Denne posten er på en måte blitt til pga et spørsmål som Bluefairy stilte på bloggen sin:

Er mennesket egentlig monogamt? Når ble vi egentlig monogame?

Dette er et hjerte:

Her finner du ikke kjærlighet. Hjertet er en muskel, viss oppgave er å pumpe blod gjennom sirkulasjonssystemet vårt.

Dette er en hjerne:

Hjernen har, i motsetning til hjertet, langt flere oppgaver og er mye mer spennende.  Skal man lete etter svaret på kjærligheten så er det hêr man skal grave.  Hjernen er hovedorganet i nervesystemet vårt og er lokalisert i hodeskallen. Hjernen er organet for tanke, tale og følelser. Dens viktigste oppgave hos mennesket, som hos dyr, er å være kroppens kontrollsenter. Hjernen er egentlig bare en klump med celler men fordi de snakker sammen får vi slike rare ting som personlighet, tanker, bevissthet, hukommelse osv.

Slik ser den kjemiske bindingene til Oxytocin ut: Ekstremt kort fortalt er oxytocin nøkkelhormonet for parbinding. (Det finnes fler, men dette hormonet har vel kanskje ganske mange hørt om før?) I den biologiske ordboka defineres monogam som parbinding over lengre tid.

Hos mennesker så veit man så langt at det er fire små områder i hjernen som forskerne sier danner en “krets av kjærlighet.” Disse er det ventrale tegmantale området (VTA), nucleus accumbens, ventral pallium og raphe nukleus.  Søk det opp på nett.
VTA er det viktigste området. VTA systemet er en del av belønnings systemet i hjernen vår. Det er celler der som produserer dopamin og sender det til forskjellige steder i hjernen vår.
Denne delen av systemet blir aktivert fordi den viktigste oppgaven til oss mennesker, enten vi liker det eller ei, er nemlig det å parre seg med en partner og dermed få spre sitt eget DNA.  Altså den styrende mekanismen er reproduktiv suksess. 

Kjærlighet virker kjemisk i hjernen som narkotika hos en narkoman. Det er en vidunderlig avhengighet når det går bra, men kan være en destruktiv og ødeleggende avhengighet når det går dårlig. Mennesker dreper jo faktisk for kjærlighet. At man kobler kjærligheten til avhengighet og narkotikamisbruk høres forferdelig ut, men vi er satt sammen slik bla av den grunn at det skal holde oss i sammen slik at avkommet har bedre sjanse for overlevelse.  Foreldreinvestering.

Noen ganger holder det oss ikke sammen.  Forskere  har bla studert hjernen til de med kjærlighetssorg og fant aktivitet i nukleus accumbens, hvilket er et område som er enda sterkere forbundet med avhengighet.  Disse menneskene viste flere likhetstrekk med kokainmisbrukere og hvordan hjernen oppfører seg når de trenger dop men ikke får det.

Det finnes genetiske variasjoner på hvordan ulike hormoner og reseptorer i hjernen fungerer. Blant annet finnes det en variasjon hos promiskuøse menn, altså menn som ikke er monogame.  Disse mennene blir lavere rangert på en emosjonell tilknytnings skala, de har flere ekteskapelige problemer, og deres hustruer hadde flere bekymringer rundt mennenes tilknytning i forholdet.  Er det ikke rart?  At vi er så like og samtidig forskjellige?

Dette alene forklarer jo selvfølgelig ikke hvorfor mennesker danner par. Bildet er mye mer komplekst og sammensatt enn som så.
Men slik forklares romantisk kjærlighet ved biologi og man finner den bla ved hjelp av hjernescanning, hormoner og genetikk, og vi kommer jo ikke unna vår allmektige hjerne for å si det sånn…

Skal man holde liv i forholdet er det viktig å holde kjærlighest kretser tent og la kjemikaliene flyte fritt.  For å få til det må man selv delta i virkemåten som stimulerer frigjøringen av disse molekylene.

Først og fremst så må man jo etablere et liv og en tilværelse som man ønsker å leve i.  Er man i et forhold så er der jo helt klart en fordel at begge parter ønsker det samme ut av dette forholdet.   Ellers vil jo samlivet naturlig nok relativt fort gå på tverke.

Det beste rådet for et kjærlighetsfylt og vidunderlig  forhold

(om det er dêt man vil ha vel og merke)

er :

Klem, kyss, vær intime og ha masse sex! -med hverandre. 

Hjernen liker det og du føler deg bra!

Vi mennesker liker å tro.  Vi liker å tro på ånd og sjel, “mitt livs kjærlighet”, sjelevenner, skjebnen osv.  Vi liker å tro på noe større enn oss selv, men om vi ser bort i fra alt annet, glemmer sosialt betingede aspekter og bare forholder oss til det biologiske kan det da kanskje være sånn at mennesker som er like forelska etter 20 års samliv har en annen genetisk, kjemisk sammensatt og  hormonell celleklump under topplokket en de som flyr fra den ene til den andre.  Er det sånn at det er fordi de holder kjemikaliene i konstant flyt og hjernen dermed belønner de med en konstant følelse av tilfredshet og lykke at de forblir i livslange forhold?

? 

Konklusjon: man skal ikke kimse av kjemi!

Evolusjonær biologi, atferdsøkologi, kjemi er gøy eller hva?

De fleste mennesker lever, pr. biologisk definisjon, i monogame forhold , men ca. 2/3 av samfunn praktiserer polygyny.  Tre samfunn praktiserer polyandri.   Ikke spør meg om kilder, jeg har det i hodet mitt, men dere sitter foran verden største bibliotek så det skulle være mulig å lese seg til både det ene og det andre?  Kanskje alt jeg har skrevet bare er sludder og pølsevev?  Hvem vet? 

Til slutt vil jeg bare opplyse om at det går veldig mange fine programmer på Discovery

(Unnskyld meg, men jeg gadd ikke lese korrektur, posten var ALTFOR lang a gitt.  Jeg kan uansett  ikke rettskrivningsreglene   )

Se hvordan Shonglap-jentene lærer om flerkoneri her.

Jeg vil bare ønske alle en super fin fredag, og helg!

Spesielt deg kjære mannen min.

 Jeg elsker deg

Bloggast til uka

…2-3 dager før skal du barebere pungen og helt opp til roten av penis…
(dette er en link)

(for alle de som lurte på hvorfor sykehus ikke gjør dette….å vaske seg med sprit når man er nybarbert…det svir.  Ikke litt, men mye!)

I forbindelse med et kirurgisk inngrep som jeg ikke skal gå nærmere inn på her av hensynet til min mann…, - har min bedre halvdel mottat en rekke instruksjoner han må utføre før behandlingen.

Her følger et kort utdrag fra instruksjonene:

“… 2-3 dager før…skal du barbere pungen og helt opp til roten av penis…”

Min første reaksjon var; “ENDELIG!”  Hans første reaksjon skal jeg ikke utdype her.

Dere tenker kanskje at det ikke er noe spesielt med det, men for min mann er dette svært traumatisk.
Altså ikke selve inngrepet, men forberedelsene han må gjøre før operasjonen.

Det der med å:

“…barbere pungen og helt opp til roten av penis…”.

Dêt er traumatisk for mannen min.

Det eneste stedet på kroppen han har brukt høvel før (på seg selv) er vel i ansiktet, for ifølge han har nemlig ekte menn hår på balla! Nå har han gnåla om dette her i ukevis, ja faktisk helt siden han fikk brevet. Jeg har foreslått at han jo godt kan bestille seg en time hos en intimbarberer, men det er jo klart at han er jo” ..ihvertfall ikke homo heller…” så det er jo helt uaktuelt.  Så da får han vel bare knote med det sjæl…?

-ellers kan jo alltids jêg tre til med en hjelpende hånd?

Glattbarbert skritt eller hårete og fritt?

Advarer mot intimbarbering

Ja, bokstavelig talt så var det nøyaktig det han gjorde.  Han humra og lo der han satt bak meg og knipsa i vei og jeg skjønte ikke at jeg hadde blitt lurt før det var for seint! ”Løft opp genser’n, dra ned buksa bare litt til, dette blir bra, nydelig, sånn ja….” osv osv, slik holdt han på, og i god tro lot jeg meg rive med.

Her, uten skam, er resulatet av vår photoshoot:

Det han egentlig skulle var å ta bilder av mitt ustelte og sjuskete hår som verken har sett hårbørste, shampoo, balsam,eller vann på noen dager…jeg har ikke klippet det siden august 2008, og jeg har ikke farget det siden, hold dere fast, januar 2006!(fordi det skal man ikke gjøre når man er gravid/ammer, og jeg har stort sett vært/gjort det siden 2006, er det rart jeg er bitte litt frustrert inneimellom/titt og ofte)  Jeg skulle ta bilder av håret fordi jeg har tenkt meg en tur til frisøren om ikke så lenge, og jeg hadde tenkt å dokumentere før/etter, for slikt er jo viktig når man skriver blogg har jeg skjønt.  Dessuten hadde jeg tenkt å skryte av at jeg blir 37 år ganske snart og jeg har fortsatt NULL grå hår!  Det er stas altså, siden flesteparten av de jentene jeg kjenner på min alder og rundt omkring har MASSE grå hår

SMS fra min mann:

Kjære vakre pene snille kona mi.

Du er feit og fin og jeg er glad du er min. 

Å gå ned 10 kg på en mnd  høres jo helt utrolig ut, og nesten for godt til å være sant eller hva? - men det er faktiskt helt sant at jeg har planlagt at jeg skal bli slank og fin snarest.  Jeg skal nemlig  ned 40 kg innen mai.  Hvor realistisk målet mitt er kan vel kanskje diskuteres, men det burde vel være mulig?

I alle fall innen mai 2011? 2012?

Av forskjellig grunner
(èn av dem kan du lese om her)
ser jeg nå ut omtrent som dette:

Og jeg vil gjerne tilbake til dette:

Fast bestemt på å nå målet mitt startet jeg derfor dagen i dag i kjent stil med en neve potetgull, resten av colaen fra i går kveld samt 4 blingser rivierabrød med smør og nugatti.

Mitt aller største problem er at jeg ikke liker mat.  Jeg er så nøye med hva ungene putter i munnen men med meg selv så er det liksom ikke så farlig.

Jeg kommer meg ikke ut av huset uten å måtte drasse med ALLE barna, og da synes jeg det er litt tungvint å dra på steder hvor mennesker samles for trene sine legemer.

Jeg har defekt rygg som hindrer meg i min livsutfoldelse.

Jeg trenger et kraftig spark bak!

HJELP!

p.s Jeg syntes jeg var feit når jeg var 30 år også, og jeg var ofte skamfull for kroppen min, men når jeg ser på de bildene nå så var jeg jo igrunnen kjempefin. 

Hvordan i all verden skal jeg klare dette?

Jesper Juul er en dansk familieterapeut som på mange måter har blitt selve orakelt hva gjelder barneoppdragelse her i Skandinavia. Han er nok mest kjent for boken Ditt kompetente barn og i de senere årene som spaltist i et par store Norske Aviser. For mange år siden, da jeg utdannet meg som førskolelærer, var Jesper Juul HOT, og boken hans var nærmest som for vår bibel å regne. Jeg har også hatt fornøyelsen av å ha deltatt på et par forelesninger med helten.  For en liten tid tilbake skrev han denne artikkelen i Magasinet om sengevæting og jeg må si jeg hevet et aldri så lite øyenbryn da jeg leste gjennom den

Ukritisk har jeg svelget de fleste utspill og utsang fra min store helt med hud og hår, men når han sier at et barn selv må ta ansvar for hvor, når og hvordan det skal tisse uten engang å nevne at dette feks kan henge sammen med forsinket modning  i blærekontrollmekanismene, feil i nyrene eller urinsystemet m.m da merker jeg at jeg reagerer en smule negativt.  Sengevæting kalles enurese, og man skiller mellom sekundær og primær enurese.  Primær enurese skyldes umodenhet i den delen av hjernen som regulerer blærefunksjonen, og det er mye som tyder på at det er arvelig da over 70% av barn med primær enurese har foreldre som har hatt samme problem. Barn som tisser i sengen om natten skal derfor alltid utredes hos barnelege med spesialitet innenfor området for å utelukke infeksjoner eller andre medisinske/organiske årsaker.  Herr Juul stiller riktignok følgende spørsmål før han kommer med sitt råd:

Jesper:  ”Jeg går ut fra at han er blitt undersøkt hos lege, og fått sjekket at blæra er stor nok?”

Hvorpå barnets mor svarer:

-Ja, vi var hos legen i forbindelse med at han fikk alarm. Men den undersøkelsen han fikk da var ikke veldig grundig.

Men når man ikke først har utredet barnet skikkelig synes jeg at veiledningen godeste herr Juul kommer med er NOT so HOT.  Jesper Juul konkluderer nemlig med at barnets sengevætings problem skyldes at barnet ikke har tatt eierskap for blæren sin ennå og at det nå er på tide at barnet tar ansvar selv. Dette ansvaret innebærer at mor og far først samtaler med barnet hvorpå de så overlater alt ansvar for tissing,vasking og skift til barnet selv.  Deretter skal mor og far ignorere hele tissesaken, men være tilgjengelige for hjelp dersom barnet selv ber om det.

Tja…hva skal man si?

Vi får vel håpe at foreldre flest er kompetente nok til å forstå av seg selv at de bør ta barnet med til lege før de tester ut Herr Juuls metode

I dag har jeg vært hos legen.
Noe av det verste jeg gjør er å gå til legen.
Jeg unngår kontakt med legen i det lengste og om jeg ha en timeavtale gruer jeg meg i flere dager før jeg skal dit.
Jeg er nemlig redd for basilusker.
Basilusker er en fellesbetegnelse på bakterier, virus og andre levende ting som kan finne på å bosette seg i og på kroppen og som kan forårsake potensielt livstruende skader og infeksjoner.
Ved hjelp av gradvis eksponering for det jeg er mest redd for og kognitiv egentrening har jeg utviklet et par strategier for å klare å leve med bakterie fobien min.
Terskelen for å kontakte helsevesenet har som en direkte følge av disse strategiene blitt veldig høy og jeg overskrider stadig grensen for hva som er helsemessig forsvarslig for mitt eget beste. Faktisk så var jeg døden nær for et par år tilbake pga en infeksjon som legen med letthet kunne behandelet med en enkel antibiotikakur om jeg bare hadde tatt kontakt. Istedenfor gikk jeg gjennom et smertefult og intents sykeleie.
Strategiene jeg har utviklet er med andre ord både lite hensiktsmessig og de koster meg mye, ikke i kroner og ører, men i fysiske og psykiske belastninger på mitt skjøre legeme.
 

Strategi I: IGNORERING
Jeg har en stygg tendens til å bagatellisere feil, mangler og skader på eget legeme.  Tanken på basilusk terror er for meg overveldendes, men jeg prøver å ignorere tankene mine da jeg innerst inne veit at det sjeldent er så ille som jeg innbiller meg, derav overbagatelliseringen.

Mens jeg utøver strategi I setter jeg samtidig inn strategi II

Strategi II: ANSVARSFRASKRIVELSE
Jeg har det med å drøye med å ta legebesøket så lenge at eksempelvis en i utgangspunktet liten infeksjon får god tid til å utvikle seg til alvorlige tilstander med en rekke uønskede tilleggskomplikasjoner. Jeg synes ofte det er flaut å kontakte lege, og ofte tenker jeg at noen andre godt kan ringe til legen på mine vegne. Så jeg venter med håp om at enten det skal gå over, eller at noen andre skal fortelle meg at :”nå, NÅ må du gå til legen”

Strategi I og strategi II er som olje og vann.  I en evighetskarusell som spinner rundt og rundt og rundt.

Basilusk trusselen plager meg mye i dagliglivet, men det er det helst bare jeg som merker noe til. Blant annet så gjør den at jeg har problemer med å ta på gjenstander som andre har tatt på i det offentlige rom. Jeg nevner i fleng; dørhåndtak, bankterminaler, matvarer i butikken, penger, handlevogner, vannkraner, stoler, rekkverk o.l.
Jeg takker sjeldent ja til en middagsinvitasjon, da det å spise mat som andre har både tatt på og laget er bortimot uoverkommelig. Jeg vil nødig fornærme verten ved å sitte å pirke i maten.
Noen ganger havner jeg i situasjoner hvor jeg blir tvunget til å håndhilse på andre mennesker. Det er tøft, og jeg tror det merkes at smilet mitt ikke kommer fra hjertet akkurat da.
Offentlige toaletter benyttes kun i ekstreme krise situasjoner, og da kun om det er desinfeksjons væske tilgjengelig som jeg kan vaske toalettet, samtlige kraner og dørhåndtaket med. Da gjør jeg heller mitt fornødende i en grøftekant.
Å måtte stå i kø blånt hostende, harkende og kløende mennesker er som tortur å regne for ikke snakke om det å sitte på bussen, toget, trikken eller på legens venterom..
-slik jeg har gjort i dag.

Fantasien min går fullstendig amok når jeg tenker på hva alt disse basiluskene kan forårsake av sykdom og elendighet.

Det som er litt pussig oppi alt dette er at jeg er ikke spesiellt renslig av meg. Jeg lider ikke av støv på hjernen og vaskehysteri.

Jeg skjønner ikke hvordan det henger i sammen.

Merkelige greier.

Det er nok lenge til jeg skal til legen igjen.

Pandemrix, svineinfluensavaksinen inneholder skvalen.  Hensikten med å tilsette skvalen i vaksiner er å øke immunresponsen.  Stoffet er omstridt og mange hevder det er en sammenheng mellom dette og flere autoimmune sykdommer, for eksempel MS, ME og den paralyserende nervesykdommen Guillain-Barrés syndrom (GBS).

Jeg har ett barn i risikogruppe som jeg har vaksinert, om enn noe motvillig.  Nå har jeg også blitt anbefalt og vaksinere ytterligere to barn…ja egentlig så har vi jo blitt rådet til å vaksinere oss alle sammen.  I desperat søken etter pr. min definisjon nyttig, sakelig og troverdig informasjon om emnet har jeg for det meste funnet en hel masse som ikke har gjort annet for meg enn å nøre opp under mitt hysteri.  I mylderet av informasjon klarte jeg alikevel å sile ut noe som jeg har valgt å se på som sannhet. 

Dette dokumentet fra FDA. (kan ta litt tid å laste opp. VENT!)

Informasjon på Norsk om tilsetning av skvalen i vaksiner kan du lese her.

Les for sikkerhets skyld også dette!

Når dere har lest alle sidene som jeg har linket til så må jeg påpeke at jeg er fullstendig klar over at INGEN har monopol på sannheten, og at all informasjon på nett kan og bør regnes som fiktiv og ikke til å stole på.  Når jeg tenker meg om så kan man faktisk ikke stole på noe som helst i disse konspiriasjonstider.  Til mer jeg tenker på det til mer sikker blir jeg på at vi alle nok helt sikkert er offer for en altomfattende sammensvergelse…

Følg min blogg med bloglovin

Jeg har forsket litt på denne hersens svineinfluensaen på egenhånd, og det tok ikke særlig lang tid før jeg fant ut grunnen til at denne pandemien nå herjer jordkloden og menneskeheten.  Jeg har funnet noen avgjørende bevis i saken.

BEVIS ÈN
Første Mosebok ,29.Gud sa: “Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.” Altså kan man trygt spise: Frukt, korn, nøtter og belgfrukter

BEVIS TO
Første Mosebok  9,2-4. “Frykt og redsel skal de kjenne for dere, alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen, alt som rører seg på marken, og alle fiskene i havet; dere skal ha makt over dem. Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette. Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.”

Men det ser ut som det alikevel er noen få unntak fra disse to hovedreglene:

BEVIS TRE
Tredje Mosebok 11,47.

• alle dyr som har klover, klover som er kløyvd helt igjennom, og som tygger drøv de kan vi spise, men IKKE kamel, fjellgrevling, hare og  gris 
• Fra vannet kan man spise alt som lever i havet eller i elver og som har finner og skjell, men det som ikke har finner og skjell det skal man ikke spise.  Litt uklart om tingen må ha både finner og skjell eller om det er greit om den bare har èn av de to. Altså om den må ha finner og skjell eller finner eller skjell.
• Man kan spise fjærkre men ikke ørn, lammegribb, svartgribb, glente, falker, ravner, struts, ugle, måke, hauker, kattugle, skarv, hubro, slørugle, pelikan, åtselgribb, stork, hegre, hærfugl og flaggermus.
• man må heller ikke spise kryp som har vinger og går på fire føtter, bortsett fra de som ovenfor føttene har leggben til å hoppe på marken med.  Av gresshoppeslagene er det helt greit å spise både solam gresshopper, hargol gresshopper og hagab gresshopper.
• Man må ikke under noen omstendigheter spise dyr som har hover eller poter og blant smådyr må man holde seg unna moldvarp, mus, firfisler, salamander og kamelon. 
• Smådyr som det kryr av på marken skal man heller ikke spise, hverken de som kryper på buken eller de som går på fire eller flere føtter. 

BEVIS FIRE

Skillet mellom rent og urent kjøtt vil gjelde frem til tidens ende.

1.Kor. 3:16-17 : “Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dere er dette templet,”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dere er dette templet,”

Jesaja 66,15.17. “For se, Herren kommer som en ild, hans vogner som en virvelvind. Han slipper sin vrede løs som en brann, sine trusselord som flammer…. De som helger og renser seg når de går til hagene i følge med en om går i midten, de som spiser svinekjøtt, mus og annen styggedom, skal alle gå til grunne

Med andre ord: Denne pandemien kunne vært unngått!

Så her kommer en oppfordring til alle dere som spiser grevling, pølser og annen styggedom, for menneskehetens overlevelse, ve og vel, vennligst slutt umiddelbart!

I rest my case

Jeg er generelt skeptisk til vaksiner.  Jeg er skeptisk til vaksiner fordi jeg har opplevd hvor forferdelig galt det kan gå.

I morgen skal vår fastlege starte med de aller første vaksinasjonene.  På denne første dagen er det 20 mennesker som skal få vaksine.   20 mennesker.   Blant de 20 er èn av dem mitt barn.  Jeg er redd, men jeg tør rett og slett ikke la vær å gi vaksinen.

Hva med de andre barna mine? Den yngste er bare 5 mnd…

Til alle foreldre som sender barna deres på skole og i barnehage når de har symptomer: Hold dere hjemme! Dere har ingen rett til å sette andres liv i fare på den måten! Jeg blir sjokkert når jeg får vite om foreldre som sender barna på skolen når de og/eller foreldrene har påvist svineinfluensa.  Selv om sykdommen er mild for de aller fleste er den dessverre også livstruende for mange, også små barn og ungdom. Tenk på det!

Les dette fort… :-)

Drosem du klraer å lsee hva jeg har skevert her så er ikke det så vlideg rrat. Det er nleimg silk at den fnataskiste mneksehejnrnen, i fgløe foksrgninen ved Cmabridge Uinervtisy, kan lsee en silk teskt uetn perolbemr. Så lnege den stsie og frstøe bkostvaen i et ord er ritkig plssaret splelir det ignen rlole hlkeivn rkkgeføele de ardne bkostvaene er plessart. Alt man sirkver kan atlså vræe htuler i buetlr botrtset fra fsrtøe og stsie bkostvan og mneksenet kan akeilevl lsee tketsen uetn plrebomer. Fsantastik elelr hva? Grennun til at det er silk er fodri mneksene hejnren ikke ofpptater hver bkostav for seg, men hlee odret som en hlehet…som et bldie på en mtåe. Lnesig på dnene mtåen fostruteter slevsgat at man har atumoatisert lseporesessen. Jeg atnar at osgå dnene mtåen å svkrie på vil lgae pbrelomer for ggoole tlranstaor? he-he

I et siste desperat, og mest sannsynlig totalt nytteløst forsøk på å få de som snakker UTENLANDSK til å forstå at det norske språk, og også norsk humor og kultur for den saks skyld, er meget mer sammensatt og komplisert enn hva det ved første øyekast kan virke som (og derfor ofte også blir misforstått intert), IKKE lar seg oversette på noen som helst måte via google transaltor har jeg fått tillatelse fra Marianne i Fam Johansen til å kopiere  innlegget under i sin helhet og legge det ut på min blogg. Jeg må få presisere at Marianne sin post ikke har noen direkte sammenheng med min post, men jeg synes den eksemplifiserer problemstillingen på en fin måte. Jeg gjør det på denne måten siden mange ikke gidder å klikke på linker.  Når jeg først er på gli her vil jeg også passe på å få sagt at med mindre disse UTLENDINGENE har en eller annen form for særinteresse og en kulturantropologisk tilnærming til det å lese Norske Blogger så synes jeg faktisk at de godt kan la det være siden de ellers har dårlige forutsetninger for å forstå hva den enklete blogger faktisk blogger om. Det er jo dumt å lese en blogg som ikke gjør annet for dem enn å fornærme den enkelte person på et dødelig nivå.  Noe så tåpelig og dumt.  

Fail in communication

I går laget jeg dette innlegget, og et av punktene var følgende:
10. Skriv på engelsk
Siden det fins litt flere engelsktalende mennesker enn nordmenn i verden, er jo potensialet i lesermassen høyere. Spørsmålet er hvordan man skal oversette alle slangordene norske bloggere bruker, som “random”, “chill”, “care” og “føkk”. Jeg mener, “ø” fins jo ikke på engelsk engang!

Jeg fikk denne kommentaren av Malin:

14.okt.2009 kl.22:00

Vel, enten gikk du rett i baret på nr. 10, eller så gjør jeg det nå. 50/50 sjanse for at jeg kommer til å virke som en komplett idiot her nå, men la det stå til!

Jeg mener, alle de “norske” slangordene som random, chill og care er jo bare supernorske.. Utrooolig vanskelig å bruke dem i en engelsk tekst ;)

Jeg bruker mye ironi, og vet tekstene mine lett misforstås om man ikke er på bølgelengde med min flåsete stil. Ironi er ikke så lett å få med seg når man ikke kjenner personen, tillegg er det umulig å formidle tonefall og mimikk på skjermen. Derfor gikk jeg faktisk rett i baret, men ikke på den måten Malin trodde. Jeg tok nemlig kommentaren hennes helt alvorlig, og tenkte, jøss, det er jo helt sant! For en intelligent og innsiktsfull kommentar! Engelske låneord er brukt så mye på norsk, at den opprinnelige betydningen er borte! Ta f.eks “random”, som fjortisene bruker masse. På “norsk” har man brukt det i så vid forstand at man fra den opprinnelige betydningen “tilfeldig”, gikk via “meningsløs” og “uten poeng”, til å bety noe i retning av “dårlig, teit”. En engelskmann ville ikke tolket ordet “random” brukt i en norsk blogg på samme måte som de norske leserne. Derfor, sitat Malin: Utrolig vanskelig å bruke dem i en engelsk tekst!

Forbløffet over denne nye innsikten, skrev jeg til Malin:

14.okt.2009 kl.22:08

Sv: Veldig intelligent kommentar, og jeg har faktisk ikke tenkt på det sånn! :D Jeg bruker innimellom engelske uttrykk som noen ganger er mer dekkende eller passende enn de norske, selv om jeg vet at det ser både krampaktig og pretensiøst ut på trykk! Men akkurat de slang-utt. som jeg nevnte i innlegget, bruker jeg aldri. “care” er jeg ikke engang sikker på hva det betyr, sånn i slangsammenheng. Du ser ut til å ha en veldig oppegående blogg også, så jeg adder deg, if that is OK by you, hehe.

Stakkars Malin må jo ha trodd jeg var helt sløkket som ikke tenkte over at eksempel- ordene jeg hadde brukt faktisk var engelske. Hyggelig og diplomatisk som hun er svarer hun:

14.okt.2009 kl.22:21

Sv: Hehe, det er ikke alltid så lett å se sånne ting når man sitter og skriver selv, kjenner til det! Synes det var festlig at slangordene som skulle være vanskelige å bruke i en engelskspråklig blogg faktisk var engelske låneord ;)

Tusen takk, og det må du gjerne gjøre, alltid hyggelig! :)

Nå ble jeg litt mistenksom, og gikk tilbake og leste den første kommentaren en gang til. Jeg måtte spørre:

14.okt.2009 kl.22:44

Ok,nå må jeg bare presisere; mente du at det virkelig VAR vanskelig å bruke de ordene i en engelsk tekst, eller var du ironisk da du sa det var utrolig vanskelig?? Jeg tolka kommentaren din dithen at den norske versjonen hadde fjerna seg så langt fra den opprinnelige engelske betydningen, at de ikke lenger ville fungert i en engelsk tekst. VAr det sånn, eller trodde du jeg ikke visste at ordet random var engelsk?? :D

Og joda, jeg hadde misforstått kommentaren til Malin. Hun var selvfølgelig ironisk, fordi hun i utgangspunktet hadde gått glipp av ironien i det opprinnelige innlegget. Jeg holdt på å flire meg ihjel da jeg skjønte i hvilken grad vi hadde snakket forbi hverandre.

På den positive siden avstedkom det et par fine bivirkninger av fadesen. Jeg elsker språk, og alle tankene jeg gjorde meg om måten vi bruker låne-slang-ord på gav meg masse interresant å fundere på. I tillegg fikk jeg en to-veis påminnelse om at ironi er et farlig redskap, som bør brukes enten veldig forsiktig eller veldig overdrevet for å unngå misforståelser. Også fikk jeg en lysende ide for å forbedre blogg.no.

De før umiddelbart konstruere en ironi-widget som man kan bruke ved behov! :)

Besøk bloggen til Malin. Den er veldig bra! :)

Her følger et lynkurs i ironi

Jeg har ingenting mer å tilføye i sakens anledning annet enn at i Norge er det “mye rart” som er allment akseptert.  Jeg nevner i fleng:  at norske kvinner ammer sine barn i full offentlighet, vi går i bikini på stranda, soler oss toppløse, lar barna gå i barnehage selv om vi ”bare” er hjemme og vi legger ut bilder som dette på nett uten at noen som så mye løfter et øyenbryn. Tenk det!

Kjære kroppen min

Nedenfor har jeg utformet en liste med minimumskrav som jeg forventer blir innfridd snarest og innen rimelig tid. Dersom kravet ikke imøtekommes innen tidsfristen ser jeg meg nødt til å avslutte samarbeidet, og kroppen vil umiddelbart bli utsatt for neglisjering og destruksjon ved at jeg vil unngå enhver form for hygienetiltak, fortære enorme mengder sukker i form av sjokolade og cola som jeg vil supplere med ulike narkotiske stoffer samt muligens sigarettrøyk.

• Kroppen skal kunne gå inn og ut av en seng, samt ligge der i enhver stilling forespurt av eier.
• Kroppen skal kunne stå i oppreist stilling med rank rygg uten at eiers ansikt skjærer grimaser
• Kroppen skal kunne gå/jogge på eiers kommando
• Kroppen skal kunne sette seg ned på et hvilket som helst sittemedium, samt reise seg opp fra det samme etter eiers ønske.
• Kroppen ska tørke seg sjæl i rævva på forespørsel fra eier

Eller kanskje jeg bare skal ønske meg en slik til jul?

 Clos-O-Mat Palma Vita

 Clos-O-Mat er den optimale toalettløsning for personer som må ha hjelp til å ta vare på toaletthygienen. Clos-O-Mat erstatter det tradisjonelle toalettet og spyler med temperert vann og tørker med varmluft ved siden av å være et helt vanlig toalett. Toalettet er meget enkelt og funksjonelt både for bruker og den som hjelper. 

Eldre kvinnekropp -73 mod, med gode kvaliteter byttes bort mot ny innflytningsklar og arkitekt tegnet ungpike kropp. Kroppen er trivelig, god, myk, romslig, pent brukt men litt defekt så noe utgifter til oppgradering må påberegnes, passer best for en som ønsker seg et restaureringsobjekt. Hjerne medfølger ikke.

For noen år siden fikk jeg meg en kraftig smell i ryggen etter å hå løftet for kjært på mitt syke barn. Hun er stor og tung og vanskelig å håndtere under anfall. Dette førte til at jeg gikk til behandling hos kiropraktor i ett og et halvt år, uten at jeg ble nevneverdig bedre… jeg hadde fortsatt mange av de gode dagene, men det var også mange av de vonde. Dette førte til at jeg ble meget stillesittende, eller liggendes, fortrinnsvis horisontalt, støttet opp av diverse puter, ute av stand til å bevege stort annet enn fingertuppene. For et liv. Kiloene rant på der jeg lå på sofaen og trøstespiste sjokolade hver gang jeg fikk en knekk.

Så ble jeg gravid, (høres kanskje merkelig ut siden jeg jo bare lå der? *glis*)
og ryggplagene forsvant? Jeg følte at jeg fikk friheten min tilbake og jeg hadde 9 vidunderlige måneder. Etter jeg hadde født kjempebabyen min klikket ryggen min på nytt og jeg var tilbake i min deprimerende situasjon hvor jeg ikke fikk beveget meg stort og jeg ble igjen fast pasient hos kiropraktor. I tillegg fikk jeg problemer med bekkenet. Museskritt og gåsegang var tingen fant jeg fort ut og jeg var derfor ikke videre tilrettelagt for et særlig aktivt liv. Alt var værre nå enn før og det var flere av de vonde dagene enn de gode. Plagene begynte for alvor å hindre meg i mitt daglige liv. Etter hvert syntes kiropraktoren min at det var litt rart at jeg ikke ble noe særlig bedre og bestemte seg for å sende meg på CT for å avdekke om det evt. lå noe der i ryggen min som forårsaket problemene. Gjett om det var. Jeg hadde prolapser mellom virvel nr.ditt og virvel nr. datt, i tillegg hadde jeg forkalkninger og andre gammelmanns skader bak i opphenget mitt. TAKK SKAL DU HA tenke jeg da! Dette var like før en jul, vi var midt i julestria og jeg sank ned i et surt hav av selvmedlidenhet og bitterhet. Livet mitt var ødelagt, min frihet var tatt fra meg for godt og jeg skulle bli nødt til å leve livet mitt med daglig smerte.

Like over den julen sluttet jeg hos kiropraktor, siden jeg syntes at behandlingen hadde forverrende effekt og ryggen ble merkbart bedre, og plutselig hadde jeg flere av de gode dagene enn de vonde? Etter ett års tid med bare gode dager ble jeg gravid igjen, og alt var bare velstand fram til ca. 3 mnd ut i svangerskapet. Da begynte bekkenet å krangle. Og det med voldsomme argumenter. Det var VIRKELIG ille. Jeg klarte nesten ikke å gå, nesten ikke å stå, nesten ikke å reise meg opp og absolutt ikke å snu meg i sengen. Jeg sov nesten ikke på seks måneder. Jeg måtte kjøpe meg en slik “slidemaster” faktisk, det hjalp litt, men ikke mye. Slik gikk svangerskapet, og det var et helvete for å si det rett ut.

Barnet ble født, en perfekt og helt naturlig fødsel hvor alt gikk bra og vips, jeg var som ett nytt menneske. Ingen bekkenplager, ingen ryggplager, ingenting. Jeg var sprekere enn jeg hadde vært på årevis. Humøret steg til uante høyder og jeg frydet meg hver eneste dag. Jeg var aktiv, jeg var ute med hunden, med barna, med meg selv. Jeg følte virkelig at jeg hadde fått min frihet tilbake. Så utrolig deilig livet var!

Så en dag, plutselig, og uten forvarsel smalt det til i igjen. Jeg sammenligner det med slik jeg tror det må kjennes ut å bli skutt. Jeg stod bare rett opp og ned hjemme i min egen gård og pratet med sønnen min hvorpå jeg plutselig skriker ut i smerte og ramler i sammen som et tom strie sekk, og der lå jeg og skjønte ingenting og kom meg verken opp eller ned. Det gikk over etter ei ukes tid, og siden har jeg vært grei nok, men har hatt et par små turer som jeg pleier å si.

Humøret synker.

Det aller verste med dette er faktisk ikke smertene. Det aller verste med dette er at jeg føler det så blodig urettferdig at det skulle skje med meg! Jeg har jo ikke tid! Jeg har for mye som skal gjøres hver dag. Jeg er krumtappen i familien, jeg kan ikke ligge i en seng dagen lang og tvinne tommeltotter. Jeg blir deprimert og jeg blir sur og jeg blir grinete. Det hindrer meg i min livsutfoldelse og jeg klarer ikke akseptere det. Jeg som alltid snakker så fint om at man må ta alt med et smil, ta livet som det faller seg og blablablablabla. NEI. Jeg klarer ikke det i dette tilfellet, for jeg synes faktisk at det ødelegger min hverdag for mye. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ikke kan klatre i trær sammen med barna mine, være med dem å oppdage livets under, når jeg ikke kan løpe om kapp med dem, eller løfte de opp når de strekker armene opp til meg og sier: ”løft meg opp mamma”.

Jeg blir sur og jeg blir sinna og jeg blir lei meg når ryggen min krangler med meg! Og i dag tenkte jeg faktisk at jeg skulle ringe til legen og si at jeg må ha hjelp. Men jeg kommer ikke til å gjøre det. Hva skal jeg si? “Hei lege, jeg trenger en ny rygg? I DAG HELST!”

Mannen min har nå forsøkt å slutte å røyke gjentatte ganger de siste 3-4 årene.
Uten hell, som dere jo automatisk skjønner av innledningen.

Jeg sluttet selv for snart 4 år siden, og det er en aldri så liten kilde til konflikt at han fortsatt røyker. Fordi jeg, x-storrøyker Heidi, har faktisk blitt 110% antirøyk etter at jeg sluttet selv.
Jeg synes det lukter så vondt at jeg orker ikke engang å være i nærheten av noen som røyker. Jeg blir faktisk så kvalm at jeg brekker meg.

Jeg synes røykere stinker, jeg synes det ser teit ut å sitte i en sky av røyk og suge på den sigaretten, i tillegg har jeg begynt å synes at ALLE som røyker egentlig er litt dumme, fordi de røyker. (Nå får jeg vel alle røykerne på nakken, i tillegg til de ungdommene jeg har fra før :-) )

Mannen min synes faktisk at det er helt greit at jeg synes disse tingene. Han synes også det er helt greit at han må røyke utendørs i all slags vær. Han skifter til og med fra en genser til en annen når han skal ut å røyke, frivillig og på eget intiativ, så vi slipper å få den lukten i huset eller enda verre, på babyen. Så langt er vi faktisk enige.

Jeg innrømmer at jeg har mast MYE på at han skal slutte å røyke. Vi ønsker jo begge å få mest mulig tid sammen, tro det eller ei, og da trenger man jo ikke drive med ting som man VEIT er både skadelig og dødelig.

Etter flere år uten at han har lykkes har jeg på en måte skjønt at her hjelper det verken med riktig motivasjon, støtte eller god gammaldags gnåling fra min side for at han skal stumpe røyken. Han prøver, iherdig, og gjentatte ganger, MEN han KLARER IKKE! Og nå skjønner jeg ærlig talt ikke hvorfor han fortsetter å prøve? Nå er det lenge siden jeg sluttet å mase på ham om å slutte å røyke. Nå heller jeg faktisk mer den andre veien. “Gå og ta deg en røyk, for Guds skyld…”
Mannen min holder såvidt ut i 2-5 dager uten røyk, og i de dagene er han så folkevond at han ikke er til å være i hus med. Jeg mener, det er VIRKELG ille! Nå er det faktisk gått så langt at jeg håper mannen min ALDRI prøver å slutte å røyke igjen. Da synes jeg faktisk det er bedre at vi lever i fryd og gammen sammen fram til han er 60, hvor han mest sannsynlig må flytte til lungeavdelingen på riksen, enn at vi lever sammen til vi er 90 med flittig bruk av skjellsord og olme blikk?! Det er nemlig også helseskadelig.

Når man har satt seg et mål, og prøvd gjentatte ganger å nå dette uten hell, så er det kanskje en idè å se seg om etter en annen vei for å komme i seg dit?

Om det er dit man vil da?

Noen flere som har trøbbel med å stumpe røyken? Om man ikke vil så er det jo på en måte greit, men når man vil og ikke får det til, da er det ikke så greit lenger synes jeg…

Dersom jeg venter noe særlig lenger med å gå til tannlegen er jeg redd jeg kommer til å ende om med slike tenner som den stakkaren her har. Det hjelper nemlig ikke å pusse tenner morgen, middag og kveld når man tyller i seg slike mengder med cola som jeg gjør. Dessuten så fikk jeg ikke fluor når jeg var liten så tennene mine hadde dårlige forutsetninger fra begynnelsen av, så det er ikke bare min skyld at tennene mine nå er i ferd med å gå i oppløsning.

Det er for dyrt å gå til tannlegen. Det kjennes som en uoverkommelig belastning for økonomien å ta turen til tannlegekontoret. Særlig til tannlegen min. Han finner alltid en haug med hull som jeg slettes ikke har merket noe til, og etter at jeg har vært hos tannlegen min og han liksom har fikset disse hullene så sitter jeg tilbake med tom lommebok og grusom tannverk slik at jeg alltid må tilbake å få ordnet med de nye fyllingene han har puttet i tennene mine. På den måten ender jeg alltid opp med å betale to ganger pr.hull, altså dobbelt opp!  Det er noe som sier meg at jeg kanskje bør finne meg en annen tannlege.

En annen ting som faktisk plager meg litt er at ALLE DE ANDRE, unntatt han på bildet ovenfor, går rundt og gliser med kritthvite tenner, mens mine er mer naturfarget. Det synes jeg faktisk er skikkelig flaut og jeg synes til og med det er skrekkelig urettferdig! Og dette synes jeg enda jeg veit at det er et fille problem som ikke betyr noen verdens ting i den store sammenhengen og enda jeg veit at tennene mine har akkurat den fargen tenner skal ha. Gul.  Det hjelper derimot ikke det spor når ALLE ANDRE ikke har den fargen som tenner skal ha. Hvit.  I denne saken så vil jeg faktisk være som ALLE ANDRE! 

Jeg tørr ikke kjøpe meg hjemmebleking. Det er jeg altfor pysete til. Jeg er overbevist at om jeg gjør det kommer det helt sikkert til å skje noe galt. Da kommer jeg garantert til å ende opp med lignede stubber som stakkaren på bilde ovenfor har. Så jeg får vel gå her med mine naturfargede tenner en stund til, og heller bruke pengene på å få fikset den jekselen som skulle vært fikset for over ett år siden. Prioriteringer kalles det.  Lurer på hva annet jeg må velge bort for å få råd til den tannlegeturen…

Maggot Debridement Therapy.
Dette er så motbydelig og kvalmt og jeg brekker meg bare ved tanken. Noe så utrolig ekkelt! Jeg kan kjenne at de kravler rundt på meg mens de slafser og spiser av kroppen min. Dette er gammelt nytt, og jeg hadde faktisk klart å fortrenge det, men takket være denne artikkelen i VG i dag, ble jeg igjen minnet på det. TUSEN TAKK VG! Larveterapi brukes altså til å rense sår og det er effektivt mot veldig mange bakterier, også gule stafylokokker og det gir få bivirkninger. Larvene som brukes er desinfiserte fluelarver, og de spiser dødt vev, dreper bakterier og fremmer sårheling. Larvene har altså en antibakteriell virkning og stimulerer såret til å gro. Dette er jo helt fantastisk, særlig når man veit at det er et økende problem med multiresistente bakterier. Jeg hadde nok også takket ja til dette tilbudet om det hadde vært abslolutt nødvendig, men jeg er svært svært usikker på mitt eget psykiske velværet etter et samboreskap med disse skapningene. Bare tanken på det får det til å vrenge seg. Mulig det er få fysiske bivirkninger med denne behandlingen, men hva med de psykiske? Jeg har lest intrevjuer med mennesker som har fått larveterapi, og noen av dem sier at de har mareritt om dette i flere år etterpå.
Hadde du gladelig latt disse krypene kravle rundt i kjøttsåret ditt?

Dette er en enkel test som alle kan gjennomføre.  Alt man trenger å gjøre er å finne et et sted man kan spre det ut på og siden er det bare å legge seg ned å vente på reaksjonene.

I forbindelse med en artikkel i VG, eller DAGBLADET, husker ikke, skrev jeg i opplysningsøyemed en post på gammelbloggen min om klitoris. Faktisk så skrev jeg to poster på bloggen min. Jeg fikk vanvittig med respons på disse postene, med over 600 lesere på den ene dagen og omtrent det samme dagen etter, i hvert fall om man skal tro boligg-listen. Helt utrolig! De gamle postene mine har jeg dessverre fjernet fra cyber space så de er ikke tilgjengelige for allmuen lenger. Derimot synes jeg det er på sin plass at dette fantastisk beskrivende bilde fortsatt får sveve rundt der ute da jeg vet fra sist gang at det norske folks kunnskaper på dette området dessverre er minimale. Dersom man ønsker ytterligere informasjon om denne kjertelens anatomi og funksjon, kan jeg anbefale at man klikker seg inn på KLITORIS.NO.

Nå gjenstår det å se om denne testen, med å legge en post om klitoris på nett, drar like mange folk til bloggen som sist gang.