Blogging, en personlighetsfortyrrelse?
Er vi bloggere noen selvopptatte, oppmerksomhetssyke og egoistiske mennesker?
Da JEG begynte å blogge en eller annen gang på høsten i fjor hadde JEG ikke særlig peiling på noe som helst og JEG startet en blogg på blogg.no. JEG fant fort ut at det ikke var et sted for MEG. Så det var ikke lange stunden JEG holdt hus der før JEG flyttet til MITT EGET DOMENE. JEG liker MEG nemlig best for MEG SELV, dessuten så er JEG en skikkelig kontrollfreak når det kommer til ting som er MITT og som JEG har laget med MIN EGEN sjel.
Det beste med å blogge på blogg.no var at JEG fikk mange flere lesere enn hva JEG får nå som JEG blogger på privat adresse. Så av og til kan JEG føle MEG litt ensom, forbigått og oversett der JEG sitter helt alene i den store bloggverdenen.
JEG tok ikke med meg bloggen MIN hit den gangen JEG flyttet. JEG lot gammel bloggen MIN bli igjen, men nå har JEG tenkt til å hente den hit. JEG vil nemlig ha kontroll på tingene MINE her på MITT EGET DOMENE.
Ut av alle disse følelsene har JEG kommet frem til følgende konklusjon om MEG SELV. JEG er eiesyk, kontrollerende og det kan virke som om JEG har en del narsissistiske trekk ved MIN personlighet.
Se på følgende utdrag fra klassifikasjonen i diagnosesystemet:
…Bekreftelse og tilbakemelding fra omgivelsene er viktig…behovet desperat, som om personen ville opphøre og eksistere dersom andre ikke retter sin oppmerksomhet mot dem…
og
…”Se så fine klær mitt barn har ..og jeg er dets mor”, eller “Se så vellykket dette firmaet er.. og jeg jobber her”, eller “Se så vellykket min mann er ..og jeg er gift med ham”…
eller hva med
…vanskelig for å ha noen mening eller oppfatning av noe som ikke er direkte relevant for personens egen agenda…
og sist men ikke minst
…ofte …«copy & paste»…
Mulig påstandene er tatt litt ut av kontekst men om du er i tvil om du også har NPF så kan du ta testen nedenfor.
Besvar følgende spørsmål ved å avgjøre i hvilken grad hvert ledd er typisk for dine følelser og atferd. Velg et tall fra 1-5 på skalaen under. (1= usant, helt uenig, 2= utypisk, 3= nøytral, 4= typisk, 5= sant, helt enig)
1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10. Jeg føler meg brydd når andre mennesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.
En skåre over 35 regnes som høy score og en skåre under 23 regnes som lav score.
Kan du tillegg nikke bekreftende til påstandene under er det ingen tvil om at du lider av NPF.
Har en grandios oppfatning av egen betydning
Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjønnhet eller ideell kjærlighet (megalomania)
Tror de er “spesielle” og kan bare bli forstått av, eller bør assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som også er spesielle eller av høy status.
Krever betydelig beundring
Har en følelse av rettigheter (entitlement)
Er mellomenneskelige utnyttende
Mangler empati
Er ofte misunnelig på andre eller tror andre er misunnelige på han eller henne
Viser arrogant, overlegen adferd eller holdninger
Kilde; Wikipedia (venstreklikk takk)
Dessverre finnes det ingen kur for denne sykdommen, det eneste som synes å kunne ha litt positiv effekt er å ha lesere på bloggen og/eller en eller annen form for kjendisstatus….
Huff da, alt det ovenfor ble visst en liten digresjon fra det jeg egenlig skulle si nemlig at det er mulig det blir litt reprise blogging og annet rot fremover da jeg i skrivende stund ikke helt aner hvordan jeg skal gjøre det når jeg nå skal flytte gammel postene mine fra blogg.no hit. Det kan kanskje bli tilsynelatende voldsom bloggaktivitet her i en dag eller to, eller kanskje ikke. Kanskje jeg driter i hele greia.
Du milde, det er eks’en min på en prikk, haha! :D
Blogging ER en egotripp! Jeg kan faktisk ikke komme på noe som er mer “se-på-meg” enn å blogge. En perfekt kanal for å distribuere egne meninger – og for de som er ekstra hardt rammet – å fiske etter komplimenter på utseendet og det perfekte livet sitt.
Jeg føler egentlig ikke noe behov for å beskytte bloggen min fra kopiering. Jeg vet at jeg burde, men jeg velger å være så naiv at jeg nekter å tro at noen finner noe der interessant nok til å misbrukes.. Håper det ikke biter meg i rumpa en dag…
Tusen takk for gratulasjoner til Sara.
Jeg har faktisk veldig lyst til å lage kaker for salg, bare sånn på hobbybasis. Men jeg må trene mer først, hehe.
SV:Jeg er livredd for at noen andre skal ta cred for min blogging og mine bilder, derfor har jeg kopibeskyttelse på bloggen, den er ikke verdt så mye da men he-he jeg får i alle fall sagt i fra?
Jeg leste et eller annet sted i forbifarten at for å bli skikkelig flink til noe så må man øve i førtitusen timer eller noe…nok til å ta motet fra de fleste skulle jeg tro, men jeg tror ikke det gjaldt kakebaking
Jeg tror liksom at bloggen min lever etter meg jeg da, selv om jeg innerst inne veit at det neppe skjer, men så lenge jeg trives i livsløgnen min så velger jeg å holde på den, så jeg tenker på bloggen som en slags dagbok som jeg kan se i når jeg er gammel og senil og ikke husker noen ting eller at ungene leser den som en slags “minnebok” på en måte…dumme meg
-også er det jo en veldig hyggelig måte å bli kjent med andre mennesker på og også å få bekreftelse fra andre mennesker på at man ikke er helt riv ruskende gal i alt man gjør, eller omvendt… men fortrinnsvis foretrekker jeg det første
Hehe… Å lese om symptomer på nettet kan få hvemsomhelst til å bli gal. Eller ekte hypokonder. Har gjennom de siste årene vært ganske sikker på å ha ymse lidelser, gitt – men sannheten er vel at jeg er frisk som en fisk, om enn dønn sliten og ganske bunnskrapa sånn fra tid til annen.
Ellers er det klart blogging handler om å få oppmerksomhet. Utover det handler det jo om hva man ønsker å få oppmerksomhet for… Meninger og refleksjoner, hverdagsøyeblikk, gode bilder og politikk eller outfits, sminketesting og festreportasjer. Innser at jeg velger mine blogger med omhu – og alt som står før “eller” er my cup of tea.
OG jeg liker bloggen din!
SV: Vi passer vel alle inn i en eller annen diagnose
Fint innlegg, tankevekkende!Jeg startet å blogge fordi jeg trengte en arena og uttrykke meg på,og for å teste ut de grensen jeg hadde før når det kom til å eksponere meg selv, så for min del så har det vært lærerikt. Om det er ego? Ja, på en måte så er det jo det, men det trenger ikke nødvendigvis å være negativt syns jeg. Den testen tar jeg bare ikke, regner med å full pott! hehe;o)
Sv: ja, det er en del sannheter i det sitatet;o)
SV: Jeg startet å blogge fordi det er gøyere å skrive “dagbok” her enn i en papirbok som ligger i en skuff også pga det jeg skrev i svaret til Mariann
Jeg begynte fordi jeg ble “fristet” (litt feil uttrykk å bruke men pyttsann) av min svigerinne som hadde holdt på i noen år. Man er ego for man forteller jo om seg og sitt og vil ha så mange lesere som overhodet mulig. Sånn var det i starten men så byttet jeg sor å bli litt mer anonym og gir egentlig beng i antall lesere. Ser jo at antall lesere er på omtrent det samme hver dag så det har vel blitt noen faste som titter innom og som har interesse av meg og mitt…
sv; Ungarn fordi de har en organisasjon som heter Budadogs som jeg syntes virket veldig alright. På FOD har de bare store /mellomstore hunder og det blir for stort for oss… Og så så vi bilde av Lita
da og da var det gjort….
SV: ahh..
du ble forelsket, ja har man først blitt det så 
SV:
Jeg elsker gull og blått selv. Jeg digger jo vifta mi. Stoltheten på soverommet, sammen med min reproduksjon (av like harry) The Creation of Adam. Gullramme der også, vettu. Jeg stortrives, men særlig pent sånn totalt sett må jeg jo innrømme at det egentlig ikke er :-)
Bloggere er oppmerksomhetssjuke, udiskutabelt. Alternativet er dagbok under hodeputen. Gjelder meg også. En spade er en spade, men jeg knakk nesten litt sammen av all hetsen i går som florerte på nett. Folk er jammen meg slemme, det er sikkert :-(
SV: jeg skjønner jeg har gått glipp av noe…som vanlig… hets?
Jeg har alle ovenstående trekk, men blogger som terapi :)
Det der har jeg tenkt på mange ganger selv… Jeg tror det kan ha litt med hvordan livene til folk har blitt også, at man ikke lenger har tid og ork til sosiale ting, og heller bruker sjansen til å vise det man kan via blogg, nettbaserte gallerier, osv osv.. Lettere å finne folk med samme interesse også.
Så ja, min blogg er min egotripp…=)
SV: ..også er man litt redd for å ikke bli sett? Det er jo ganske kjippt å bare være et nummer i rekken …som blir hvisket ut den dagen man ikke finnes mer….