Jeg sitter nå isolert i mitt eget hjem på ente uka, uten noen annen form for kontakt med omverdnen enn denne forhatte laptoppen fra 1985.
Pluggen fikk som kjent vannkopper her tidligere.  Det var vel omtrent samtidig som jordskjelvet i Japan.  Ikke før koppene hans var tørka ut så begynte det å poppe ut på Skallepær og noen dager senere så poppa det jaggu meg ut på 17 åringen òg.

Jeg kan meddele om at til tross for vedvarende karantene på ubestemt tid så er vi ved godt mot…

(…selv om det nå røyner på for både den ene og den andre…)

Til tider er tilværelsen utrolig kjedelig.

Det klør, det er vondt og ikke minst så er igrunn hele greia ubeskrivelig og grusomt

FRUSTRERENDE!

Ikke ser man så veldig bra ut med kroppen full av kopper heller.

Heldigvis så har vi fått sove litt innimellom kulene.

Jeg venter bare på at snøen skal bli helt borte og at våren skal komme slik at jeg kan begynne å rydde i hagen og ikke minst begynne å sykle på den nye sykkelen min som jeg kjøpte meg til bursdagen min tidligere i vinter.

Ha en strålende helg!

Les om vannkopper HER, HER og/eller  HER!

Vi hadde tenkt til å la de av barna som ennå ikke har begynt på skole begynne på Steinerskolen.  Det var så å si bestemt.  Vi skulle bare besøke skolen for å få bekreftet vårt valg. Jeg, på vegne av oss, reiste derfor, med store forventninger, på et informasjons møte på en av disse skolene.

De ytre rammen ser så bra ut.  Det er mange flotte ord og fine fraser om barns utvikling og læring og pedagogiske prinsipper. De har mye metodikk og praktiske sider i undervisningen som vi synes er veldig bra. Men jeg fikk ikke noe godt førsteinntrykk av skolen på dette møtet. Det var noe som skurret med hele opplegget.  Det kjentes feil ut.

For å bruke et ALTERNATIVT begrep; jeg følte en mørk og dårlig aura der inne.

Alt jeg tidligere hadde lest, trodd og hørt om Steinerskolene var utelukkende positivt.  Jeg kjenner mennsker som har gått på Steinerskolen som bare har godt å si, jeg har snakket med foreldre som er fornøyd.  Hjemmesidene deres er flotte, og om jeg svelger Eurytmi ”kamelen” som de driver med på denne skolen så har jeg ikke funnet noe spesiellt å heve øyenbrynene over for å si det sånn. Lærerplanen er bra, jeg liker det jeg leser i den.  Men allikevel, siden jeg satt igjen med den følelsen etter det møtet, følte vi at vi trengte mer informasjon for å kunne gjøre en skikkelig vurdering før vi tok et endelig valg for barna våre.

Jeg stoler veldig på magefølelsen min.  Erfaringsmessig så er det nemlig veldig sjelden den har fortalt meg feil…

Vi har lest i timer og uker alt vi har kommet over.  Vi har googlet, og det som dukket opp der var også for det meste positivt.  Så begynte jeg å se på hvem som egentlig hadde skrevet alt jeg leste.  Stort sett så var det mennesker med bakgrunn i antroposofien eller med et antroposofisk livssyn.  Vi trengte mer informasjon, fra andre som ikke delte dette livssynet. For oss er det alltid viktig å se framsiden, baksiden og helst også innsiden, særlig når det kommer til å ta livsavgjørende valg på vegne av våre barn.  Vi vil være helt sikre på at vi velger “riktig”.  Vi begynte å søke etter informasjon i avisene.  Der fant vi mange artikler skrevet av lærere ved Steinerskolene, stort sett positive, men så fant vi plutselig dette:

Et steinerbarns bekjennelser

og

Det de ikke forteller oss

Etter dette så fant vi flere artikler fra foreldre som hadde hatt barn på Steinerskolen og som hadde tatt de ut av skolene av forskjellige grunner. Mest fordi de ikke var fornøyd med undervisningen.

Vi, men kanskje jeg især, ble fryktelig triste over denne, for oss, nyoppdagelsen.  Jeg var så sikker i min sak på at Steinerskolen ville være et riktig og veldig godt valg for barna våre.  Nå er jeg ikke så sikker på det lenger. Nå er det nesten helt sikkert at de ikke kommer til å begynne der…

Det virker liksom litt meningsløst å sitte her å blogge om trivialiteter i mitt eget lille univers når resten av verden står i brann.  Men jeg sitter nå her og laller og lener meg bare enda mer tilbake i komfortsonen min, sofaen, hvor ingenting fælt kan skje, mens jeg bivåner det hele på trygg avstand.

Å klage over den lange fæle vinteren eller på at vi har vært innendørs og hjemme fra barnehagen hele uka fordi Pluggen fikk vannkopper…

..og hadde veldig veldig vondt,( i bimmelimmen), pga det

det blir liksom for selvopptatt og dumt sammenlignet med, og i forhold til katastrofen som nå rammer, og som vil fortsette å ramme, millioner av mennesker i lang lang tid fremover over hele verden som en følge av jordskjelvet i Stillehavet.  Mennesker som mister hele sitt livsgrunnlag, konsekvenser for hele verdensøkonomien og viktigst av alt, konsekvensene dette vil få for vårt felles miljø, for dèt har nemlig ingen grenser…

De største problemene jêg har i livet mitt, handlet for et par dager siden om at jeg måtte kjøpe meg røde sko istedenfor lilla, fordi de lilla var for små, og om hvorvidt de har bare tre eller tyve sorter ferske brød å velge mellom på nærbutikken når jeg kommer dit på min daglige handletur.

Selv Gadaffi, Libya og Midtøsten blir nesten litt banale sammenlignet med de kreftene vår felles Moder Jord viser frem nå. Det går inn på meg. Det rører ved noe dypt der inne i meg. Det minner meg på hvor små og ubetydelige vi er i den store sammenhengen, samtidig som det virker så uvirkelig at noe slikt kan skje. Det beviser at hun, Moder Jord, kan utslette oss i tusentall, som en gjeng kakerlakker, i løpet av sekunder. Det spiller ingen rolle hva vi gjør. Vi kan uansett ikke hamle opp med hennes, eller universets krefter.

Se denne filmen…og forstå hvor liten du er…

Vi føler oss nok relativ trygger her vi sitter høyt på strå og skuer utover verden. Uten sammenheng, men Norge har visst Europas mest NAIVE befolkning.

De færreste av oss tenker vel på at dette kan skje her hvor vi bor.

Men det kan det.

Slike  jordskjelv og tsunamier har skjedd og vil skje i Norge igjen. Norge ligger langt inne på den eurasiske platen og er ikke særlig utsatt for jordskjelv, men Norge er det land i Nord Europa som har flest jordskjelv. De fleste er så små at folk flest ikke merker dem. Til tross for dette har det vært store jordskjelv her til lands. Det mest kjente i nyere historie er Osloskjelvet i 1904. Geologer mener at man kan vente nye store jordskjelv fra bla Oslo-graben. Les mer på NORSAR sine sider.
Tsunamier oppstår ikke bare pga jordskjelv. NGU har utpekt 25 fjordstrøk i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som kan være utsatt for flodbølger som følge av ras fra fjellene. Det har skjedd før og det vil skje igjen.

Les mer HER om tsunami fare i Norske fjordstrøk.

eller les dette:

DØDSBØLGE I MØRE OG ROMSDAL

Venstre klikk HER og les historien om tsunamien som rammet alle land rundt Norske havet.

Tsunamier som vi de siste årene har sett ramme mange andre land er for oss uvirkelige, dramatiske og ufattelig ødeleggende.  Vi klarer ikke helt å ta det inn over oss, eller vi vil ikke.  Vi liker ikke å bli minnet på hvor inderlig lett det er å miste alt man noen gang har hatt.  Hvor skjørt livet er.

Ord blir meningsløse.

Jeg gadd ikke engang å si noe til Mannen da jeg oppdaget disse filmsnutten på kameraet mitt…enda jeg hadde sagt  til han den dagen at han ikke under noen omstendigheter måtte finne på å sette ungene utfor hoppet på akebrett…

God Helg!

Make love not War!