Tenk deg slank!
Jeg slanker meg.
Jeg har slanket meg siden mai. Så langt har slankingen for det meste foregått via intenst tankearbeid. Jeg leste nemlig et sted at man kan tenke seg slank. Det er helt sant!
I utgangspunktet så startet jeg slankingen ved å bytte ut cola, sjokolade, is og potetgull med ekte mat som jeg fordelte i små porsjoner utover dagen, samt med å gå turer i skog og mark. Jeg startet som vanlig knallhardt og gikk en del kilometer hver eneste dag. De to første ukene trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Det var rett og slett smertefullt. Det var vondt og jeg holdt på å gi opp. Men det gjorde jeg ikke, jeg holdt stand, og etter å ha pint og plaget meg selv gjennom enda et par uker til var jeg i ferd med å bli sprek, inne i meg. Kondisen ble merkbart bedre og jeg klarte nå til og med å småjogge litt gjennom løypa i skogen uten at jeg fryktet for mitt eget liv og helse. Humøret steg, kondisen ble bare bedre og bedre, fisken ble fastere og kiloene krøp sakte men sikkert av. Så skjedde DETTE! (venstre klikk takk),og siden har min fysiske aktivitet for det meste begrenset seg til lett rusling fra A-B.
Humøret synker, kondisen blir dårligere og kiloene kryper sakte men sikkert på! 
Siden jeg helst ikke går til legen, da jeg som tidligere beskrevet lider av innbilt hypokondri og som en direkte følge av det dermed tror at den selvdiagnostiseringen som jeg bedriver alltid er overdreven, latterlig og sist men ikke minst feil, kombinert med den egenskapen at jeg er født usedvanlig opptimistisk og derfor har en tendens til å alltid ha stor tro på at ting mirakuløst skal fikse seg helt av seg selv, har jeg da også med disse hersens beina drøyet i det lengste med å gå til legen…
(gå til legen? GÅ?)
Vel uansett, her er på en måte bekreftelsen da, på at jeg virkelig falt ned i noen hull og knakk beina (begge to) en dag jeg var ute å slanket meg mens jeg gikk på tur. Samt at hevelsen jeg hadde virkelig var veldig mye verre enn hva som vistes på det bildet som jeg la ut en gang for lenge siden, og at jeg derfor med god samvittighet nå kan sitte her å synes synd på meg selv mens jeg stapper i meg cola, sjokolade, is og potetgull!
Så legen bare MÅTTE putte på den viktige detaljen. Du brakk noe i foten din fordi du slanket deg. Hullene i veien var bare indirekte med på å skade deg. Hah!
Digger deg, du skriver så morsomt!
SV: ha-he jeg syntes den detaljen var veldig festelig selv….hi-hi
Brakk du begge beina?!?!
Vet liksom ikke helt om jeg skal le eller gråte av eller med deg – god bedring i alle fall.
SV: det er ikke sååå ille da, jeg ligger ikke med beina i gips liksom, det høres værre ut enn det er når man sier at beina er knekt, men det er klart litt ekstra medfølelse og sympati hjelper
Hehe, et bein er et bein og er det et brudd i et bein i begge beina så har man jo brekt begge beina…
SV: Jo, ja…det er jo iogforseg riktig det du sier
Jaha! Så det er altså DETTE som har gjort det, helt siden den gang?! Du kødder ikke når du sier at du utsetter legebesøk i det aller lengste, det må jeg si!!
Jeg lo av det samme som Alanna, haha – mens du slanket deg, liksom! :D Jeg må jo også lure på om legen mener det er du eller foten som er ustabil?! :D:D Legejournaler altså, hehe. Du skulle sett Ivar sin epikrise etter øye – greia, hehe.
SV:
ha-ha den tenkte jeg faktisk ikke på selv, ustabil? Jeg?
Er så nærtagende hver gang noen kommenterer flesket mitt at den der overså jeg gitt ha-ha, jeg ler meg ihjel
Og det var jo faktisk enda lenger enn siden mai det skjedde også, det var jo faktisk i midten av april at jeg falt uti disse hullene mens jeg slanket meg…
Oj da såpass. håper det går bedre med deg da. Haha, så det skrev legen altså? Hoho litt herlig da. men du må ha riktig god bedring, Heidi,. Å slanke seg er farlig det…
SV:Ja, det beste er nok å bare bli sittende her i sofaen tenker jeg… å le
Ævve ævve….:( Får helt medlidenhetsvondt her jeg sitter jo…:( Stakkars deg!
Unn deg litt sjokolade du…=)
SV: Medlidenhet er nesten like godt som sjokolade hi-hi…MEN det er ikke så ille som det høres ut som da, som jeg har sagt minst tusen millioner ganger nå tror jeg
[...] ikke ankelen blitt ødelagt den gangen jeg falt uti de hullene hadde jeg vært tynn(ere)nå! Helt sikkert! Åååå som livet suger når du er feit! Det er [...]