I mangel på flere troverdige unnskyldninger over manglende blogging her på bloggen min har jeg bestemt meg for rett og slett å fortelle sannheten.

Jeg kommer uansett ALDRI til å havne på topplisten.

Rett skal imidlertid være rett, og jeg synes derfor det er på sin plass at jeg i en liten digresjon her bare nevner at jeg faktisk har vært på topplisten…èn gang…i et par tre timer eller så.

Plassen var vel fortjent, selv om jeg fikk den ved hjelp av juks og fanteri.

Vel, here goes, som de så fint sier over fjorden.

Grunnen til at jeg ikke har maktet å ta opp bloggingen for fullt etter min halvårspause er rett og slett at jeg begynte å abonnere på TARA, Norges største magasin for kvinner 40+…

Siden jeg ikke har betalt regningen, så har jeg så langt bare “fått” to nummer og ingen velkomstgave.  (et fint glitrende armbånd i juggel)

Første nummer falt i smak, fikk masse fine sminketips samt tips om forskjellige måter å bruke Blazer på o.l 

Alt vel så langt.  Så kom magasin nummer to…

Vedlagt fikk jeg dette….

 Inni den usmakelige folderen spør de om jeg av og til har problemer med å holde meg tørr?  Ja, som i at jeg tisser på meg bitte litt.  De sier at alle de andre damene gjør det og at det er helt vanlig.  Og litt lenger ned i folderen oppfordrer de til å drive med knipeøvelser i alle mulige slags situasjoner.  I dusjen, i bilen i kassakøen, foran TV-en…

Etter at jeg begynte å abonnere på Tara, og særlig etter at jeg mottok det der greiene på bildet over har jeg følt meg litt som på bildet nedenfor….

Jeg kan da veldig godt huske at jeg fikk første nummer av Topp i posten her for noen uker siden?

…og nei.  Dette er ikke sponset snikreklame på bloggen min.

Selv om jeg kunne ønske det var det…

Tena er dyrt det, kunne godt blitt sponset med et års forbruk gratis eller tilsvarende jeg…

Gjør du knipeøvelser i kassakøen på butikken?

Knipeøvelser

Jeg blogger når jeg vil og får det til.

Jeg driver med knipeøvelser akkurat nå om dagene så jeg er bitte litt opptatt….

Siden jeg ble tvangsmedisinert i helgen, husker jeg egentlig ikke så mye av det som skjedde i de foregående dagene…Ryggen sa takk for seg og det gjorde nesten jeg også.  Nu, etter intens smertebehandling og en snar visitt til kiropraktoren, går alt derimot så meget bedre, og jeg satser på å ha full fart fremover innen helgen!  Det er en travel uke med fult opp i kalenderen med møter og det som verre er. Det så svart ut en stund, og jeg trodde jeg måtte avlyse hele uka,  men heldigvis så har jeg så mange snille som hjelper meg når det røyner på som verst. Pluggen f.eks gjorde et iherdig forsøk på å fikse ryggen min før den gikk helt i vranglås.  Nå virket ikke behandlingen hans helt etter intensjonen, men alle veit at det er jo tanken som teller.

Pluggen prøver å fikse mammas rygg ved å ri på den...(merk: illustrasjonfoto)

Mandagen gikk i vasken, så den må jeg ta på nytt, men resten av uka ser heldigvis ut til å være berga.  Takk og lov for det, for nå lengter jeg etter sommerferie.

Så vidt jeg kan huske fikk vi øva oss litt på telting og sånn i helgen.  Siden jeg var indisponert fra å delta måtte jeg nøye meg med å knipse bilder fra sofakroken.

Like greit at jeg måtte ligge på sofaen...det ser litt trangt ut...

Mobilen min døde, på mystisk vis,  like før 17 mai en gang, og jeg måtte kjøpe meg ny.  Da jeg fortsatt ikke blir sponset med verken det ene eller det andre var alt jeg hadde råd til denne mobilen til 1 kr!

Og jeg må si; DEN TAR HELT RÆVVA BLDER!

Bestevenner med en tube lim. Lover ikke godt!

Nydelig unge, ræva kvalitet på bildet! Dumme mobil! Nå må jeg ha ny igjen!

Denne karen foretrekker blomster fremfor lim...bildet tatt med gml tlf

Ha en fin UKE!

Med eller uten vond rygg eller bra kamera på mobilen…

Men alvorlig talt…hvem er det som drasser med seg et stort kamera rundt omkring overalt i disse dager?

Ikke jeg i allefall…

For meg er det derfor

viktig med et bra kamera på mobilen.

Så jeg kan ta bilder i en fei der og da.

Er det viktig for deg med bra mobilkamera?

Nei. Tiden hvor jeg svinset rundt på høge hæler er DEFINITIVT forbi...

Det kan hende at noen som leser dette, engang i tiden også leste DETTE (som MÅ venstreklikkes!).  Jeg kan i dag, ett år etter, endelig komme med oppdateringen i sakens anledning.  I dag har jeg nemlig vært hos ortoped og fått den endelige dommen.  Foten er ødelagt, og siden jeg ikke klarer å gå skikkelig må jeg derfor belage meg på å være tjukk for ALLTID!

Med mindre Nav vil kjøpe såler til meg.  Til den nette sum av et par tusen kroner og noe.  Overlegen him self, sa til meg, at siden jeg var både det ene og det andre så hadde NAV plikt til å kjøpe både fotform sko og innleggs såler til meg.  Gjør de det, kan jeg høyst sannsynlig få tilnærmet lik normal gange igjen.   Så alt håp er heldigvis ikke ute!

Hadde jeg enda fått denne timen hos ortoped tidligere i år så hadde jeg kanskje rukket å få meg et par nye sko til 17 mai   , men nå er det for seint for dèt.  Hele prosessen tar nemlig MINST 8 uker…(siden vi snakker om NAV her tenker jeg vi sier)  16 uker +

Forfengelig som jeg er, og fordi jeg skulle til ortoped i dag, så var jeg hos fotpleier i går.  Det var en stund siden sist, 5 år for å være nøyaktig, og jeg må jo si at jeg følte meg som et nytt, bedre og lettere menneske etterpå.

Deilig å slippe å ta den møkkajobben sjæl!

Jeg har fotform sko fra før jeg da egentlig.  Jeg kjøpte meg nemlig et par fra El Naturalista her tidligere i våres.  Beste mamma skoa jeg har hatt på lenge.  De er superdeilige og løpe etter unger i.

Også lukter de godt.  Skinnsko nemlig!

Som de av dere som har fulgt bloggen min en stund kanskje husker så fikk Mannen utført

DETTE

inngrepet for en tid tilbake.

Noen mnd etter et slikt inngrep skal man levere inn en prøve for å se om det er “rågn i påsan” som Mannen så fint sier.  Dette har Mannen min ikke gjort, men siden sterilisering er regnet som en av de sikreste prevensjonsmetodene og fordi et mislykket inngrep skjer hos færre enn 1% av dem som blir opererte så følte vi oss alikevel ganske trygge.

Og nå sitter jeg her og er straks to mnd på overtid med mensen…

Som kvinne er det naturlig at den første tanken man tenker: Gravid.

Jeg blir riktignok gravid veldig lett, jeg har venninner som har forsøkt i årevis før de har blitt gravide, mens jeg trenger ikke gjøre stort annet enn å tenke tanken…men det får da være måte på!

Det er ikke så veldig festlig å sitte her å tenke på at man kanskje er gravid, for det første fordi vi hadde bestemt oss for at vi ikke skulle ha flere barn, men også med tanke på at jeg var inne og fikk fjernet en ekstra STOR BIT av livmorhalsen i januar.  Det kan bli alvorlige komplikasjoner ut av et svangerskap etter et slikt ingrep, med senaborter og alt for tidlig fødsel o.l

Ikke har jeg lyst på flere barn nå, hadde jeg vært ti år yngre så…men ikke nå.  Vi har snakket om det lenge og vel, og Mannen vil absolutt ikke at jeg skal ta abort og for å være helt ærlig så vil ikke jeg det heller innerst inne…så derfor, etter å ha bestemt oss for å beholde et mulig barn, tok vi en graviditets test…og for sikkerhets skyld, i tilfelle den første ble tatt for tidlig og viste oss feil resultat,  tok vi to tester..med fjorten dagers mellomrom.

Her er resultatet av den siste testen, i følge reklamen skal den være mer en 99% sikker.

Vi ble veldig lettet over resultatet, men samtidig litt skuffet…

Det var en veldig rar følelse.  Glad og trist på engang.

Til mandag skal jeg til legen.

For jeg MÅ jo finne ut av dette!

?

God HELG !

(P.S -=neg og +=pos    )

Hvorfor virker ikke Bloggurat.

Jeg sitter nå isolert i mitt eget hjem på ente uka, uten noen annen form for kontakt med omverdnen enn denne forhatte laptoppen fra 1985.
Pluggen fikk som kjent vannkopper her tidligere.  Det var vel omtrent samtidig som jordskjelvet i Japan.  Ikke før koppene hans var tørka ut så begynte det å poppe ut på Skallepær og noen dager senere så poppa det jaggu meg ut på 17 åringen òg.

Jeg kan meddele om at til tross for vedvarende karantene på ubestemt tid så er vi ved godt mot…

(…selv om det nå røyner på for både den ene og den andre…)

Til tider er tilværelsen utrolig kjedelig.

Det klør, det er vondt og ikke minst så er igrunn hele greia ubeskrivelig og grusomt

FRUSTRERENDE!

Ikke ser man så veldig bra ut med kroppen full av kopper heller.

Heldigvis så har vi fått sove litt innimellom kulene.

Jeg venter bare på at snøen skal bli helt borte og at våren skal komme slik at jeg kan begynne å rydde i hagen og ikke minst begynne å sykle på den nye sykkelen min som jeg kjøpte meg til bursdagen min tidligere i vinter.

Ha en strålende helg!

Les om vannkopper HER, HER og/eller  HER!

Det virker liksom litt meningsløst å sitte her å blogge om trivialiteter i mitt eget lille univers når resten av verden står i brann.  Men jeg sitter nå her og laller og lener meg bare enda mer tilbake i komfortsonen min, sofaen, hvor ingenting fælt kan skje, mens jeg bivåner det hele på trygg avstand.

Å klage over den lange fæle vinteren eller på at vi har vært innendørs og hjemme fra barnehagen hele uka fordi Pluggen fikk vannkopper…

..og hadde veldig veldig vondt,( i bimmelimmen), pga det

det blir liksom for selvopptatt og dumt sammenlignet med, og i forhold til katastrofen som nå rammer, og som vil fortsette å ramme, millioner av mennesker i lang lang tid fremover over hele verden som en følge av jordskjelvet i Stillehavet.  Mennesker som mister hele sitt livsgrunnlag, konsekvenser for hele verdensøkonomien og viktigst av alt, konsekvensene dette vil få for vårt felles miljø, for dèt har nemlig ingen grenser…

De største problemene jêg har i livet mitt, handlet for et par dager siden om at jeg måtte kjøpe meg røde sko istedenfor lilla, fordi de lilla var for små, og om hvorvidt de har bare tre eller tyve sorter ferske brød å velge mellom på nærbutikken når jeg kommer dit på min daglige handletur.

Selv Gadaffi, Libya og Midtøsten blir nesten litt banale sammenlignet med de kreftene vår felles Moder Jord viser frem nå. Det går inn på meg. Det rører ved noe dypt der inne i meg. Det minner meg på hvor små og ubetydelige vi er i den store sammenhengen, samtidig som det virker så uvirkelig at noe slikt kan skje. Det beviser at hun, Moder Jord, kan utslette oss i tusentall, som en gjeng kakerlakker, i løpet av sekunder. Det spiller ingen rolle hva vi gjør. Vi kan uansett ikke hamle opp med hennes, eller universets krefter.

Se denne filmen…og forstå hvor liten du er…

Vi føler oss nok relativ trygger her vi sitter høyt på strå og skuer utover verden. Uten sammenheng, men Norge har visst Europas mest NAIVE befolkning.

De færreste av oss tenker vel på at dette kan skje her hvor vi bor.

Men det kan det.

Slike  jordskjelv og tsunamier har skjedd og vil skje i Norge igjen. Norge ligger langt inne på den eurasiske platen og er ikke særlig utsatt for jordskjelv, men Norge er det land i Nord Europa som har flest jordskjelv. De fleste er så små at folk flest ikke merker dem. Til tross for dette har det vært store jordskjelv her til lands. Det mest kjente i nyere historie er Osloskjelvet i 1904. Geologer mener at man kan vente nye store jordskjelv fra bla Oslo-graben. Les mer på NORSAR sine sider.
Tsunamier oppstår ikke bare pga jordskjelv. NGU har utpekt 25 fjordstrøk i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som kan være utsatt for flodbølger som følge av ras fra fjellene. Det har skjedd før og det vil skje igjen.

Les mer HER om tsunami fare i Norske fjordstrøk.

eller les dette:

DØDSBØLGE I MØRE OG ROMSDAL

Venstre klikk HER og les historien om tsunamien som rammet alle land rundt Norske havet.

Tsunamier som vi de siste årene har sett ramme mange andre land er for oss uvirkelige, dramatiske og ufattelig ødeleggende.  Vi klarer ikke helt å ta det inn over oss, eller vi vil ikke.  Vi liker ikke å bli minnet på hvor inderlig lett det er å miste alt man noen gang har hatt.  Hvor skjørt livet er.

Ord blir meningsløse.

Jeg gadd ikke engang å si noe til Mannen da jeg oppdaget disse filmsnutten på kameraet mitt…enda jeg hadde sagt  til han den dagen at han ikke under noen omstendigheter måtte finne på å sette ungene utfor hoppet på akebrett…

God Helg!

Make love not War!