-bloggeren som skriver ut Dagens valium på Norges største homoblogg er verken egnet som forbilde, idol, talsperson eller representant for noe som helst…
-ifølge han selv.
Videre hevder han at bloggen ikke er barnevennlig og jeg tror kanskje at jeg kan si meg enig i dette og legge til at den egentlig ikke under noen omstendigheter burde være tillatt å lese for småbarnsforeldre og/eller personer under 35 år.
Her kommer et eksempel til skrekk og advarsel på hvorfor lesing av denne bloggen frarådes på det sterkeste.
For en liten tid tilbake postet Bøtta Pedersen denne videoen på bloggen sin. Dette er langt i fra det mest umoralske denne personen har postet, men hittil er det dette som har fått de mest alvorlige konsekvensene i vår familie.
Ta deg tid til å se på videoen og høre på sangen før du leser videre.
Sangen er i grunn ganske fengende, og lettpåvirkelig som jeg er så fikk jeg den selvfølgelig på hjernen. Dansen som hører til også. Den satt som et skudd allerede etter første refreng. Som en direkte følge av dette gikk jeg derfor en hel helg, og litt utover i uka, og nynnet på denne sangen mens jeg også gjorde noen av “dansetrinnene” som hører til. Det er vel kanskje ikke så farlig tenker dere. Tenk igjen! Jeg har nemlig en treåring som går i skjørtekanten min dagen lang og hvor kult er det, at han nå går og synger på denne
sangen mens han vifter med pekefingrene sine opp og rundt i luften? Jeg bare spør?
Jammene i meg godt at han ikke har begynt i barnehagen ennå.
Er det likestilling å si at et menneske har mer verdi enn et annet menneske?
Er det likestilling å måle et menneskets verdi ut ifra hvilke karrierevalg det gjør, hvor mye penger det tjener, hva slags utdannelse det har eller hvor stor formue det har?
Er det likestilling å si at hjemmeværende mødre ødelegger likestillingskampen og at de er tapere i samfunnet?
Er de likestilling å rakke ned på moderskapet?
Er det likestilling å ignorere biologi?
Er det likestilling å presse mennesker inn i livssituasjoner de mistrives i?
Er det likestilling å ikke akseptere forskjellene mellom kjønnene og det enkelte mennesket?
Er det likestilling å si til noen at de har valgt feil sti i livet?
Hva er likestilling?
Var jeg irrasjonell da jeg valgte å få barn? Har jeg lurt meg selv og er jeg i virkeligheten en ulykkelig taper som husmor og i mitt morskap slik Yssen og co antyder i sin kronikk i VG i dag?
Pc’n min krangler med meg. Nå har jeg vaska den med spesial sjampo og da fikk jeg vasket ut ikke mindre en i overkant av sytten tusen feil?! Jeg kan ikke merke de helt store forandringene, men jeg får jo i alle fall skrevet litt på bloggen min uten at maskinen klikker og henger seg fast for annethvert tastetrykk, og det er jo et fremskritt bare det. Den lever fortsatt, så vidt. Det er skikkelig kjipt, siden pc’n omtrent er den eneste kontakten jeg har til verden utenfor…(er det en verden utenfor?)
I tillegg til disse dataproblemene har jeg havnet i et surt hav av selvmedlidenhet og kjedsomhet og jeg jobber intensts for å holde hodet over vannet. Mannen er tilbake i full jobb etter endt permisjon. Det betyr at han drar før unga har stått opp om morran og kommer hjem etter at de har lagt seg om kvelden, og etter å ha vært to voksne på post i 29 uker ble jeg slått i tryne med full styrke, enda jeg var forberedt, da hverdagen slo inn ytterdøra mi med en gedigen murstein. Jeg føler meg fanget i mitt eget hjem og jeg er fryktelig rastløst. Jeg kjenner at jeg må på en skikkelig tur snart, for jeg klør! -inne i meg! I tillegg så har bikkja begynt å kaste på ulla, det er hår overalt og den har blitt tvangsflyttet ut i gangen. Når det er slik fatt med alt da veit jeg at til tross for vedvarende kulde og flere meter høye brøytekanter så er våren i anmarsj. Jeg håper bare at jeg holder ut ventetiden uten å miste forstanden helt i mellomtiden.
Først av alt så vil jeg bare avklare med en gang at det ikke er meningen å henge ut vedkommende som er omtalt i denne post. Jeg ønsker bare å vise min reaksjon på en annonse jeg så i en avis.
Jeg har alltid definert en bjørnetjeneste som følger:
En velment tjeneste som får negative konsekvenser for mottakeren.
Wikipedia definerer ordet på samme måte men har denne tilleggsinformasjonen:
…uttrykket blir noen ganger misforstått, særlig blant unge mennesker, og brukt som betegnelse for en «stor tjeneste», på norsk kanskje påvirket av uttrykk som bamseklem. En slik betydningsforskyvning har også skjedd i dansk. Ifølge Dansk sprognævn oppfattes en bjørnetjeneste, som tradisjonelt betyr «en velment hjælp der imidlertid gør mere skade end gavn», nå også som «en stor hjælp eller tjeneste»…
Til tross for denne for meg nyervervede kunnskapen om at en bjørnetjeneste faktisk også kan bety “en stor hjelp eller tjeneste” ville jeg allikevel tenkt meg om en gang eller to før jeg hadde ringt til denne personen for å be om hjelp til noe som helst…
Jeg deler mitt navn med 15 776 andre mennesker i Norge.
Mitt eldste barn deler navnet sitt med 2431 mennesker i Norge.
De to i midten deler sine navn med henholdsvis
16 894 og 6701 andre mennesker i Norge.
Treåringen deler sitt navn med 327 andre mennesker i Norge.
Minstemann deler sitt navn med 8 andre mennesker i Norge.
Legger jeg til etternavnet for de av barna som bærer mitt etternavn blir de alene om sitt navn i Norge og i verden.
Dêt synes jeg er kult, -og trendy!
Jeg satt på nett og og studerte en sak jeg har gått og fundert på og leste derfor det jeg kom over av informasjon om månefasene og hvordan alt det henger sammen med livet her på jorda. Mens jeg satt der og leste kom jeg over denne informasjonen på sidene til Astrocenter.no som jeg bare må kopiere og lime inn her. Jeg er Vannmann, og som alle veit er dêt det kuleste av stjernetegnene. Bare les her hva de skriver om vannmenn.
(Jeg har markert det viktigste i teksten med rødt)
Positive egenskaper:
Vannmannen er det ellevte tegnet i Zodiaken og representerer den ekte individualisten. Egenskaper som eksentrisitet og originalitet, samt engasjement og lidenskap kan føre til at noen vannmenn virker litt distansert og nær samtidig. Han har behov for å uttrykke sine særegne sider men har også behov for å være litt hemmelighetsfull. De har en innebygget stolthet og stiller gjerne spørsmål om livets undre, men kan være sta og utholdende når de først har bestemt seg for noe. Mange i tegnet har geniale egenskaper, forstår vanskelige tekniske saker og har “Einstein”- tendenser. Oppfinner – evner om du vil. Det viser også interessante kreative sider som antyder evner for å være nyskapende og banebrytende innenfor sitt felt. De har behov for personlig utfoldelse og fornyelse, og blir det for mye rutinepreg, kan de bli svært rastløse. Kunst og vitenskapelig arbeide kan fange oppmerksomheten til utpregede vannmenn. Mange fungerer bedre og trives best i gruppesammenheng enn i en til en-situasjoner.
Utfordrende sider:
Vannmenn er ikke direkte følelsesmennesker, men har sterke intelligende sider, og noen kan til tider virke fjern, rastløs og er vanskelig å forstå. Kan virke overfladisk, skiftende og uberegnelig.
Den ekstra originale kan stikke seg radikalt ut fra mengden og blir lagt merke til. Behovet for å være original kan overkygge naturen i personligheten.
Hun ble nominert av foreldremanualen i kategorien mest originale mammablogg 2009 og ble stemt frem av leserne og vant tittelen, en skittentøykurv samt heder og ære for sin blogg av sine medbloggere.
Matpakkemamma var en blogg som med humor og snert viste oss lærerike glimt fra livet ved kjøkkenbenken om hvordan vi kunne lage morsomme matpakker for store og små med sunn og god mat. Matpakkemammaen sin blogg var genial, kreativ og original og den var en stor inspirasjonskilde for mange mennesker på tvers av generasjonene. Nå er den borte. Den var høyt aktet, respektert og elsket og den vil bli dypt savnet.
Det blir tomt i boksen uten deg kjære Matpakkemamma.
Til minne og videre inspirasjon slik at barna mine ALDRI igjen skal oppleve to grisla klistra med prim i matboksen sin har jeg laget denne montasjen med bilder fra BLOGLOVIN
Treåringen og jeg skal på tur i morgen. Siden vi er alene hjemme tenkte jeg at vi skulle gjøre noe hyggelig i sammen. Vi bestemte oss for at vi skulle reise til svømmehallen. I den forbindelse måtte jeg finne frem badedrakten min. Den kjøpte jeg da jeg var gravid med Skallepær og av grunner jeg hadde fortrengt er den fortsatt helt ny og ubrukt. Den er ikke noe særlig fin men det var den eneste badedrakten de hadde i så store størrelser.
Jeg måtte jo prøve den før jeg dro av gårde så jeg ikke plutselig stod der uten badetøy i morgen, og jeg må ærlig innrømme at jeg var nær ved å ombestemme meg og heller foreslå at vi skulle bli hjemme og bade i bestemor sitt badekar istedenfor, for det var et grusomt syn om jeg så skal si det selv.
Men -et løfte er et løfte så jeg må nok pent innfinne meg med å stille i svømmehallen i morgen tidlig.
Ja, ja, sånn kan det gå. Jeg får vel barbere leggene, klippe tåneglene og luke bort det verste under armene så jeg ikke skiller meg helt ut fra mengden når jeg ankommer svømmehallen i morgen tidlig.
“Jeg tror ikke at vi er det minste som er. Jeg tror at det finnes flere “univers” og “galakser” på mikro nivå ogsåå.. Men det er jo selvfølgelig bare svada, for det har ingen bevist enda… Det er bare oppi hodet mitt… Men det er faktisk ganske koselig i hodet mitt!!”
ÅJA?! tenkte jeg selvfølgelig da. Hun kan umulig ha sett Horton. Derfor har jeg funnet fram denne filmsnutten på youtube. Desverre så hadde den sånn Embedding disabled by request så derfor er bildet linket til filmen på youtube istedefor. Se filmen ved å VENSTRE KLIKKE, så åpner den seg i et nytt vindu
(skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal høyreklikke? )
Dette er for meg en selvmotsigelse i seg selv da jeg alltid har trodd at buddhismen var en ikke teistisk religion som ikke forholder seg til overnaturlige skapninger og at den ikke omfatter en metafysisk virkelighet ? (stort spørsmålstegn) Uansett så var det et veldig hyggelig og meget interessant møte….og det er alt jeg vil si om den saken…
Jeg hadde vaska og rydda hele huset, ordna alle barna, òg meg selv før klokken 11 i dag formiddag. Dêt har ikke skjedd på en stund.
Som regel kommer jeg meg ikke inn i hverdagsuniformen før jeg skal ut å hente unger fra skolen. I tillegg har jeg organisert barnevakt i et par timer for å gjøre unna noen særdeles påtrengende ærender i en fei, handlet inn til helgen, levert eldstejenta hos frisøren, (-og hentet henne igjen), laget middag, vasket opp og begynt på denne bloggposten og det før klokken 17.00!
Jeg må si at det er jammen i meg effektivt å ikke ha gubben gående her å tråkke i skjørtekanten min mens han roter og tafser og nusser og klår på meg hele dagen lang gitt!
For meg så er det å være borte fra elsklingen mer enn en vanlig arbeidsdag eller to på mange måter som å slutte å røyke. I alle fall når det er han som har reist og ikke meg. Det er alltid verre å sitte igjen hjemme synes jeg. Oxytocin abstinensene er grusomme og nesten ikke til å holde ut de tre første dagene, men så avtar det verste suget , den mest intense lengselen, og det hele går seg liksom til og livet flyter bedre. Innen mandag tenker jeg at jeg vil være bortimot helt avruset, og da kommer jeg til å være likeglad med hele gubben kjenner jeg meg selv rett? Jeg regner derimot på ingen måte med at jeg skal klare å holde meg nykter. Jeg vil nok ganske sikkert havne relativt raskt på kjøret igjen så fort han er tilbake, for den rusen han gir meg er jeg så avhengig av at selv om abstinensene ikke er så heftige i skrivende stund så gleder jeg meg fortsatt vilt til å få min daglige bruker dose igjen.
Ja, jeg venter allerede…livet er MYE lettere om sommeren. Alt vi trenger en shorts, en t-skjorte og et par kipp kjapp sko. Jeg gleder meg, for jeg regner selvfølgelig med at vi får en drømme sommer med 30 varmegrader fra slutten av mai og ut august, oppholdsvær, stekende sol, vindstille og med lett duskregn et par tre netter i uken slik at vi slipper å vanne så mye. Jeg klarer nesten ikke vente her jeg sitter i stua mi og hutrer og fryser. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Jeg kunne ønske jeg var en BJØRN!
Mannen min er som haren og har hus bak hverèn busk, som det heter i eventyret, og nå er’n jaggu meg utte å flyr igjen! Han pakka snippesken og dro før sola stod opp i dag. Alene og forlatt sitter jeg igjen her med fem sultne unger, ei grinete bikkje og en urenslig katt.
Mannen flyr med Norwegian i dag, og om en times tid er han forhåpentligvis trygt nede på bakken igjen, bare ikke her hos meg , for hit kommer han ikke før til neste uke
Jeg virkelig mistrives uten mannen min, og jeg føler meg alene når han ikke er her. Med fem barn skulle man nok tro at jeg jo igrunn ha nok selskap, men det er nå ikke den samme som HAN
Dessuten så er det XTRA slitsomt å være HELT ALENE med ALT
Dessverre har medietilsynet sensurert og klippet bort mesteparten av filmen for å beskytte barn, unge og andre sarte sjeler fra skremmende inntrykk og moralsk forstyrrende påvirkning. Filmen kan derfor fremstå som noe mangelfull, platt og til tider uten handling, og gi inntrykk av at jeg lever en noe avstumpet tilværelse, men jeg mener at den allikevel på en troverdig måte makter å gi en meget realistisk fremstilling av deler av min hverdag.
Kos dere
P.s ikke klikk “se filmen i HQ” eller hva det står, den boksen forsvinner når filmen starter…
Noe har skjedd og jeg er nødt til å ta en bloggpause på ubestemt tid. Kanskje blir den kort, eller kanskje blir den veldig lang. Jeg veit ikke, det kommer helt an på hvordan situasjonen utvikler seg. Men jeg håper det ikke blir mer enn en uke eller to. I mellomtiden kan dere jo lese alle de gamle og kule postene mine, se på de fine bildene og hygge dere med bloggen min på den måten.
Jeg har blitt veldig glad i alle bloggere som jeg har fått kontakt med her inne og jeg kommer til å gjøre mitt for å opprettholde kontakten.
Kanskje kommer jeg innom dere for å lese og kommentere om ikke annet.
Det er mye man kan bli hekta på her i livet. Jeg har selv vært hekta på både det ene og det andre, og man kan vel saktens være enig om at det ikke er alle laster som er like bra å ha.
Det er et TV program som heter Hekta. Det handler om havets monsterfisker, er drit kjedelig og går på National Geographic. Tydeligvis er det noen andre enn meg i familien som liker dette programmet veldig godt, siden vi ser på det opptil flere ganger i uka. Nå har jeg sett så mange u t r o l i g e fisker at jeg på mange måter har fått nok for en stund kan jeg føle. Jeg har tross alt vannskrekk og de fiskene i det programmet er verken pene eller små. Ikke virker det nevneverdig positivt inn på min livlige fantasi kombinert med min hydrofobi å se alle disse skapningene heller. Jeg har da strengt tatt problemer nok som det er om jeg ikke skal få tilført ytterligere bilder i mitt indre sinn over potensielle farer som kan true meg på livet når jeg er ute å svømmer sommerstid.
På den andre siden,
-som forøvrig ligner på tittelen på et annet program noen andre enn meg i familien ser på (er det noe som skurrer her?)
er det igrunn greit at noen andre enn meg sitter der helt hekta med halvåpen munn i sin egen fantasiverden og drømmer om noe annen enn Mort på kroken -så får jeg vært på nett i i min fantasiverden…i fred og ro -med god samvittighet.
Vi har nemlig ikke av knapp på verken pc eller tv her i huset har jeg merket.
Som vanlig har jeg store planer også for denne helgen. Som dere jo veit så kan man vel knapt telle på en hånd de helgene jeg har vært med på moro som er de fleste forunt. Jeg har allerede begynt forberedelsene til ukens helg i kjent stil ved å spise opp en hel 5 pakning med MAOAM fra haribo. Det smaker skikkelig dritt, særlig den med cola smak, men i mangel av noe annet godteri å stappe i meg så var det helt ok. For som min mor ville sagt: ” i nøden spiste fanden fluer”, -eller noe sånt. Om ikke annet så roet det i alle fall ned det verste sukkersuget slik at jeg overlever til kvelden uten altfor store abstinenser. Heldigvis så har jeg massevis av tomflasker jeg kan pante så jeg får penger til å kjøpe mer sjokolade, cola og potetgull slik at jeg i kveld igjen kan sitte i sofaen og amme konstant fra 20.00-00.30, mens jeg kjedestapper i meg snop, og ellers alt som måtte komme i min vei, og stirrer med et tomt men allikevel drømmende blikk ut i natten…
Heldigvis veit jeg at denne tiden snart er over og før jeg veit ordet av det vil jeg traske rundt på stuegulvet og nervøst stappe i meg godteri, og ellers alt som måtte komme i min vei, mens jeg stirrer med nervøst blikk, fylt med lengsel og angst, ut i natten og ønsker meg tilbake til den tiden hvor barna fortsatt hang i puppen,
… eller kanskje ikke.
Ha en fin fredag alle i hop. Jeg sitter sikkert hjemme å leser blogger i kveld/natt. Som alltid.
Her er bilde fra en kveld jeg ikke satt hjemme.
P.s Jeg liker meg hjemme jeg da, men innimellom hadde det jo vært hyggelig å fått litt sosial omgang med likesinnede, IRL lissom
Er det likestilling å si at et menneske har mer verdi enn et annet menneske?
I tillegg så har 
Jeg satt på nett og og studerte en sak jeg har gått og fundert på og leste derfor det jeg kom over av informasjon om månefasene og hvordan alt det henger sammen med livet her på jorda. Mens jeg satt der og leste kom jeg over denne informasjonen på sidene til 
Treåringen og jeg skal på tur i morgen. Siden vi er alene hjemme tenkte jeg at vi skulle gjøre noe hyggelig i sammen. Vi bestemte oss for at vi skulle reise til svømmehallen. I den forbindelse måtte jeg finne frem badedrakten min. Den kjøpte jeg da jeg var gravid med Skallepær og av grunner jeg hadde fortrengt er den fortsatt helt ny og ubrukt. Den er ikke noe særlig fin men det var den eneste badedrakten de hadde i så store størrelser.
)
Jeg har hatt besøk av en buddhist som også er klarsynt og jobber som medium.
Jeg regner derimot på ingen måte med at jeg skal klare å holde meg nykter. Jeg vil nok ganske sikkert havne relativt raskt på kjøret igjen så fort han 
Mannen min er som haren og har hus bak hverèn busk, som det heter i eventyret, og nå er’n jaggu meg utte å flyr igjen! Han pakka snippesken og dro før sola stod opp i dag. Alene og forlatt sitter jeg igjen her med fem sultne unger, ei grinete bikkje og en urenslig katt.
, for hit kommer han ikke før til neste uke 
Noe har skjedd og jeg er nødt til å ta en bloggpause på ubestemt tid. Kanskje blir den kort, eller kanskje blir den veldig lang. Jeg veit ikke, det kommer helt an på hvordan situasjonen utvikler seg. Men jeg håper det ikke blir mer enn en uke eller to. I mellomtiden kan dere jo lese alle de gamle og kule postene mine, se på de fine bildene og hygge dere med bloggen min på den måten. 
