Blå
I dag måtte jeg til byn. Jentungen, den eldste, hadde nemlig fått penger av bestemor så hun kunne kjøpe seg et par nye sko. Jeg er snart 40 år og får fortsatt penger av mamma til å kjøpe klær til ungen min for liksom 
….
I mange år var det kun røde sko denne jenta kunne ha. Og det mener jeg helt bokstavelig. Hun kunne ikke under noen omstendigheter ha sko som ikke var røde. Det var veldig mye vanskeligere enn noen kanskje skulle tro å finne røde sko, men jeg klarte det stort sett hver gang 
Nå har vinden snudd og skoene må nå være, om jeg ikke finner et nøyaktig identisk par av de hvite hun har hatt før, blå. Hvilket i praksis betyr blå sko eller ingen sko siden skoene fra i forfjor ikke er å oppdrive… Heldigvis fant jeg noen blå på første stoppested, Sportmann, og hele byturen var gjort unna på en times tid. Tilfeldig? Nei, nøye forarbeid og planlegging skal jeg si dere. Men det var ikke det jeg skulle fortelle om. Kjedelig.
På Sportmann har de prøverom og speil både her og der siden de bla selger klær. Jeg prøver seriøst å unngå å se meg selv i helfigur om dagen da jeg liker å leve i troen om at jeg fortsatt ser ut som dette:
og ikke dette: 
Det var så mye speil i den butikken at det var ikke til å unngå at jeg fikk sett meg selv fra alle mulige uønskede vinkler. Forfra, bakfra, på tvers, fra siden, på skrå og jammen i meg tror du ikke at jeg klarte det kunststykket å plassere meg selv til på en slik måte at jeg også fikk et glimt av hele meg selv fra alle de overnevnte vinkler, samtidig. Simultanspeiling. Absolutt ikke å anbefale. Det var et grusomt syn og på vei ut av butikken smilte jeg tappert og dro en dårlig vits da jeg skulle betale for varene som vi hadde rasket med oss.
Jeg gråt hele veien hjem. I alle fall inne i meg gjorde jeg det. Jeg kunne jo ikke akkurat sitte å tute høyt mens dattera mi satt ved siden av meg i bilen heller.
Da jeg kom hjem til mammaen min stormet jeg opp på badet hennes og stilte meg på vekten. Jeg har nemlig ikke vekt selv så jeg må veie meg hos henne om jeg vil vite hvor mange tonn nåla stopper på. Nå har hun riktignok digital vekt men prinsippet er det samme. (digresjon)
Jeg har jo tross alt trimmet en stund nå så jeg hadde o v e r b e v i s t meg selv om at jeg var gått ned ganske mange kilo, selv om jeg egentlig innerst inne visste at den uka med vond fot (venstreklikk), sjokolade, cola, is og 1 kg smarties i gave fra danskebåten muligens ikke hadde slått helt heldig ut for meg, så trodde jeg da altså at jeg i alle fall hadde gått ned èn kg, kanskje til og med to, men NEIDA jeg har gått ned NULL kilo. NULL, NILL, NADA, NIKS, INGENTING! Ikke et forbanna gram engang har jeg gått ned. Om det ikke hadde vært for at belte mitt røyk i to tidligere i dag skulle jeg nok ha stramma livreima kraftig inn nå. 
For en nedtur sier jeg bare… men gir jeg opp? Neida! Så i kveld trosset jeg bekken, rygg og vonde ankler og tråkket på i max fart, ca 1 knop, helt til jeg var nær ved å få et heftig infarctus cordis. Om ikke flesket forsvinner så har jeg i alle fall fått bedre kondis, for bikkja mi så sånn ut etter turen i dag.
Dessuten så tok jeg igjen 12 åringen på slutten, og det har jeg ikke vært i nærheten av å gjøre før…
God Natt!
Jeg har vondt overalt!
Jeg har mange ganger håper på å gått ned noen gram/kilo/tonn selvom jeg kanskje ikke har vært så flink som jeg burde. Blitt like skuffet hver gang ja
Jeg forsøker å kvitte meg med noen kilo selv og har klart en del etter jeg startet på lavkarbo, har du prøvd det? Kan ihvertfall anbefales
Synes du var knall flink som kom deg ut på tur, stå på
SV: Jeg står på alt jeg kan, men mister liksom motivasjonen litt når jeg står på stedet hvil…
Dietter er ikke for meg, jeg liker ingenting. Jeg må slutte å spise snop, og begynne å spise mat.
Det er pulver som gjelder. Du som ikke liker mat er det perfekt. Du blir mager som en jakthund
SV: Nei, pulver vil jeg ikke….hvor mange pulver kurer har du hatt??
Dessuten så er det viktig å stimulere tyggerefleksen, da jobber kroppen masse og hjernen tror den får noe å spise…TYGGIS er derfor fint. Jeg liker jo mat da, men er bare litt kresen. Jeg spiser f.eks både kylling, fisk og gris, et lite utvalg grønsaker, frukt og brødskive med leverpostei og agurk. Også selvfølgelig joggert. Nam-nam. Og alt det er bra mat å spis om man slanker seg. Ja det spørs jo selvfølgelig på hvor MYE man spiser da, men jeg spiser bitte litt. Kroppen bruker masse energi på å forbrenne proteiner nemlig…Husk jeg gikk tross alt ned 20 kg på 9 mnd da jeg kun spiste slik mat og null godteri når jeg var gravid. Så..jeg må bare spise på den måten så smetter jeg inn i moten fra 90 tallet fortere enn svint skal du se.
Vi har akkurat samme problem, bortsett fra at jeg ikke er kresen på mat. Jeg liker, eller liker – sunn, hjemmelaget mat er det desidert beste jeg får. Kjøttkaker, svin, kylling, grønnsaker, wok, tunfisk, alt det man liksom skal spise – jeg elsker det. Jeg lever glatt uten brød, ris og pasta, savner det ikke engang så lenge jeg kan spise havregrøt. Og det kan jeg jo. Jeg kunne veid 35 kg – ikke at jeg vil det – Men jeg G-R-E-I-E-R ikke å slutte å spise snop. Nå har jeg gnafset på det sjokoladelageret jeg hadde bilde av på bloggen i flere dager, og har gitt opp å innbille meg at jeg klarer å la være, eller bare spise littegrann hver dag.
Det bildet av deg, fy søren det var nydelig! Du er kjempepen – og jeg sier ER, for jeg tenkte det samme da du postet sommer – følelse – bildene for noen dager siden :)
SV; det er helt vanvittig at man skal måtte kjempe for å få gjennom noe som til syvende og sist, eller helst lenge før, vil SPARE kommunen for penger. Jeg pleier egentlig ikke å “ta inn” sånne historier, fordi det er så mange av dem, det gjør meg matt å tenke på hvor små vi bli i forhold til den store STATEN og den trangsynte KOMMUNEN. Jeg har vel såvidt nevnt at søskenbarnet mitt sin datter fikk hjerneblødning på skolen for drøyt ett år siden, 10 år gammel. Hun gikk fra å være helt normal til å bli 100 % pleietrengende. Å se den kampen foreldrene hennes kjempet, og fremdeles kjemper, er hjerteskjærende. Jeg vet ikke hva dere har måttet gå gjennom, men slik jeg kjenner historien din, vil jeg tro at du vet altfor godt hva dette dreier seg om.
Hvorfor blir det brått umulig å bruke knollen fra det sekund man går fra å være en vanlig person, til å bli en byråkrat eller politiker? Er det en naturlov eller noe?
AH; NÅ fikk jeg kopiert denne kommentaren inn på min blogg!
SV: Tusen takk for komplimentet, det var veldig pent sagt… enda så GULE tenner jeg har..i alle fall om jeg stiller meg opp ved siden av ALLE DE ANDRE som bleker eller bruker falsetter på sine tenner…
Jeg vil også ha HVITE tenner nemlig! Urettferdelig, -som treåringen min sier. jeg ønsker meg også stram og fin hud og alt det andre som alle jenter har untatt meg. Jeg er penest når det er mørkt og alle de andrer er på ferie he-he…heldigvis kan jeg være ganske fotogen… 
bare vent til du får se meg IRL, så kommer du til å skrive på bloggen at den frustrerte er mye styggere på ordentlig en på bloggen he-he
Så forferdelig det du forteller om datteren til søskenbarnet ditt. Det er bare helt grusomt å tenke på at vi er så sårbare, jeg liker å tro at vi er udødelige (men vi er jo ikke det)
Jeg var alenemamma i 9 år før jeg møtte han som jeg er gift med nå, så de aller fleste og største kampene hadde jeg heldigvis slåss ferdig. Nå er det bare noen små basketak inne i mellom. Det er noe riv ruskende galt med hele velferdsystemet vårt…
Kjenner til dette huff. Jeg blir så skuffet av meg selv altså, men vet du jeg synes du er skikkelig flink jeg og kommer deg ut. Nå er jeg flink til å spise sunt da, sånn stort sett, men jeg er jo så svimmel så det er så vanskelig å komme seg i gang med trening og slikt. Herregud, du er såå supervakker da Heidi.. klem.
SV: oh my tusen takk for komplientet jeg blir helt flau
Jeg ER blitt veldig flink til å komme meg ut, og det er jeg skikkelig stolt av. Jeg har jo egentlig alltid vært mye ute, men etter at ryggen/bekkenet gitt ad dundas for noen år siden ble det slutt på alt. Nå er det imidlertid blitt mye bedre og jeg kan klare å gå og komme meg ut litt og det er veldig veldig skjønt, jeg krysser fingrer og tær for at jeg ikke skal få en ny smell.
Wow, jeg blir skikkelig imponert over stå på viljen din!! Selv kommer jeg meg ikke over dørstokken engang for å dra på treningen..
Bikkja så sliten ut ja det er jo ett godt tegn..=)
SV: Jeg kan være veldig målbevisst når det trengs og om jeg blir gitt muligheten… nå er jeg faktisk så overvektig at jeg MÅ slanke meg ellers er jeg redd det ikke går så bra i framtiden….det er for slitsomt å være så stor.