Det er litt travelt om dagen, siden jeg driver og slanker meg og sånn, dessuten er jeg litt lei av bloggingen akkurat nå i kveld. Men jeg sitter her lell da og surrer i min egen lille bloggverden siden jeg ikke har noe annet nyttig å fordrive tiden min med.

Jeg er for det meste opptatt av meg selv og  jeg er jo ikke akkurat den som leser flest blogger, og de stakkarene jeg leser fast har nok begynt å bli dritt lei både meg og kommenteringen min for lenge siden.  Like før de ber meg om å finne meg noen andre blogger å kommentere på tenker jeg.

Siden jeg  konsekvent bryter bloggregel numero uno..‘kommenter og bli tilbakekommentert’, og nummer to, ‘spre din url’  får jeg jo ikke lesere i horder på bloggen min heller.  Når jeg tenker meg om så bryter jeg vel i grunn de fleste bloggreglene som finnes, og jeg innrømmer glatt, og helt ærlig, at jeg i grunn synes det er bittelitt kjipt at det er så mange som går glipp av den fantastiske bloggen min, særlig nå som jeg har fått ny header og alt mulig. Jeg synes nesten litt synd på dem, men det er klart, (om enn litt usikkert)…som mora mi alltid sa til meg:…”det man ikke veit har man ikke vondt av heller!”

I grunn så liker jeg det sånn som det er. Innimellom slumper det inn med en ny leser som finner fram til meg sånn helt på egenhånd og det synes jeg er helt ok. Word! (eller hva dem kule sier) Det er bare det at av og til så føler jeg liksom bloggpresset som sier at det er så innmari om å gjøre å ha tusenvis av lesere og hundrevis av kommentarer på bloggen…ellers er man liksom ikke ‘kewl’ nok. HA!  Jeg trenger ikke den bekreftelsen, jeg veit jeg er kul jeg. Har alltid vert det òg.

Reinspikka løgn fra ende til annen! (hva betyr det egentlig?) Selvfølgelig trenger jeg bekreftelse! Herlighet! Jeg har tross alt, i likhet med resten av bloggfolket, et enormt behov for oppmerksomhet i tillegg til sterke narsistiske sider ved min personlighet.  Det er bare det at jeg er liksom ikke typen som liker å stikke meg frem. Jeg er født uten albuer, i allefall så er de ganske butte.

En selvmotsigelse å være en beskjeden og sjenert blogger sier du? Ok, så er det fordi jeg er fattig da!  Jeg er ikke flau for å si det jeg!  Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke eier skam!  Kast et blikk på headeren min så er vel det bevist? Jeg har nemlig ikke råd til å shoute postene mine til 5 kr, 20 kr eller hva det koster å legge shouten ut på blogglisten. Dessuten synes jeg det er juks og fanteri hele greia, og dêt liker jeg ikke! Når jeg blogger på eget domene så blir jeg jo ikke promotert på noen som helst måte heller slik som man f.eks blir på blogg.no.   Ja, om man ser bort i fra en håndfull barmhjertige bloggere som har tatt meg under vingen sin og linket til meg fra bloggen sin
Selv om reklamen nødvendigvis ikke gir meg flere lesere så gjør den meg varm i sjela.  Dêt får meg til å føle meg bekreftet og ikke minst ELSKET.

Hadde jeg blogget på blogg.no hadde jeg hatt flere hundre lesere…FAKTA!  Jeg har nemlig blogget der før.  Da hadde jeg over 600 lesere på det meste, og da hadde jeg akkurat begynt å blogge. Tenk det!   Hadde jeg fortsatt å blogge på blogg.no er jeg helt sikker på at jeg hadde fått mer enn 15 minutter i bloggrampelyset.  Stakkarene der inne skjønner jo ikke at det finnes en hel stor bloggverden utenfor, og jeg er eiesyk, derfor blogger jeg her for meg selv og jeg driter egentlig i at det finnes en hel verden innenfor… fordi jeg er kul

På mange måter synes jeg egentlig det er mye morsommere å få oppmerksomhet av denne karen.

Han ELSKER nemlig ALT JEG GJØR!

Han er en liten luring han Skallepær.

Jeg håper dere alle (tre) har hatt en fin fredag, det er forstatt en times tid igjen og natt til lørdag kan jo by på så mangt.
Bloggast til uka. Jeg skal slanke meg i helga så da blir det ikke noe blogging før til mandag (lite sannsynlig)
Natta

Er vi bloggere noen selvopptatte, oppmerksomhetssyke og egoistiske mennesker?
Da JEG begynte å blogge en eller annen gang på høsten i fjor hadde JEG ikke særlig peiling på noe som helst og JEG startet en blogg på blogg.no.  JEG fant fort ut at det ikke var et sted for MEG.  Så det var ikke lange stunden JEG holdt hus der før JEG flyttet til MITT EGET DOMENE.  JEG liker MEG nemlig best for MEG SELV, dessuten så er JEG en skikkelig kontrollfreak når det kommer til ting som er MITT og som JEG har laget med MIN EGEN sjel.
Det beste med å blogge på blogg.no var at JEG fikk mange flere lesere enn hva JEG får nå som JEG blogger på privat adresse. Så av og til kan JEG føle MEG litt ensom, forbigått og oversett der JEG sitter helt alene i den store bloggverdenen.
JEG tok ikke med meg bloggen MIN hit den gangen JEG flyttet.  JEG lot gammel bloggen MIN bli igjen, men nå har JEG tenkt til å hente den hit.  JEG vil nemlig ha kontroll på tingene MINE her på MITT EGET DOMENE.

Ut av alle disse følelsene har JEG kommet frem til følgende konklusjon om MEG SELV.  JEG er eiesyk, kontrollerende og det kan virke som om JEG har en del narsissistiske trekk ved MIN personlighet.

Se på følgende utdrag fra klassifikasjonen i diagnosesystemet:

…Bekreftelse og tilbakemelding fra omgivelsene er viktig…behovet desperat, som om personen ville opphøre og eksistere dersom andre ikke retter sin oppmerksomhet mot dem…

og

…”Se så fine klær mitt barn har ..og jeg er dets mor”, eller “Se så vellykket dette firmaet er.. og jeg jobber her”, eller “Se så vellykket min mann er ..og jeg er gift med ham”…

eller hva med

…vanskelig for å ha noen mening eller oppfatning av noe som ikke er direkte relevant for personens egen agenda…

og sist men ikke minst

…ofte …«copy & paste»…

Mulig påstandene er tatt litt ut av kontekst men om du er i tvil om du også har NPF så kan du ta testen nedenfor.

Besvar følgende spørsmål ved å avgjøre i hvilken grad hvert ledd er typisk for dine følelser og atferd. Velg et tall fra 1-5 på skalaen under. (1= usant, helt uenig,  2= utypisk, 3= nøytral,  4= typisk,  5= sant, helt enig)

1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.

2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.

3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.

4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.

5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.

 6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.

7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.

8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.

9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.

10. Jeg føler meg brydd når andre mennesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.

En skåre over 35 regnes som høy score og en skåre under 23 regnes som lav score.

Kan du tillegg nikke bekreftende til påstandene under er det ingen tvil om at du lider av NPF.

Har en grandios oppfatning av egen betydning
Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjønnhet eller ideell kjærlighet (megalomania)
Tror de er “spesielle” og kan bare bli forstått av, eller bør assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som også er spesielle eller av høy status.
Krever betydelig beundring
Har en følelse av rettigheter (entitlement)
Er mellomenneskelige utnyttende
Mangler empati
Er ofte misunnelig på andre eller tror andre er misunnelige på han eller henne
Viser arrogant, overlegen adferd eller holdninger

Kilde; Wikipedia (venstreklikk takk)

Dessverre finnes det ingen kur for denne sykdommen, det eneste som synes å kunne ha litt positiv effekt er å ha lesere på bloggen og/eller en eller annen form for kjendisstatus….

Huff da, alt det ovenfor ble visst en liten digresjon fra det jeg egenlig skulle si nemlig at det er mulig det blir litt reprise blogging og annet rot fremover da jeg i skrivende stund ikke helt aner hvordan jeg skal gjøre det når jeg nå skal flytte gammel postene mine fra blogg.no hit. Det kan kanskje bli tilsynelatende voldsom bloggaktivitet her i en dag eller to, eller kanskje ikke.  Kanskje jeg driter i hele greia.

(linker skal venstreklikkes)

Tina ble tatt for nasking på Oslo City da hun var på shopping der sammen med sin venninne Bettina.

Se videobloggen her

For disse to så kvalifiserer nok jeg helt sikkert og uten tvil til å være både hore og nerd siden jeg sitter her i min kosedress fra H&M mens jeg bedriver multitasking en sen fredagskveld…

Jeg hører på torsdag kveld fra Nydalen på Tv, blogger og ammer mens jeg spiser kvikk lunsj. 

Selv om Herr Williamsen uttaler:” …det er kjempebra at unge jenter og gutter blogger, men jeg synes de bør stoppe med det når de er 22 år…“, så kommer jeg til ukritisk å fortsette og fortsette og fortsette i det uendelige med å poste den ene tåpeligere og mer meningsløse bloggposten etter den andre, slik som f.eks denne. 

Fordi blogging er: “…herlig og befriende…”

Tina og Bettina er litt morsomme da.

(linker hos meg skal venstreklikkes)

Over 2000 treff på en dag er jo helt UTROLIG for en blogger som meg.  Det kvalifiserer faktisk til en plass på blogglistens TOPPLISTE.  På èn dag gikk jeg fra en plass uten nummer og rett inn på topp 100 med min åttiende plass!  Fantastisk, og mot bedre viten begynte jeg umiddelbart å drømme om sponsorinntekter og smør på brødskiva, og jeg hadde det helt klart for meg hvordan jeg skulle tyne mest mulig ut av Skallepærs tilsynelatende popularitet for å klatre helt til topps på denne begjærlige  listen.  En hel dag var jeg tilnærmet lik en bloggkjendis!  Det var skjønt og endelig få den oppmerksomheten som jeg så lenge har blogget meg fortjent til men allikevel ikke oppnådd.
Jeg ante ugler i mosen allerede kvelden før jeg så statistikken min på blogglisten, da det var nesten helt umulig å få lastet bloggen min via vanlige kanaler.   Og jo da, det viser seg nå at det var som jeg trodde, for det samme har skjedd hos Gale Lene.  NOEN har hacket serveren hvor jeg (vi) ligger på hotell.  De har gjort det samme som de gjorde for å hindre Muhammed tegningen i Dagbladet eller hvor det var fra å bli vist.  De, hackerne, setter opp noen datamaskiner som sender så mange forespørsler til serveren så  tett og over tid
at den ikke klarer å svare på reelle forespørsler.  Statistikken fyker i været.  Blogglisten sin statistikk vel og merke for min egen teller viste 400 og ettellerannet unike besøkende på den samme dagen…

Dårlig gjort altså!  Jeg vil jo ikke jukse meg til en plass på topplisten heller?

Eller….det er kanskje sånn man kommer dit?

P.s Det er BEST dere ikke nevner dette til Skallepær!  Han kommer til å bli ulidelig skuffet!

P.s II: Kanskje jeg skulle holdt kjeft om dette og bare latt folk leve i troen om at jeg virkelig var en toppblogger?

(linker hos meg skal venstre klikkes)

 Sjekk dette:

Tirsdag 9 mars la jeg ut denne posten med bilder av Skallepærs to nye tenner. Dagen etter, onsdag 10 mars la jeg ut en post hvor jeg omtaler Norges største homoblogg(er), selveste Bøtta Pedersen.   Bøtta er i disse dager i ferd med å ta topplista så posten min om Bøtta var ren taktikk fra min side som et ledd i mitt mål om å blogge meg til en lukrativ plass på topplisten. Jeg var overbevist om at det ville trekke lesere i tusentalls til bloggen min om jeg omtalte og linket til en bloggkjendis på bloggen min. Men slik jeg leser blogglistens statistikk ser det jo strengt tatt ut som om jeg er best tjent med å blogge om min egen, og vår alles Skallepær.  Skallepær fikk tross alt over 2000 treff mot Bøttas lusne 6…

I sakens anledning ønsker Skallepær å komme med en uttalelse og dere får derfor i dag, dette fantastiske bilde av publikumsyndling numero uno, Skallepær himself!

(Til orientering så er ikke statistikken til blogglisten videre pålitelig da tallene den opererer med avviker kraftig fra all annen statistikk…igrunn så er det ingen av statistikkene som stemmer overens når jeg tenker meg om…)

Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera. 

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…

Ja jeg har barn, flere barn enn gjennomsnittet til og med, og ja jeg blogger, og vips så er det liksom forventet at jeg skal være utelukkende hyggelig og positiv, at jeg skal skryte uhemmet av barna mine og klistre opp glansbilder av familien som ikke  helt gjenspeiler virkeligheten.  Bloggen min (les: Jeg) skal helst ikke ha noe annet innhold en uforbeholden kjærlighet ovenfor barna mine. 

Å være sur og sinna, spydig og ironisk, eller å ha interesser utover det å være en mamma er forbudt?

Er det sånn det er?

Jeg føler at det er litt sånn det er.

Og det vil jeg ikke være med på.

Jeg skaffet meg ikke en blogg for å blogge om barna mine eller om den fantastiske familien min. 

Jeg skaffet meg en blogg pga

DETTE

Jeg er fullstendig klar over at jeg for det meste har blogget om mammating, naturlig nok, siden mesteparten hele livet mitt dreier seg om barna mine, så utbruddet mitt virker kanskje derfor noe malplassert, men det jeg prøver å si er at det må da for eksempel kunne gå an å si at man er

DRITT LEI

alt som har med unger, hus og spesielt

(ekte) MENN

å gjøre

en gang i mellom? /eller titt og ofte…alt ettersom)

jeg  mener… dager finnes i alle farger, også grå

….i alle fall om man skal tro på Knutsen og Ludvigsen

Jeg lurer på hvor langt kan man gå som blogger òg mamma før man har vikelig bæsja i salaten?

Og hvem er det som “bestemmer” alle disse blogg reglene egentlig?

Jeg håper salaten ikke blir helt fordervet når jeg i kveld nå skal blogge om dette:

Jeg tror det er et spill, og det er sikkert kjempegøy og jeg har tenkt til å prøve det! Fordi det minner meg om gamle dager da jeg satt ut i de sene timer og spilte Leisure suit Larry  

 Så det så!

P.S De eneste to som har fått meg til å smile i dag er El chaparro og Skallepær. 

Fyttikatta dette har vært en drittete dag altså!

P.s 2: Jeg sitter igjen med en merkelig følelse av at jeg av en eller annen grunn på en måte mistet tråden et eller annet sted, eller poenget om du vil, i denne posten.  Kanskje jeg skulle ha skrevet den en annen dag?

Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER. 
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.

Gale Lene er et fantastisk og enestående menneske!

(bildet er en link. KLIKK DET!)

Hun har også en konkurranse på bloggen sin NÅ.

Den kan du delta på HER!  Og du kan vinne denne kjempefine premien! 

(Klikk bildet under)

P.s Denne posten blir også på mange måter et viktig og avgjørende ledd i min forskning på hva som drar lesere til en blogg og ikke (he-he)

Det er enkelt å tjene penger på blogging. Man vil kanskje ikke tjene de store summene den først uka men på sikt så kan det fort bli noen lapper. Det er veldig enkelt og hvem som helst kan gjøre det. Det første man må gjøre er å investere i eget domene og et web hotell. Eget domene koster i underkant av hundrelappen og web hotell kan man få fra 10 kr mnd og oppover alt ettersom hvilken standard man ønsker.
Det er ikke vanskelig å komme i gang og alle kan klare det.
Personlig har jeg allerede tjent ioverkant av 2000 kr siden jeg begynte å blogge på eget domene og da har jeg trukket ifra utgiftene til kjøp av domene samt webotell.

En bloggshout standard på blogg.no koster nå 15 kr, mens en bloggshout gold koster sjokkerende 30 kr.
Blogg.no tjener fett med kroner på andre manns blogging. Ikke bare pga alle pengene som brukes på shouting, men også på alle reklame inntektene. Et rask regnestykke sier meg at det dermed er ganske mange penger å tjene på å begynne å blogge på eget domene. På eget domene har man jo ingen shoute tjeneste som man med et enkelt klikk kan bruke mesteparten av lommepengene sine på om man ikke er forsiktig. 

Penger spart er som kjent penger tjent.

Når jeg begynte å blogge hadde jeg egentlig en hemmelig drøm om å bli å bli en kjempeberømt blogger som kunne tjene masse penger på bloggen min, i hvert fall nok til at jeg kunne fått hevet levestandarden til meg og familien min til hakket over fattigdomsgrensen slik at vi f. eks kunne fått råd til smør på brødskiva.

Ved å begynne å blogge på eget domene har jeg nå faktisk råd til å betale både mobilregningen min og til smør på brødskiva

Dette var bare en lure post for å sjekke om det virkelig er sant som det sier at det genererer MANGE lesere til bloggen om man skriver om hvordan man skal tjene penger på blogging. 
 
Følg mitt råd og jeg kan garantere at det samme vi skje med deg.

Denne posten er forøvrig linket til en annen post på en annen blogg i et forsøk på å lure flere lesere til denne bloggen

P.s Nå skal jeg være hyggelig mot mannen min og se “I’m to old for this shit” med Jean Claude Van Damme. Yaii. ((jeg er for gammal til dette tullet her) *GLIS*

Oppdatert 19 nov.  Denne ble postet 23.27 18 nov, (strategisk dårlig valgt klokkeslett når jeg tenker meg om), men jeg fikk alikevel 52 flere lesere på bloggen sammenlignet med dagen før om jeg skal tro statistikken…og det gjør jeg vel egentlig ikke siden samtlige statitikker teller HELT forskjellig.