Gyldig fravær
Etter å ha vært borte fra bloggen siden før forrige helg eller deromkring grunnet et lengere opphold på stranda mi, som man kan se bilde og film av om man scroller litt nedover i postene mine, fikk jeg skikkelig blogg-angst og et snev av dårlig samvittighet da jeg kom til å tenke på alle de som daglig forgjeves sitter der ute å venter på sin daglige dose med meg
Jeg fant derfor ut, etter å ha zummet meg i et par tre dager at det jo sikkert fantes en mulighet her hvor jeg befinner meg nå til å få kontakt med min verden der oppe i nettskyen. Vi lever jo tross alt i 2010. Så derfor, etter en kortere undersøkelse av området, fant jeg et multimediarom. TA-DA!
Jeg har gyldig fravær, så dere kan like godt slutte å være snurt over manglende svar og diverse først som sist. Skallepær og jeg ligger nemlig på et sykehus, 30 mil og noe fra hjemme, og det ser ut som om vi må bli her noen dager til
Han får antibiotika intravenøst,samt væske og næring. Han er på bedringens vei men fortsatt redusert. Alt blir bra til slutt. Helt sikkert.
Sånn bortsett fra at det er “ille tråki” at Skallepær skulle bli så syk så fort og så alvorlig så er det skikkelig kjipt å være borte fra pluggen og de andre hjemme også. Men aller værst er det at jeg hadde pakket med meg klær for kun 3 dager og ikke en ukes tur…og å være ei overvektig og lettere inkontinet dame på noen og tredve når truselageret er tomt…. – DET SUGER!
God bedring til Skallepær og meg selv og jeg håper vi kommer oss hjem fortere enn svint (hvor fort er det?)
Ingen bilder nå.
Jeg kommer tilbake til denne verden når jeg er hjemme igjen.
Hasta La Vista!




