Modemet mitt gikk i stykker.

På lørdag morgen!

Snakk om krise!

Særlig sidenHÅKON insinuerte i kommentarfeltet på bloggen min at jeg har løyet om min intellektuelle kapasitet…

Det var i alle fall slik jeg valgte å tolke kommentaren hans.  PÅ den måten fikk jeg noe å blogge om også i min ellers så tomme og intetsigende hverdag…..

Jeg kunne jo f.eks blogget om at jeg VANT en premie hos GALE LENE, og at hun, Håkon og jeg feiret det hele med et stykke kiwi kake…men det virket mer spennende å ta tak i den der kommentaren.  Den om at jeg JUGER.  Jeg er veldig glad for at jeg vant altså, for det er nemlig første gang jeg har vunnet noe som helst i blogg verdenen.

Så det er vel på sin plass å si

TUSEN TAKK LENE

Så tilbake til denne kommentaren.  Jeg følte en enorm trang til å komme med et treffende og snedig  svar som satte jyplingen godt på plass.  På plass på en slik måte at han hadde blitt så voldsomt fascinert av mitt skarpsinn at han ville begynt å like meg , beundre meg, og respektere meg enda mer enn hva han allerede gjør fra før

Men det svaret uteblir.

I fem dager har jeg vært uten nett, om vi ser stort på det, og i like mange dager har jeg grublet på dette livsavgjørende svaret som jeg skulle gi, til HÅKON!  Nå har jeg forgjeves forsøkt etter beste evne å formulere det ene passende svaret etter det andre, men det er liksom ingen av dem som klinger helt riktig.  De treffer ikke helt slik jeg vil.  De mangler den ekstra lille snerten.

Det er som om jeg har mistet evnen til produktiv tankegang.  Som om min evne til å forstå skriftlig informasjon for å fatte velfunderte konklusjoner og velklingende svar er blitt satt ut av drift etter disse traumatiske fem dagene uten tilgang på nett.

Alle de som har lest bloggen min en stund, avslørte jo relativt tidlig mine manglende rettskrivningsferdigheter. Min lille brist i ordforståelse og de store hullene jeg har i den grunnleggende gramatikken…HERREG*D, jeg kan jo ikke engang forskjell på og  å  å…men de mente alle at jeg allikevel var både

Bra, levende, livfull, begavet, et lyst hode, evnerik, fornuftig, forstandig, gløgg, ikke født i går, intellektuell, intelligent, klartenkt, klok, kløktig, lur, oppfinnsom, oppvakt, skarpsindig, og smart.

VELDIG SMART!

Jeg, kan jo ikke lastes for at denne superlativsenheten av blogglesere uniont gikk hen og geniforkarte meg og at enkelte nye lesere heiv seg på og ukritisk la seg på den samme linja?  Langt mindre kan vel noen klandre meg, en forsømt, oversett, glemt, grå og støvete gammel husmor, for at jeg tok disse komplimentene til meg og til slutt kanskje gjorde dem til mine egne utsagn om meg selv?

Så kan det hende da, at jeg i en og annen kommentar har sagt at jeg er litt smartere enn gjennomsnittet.  At jeg har forsøkt å fremstå som noe som ikke helt stemmer overens med virkeligheten, og at jeg av og til ikke alltid har fortalt sannheten akkurat slik den er.  Kanskje jeg til og med juger litt, men jeg er rimelig sikker på at jeg ALDRI noen sinne har sagt om meg selv at jeg er et oppegående menneske!  Det er det alle dere andre som har gjort!

Jeg mistet litt tråden her, og husker ikke om jeg hadde et moralsk poeng eller en konklusjon som jeg ønsket å komme fram til sånn helt til slutt.  Men hva annet kan man forvente av en sånn som meg…

Håkon på sin side har sikkert glemt hele greia, kommentaren sin og alt sammen og blogget seg videre på bloggen sin, uvitende om mine fem dager i skjærsilden.  Selv gnagde han i flere uker før han kom på hva han skulle svare på min kommentar…den hvor jeg kom i skade for å si i et anfall av sjausi og misunnelse at “KUNGEN SUGER” (dvs ELVIS)… alt han kom opp med, i korte trekk, (slik jeg tolket det med min kvinnehjerne) var :” DU ER DUM”

Jeg har ikke noe mer å si enn at The King is Still Alive! -og det er jeg også! (enn så lenge)

P.s Håkon…ingen er fine med gule tenner og hengepupp…ikke utenpå, og alle veit jo at det er skallet som teller!

Men tusen takk for at du er så søt

Fortsett slik og du vil komme langt i dette livet.

VELDIG LANGT!

På fredag, dvs  i går,  reiste jeg til sykehuset for å få utført DETTE inngrepet.  Jeg måtte møte fastende, og å gå en hel dag uten cola, er for meg…nei, jeg vil ikke engang gå inn på det her, det er altfor traumatisk og jeg orker ikke rippe opp i det nå.

Da jeg ankom sykehuset fikk jeg utdelt dagens outfit, som var en mindre pen og veldig utvasket lyseblå kjortel som luktet eddik, et par grønne sokker, en hvit nettingtruse i superstrecth materiale, one size fits all (t.o.m meg), en hvit badekåpe samt et matchende grønt hårnett.  Lyseblått er absolutt ikke meg og jeg ser bare sånn passelig bra ut i grønt, lilla er i grunn mer min farge og jeg kommer nok til å kontakte pasientombudet, så fort jeg er på beina igjen, slik at sykehuset kan tilby pasientene sine et bredere utvalg av bla farger på klærne som de har til utlån..

Som accessories fikk jeg tildelt en liten kopp med en pillecocktail av ukjent mix i, samt et glass lunket vann. Pillene hadde sikkert gått ut på dato for jeg merket absolutt ingen effekt.

Vel inne på operasjonsstuen ble jeg spent fast i en SÅNN stol med lær reimer rundt beina, og siden effekten av pillemixturen tilsynelatende uteble,  og jeg fikk et lettere hysterisk anfall (dramaqueen ) , så måtte jeg få tilleggsberoligende rett i åra, og et par  ekstra sykepleiere (av alle ting MENN) til å holde meg i hånda samt hjelp til å puste skikkelig istedenfor å hyperventilere….  

Jeg overlevde imidlertid, mot alle innbilte odds, selve inngrepet, og etter en 4 timers tid på sykehuset var jeg hjemme i min egen sofa igjen.  Og derfor, siden jeg verken er lei av å blogge, læptåppen fortsatt virker og jeg fremdeles er i live, så kommer jeg til å sitte her og spy ut den ene blogg posten mer intetsigende enn den andre i det uendelige og til uminnelige tider, eller i alle fall til neste solstorm setter en permanent stopper for alt liv i nettskyen.

Faren er på INGEN måte over, så det er absolutt ikke noe grunn til å senke skuldrene riktig ennå!

Nå må jeg se opp for feber, smerter og/ eller kraftige blødninger i 2-3 uker.  Deretter må jeg vente på endelig svar siden de skal undersøke biten de fjernet grundig, og inntil denne venteperioden er over så er det bare å holde pusten! Er alt bra etter det, ja først da kan vi alle senke skuldrene og puste litt lettere… i alle fall i en 6 mnd tid.  Da må jeg inn til ny celleprøve, òg så får vi se….

Jeg tror nok de har fått bort alt, siden kirurgen og jeg ble enige om å ta en ekstra stor bit siden jeg ikke skal ha flere barn og sånn.  Hvilket etterpå gjorde meg litt trist?  Og det var en litt rar følelse, for jeg er helt sikker på at jeg har fått de barna jeg skal ha.  Det var liksom så rart å sette et endelig punktum bare…

Gud er Mann, det er det ingen tvil om.  En selvopptatt egoist som bare tenker på seg selv og sine egne lyster og behov. Som menn flest ignorerer han enhver form på forsøk på kontakt fra sine nærmeste og han er fullstendig ute av stand til å utøve omsorg, vise medfølelse, og respektere livet til sine mennesker.  Jeg er helt sikker på at Gud er en mann.  Ellers så hadde menneskene på jorden ikke lidd død og fordervelse.  Det er bare menn som driver med slikt!

Møkkamann!

Jeg fikk et brev fra overlegen på sykehuset som tok celleprøven min.  Man veit på en måte at når brevet fra sykehuset åpner slik : ” Kjære...” så er det neppe godt nytt de kommer med.  Vanligvis åpner de med kun navnet ditt eller et enkelt og greit hei eller ingenting.  Men når de åpner brevet med Kjære da lukter det ugler i mosen spør du meg.  Før jul så fikk jeg et sånn brev som begynte med Kjære Heidi…

Kjære Heidi…

Du har kreft.

Det stod ikke akkurat det da, men det var det jeg leste.

Jeg fikk kreft til jul, hva fikk du?

I romjula fikk jeg et nytt brev fra sykehuset.  Det begynte ikke med noe kjære, siden det var bare innkallingen til operasjonen.  Jeg må fjerne en del av livmortappen  min.  Et relativt enkelt inngrep som gjøres etter samlebåndmetoden i lett bedugget tilstand samt lokalbedøvelse.

Rutine for de på sykehuset.  Ikke for meg.

2-6 uker restitusjonstid og etterpå kan jeg regne med å være helt frisk…eller hva sier du Gud?

Venstre Klikk her for å komme til posten om CELLEPRØVETAKINGEN

DET BLIR IKKE NOE GALLA PÅ MEG BØTTA! -jeg er litt opptatt akkurat da…

En gang i gamledager var dette nytt og veldig morsomt.  Jeg husker at jeg lo både lenge og vel, ja faktisk i flere uker, av Valens Geir.

Jeg hadde glemt hele greia helt til jeg leste om Arild på bloggen til Morda di og jeg i dag, og jeg fikk plutselig og øyeblikkelig opp bilder av Geir. Jeg har sagt det før og nå sier jeg det igjen: Hjernen er en merkelig ting.

Det er vikitg å le hver dag.  Det skal visst nok være godt for både det ene og det andre sånn helsemessig sett har jeg hørt og man skal ikke se bort i fra at man brenner et par ekstra kalorier i samme slengen.  Jeg lo ikke så mye av Geir i dag, bare smilte litt.  Gode minner…,gode minner

Jeg både smiler og ler litt når jeg stikker innom bloggen jeg har nevt ovenfor.  Noen ganger har jeg også ledd høyt.  Når jeg blir tynnere må jeg huske på å nevne personen bak bloggen i takketalen min.

Forresten så har jeg nå begynt å få kviser.

Det må være pga all treningen.

Det er nok fettet som tyter ut.

Drittliv!

Ingen som har vært elsket forsvinner

Min helt, Gustav Lorentzen er død….

Bildet har jeg funnet her.

Stengt for kommentarer.

Kjenner man hemmeligheten er det kanskje ikke så vanskelig å bli en stjerne?

Om det er dêt man vil?