Verpesjuk hønemor
Den 12. mai 2009 ble disse bildene knipset. Jeg hadde 2-3 uker igjen til termin, og hadde planlagt å holde en konfirmasjon helgen før termindato. Slik skulle det ikke gå for jeg fødte få dager etter at disse bildene ble tatt. Jeg hadde planlagt å ta bilder av magen og meg hos fotograf, men det rakk jeg aldri.
Jeg var syk nesten hele svangerskapet. Først fire mnd med intens kvalme, spying og soving. Når endelig den kneika var passert fikk jeg grusomme bekkenplager som hindret meg betraktelig i min fysiske aktivitet. Jeg klarte knapt å snu meg rundt i sengen ved egen hjelp og måtte gå til innkjøp av et skli-laken. Et sånn som de bruker på pleiehjemmet for å få snudd gamlingene. Det hjalp meg litt.
Den siste måneden av svangerskapet ble bekkenet en del bedre, og både humøret og formen steg. Etter at jeg hadde født var absolutt alle mine smerter og plager borte. Det var fantastisk. Til og med ryggen min som hadde kranglet med meg i en tre-fire år før dette svangerskapet var plutselig veldig mye bedre. Jeg følte at jeg fikk livet mitt tilbake og jeg var virkelig skikkelig sprek.
Jeg er veldig glad jeg har disse bildene. Det var jenta mi som da var 11 år som har knipset dem. Å være gravid er noe av det vakreste jeg veit, og om jeg ser bort i fra smertene store deler av graviditeten og fødselsangsten , så er den tiden i livet mitt fantastisk fin å tenke tilbake på. Når jeg tenker på det så er det nesten så det er litt vemodig at jeg aldri skal bære et barn under hjertet igjen. Men bare nesten.
Jeg er ikke verpesjuk altså, men hønemor? Ja det er jeg nok 
Da jeg var gravid med El Chaparro fikk jeg tatt bilder av meg som gravid hos fotograf. Han som lå inne i her hadde det ikke travelt med å komme seg ut i denne verden med sine 14 dager på overtid, 5220 g og 56 cm! Jeg er veldig fornøyd med de bildene og jeg har en stor serie med kjempe mange fine bilder fra den tiden.
Nydelige gravide-bilder
Amila er en klesbutikk som har gruppe på facebook. Hun har ikke nettbutikk enda, men jeg prøver å få henne til å starte det og :) Butikken hennes ligger på Knarvik, litt utenfor Bergen.
SV: Tusen takk
Å var det sånn og forstå med den butikken. Litt langt for meg å reise til Bergen for å handle…
De bildene var bare nydelig. heldige du!!
Jeg tenkte jeg skulle ta noen fine bilder den gangen her jeg også…men selv om man har 9 mnd å gjøre det på…føles tiden som et mas. Og rakk det pokker ikke. Hmm..
Men har da noen magebilder, selv om de ikke er så fine som disse.
SV: Jeg er veldig glad jeg har mine magebilder, både de fra fotografen og de vi har knipset selv.
Bildene er fantastisk vakre! Jeg vurderte aldri noe sånt sjøl, i motsetning til deg hadde jeg vanskelig for å se forbi det ubehagelige ved å ha barn i magen. Men jeg er enig likevel – det er vemodig å tenke på at jeg ikke skal gjøre det flere ganger. Helt på grensen til direkte TRIST kjenner jeg faktisk at det er når jeg kjenner etter her og nå. :)
Det håret ditt altså.. jeg dør av misunnelse!
SV: Du vil ikke ha håret mitt når det er lus på gang. Det tar en hel dag og gre gjennom det med lusekammen…. men det er fint, det er jeg heeelt enig i
Jeg har arva de gode hårgenene etter en oldemor har jeg blitt fortalt. Hun døde som gammel dame med kastanjefarget tjukt langt hår som de flettet i ei lang fin flette i kista eller hva jeg skal si, huff da… eh..ja.
Jeg er en egen evne til å tulle med det meste og til å alltid finne noe positivt enda så mørksinnet, lei og fortvilet jeg kan være….t.o.m når jeg var gravid og ikke klarte å ligge i sengen engang– . Jeg kan tulle med alt så mye at folk kan ha store problemer med å få noe som helst seriøst ut av meg, jeg er nesten ikke i stand til å se problemer ved noen sider i livet tror jeg…jeg er litt sånn at man får ta det man har også gjør man det beste ut av det…
I grunn kan det være ganske plagsomt og alltid se en latterlig vri på absolutt alt. Det oppfattes nemlig fort av andre som slemt, følelsekaldt og det som værre er…så jeg holder inne med MYE.
Jeg synes faktisk at det er deilig å bære på et barn, om jeg kan bruke det ordet uten at folk MISFORSTÅR helt (alt skal jo absolutt dreie seg om SEX hele tiden!) Selv om jeg godt kunne vært foruten smertene, det er liksom følelsen av å ha et lite menneske under hjertet…den kjærligheten er så stor…
Så drit bra bilder :-)
Jeg er ikke lei meg for at jeg ikke får oppleve den delen av livet, og så langt låner jeg en unge eller to, men tror ikke jeg er typen til å holde noe slikt mere enn et par timer eller no. Hata unger før, men begynner vel å smelte litt. Flere på jobben som har kalva og jeg har utnevnt meg selv til Onkel Homo. I går spydde en av jævlene (3mdn) meg rett i trynet. Vi (jeg) lekte fly.
SV:
Åh, vi tåler vel litt like innlegg og samme teamer. Min kreativitet er i alle fall helt på bånn om dagen. Så det blir til at jeg skriver om meg selv i stedet (eh..). Slanking har jeg i hvertfall funnet ut er noe helvetes greier. Full respekt for de som klarer det. Jeg tærer, men gir meg ikke helt ennda. Det bør være verdt det, for å si det sånn. Jeg er nemlig ikke HELT lykkelig om dagen. Lyst på kake, skjønner du :-)
SV: Jepp, bildene er kjempe fine. Jeg er stolt av de, selv om jeg ser ting jeg skulle gjort sånn eller slik istedenfor i etterkant, men jeg er veldig glad jeg har de.
Barn er en evig og utømmelig kilde til kjærlighet, undring og glede… særlig når de ligner på meg he-he
Jeg “hata” også unger før, ikke sånn da, men jeg klarte meg helt fint uten…det skjer noe når man gror sin egen fra start…heldigvis får en vel kanskje si? Jeg trodde det bare var en klisjè når foreldre sa til meg at man begynner å tenke/føle anderledes når man får barn…at livet får en helt ny dimmensjon og en annen mening…men veit du? Det er sant
Slanking suger. Jeg er heller ikke HELT tvers igjennom lykkelig om dagen selv. Men det er fordi jeg er gift da…. med en mann! (jeg fant han på nett faktisk, for maaange år siden)
sv; inggen lottogevinst på oss nei… Ihvertfall ingen som mannen har fortalt meg om…
Fine bilder av deg, jeg var en av de som ikke likte å bli tatt bilder av med stor mage – noe jeg egentlig angrer veldig på idag… men sånn er det – kommer aldri til å bli mulighet for nye bilder, det orker jeg ikke (ihvertfall ikke etter denne kvelden med en trassete 8 1/2 åring som tror hun er tenåring og litt til….)
SV: Jeg liker ikke å bli tatt bilder av lenger jeg heller, men gravide bildene var greit, jeg følte meg vakker , stolt og fin på den tiden, det er mer enn hva jeg kan si om meg selv nå om dagen….
Blir ikke noen fler på meg heller. Jeg er altfor gammel til slikt nå
Tror ikke kroppen min hadde takla et svangerskap til gitt så skrall som den er.