Jeg HATER burgunder.

Det er en av de styggeste fargene jeg veit om i hele verden!

Allikevel så har jeg da hatt denne, for meg, kvalmende fargen, på bloggen min nesten helt siden jeg begynte å blogge.

Blant 7 millioner temaer og velge mellom så finner jeg NULL andre temaer som jeg kunne tenke meg å bruke.

Det er nesten helt sant.  Jeg har funnet noen som nesten når opp til samme stjernestatus som det temaet jeg har nå, men da passer ikke bildene mine inn eller så er det noen annet smårusk som ikke er akkurat slik jeg ønsker det. En skulle kanskje tro at det bare er å forandre fargen sånn i en fei, men det er det da altså ikke. Hadde det vært det så hadde jeg vel neppe hatt denne, for meg, stygge fargen over så lang tid, hadde jeg vel? Neida, det er ikke så lett, for skal jeg først forandre fargene så må jeg først laste ned alle bildene, …f,eks øverste del av bakgrunnen min er et bilde, egentlig så er det flere bilder som ligger oppå, rundt og ved siden av hverandre på en måte.  Så må jeg ha et program på PC’n min som jeg kan bruke til å forandre fargen på bildene, og det har jeg ikke, eller dvs jeg har det da, men jeg skjønner ikke helt hvordan det virker, og ikke har jeg tid til å sitte å knote med det heller. Skallepær er tross alt 2 år snart, ikke 2 mnd lenger! Han har oppdaget at det er andre ting å finne på i dette livet enn å sove nemlig!

Og så, om jeg klarer og manipulere alle bildene slik at de til slutt får de fargene som jeg vil ha, så må jeg laste de opp på nett igjen, og legge alle på riktig plass i riktig mappe. ALT dette kan jeg selvfølgelig ikke gjøre i kontrollpanelet til wordpress, nei da må jeg inn å rote rundt i hundrevis av forskjellige filer og mapper som ligger et eller annet sted i selveste sjefskontrollpanelet til der bloggen min ligger på hotell!

Jeg RIVER av meg håret!

Jeg har faktisk funnet et tema som jeg har litt lyst til å bruke, men jeg må forandre på det littganske mye. Problemet mitt et at jeg må gjøre alle forandringene i all offentlighet så ALLE kan se. Jeg som liker best å gjøre ting i hemmelighet, for så å gjøre en storslagen entré
Det er jo flaut å sitte å knote i all offentlighet skal vite!

Alt er lett når man kan det, men jeg kan ikke dette derfor er det vanskelig!

Og jeg veit ærlig talt ikke om jeg gidder.
Jeg får vel bare sitte her med den burgunderrøde fargen min vel

Jeg om møblerer på bloggen min.

Bloggen vil derfor være indisponert på ubestemt tid.

Vennligst ignorer skiftende temaer, grelle farger, rot og andre uforutsette problemer som måtte finne på å dukke opp på disse sidene under denne tiden.

Rot gjerne rundt, eller kom tilbake på et senere tidspunkt.

Takk for oppmerksomheten!

Det finnes mange ting i denne verden. Pynte ting, praktiske ting, fornøyelige ting, morsomme ting, nødvendige ting, unødvendige ting, tekniske ting osv osv. Det finnes i det hele tatt en rekke forskjellige ting som vi mennesker av en eller annen grunn føler at vi trenger av ulike grunner. Noen av disse tingene har selvfølgelig en nytteverdi utover det at de er kjekke å ha, men de aller aller fleste hadde vi egentlig klart oss helt fint uten.
Jeg har kjøpt meg en ny ting. Vanligvis når jeg kjøper meg en ny ting så river jeg det ut av esken, helst på vei hjem fra postkontoret, men denne gangen så lå tingen over en uke i esken sin før jeg pakket den ut med skrekkblandet fryd. Selv om jeg kan argumenter ganske godt for denne tingens nytteverdi i tillegg til at den er grusomt morsomt å ha, så hadde jeg innerst inne bange anelser om hvorvidt jeg ville klare å bruke denne tingen for det den er verdt. Og for å være helt ærlig så hadde egentlig jeg klart meg helt fint uten.

Jeg har nemlig kjøpt meg et nytt kamera. Og for meg, så holdt det selvfølgelig ikke med et vanlig digitalt kompakt kamera. Neida, jeg måtte ha noe annet, noe større, noe kulere, noe bedre.
Så jeg gikk derfor til innkjøp av et det super trendy og ultra moderne retro kameraet Olympus Pen E-Pl1. Førsteinntrykket har alt og si og jeg forelsket meg i dette kameraet i fjor. Siden den gangen har det kommet et par modeller og siden jeg var lei av å knipse bilder med mobilen klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg liker utseende på kameraet. I tillegg har det fått ganske bra med skryt på forskjellige nettsteder for testfreaker som meg. Men hva skal jeg egentlig med det? Jeg hadde faktisk klart meg helt fint med et kompakt kamera til noen tusenlapper mindre. Jeg har virkelig ikke peiling på slutartid, bländarvärde, exponeringstid, Iso-känslighet (bruksanvisningen er på Svensk!), mätning, vitbalans och blixt med synkronisering med långa slutartider…..og dette var bare eksempler på det minst kompliserte i bruksanvisningen.

Det er jo litt bortkastet å ha et slikt fint kamera når man sannsynligvis vil ha hjulet stilt på auto hele tiden? Er det ikke?
Så langt har jeg knipset kun en håndfull bilder med det, og gubben har allerede kjøpt et mer passende kamera til å ha med på tur for sånne pek og skyt folk som oss…et Fujifilm FinePix XP10.

Olympusen tar fine bilder den.  Det er det ingen tvil om, selv om jeg ikke skjønner hvordan jeg skal stille kameraet inn for at vidunderet skal komme til sin rett, men når sant skal sies så ser jeg vel neppe forskjell på bildene tatt med mobilen og bildene knipset med Olympusen …jeg veit jo ikke hva jeg skal se etter….

Bildene over er alle knipset med Olympusen, stilt inn på forskjellige funksjoner som jeg ikke skjønner noe av…jeg ser at bilde nummer èn skiller seg litt ut….men det er også alt jeg ser og ikke veit jeg hva jeg har gjort eller hva det betyr 

Ingenting virker.

 Hele huset har kortsluttet, inkludert meg.

Tilbake før du engang har lagt merke til at jeg har vært borte tenker jeg.

Oppdatert 3 mars 2010 : NEI jeg forsvinner ikke.  Datatrøbbel!

Bloggen min lever sitt eget liv og den gjør ting jeg slettes ikke har bedt den om.  Ta  for eksempel rullegardinmenyen øverst på siden.  Fin ikke sant?  Jeg husker jeg var veldig stolt over at jeg fikk til å lage den.  Bortsett fra en liten ting.  Den er liksom dobbel.  Ser du det?   En aldri så liten kilde til irritasjon, og jeg aner ikke hvorfor det er sånn?  Og jeg mener selvfølgelig at jeg har gjort ALT riktig da jeg la inn den plugin’en som lager den rullegardinmenyen. Siden jeg ikke skjønner hvorfor den er sånn  får jeg ikke gjort noe med det heller og jeg hadde på en måte sånn halvveis akseptert at jeg bare får leve med den rullegardinen sånn som den er.  Men ikke etter at den i forrige uke plutselig ikke var dobbel lenger sånn helt av seg selv uten at jeg hadde gjort noen ting?  Plutselig så bare virket rullegardina sånn som den skal?   O fryd og gammen.  Slik var det i noen dager, men nå er den plutselig dobbel igjen.  Og jeg skjønner ikke hvorfor?  Jeg har ikke gjort noen ting!  Og det er HELT sant!  Nå som jeg veit at den kan oppføre seg som den egentlig skal så VIL jeg at den skal gjøre det hele tiden!  Makan til teit blogg!

Oppdatert 11 mai 2010: Rullegardin menyen er nå fjernet da jeg ikke fikk sving på den uansett hva jeg prøvde å gjøre med den.

Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera.

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…