Dette har vært den beste påsken som jeg kan huske.  NOEN GANG!  Jeg er, om jeg skal tro de rundt meg, ganske glemsk, men jeg er allikevel rimelig sikker på at jeg aldri noen gang har opplevd en bedre påske enn årets.  Og det er, ene og alene, det DEILIGE været sin fortjeneste.

Hvorfor kan de ikke bare være MINST sånn som dette året rundt?

Jeg bare lurer?

Det er så deilig med tilnærmet likt sommervær at jeg allerede har begynt å grue meg til den lange, mørke, kalde, våte, pinefulle, forferdelige og grusomme vinteren…

dette bildet fant jeg på guggl, fysj og føy!

Har jeg nevt det før at jeg HATER vinteren? Virkelig HATER den?  Inderlig?

Men NÅ er det full vår.  Bjørka har blitt grønn og fin denne uka, det ligger gult støv overalt, 17-mai er like rundt hjørnet, men viktigst av alt:

Det  er ikke lenge igjen til sommerferien.

Jeg kan nesten ikke vente!

Kan du?

En film mest for mamma (dvs meg)

Jeg husker første gangen Pluggen så en mørkhudet mann, eller en neger som vi ville sagt i gamle dager, på toget til Stavanger. Da utbrøt han, mens han stod med åpen munn, og pekte…veldig lenge;
“MAMMA! Se der!…”
-også ble han bare stående slik med åpen munn og pekte med langstrakt arm. Selve utsagnet i seg selv var jo ikke så ille, det var mer hele situasjonen som ble litt ganske pinlig. Da var det nok verre med det datteren til min venninne sa en dag hun var med pappaen sin på byen…

Dette har jeg kopiert fra hans facebook status…

Dottern och jag var och handlade på Willys när hon fär syn på en utlänsk man med en hyfsat ny född unge på armen. Kommentaren lät inte vänta på sig ” Å pappa titta en liten apa “

I ren skjær frykt for å havne i lignede situasjon selv med noen av ungene tenkte vi derfor at det var på HØY tid å introdusere småguttene våre for det multikulturelle Norge. Vi kommer tross alt fra en landsdel som er strekt preget av innavl og en bygd hvor det stort sett bare bor pottethuer og annet rask, og de trenger faktisk å vite at det finnes en verden utenfor.

Siden vi ikke har råd til å reise til utlandet på ferie,

(jeg tjener nemlig tross alt ikke penger på bloggen min, som du sikkert ser så er den FRI FOR REKLAME!, og ikke er det noen som sponser oss heller, ikke med Grandiosa engang…)

dro vi likegodt til Grønland i Oslo.

Der trasket vi rundt en halv dag eller så, og ett eller annet sted i Tøyengata stakk vi samtidig innom Naturhistorisk museum for å få varmen i oss en stakkens stund.  Uten sammenheng forøvrig, men der fikk vi med oss utstillingene

“Kan vi tilgi darwin?”

og

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes…

Det var loppemarked under broa ved Riverside...så mange forskjellige mennesker på en gang hadde vi vel aldri sett før...

Unger kan si de utroligste ting!  De eier jo ikke skam!

…og søkte skogens ro.

Jeg liker meg nemlig ute, helst når det er sol og sommer vel og merke, men i nøden kan jeg ta til takke med bare sola også.  Helsa har vært skrall og formen tilsvarende dårlig over lang tid.  Det har vært fryktelig kaldt og med en unge som har lunger som klapper sammen når kuldegradene blir for mange så har det blitt til at vi for det meste har holdt oss innendørs denne vinteren.  I dag var det 2 varme grader og sol, og siden jeg  i vinter knapt har vært utendørs begynte jeg å bli nøden etter å komme meg ut.

Jeg gikk til skogen “min” for å finne ro

men alt jeg fant var dette!

Et svært gapende sår midt i det fine grønne skogen min!

Dette er midt i et kjempe populært tur og rekreasjonsområde hvor jeg bor.  Og jeg som trodde at området var vernet.  Tydeligvis IKKE!  Eller så har kommunen kanskje “glemt” at man ikke skulle gjøre inngrep i naturen akkurat her og gjort et vedtak om hogst allikevel slik at de fikk hogge ned nok tømmer til å betale for årets julebord?

Så sier de bare “unnskyld” etterpå, også blir alt glemt!

Ikke veit jeg.

Makan!

Det er helt ødelagt jo!

Jeg begynte nesten å grine jeg

MEN

heldigvis fant vi som vanlig også dette:

FASCINERENDE!

Tiss, bæsj og promp er jo som kjent alltid like festlig,

så på veien hjem var jeg glad til sinns tross det hjerteskjærende synet som jeg ble møtt med tidligere lenger ned i bakken.

9 åringen har tatt bildet. Flink? Ikke sant?

I morgen er det MANDAG.  Denne vinteren har vært så seig og uutholdelig lang, og det er fortsatt bare JANUAR.

Lurer på om jeg holder ut til våren kommer uten å bli helt koko?

(linker hos meg skal…venstre klikkes)

Jeg liker absolutt ikke Oslo. Når jeg sitter her hjemme og tenker på den byen kan jeg virkelig ikke fordra den.  Byen er stygg og skitten, møkkete, trang og rotete, ingenting er i orden, og alt er kaos og folka som bor der er ikke det spor hyggelige.

De sier ikke engang hei til deg når man går forbi dem på gaten…

Til tross for at jeg føler alt dette for hovedstaden vår vender jeg stadig vekk tilbake til denne forhatte skampletten av en by, og jeg har forstått at enda så mye jeg forakter dette hølet på vår jord så liker jeg egentlig alikevel Oslo veldig godt  .

For innimellom all skitten og lorten og alle de skumle menneskene som bor der er det nemlig også veldig mye pent, vakkert, morsomt og spennende å besøke. Det slumper tilogmed også på at man kan møte en vennlig sjel eller to mens man er der.

I helgen var vi en liten tur innom Oslo. Da besøkte vi bla Oslo Reptilpark.  I følge veibeskrivelsen til gulesider skulle kjøreturen ta 49 minutter.  Vi gjorde turen unna på væl 2 timer, iberegnet en mindre og uvesentlig feilomkjøring retning Hønefoss.  Mannen min er så grusomt MANN så å finne på å spørre noen som helst om veien det er selvfølgelig totalt uaktuelt.

Etter at gubben hadde kjørt feil for ente gang vrengte han derfor bilen, i ren skjær frustrasjon, og med et aldri så lite snev av sinne,  inn på en bensinstasjon hvor han gikk bredbeint og mandig inn, mens han bannet noe sånt som: “jæævla forbanna hæælvetes møøka by!”( han er fra skauen, de snakker sånn der), hvorpå han kjøpte seg en kartbok til den nette sum av 300 norske kroner!

Mens ”gubbejævær’n” bladde febrilsk i kartboken koblet jeg opp GPS’n på mobilen min.

-og vips så var vi på riktig sted i løpet av 10 minutter gitt.

Jeg kunne selvfølgelig koblet opp GPS’n på et nogle tidligere tidpunk, så vi hadde slippi å kjørt rundt i ring, men jeg tenkte han hadde godt av å få trimma blodtrykket sitt litt siden han stadig vekk insisterer på å ta bilen til byn isteden for toget!  Latsabb!
Dessuten ønsket jeg ikke å betvile stifinneren i han, det kunne jo hende at jeg unødvendig kunne komme til å skade hele hans selvfølelse.
I ytterste konsekvens kunne det jo også hende at han ville begynne å tvile på hele sin eksistens som
M A N N. (fy så stygg jeg er ) -og dêt vil jeg jo ikke ha noe av skal dere vite!

Vel, vel.. vi kom da frem til slutt og takk og lov for at vi har verdens mest tålmodige og blide smågutter.  Ingen sure miner, ingen tårer bare smil og glade fjes fra baksetet.   Alt i alt hadde vi en strålende dag og kosa oss masse i sammen.

Vi har vært på tur i dag.

Aketur.

Etterpå dro vi til koperativen i Særp og hadde brødskjærerkonkurranse. Der har de nemlig to brødskjæremaskiner og konkurransereglene går kort sagt ut på at det er om å gjøre å skjære opp flest mulig grisla kneipp på kortest mulig tid. Man må også pakke de forskriftsmessig inn etter oppdeling.  Jeg vant, som vanlig, med to hele brød enda mannen min fikk et helt brøds forsprang og jeg fikk hjelp av en tre åring.
Nå har vi brød ut helgen og hele neste uke til ende.

På vei hjem spiste vi opp en hel pose med Hannemors smultringer.

Ha en fin lørdagskveld alle