Tjueandre juli. Terrorhendelser rammer Norge
En stor og ufattelig tragedie rammet Norge i dag. En bombe gikk av i Regjeringskvartalet i vår hovedstad. Eksplosjonen var så kraftig at den knuste vinduer og skadet mennesker flere km unna, og den kunne høres enda lenger. Ødeleggelsene er enorme. Den forvandlet vår by til en krigssone. Kaos og panikk. Mange skadde. Mange drept. Kort tid etter bombingen kommer det meldinger om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya. En sommerleir for ungdom og barn helt ned til 14 år.
Mange ungdommer er blitt skutt og drept der.
Et sjokkerende, et blodig og feigt angrep.
En stor tragedie.
Våre tanker går til de rammede, deres familier og pårørende. 
Det er helt uakseptabelt å ikke respektere et annet menneskes ukrenkelighet.
Den enkelte av oss har rett til å leve beskyttet mot vold, overgrep og krenkelser.
Ethvert menneske er unikt og enhver har samme menneskeverd. Forestillingen om et ukrenkelig menneskeverd ligger til grunn for den Norske Grunnloven, og prinsippet er nedfelt blant annet i FNs erklæring om universelle menneskeretter av 1948. I Menneskerettighetserklæringen omtales alle mennesker som unike og med et iboende verd.
Menneskeverd får man i kraft av å være menneske, og ikke ut fra hva man har gjort seg fortjent til.
Vår statsminister sier at Norge skal svare på dette med mer demokrati, med mer åpenhet og enda mer engasjement i vårt arbeid for en bedre verden. Vi er en liten, men stolt nasjon. De skyldige skal holdes ansvarlige for sine handlinger.
Dette er en svart dag i Norges historie.
Jeg har nå over en lengere periode vært fast leser av en blogg som har gledet meg mye. Jeg har nevt den et par ganger tidligere her på bloggen min.
Siden jeg ble tvangsmedisinert i helgen, husker jeg egentlig ikke så mye av det som skjedde i de foregående dagene…Ryggen sa takk for seg og det gjorde nesten jeg også. Nu, etter intens smertebehandling og en snar visitt til kiropraktoren, går alt derimot så meget bedre, og jeg satser på å ha full fart fremover innen helgen! Det er en travel uke med fult opp i kalenderen med møter og det som verre er. Det så svart ut en stund, og jeg trodde jeg måtte avlyse hele uka, men heldigvis så har jeg så mange snille som hjelper meg når det røyner på som verst. Pluggen f.eks gjorde et iherdig forsøk på å fikse ryggen min før den gikk helt i vranglås. Nå virket ikke behandlingen hans helt etter intensjonen, men alle veit at det er jo tanken som teller.
Og jeg må si; DEN TAR HELT RÆVVA BLDER!
