Rødstrømpe?
Er det likestilling å si at et menneske har mer verdi enn et annet menneske?
Er det likestilling å måle et menneskets verdi ut ifra hvilke karrierevalg det gjør, hvor mye penger det tjener, hva slags utdannelse det har eller hvor stor formue det har?
Er det likestilling å si at hjemmeværende mødre ødelegger likestillingskampen og at de er tapere i samfunnet?
Er de likestilling å rakke ned på moderskapet?
Er det likestilling å ignorere biologi?
Er det likestilling å presse mennesker inn i livssituasjoner de mistrives i?
Er det likestilling å ikke akseptere forskjellene mellom kjønnene og det enkelte mennesket?
Er det likestilling å si til noen at de har valgt feil sti i livet?
Hva er likestilling?
Var jeg irrasjonell da jeg valgte å få barn? Har jeg lurt meg selv og er jeg i virkeligheten en ulykkelig taper som husmor og i mitt morskap slik Yssen og co antyder i sin kronikk i VG i dag?
For meg så er likestilling at man blir vurdert utifra hva slags menneske man er uavhengig av kjønn..
Sv:Næmmen da, nå fikk jeg en liten tåre i øyekroken fordi du fikk det:o)
SV: ..frihet til å velge det livet man vil…å rett til å delta i samfunnet på like vilkår og premisser…
Jeg tror vi har misforstått likestillingen litt…. Like rettigheter er en ting, for kvinner blir jo ofte den tapende part på grunn av at de velger, eller føler seg “påtvunget barn”. På grunn av at de frivillig eller ufrivillig ønsker å være sammen med dem,noen setter kanskje karrieren litt til side,så mister de rettigheter og goder de kanskje ville fått hvis de ikke fikk barn.
“Hun går jo bare hjemme” hører man titt og ofte. Mange som “bare går hjemme” gjør en verdifull jobb i forhold til egne barn. Barnehagen ville kanskje gjort det like bra, men hvorfor skal man på død og liv ut i arbeidslivet igjen fortest mulig for å bevare selvrespekten?
Hvorfor er ikke det “å gå hjemme” verdsatt? Mannesker som går hjemme er late? Eller er det fordi de de tror det har betydning for barna?
Barna er etter fødselen mest knyttet til mor. Skal mor tvinges ut i arbeidslivet etter noen måneder, slutte å amme til fordel for fedrene, når båndet til mor er sterkest det første leveåret? Hvis mor har lyst er det jo en annen sak.
Her i Sverige kan permisjonen brukes frem til barna er 8 år, jeg tror det er bra regel som fedre kan nyte godt av fordi det er lettere for dem når barna blir litt større.
Kvinner kan aldri bli menn, i alle fall ikke biologisk. Men lik respekt burde være på sin plass. Vi trenger trygge barn som blir til trygge voksne i fremtiden. Barn som ikke bare er i veien?
SV: som tilhenger av natural parenting og alt det kvinnediskriminerende greiene de gærningene driver med kunne jeg ikke vært mere enig med deg enn om jeg skulle sagt det selv….
Enig med Emmie her.. noen rødstrømper er så latterlige i sin framtoning, at jeg kjenner at jeg ikke skal lese den kronikken til Yssen og co. Hun burde gravd seg ned under en stein forrige gang hun eksponerte seg i media.. *grøss*
Sv; jeg vet dere har større utfordringer enn de fleste – i alle fall om dem du har skrevet om her. Jeg har sagt før, du er kjempesterk som ikke går opp i limingen mer enn av og til :) *Klem*
SV: Som med religion…jeg liker ikke å bli påtvunget holdninger og meniger som strider mot min indre stemme…for meg handler likestilling om frihet til å velge det livet man vil…
Hva gjelder utfordringer…du skimter bare toppen av isfjellet…takk for klemmen
Likestilling ja.
Her til lands er vi i sannhet heldige, for her er den debatten en vennlig affære, og vi damer har LOV å ytre vår mening, åpent og uten særlig frykt for represalier. DET har vi ihvertfall oppnådd…
Så populært som det er å mene ting om nettop likestillingen nå, syns jeg kanskje at det også er litt lov å rette en åpen kommentar til alle damer der ute. Jeg tror jeg har sett mange som ønsker likestilling så lenge det gir goder, og så sluntrer vi unna når det blir vanskelig eller kjedelig. Å jo. Så mange damer og par som jeg kjenner – det ER noe der altså. Om ikke HAN tar oppvasken dere… Well – når reparerte dere den vaskemaskina sist? …hmmm?
Likestilling er mange ting, men når det koker ned til der det gjelder for OSS; hjemmebane, basics og hverdagslige ting, da syns jeg det er på sin plass å si at likestilling blandt annet må være å dele likt på arbeidet.
E-hem; jeg har vært alenemor i flere år nå og EN ting har jeg lært, nemlig at da jeg hadde samboer praktiserte vi absolutt ikke likestilling – selv om jeg gjerne trodde det – nettop fordi jeg trodde det betydde å bli hørt uten sensur, og å kunne kreve min mening hørt, utført osv…
Idag er jeg den luksusen langt unna; å ha en mann som tar min del av arbeidet. Ergo er det kanskje nå jeg skjønner mer om hva likestilling dreier seg om (ihvertfall min definisjon av det er.)
Jeg må måke snø sjøl. Opp med syke unger sjøl. Betale ferien sjøl. Skifte sikring midt på natta sjøl. Hente den stolen som blåste avgårde fra verandaen sjøl. Betale regningene sjøl. HUSKE at jeg ikke kan kjøpe den tingen fordi: JEG må betale de regningene sjøl. Jeg må ut i regnvær sjøl. Jeg må lage middagen sjøl. Hey – jeg må KOMME på hva den middagen skal være sjøl. Snekre sjøl. Skifte dekk sjøl. Vaske oppvasken sjøl. Og jammen greier jeg det.
JA det er ofte tøft å mangle hjelpen man har i en partner (her da en mann) men alt er ikke stri og tenners gnissel av den grunn, for nå – som jeg har skjønt at jeg også klarer det sjøl – nå har jeg lært noe viktig…
Det er DETTE likestilling handler om, å bære børa sammen med noen, og dele likt.
JA – jobber jeg et sted forventer jeg likt betalt som han som jobber ved min side, om vi har lik bakgrunn osv. Og enda videre – han kan STOLE på at ikke jeg har tenkt å backe ut! Jeg GJØR den jobben på samme måte som han og unnskylder meg ikke lenger med dådyrblikk “fordi jeg ikke tør etellerannet, så kan ikke du store sterke mann hjelpe…” Å det er så lett å slippe, og da er det jo ikke lenger likelønn for likt arbeid – om jeg ikke gidder. Er det vel? Hva man ikke får til – det er en annen sak.
Klart, det er ofte tunge tak, og jeg er mange ganger drittsliten. Kommer hjem og snubler over rot i gangen, sultne unger og skal stå løpet dagen ut. Og så går det faktisk greit? Alenemora som OGSÅ dro på skøytebanen?? Har du hørt på maken???
Jeg har hele pakka, sleit økonomisk etter brudd, bodd på hybel, jobba og jobba og greid å kreke meg til et lån til hus, gammel dass av en bil og mye å presse inn i en dag – men det går jo greit! Det har vært både tærende og slitsomt men også gøy, lærerikt og ikke minst et gedigent oppsving for selvbildet å f.eks stå alene og mure, eller lade et flatt batteri på bilen, og få det til – fordi jeg bare har MÅTTET bite tenna sammen – og vips – ikke lenger tar del i den FORETRUKNE likestillingen.
Jenter – likestilling handler om å ta del, og å få lov å ta del. Og ikke minst – å slutte og gjemme seg vekk såsnart en ufyselig eller kjedelig jobb dukker opp. For tenk – jenter KLARER å få opp et tett sluk – selv om det er noe helt forj***ig gugg nedi der! Tipper herremannen vi KUNNE ha mast på om en slik jobb hadde blitt glad for å kunne stå over den jobben en gang!
Jepp… Ikke tror jeg at jeg har rukket bli noen rødstrømpe heller – bare sånn for ordens skyld. Jeg bare skjønner mer av greia med å endelig sige ned i sofaen med en øl. Og jeg skal love dere, det hadde vært SÅÅ kjipt å få ei skyllebøtte av en partner i en sådan stund, for etteller annet ANNET jeg burde ha skjønt, skulle ha fiksa eller rett og slett har glemt den dagen! Da hadde jeg faktisk blitt lei meg! Og syntes at mannen min ikke forsto meg. …eeehhh – høres det litt kjent ut?
Jeg kjenner ihvertfall flere damer som oppfører seg slik ovenfor sine gode men slitne menn, og nå ser jeg feilfordelingen med nye øyne. For de jentene kunne fint selv ha fiksa mange av tingene de unngår.
Slabbedasker og dårlige menn finnes helt klart, men de er det faktisk best å forlate og la seile sin egen sjø – for vet dere hva? Dere jenter hadde klart der utmerket alene. Det er LOV å få seg en jobb, å bestemme middagen selv, om du skal bli sen eller ei, ELLER ta en helgetur til noen gamle venner… Vi bor i Norge ikke sant? Likestillingens krybbe nærmest…
Slapp av – jeg mener på INGEN måte at alle skal bygge kjellerleilighet, sette opp veranda eller bytte innerdører (som meg), kjøpe verktøy og gå og mekke noe dere MÅ ha ferdig i slitne arbeidsbukser til dere stuper iseng en sen kveld – HVIS dere ikke er interessert… Herlighet, kall ting hva dere vil, men biologi er ikke min største kjepphest. INTERESSER derimot…
- jeg er f.eks ikke lidenskapelig interessert i å lage mat – så det må GJERNE en mann og bedre kokk enn meg få gjøre. Og bilmotorer interesserer meg ikke, selv om jeg fint kan skifte bremseskiver. Sååå…
Mekker han bil kan jeg male hus? VIL han katalogisere alle dvd’ene så gjerne for meg – men tørk støv av hyllene og da! Personlig driter jeg i elegante gardiner og trender, så hvis han har en mening om det – kom med den. Og vær velkommen til å støvsuge – men jeg liker meg nå best ute så da slår jeg plenen – oki?
Kan vi ikke bare si det slik, at vi fortsatt godt kan bli flinkere til å tørre, våge og prøve? Man feiler kanskje første gangen man lapper et dekk eller whatever, men det gjorde sannsynligvis han du kunne ha spurt på sin første prøvelse og.
Utfordre oss selv litt – vi jenter – så skjønner vi og de at likestilling frigjør ganske mange gode krefter… Sannsynligvis blir dere sikkert litt stolte og glade og over å ha greid noe nytt uten å spørre en mann, at vi godt kan ha fortjent lik lønn for den jobben der, og hvem vet, kanskje venter en svæært takknemlig mann med ferdig mat?
Vi ville ihvertfall forstått hverandre enda litt bedre – og hva galt kunne komme av det?
SV: Jeg har også vært alenemamma i mange år før jeg giftet meg og fikk stor familie. I hele 9 år faktisk var jeg alene med min funksjonshemmede datter.
I går staka jeg opp en tett dass full av dritt, det rant over siden noen hadde dreti i den mens den allerede var halvfull av avføring og piss, mens jeg gjorde det tok gubben kjøkkenet etter middagen, etterpå ammet jeg minstemann på 10 mnd fordi vi praktiserer barnestyrt ammming og “natural parenting” som det så fint heter på engelsk. Mannen kan jo ikke, pga sin bioligi, gi pupp. Morsmelkerstatning er derfor intet alternativ. Spedbarnsomsorg er viktig i “likestillingskampen”, men ingen snakker om barna…bare om mor og far.
Vi er flinke til forskjellige ting mannen min og jeg, derfor fordeler vi oppgavne grovt sett etter evner, og hvilken jobb som er ledig i øyeblikket og ikke etter kjønn. Men det er oss.
Jeg er hjemme, jeg er husmor, og jeg har skammet meg for å si det høyt mange ganger fordi veldig mange mennesker ser ned på meg som “bare” går hjemme og laller og passer barn mens mannen min er ute å bidrar med verdiskapning i samfunnet. -og hva gjør jeg?
Det er ikke likestilling å føle skam over egen livsituasjon, eller å bli sett ned på fordi jeg vil være hjemme med barna. Hva så om jeg taper økonomisk på det? Hvorfor har jeg gått i en “typisk kvinnefelle?” Og hvorfor er det synd på meg? Kanskje jeg har ting i livet mitt som betyr mer for meg enn penger? Det er klart man kan kjøpe seg veldig mye moro har man penger nok, men for meg så er det jo ikke sikkert at dêt er så viktig?
Valg, prioriteringer…det handler om frihet til å velge det livet man vil enten man er fugl, fisk eller vanlig.
Vi har det fint i Norge vi jenter, slik er det desverre ikke i resten av verden. Å gi mennesker like rettigheter til å delta i samfunnet på like premisser burde være likestillingskamp nummer èn isteden for å kakle om hvem som skal ta oppvasken, skifte dekk på bilen eller stake dass for den saks skyld.
Men sånn i det daglige så synes jeg det er veldig festlig å si det er fint å ha en mann…til å bære tunge ting.
Hei.
Veldig bra poenger du kommer med, og jeg er helt enig. Jeg trodde “kvinnekampen” skulle kjempe for mine rettigheter til å kunne velge hva jeg ønsker å gjøre i livet. At jeg kunne foreta alle mulige valg som ville være rett for meg. Men nå viser det seg at feminister og “likestillingsforkjempere” egentlig allerede har valgt for meg. De har bestemt at man skal studere, at man skal få en godt betalt jobb, gjerne med lange arbeidsdager, hvorfor ikke en lederstilling eller to og bruke nebb og klør for å komme opp og frem her i livet. Karriere foran alt. Man skal for all del ikke ønske å få barn, være hjemme med dem, velge “kvinneyrker” eller arbeide deltid.
Jeg glemmer aldri timen vi hadde i yrkesvalg på ungdomsskolen der ei venninne av meg ble skjelt ut av rådgiver (kvinnelig rødstrømpe sådan) fordi hun hadde bestemt seg for å bli sykepleier. Hvor dum kunne hun være?? Hun måtte da for helvete ha ambisjoner i livet!! Hvis hun absolutt skulle arbeide innen helse fikk hun da pokker meg satse på å bli lege!
SV: Noen ganger føles det som kvinnekamp handler om at vi, kvinner, ikke er fullverdige mennesker før vi har konvertert til menn. Verdsett, respekter og dyrk forskjellene mener jeg, ikke bare mellom kjønnene men mellom individene, bare slik kan vi få et mangfoldig og fullverdig samfunn. Et menneske er et menneske.
Burde jo ant hva du mener om denne saken, klok som du er!
Vurderte å hive meg på med noen kommentarer her, men de som var her fra før er så lange at jeg gav opp lenge før halvveis… Jeg er så lat for tida…
SV: Jepp. Jeg tolker det slik: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil!
Men jeg er nok litt lik deg der, jeg ser ting fra flere sider (selv om det ikke virker slik…). Jeg har faktisk vært i debatt der jeg skulle argumentere mot noe jeg var for (norsktime!), det gikk strålende. Jeg overtalte nesten meg selv!!!
SV: ha-ha sånn kan jeg gjøre også, overtale meg selv til noe jeg i utgangspunktet var mot, eller omvendt hi-hi
Hiv deg løs på kommentarene da…væææær så snill?? De var litt lange noen kommentarer her ja, men det er jo hyggelig at folk er engasjert?
Glemte å si at mødre som tar seg tid til sine barn, på tross av at det betyr mindre lønn og kattemat i pensjon, gjør meg glad og gir meg tro på at iallefall NOEN barn vil ha den nødvendige oppdragelsen til å skikke seg. Muligens allerede i ungdommen!
SV: Som jeg sa til Amaryllis :”som tilhenger av natural parenting og alt det kvinnediskriminerende greiene de gærningene driver med kunne jeg ikke vært mere enig med deg enn om jeg skulle sagt det selv….”
Her var det noen lange kommentarer ja så jeg sier som Bluefairy, jeg gir opp ;)
Gjør som du selv vil og ønsker og gi nå beng i om det oppfyller likestillingskravene noen har satt her i verden. Joda jeg er forsåvidt enig i at flere kvinner skal være i styrer og lede og alt det der, men samtidig så må man akseptere at noen ikke vil være med på det der, at de heller vil leve et rolig liv og ta dagen som den kommer igrunn. Ja takk til masse lønn men med min utdannelse så er jeg fornøyd jeg :)
SV: Og der har du nesten det viktigste poenget av de alle: nemlig at DU er fornøyd.
Gutt eller jente. Det er bare små detaljer som skiller uansett. Jeg står litt i begge leire og stortrives med det. Her er alt likt :-)
SV: Enhver får danse etter sin egen pipe og bør respekteres for det…innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig…eks: massemordere, pyromaner, pedofile o.l bør kanskje ikke få dyrke sine særinteresser fritt…men bortsett fra det…
Et menneske er et menneske.