Perfekt barndom?
Til tross for at faren min tvangsfora meg med hjemmelaga fiskegrateng ved èn anledning, og lurte meg til å spise gulost mot min vilje ved en annen, så må jeg si at når jeg ser tilbake på det hele så hadde jeg i bunn og grunn en fantastisk og vidunderlig barndom. Jeg kunne ønske alle barn kunne få ha en oppvekst som var minst like fin som min. Da tror jeg verden hadde vært et fantastisk sted 
Tidene har forandret seg, og barn av i dag vokser opp med bla mye mindre frihet enn hva min generasjon gjorde. Nå om dagen kan man jo knapt sende ungene på butikken uten at de blir utsatt for negative forbilder, trakassering, kidnapping eller enda verre ting.
Som en direkte følge av min livsoverbevisning går El Chaparro ikke i barnehage. Men til høsten fyller han fire år og da synes vi, pappaen hans og jeg, at det er riktig tid for et barn å begynne i barnehage. Jeg søkte derfor for en tid tilbake om plass i èn barnehage. Egentlig skal man søke i tre forskjellige, men jeg ville ha han i denne ene barnehagen eller i ingen, derfor førte jeg opp bare ett ønske.
Denne uken fikk jeg svar. Og jeg kan med glede meddele at El Chaparro har fått plass i den barnehagen vi ønsket. Hurra! Det betyr riktignok at jeg må ut å kjøre litt ekstra for å få han dit men det synes jeg at det absolutt er verdt. Ut å kjøre må jeg jo uansett og en 10 min omvei betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen?
El Chaparro skal nemlig få begynne i en gårdsbarnehage. Denne barnehagen har romslige og annerledes lekearealer da den er i en omgjort korntørke! Et kort stykke unna har de et skogsområde med bla lavvo, bålplass og utekjøkken. De har selvfølgelig dyr, hvor barna får ta del i det daglige stellet. Barnehagen har egen bær hage og grønnsakshage. Alle måltider blir servert i barnehagen og de har en kokk som lager skikkelig mat fra bunnen av. Så her blir det neppe servert fiskepinner med makaroner og ketchup slik det ble i barnehagen som 8 åringen i sin tid gikk i!
Tre dager i uken skal han gå der, det synes vi er passelig.
Dette er faktisk spennende. Tro det eller ei. Sånn er det bare å være foreldre, man blir helt dustete 
Dette er et bilde av min onkel og meg fra der jeg vokste opp. Fint? Eller hva? Her kan man se fienden på flere mils avstand i alle retninger så god utsikt som vi hadde 
å, så koselig bilde da!:o) Syns det dere gjør er flott jeg! Det må jo være supert å få gå i en sånn barnehage!:o) etter den julekalenderen din er jeg helt sikker på at du gir barna dine en like flott barndom som du selv hadde.
SV:eeehh… JEG hadde faktisk bare sjokoladekalender når jeg var liten jeg da
..
Det jeg husker best fra jeg var liten er den friheten vi hadde…vi fikk lov til å leke ute over alt og det var ikke noe som var farlig liksom…sånn som det er nå…
Vi fikk være med de voksne å hjelpe til med alt og vi var aldri i veien og det var aldri noe mas og jag…og det var alltid noen som hadde TID til oss…det er i alle fall slik jeg husker det. Det var deilig.
Sv: ja, det med friheten husker jeg også! Men det er jo vi som kan sammenligne før og nå.. Kanskje ungene dine sier det samme selv når de blir voksne?:) Det var ikke kalenderen i seg selv, eller jo, kanskje det var akkurat det? Ihvertfall det den symboliserte. Den var kreativ og ga barna masse tid sammen med foreldrene sine, hvor dere gjorde koselige ting sammen! Den kostet sikkert mye mer i “tid” enn det mange foreldre ville tatt seg tid til.. Skjønner du hva jeg mener eller? hehe..
SV: ja, skjønner hva du mener…tiden vi er her i livet er så altfor altfor kort, og ungene blir voksne før man veit ordet av det…dagen som gikk får man aldri tilbake og jeg vil ikke når den tiden kommer sitte å se tilbake på alt jeg kunne ønske jeg hadde gitt dem men som jeg ikke gav fordi jeg valgte å bruke tiden på noe annet enn dem…vi får nemlig bare en sjans og etterpå er det forseint…
Sv: ikke sant! Så fint sagt! Det er den holdningen som ligger i den kalenderen og som jeg falt sånn for! Det forklarte du det for meg!
Du er mitt store idol, og jeg kommer til å trakassere… Nei det blir feil ord… Terrorisere er vel mer riktig kanskje…. Jeg kommer til å terrorisere deg når jeg får barn selv, og en gang i mellom mister meg selv og kreativiteten… Jeg tror dine barn har en fantastisk oppvekst, og kommer til å minnes den med et smil om munnen. Og alle andre kommer til å være veldig misunnelige!! Barn beskriver kjærlighet med tre bokstaver: T I D… Og hva skal man ellers med disse barna da, hvis man ikke har tid til dem???
SV: Ja, barn staver kjærlighet med tre bokstaver T, I & D, jeg håper barna våre vil huske barndommen som en lykkelig tid, men når det er sagt så er jo ikke ALT bare fryd og gammen her hos oss da. Jeg kan også være sur, tverr, vanskelig og urimelig. Jeg kan til og med bruke kjeft fra tid til annen.
Om du engang blir mor så kommer du til å bli en fantasisk mor, og du trenger ikke meg for å bli det, dêt er jeg helt sikker på
Så utrolig koselig bilde, flott sted. Og gratulerer da med barnehageplass. Den barnehagen høres jo veldig flott ut da, skjønner du ville dit.
Jeg har også hatt en super barndom. Det virker det som du også har hatt bortsett fra et par ting hehe, og jeg er sikker på du klarer å gi dine barn en minst like fin oppvekst.
Klem.
SV: Jeg håper jo at våre barn vil se tilbake på sin barndom som en lykkelig tid, men jeg tror det er mye vanskeligere å være barn i dag enn da vi var barn. F.eks så er de utsatt for så mye press, og de har bekymringer som vi ikke hadde og så er det dette med friheten da…den er vel mer eller mindre nesten borte. …
Ahhhh…jeg fo4rsøkte også å få mine inn i gårdsbarnehage, både der jeg bodde før og her jeg bor nå…ventelistene er jo eviglange!!??? Jeg tror nesten man må søke etpar år før man PLANLEGGER ett svangerskap eller noe… Men det var drømmen, jah! Det sies at bhg minsta går i nå, er en av de få naturbarnehagene som er å oppdrive, men…egentlig, så synes jeg ikke den drives noe annerledes enn den forrige helt A4 barnehagen de gikk i der vi bodde før…. dessverre.
Jeg også føler min barndom var tilnærmet perfekt i forhold til mine barns, og IKKE bare pga vår særhistorie, men pga alle farene som lurer i dag kontra før i tiden… De får ikke gå langt, for å si det sånn! Desverre… Gratulerer med drømmeplassen, han kommer nok til å elske det!! :)
SV: Takk takk, jeg tror han kommer til å få det kjempe fint der. Det er mange barnehager som ikke holder mål…de er som en oppbevaringsplass, og det er veldig synd. Heldigvis finnes det mange bra barnehager også
Det er helt klart at barndommen i dag er mye tøffere enn da vi vokste opp. Mer press, forventinger, farer osv osv… listen er lang. Desverre…
SV; Ja den er veldig søt den.. hehe, den finnes vel i x-large da, det må nok jeg ha.
Ha en finfin fredagskveld Heidi
SV: Takk takk, fin fredag til deg med
Jeg håper nå hvertfall at jeg skal bli en fantastisk mor, og kommer til å gjøre masse for å bli det, men man må ikke prøve for mye heller… Det blir nå som det blir uansett…
Barn må også lære seg at alt ikke er rosenrødt hele tida. Roser har også torner… Så om du er sur og tverr en dag, så er det helt greit så lenge de veit at det går over. Og det gjør det jo!
sv: Jeg var veldig i tvil med den stumpen, men du skjønner, jeg sitter på en pute som gjør at rumpa blir helt skeiv og rar. Derfor kutta jeg vekk halve først. Men fant ut at det var hvertfall teit, og at jeg da like så godt kunne ta vekk hele… Så ble det som det ble… Jeg kom forresten videre med det andre bildet.. heh…
så om du har lyst til å stemme på det, eller noen av de andre bidragene som var myye bedre enn mitt, så er du velkommen til det! 
skapningen.blogg.no
Ha en superoptikjempefantafenomenalistisk helg!!
Så herlig bilde :)
Å, så flott!!! Slikt har vi ikke her på landet da (ironisk nok), men nå er jo det toget godt for min del. Om jeg ikke skulle få en uventet kul etter en bytur da!
Jeg er så glad for at du er like klok som meg! Nemlig!
Da blir det iallefall noen skikkelige unger i neste generasjon også! Mine begynte vel to dager i uka det året de hadde fyllt tre, om jeg ikke er helt på bærtur… Litt usikker her merker jeg, men jeg tror ingen av dem gikk full uke noen gang. Den minste husker jeg altså, jeg er jo ikke helt senil!
Men den eldste blir tross alt 17 snart, og såååå langt tilbake kan jeg da ikke huske!
SV: Hihi, ja jeg har en gammel stående her… Det er igrunn ingen som spiller på den, og ikke alle knappene har det like bra lenger, men det er arvegods -og veldig gøy å prøve seg på av og til!
For et flott bilde, nostalgisk og stemningsfullt! Gårdsbarnehage, det fins ikke her vi bor, men nå får nå ungene mange gårdsopplevelser når vi er i Tromsø.
Enig med deg, ungene våre har – jeg vet ikke, har de det vanskeligere, eller er det bare andre typer problemer? Det er langt mer press, det er sant. Samtidig har de fleste familier bedre råd i dag enn før, barna har muligheter vi ikke hadde – all informasjon i verden ligger rett foran fingrene deres, og de lærer og kan ting vi ikke kunne drømt om. Kanskje er de sterkere enn vi ville vært i en tilsvarende situasjon, de er tross alt barn av sin tid, som vi var av vår. Jeg vet ikke, men om jeg fikk velge, ville jeg nok valgt å være barn da verden var et mindre komplisert sted å være. :)
SV: Ja. -og tenk samtidig på alt de mister på veien…
vi er vel alle barn av vår tid…om det dermed betyr at alt er bra kan man vel muligens diskutere i det uendelige…jeg begynner vel bare å bli skikkelig gammal siden jeg synes alt var så veldig mye bedre før. :-)