Opptur
Jeg har vært litt nedfor i det siste…nedfor og sliten etter alle strabasene i sommer og en del andre ting som jeg ikke ønsker å dele her. I tillegg så har premenstruelle spenninger denne uken forårsaket uvær med den ene kortsluttningen etter den andre og alt har virkelig vært bortimot uutholdbart. Jeg har ikke hatt lyst til å blogge. Eller dvs, jeg har hatt lyst til å blogge, men jeg har ikke orket å sette meg ned foran PC’n min (SOM JEG HATER OVER ALT PÅ JORD!!!) og skrive om noe som helst, enda jeg har hatt mange gode historier på lur. Jeg har igrunn alltid det…historier som jeg har lyst til å skrive ned, men siden jeg er en mamma, og bare en mamma, så er det jo så grusomt strenge restriksjoner på hvordan man får lov til å ordlegge og uttrykke seg i dette mediet, at halve moroa på mange måter blir borte for meg. Når man er mor så er det nemlig liksom ikke lov til å skrive i de vendingene man vil fordi det er jo så mange hensyn man må ta i forhold til disse barna. Selvfølgelig.
Dessuten, så kan det kan jo visstnok få, måtte Gud forby, uante negative konsekvenser for både meg, barna og øvrige familie om jeg f.eks skulle finne på å skrive noe sånt som at mitt autistiske barn, som også har epilepsi, får lov til å spille dataspill til krampa tar ho…
Folk har jo for pokker ikke humor heller.
Mannen min forsøkte så godt han kan og muntre meg opp i helgen. Se filmen. Han var litt seint ute siden jeg rakk å få mensen akkurat i tide til fredagen…men tanken var jo i alle fall god da, og som vi alle veit; det er jo tanken som teller? Personlig er jeg av en annet oppfatning. Jeg mener det ikke er så mye selve tanken som teller men handlingen man gjør etter at man har tenkt… Ja ja…proppen gikk uansett på fredag og lufta er ute av ballongen. Humøret er betraktelig bedre. Jeg kan nå se fram til ei uke med ekstra bleieutgifter og hyppige sengeskift før mine fjorten dager med stabiliserte hormon nivåer inntreffer og sørger for at jeg får livet sånn nogenlunde på skinner igjen så jeg blir ladet og mentalt klar til min neste runde med PMS. En evighetskarusell. For et vidunderlig liv.
En gang la jeg ut et bilde av en mann som hadde fisket en kjempe fisk…venstre klikk HER! Det vakke mannen min det heller selv om det var noen som trodde det…
AMAZING!!! Jeg blir så overrasket over hva slags fantasi folk kan ha..! Og så nydelig det ble!
Kjedelig å være nedfor, det vet jeg alt om (selv om jeg har det bare helt toppers denne sommeren!!). Men håper du får det bra igjen, og at det du ikke kunne fortelle om, ordner seg.
kjenner til tanken om det med å ville blogge om alt og “ingenting”, og hele tiden måtte vokte sine ord for “andres meninger”. Noen har slettes ikke humor, og noen blir så fort fornærma enda det man skriver ikke gjelder de engang..:( Så jeg har blitt mere upersonlig i bloggen min. Kanskje også fordi det er haugevis av folk der ute jeg ikke unner å få innblikk i tilværelsen min lenger. Skal de vite hvordan jeg har det, får de kontakte meg å være de vennene for meg som de en gang sa de var… Høres kanskje litt bittert ut, men det er jeg egentlig ikke altså…
OG SÅ:
SV:
@Frustrerte Heidi: Jeg blir nok aldri sponset med kamera, hehe.. Men man kan jo drømme! =)Tusen takk for at du syns jeg er flink, det er så kooooselig å høre! =) Belysningen er i mine øyne litt “flat”, jeg skulle hatt mindre lys på ene siden f eks, og helst studiolampene lenger unna og ut til siden… =) Pluss pluss ting jeg ikke vet ennå. =)
SV: Jeg blir så glad det finnes mennesker med en godt fungerende hjerner…når det ser som svartes ut gir meg håp for fremtiden
Nydelig vannmelon ja, men sånn for ordens skyld så er det ikke mannene min som har carva den melonen på filmen altså.
Du må ikke finne på å skrive noe annet enn sannheten, og ironi er forbudt. Du må fortelle alt for det man ikke skriver det har ikke skjedd… Skjønner godt man mister lysten og gleden ved å blogge ja
Oppturer er fint – idag har jeg vært på jobb i drøye 2 timer og er overaskende pigg. Kan være en opptur på vei for min del og
SV: Ja kjære deg, du trenger i alle fall en opptur, du har hatt nok å stri med i det siste..
Sannheten? Man skal vel helst juge litt på bloggen også..som i pynte litt på sannheten og gjøre den mer attraktiv enn det den er???
For en fantastisk vannmelon!
Godt å høre at humøret er på vei oppover!
SV: Enig med deg. Det suuuuger¨å være deppa.
…til krampa tar ho, hehehe…. jeg har sagt det før, kongehumor
SHIT! Hvis jeg hadde laget den melonen der – eller pynten da! – og noen hadde spist av den – da hadde jeg blitt kokforbanna! :D Jeg sitter ofte med følelsen av “hah, det der hadde jeg også klart, hvis jeg ville” når jeg ser sånne filmer som det der. Det der hadde jeg IKKE klart, såpass selvinnsikt skal jeg ha! :)
Jeg håper du føler deg litt bedre…!
SV:Jeg føler meg myye bedre, takk som spør
Wow! Det var vannmelonen sin det. ikke godt å være nede, veit jo alt om det. Godt å høre at Heidimor er på vei opp!
SV: Det er oppturene som gjør at man tar nedturene litt lettere når de kommer veit du Trine mor…man veit jo at det alltid snur
Så vakker vannmelon! -Men jeg skal innrømme at jeg har bare lyst til å spise den opp likevel. :-P Haha
Dette med PMS er sannelig ikke enkelt altså! Det finnes naturmidler som hjelper veldig. Jeg har prøvd dem selv, og selv om jeg selv ikke merket store forskjellen (jeg har ikke så voldsomt sterk PMS), så insisterte typen min på at det var det. -Så stor forskjell at han forbød meg å slutte på de greiene. Hahaha. Jeg sluttet likevel, når jeg ikke var sammen med han mer. Mulig jeg burde startet på dem igjen nå som jeg har en annen type…
Anyways.
Jeg bare digger folk som skriver det de tenker og ikke er redd for å si det som det er. -Og enda bedre er det med bloggere med en viss selvironi. Mammabloggere burde ha mer av det, mener jeg. Er altfor mange mammablogger med perfekte mammaer med perfekte barn og perfekte liv. Jeg klarer ikke helt å tro på at ting er så rosenrødt som det gis inntrykk av på nett.
Jeg skjønner jo HVORFOR de garderer seg.
Det er bare så synd, for det gir lesere som meg prestasjonsangst og får meg iblandt til å føle meg som verdens værste mor. :-P
SV: Vannmelon er usedvanlig godt…jeg hadde spist den selv, i en stor jafs
…og sånt kan man jo bli lettere frustrert av…
Jeg tror heller ikke at ting er bare fryd og gammen hele tiden..eller fryd og gammen kan det jo hende at det er, men jeg er i alle fall helt sikker på at det råder fullstendig kaos i både oppvask-kummen og klesvasken både titt og ofte rundt omkring i de tusen hjem, og at regningsbunken når uante og nye høyder fra tid til annen, og kanskje også at man glemmer en matpakke i ny og ned og at folk av til forsover seg så ALLE kommer forseint til ALT osv osv