jeg har fått samlet masse dugg…

(venstreklikk) Foten er ikke bra, men bra nok, og siden min mor og far kom seg helskinnet hjem fra Danmark også denne gangen feiret vi både Gaukmànadr òg hjemkomsten ved å la gamlingene sitte barnevakt for de to minste mens mannen og  jeg tok med bikkja og gikk en skikkelig lang tur i skauen.  Det var deilig til tross for både regn og dusk…

Nå er jeg i alle fall i gang igjen. HURRA!

Oppdatert: 3 mai 2010

(venstreklikk linker)

Noen gikk fem på da de klikket denne linken i denne posten.

  Noen ble også såpass frustrert over sosialistene at de til og med postet avislinken på fjesboka si den 1 mai. Heldigvis har Noen humor så alle lo og ingen ble fornærmet.  Noen husket ikke helt med en gang hvor Noen hadde funnet linken og hadde tenkt å gjøre narr av vedkommende (meg) som hadde posten den! 

Aprilspøk er 1 april, men på vestlandet er det noe tilsvarende som heter maikatt….1 mai…det lærte jeg av farfar

Man får ikke mer moro enn man lager sjøl sa mora mi alltid til meg