(linker hos meg skal…venstre klikkes)

Jeg liker absolutt ikke Oslo. Når jeg sitter her hjemme og tenker på den byen kan jeg virkelig ikke fordra den.  Byen er stygg og skitten, møkkete, trang og rotete, ingenting er i orden, og alt er kaos og folka som bor der er ikke det spor hyggelige.

De sier ikke engang hei til deg når man går forbi dem på gaten…

Til tross for at jeg føler alt dette for hovedstaden vår vender jeg stadig vekk tilbake til denne forhatte skampletten av en by, og jeg har forstått at enda så mye jeg forakter dette hølet på vår jord så liker jeg egentlig alikevel Oslo veldig godt  .

For innimellom all skitten og lorten og alle de skumle menneskene som bor der er det nemlig også veldig mye pent, vakkert, morsomt og spennende å besøke. Det slumper tilogmed også på at man kan møte en vennlig sjel eller to mens man er der.

I helgen var vi en liten tur innom Oslo. Da besøkte vi bla Oslo Reptilpark.  I følge veibeskrivelsen til gulesider skulle kjøreturen ta 49 minutter.  Vi gjorde turen unna på væl 2 timer, iberegnet en mindre og uvesentlig feilomkjøring retning Hønefoss.  Mannen min er så grusomt MANN så å finne på å spørre noen som helst om veien det er selvfølgelig totalt uaktuelt.

Etter at gubben hadde kjørt feil for ente gang vrengte han derfor bilen, i ren skjær frustrasjon, og med et aldri så lite snev av sinne,  inn på en bensinstasjon hvor han gikk bredbeint og mandig inn, mens han bannet noe sånt som: “jæævla forbanna hæælvetes møøka by!”( han er fra skauen, de snakker sånn der), hvorpå han kjøpte seg en kartbok til den nette sum av 300 norske kroner!

Mens ”gubbejævær’n” bladde febrilsk i kartboken koblet jeg opp GPS’n på mobilen min.

-og vips så var vi på riktig sted i løpet av 10 minutter gitt.

Jeg kunne selvfølgelig koblet opp GPS’n på et nogle tidligere tidpunk, så vi hadde slippi å kjørt rundt i ring, men jeg tenkte han hadde godt av å få trimma blodtrykket sitt litt siden han stadig vekk insisterer på å ta bilen til byn isteden for toget!  Latsabb!
Dessuten ønsket jeg ikke å betvile stifinneren i han, det kunne jo hende at jeg unødvendig kunne komme til å skade hele hans selvfølelse.
I ytterste konsekvens kunne det jo også hende at han ville begynne å tvile på hele sin eksistens som
M A N N. (fy så stygg jeg er ) -og dêt vil jeg jo ikke ha noe av skal dere vite!

Vel, vel.. vi kom da frem til slutt og takk og lov for at vi har verdens mest tålmodige og blide smågutter.  Ingen sure miner, ingen tårer bare smil og glade fjes fra baksetet.   Alt i alt hadde vi en strålende dag og kosa oss masse i sammen.

Denne bare MÅ dere se på

Jeg fant den på bloggen til min gode blogg venn Bluefairy

Til tross for at  faren min tvangsfora meg med hjemmelaga fiskegrateng ved èn anledning, og lurte meg til å spise gulost mot min vilje ved en annen, så må jeg si at når jeg ser tilbake på det hele så hadde jeg i bunn og grunn en fantastisk og vidunderlig barndom.  Jeg kunne ønske alle barn kunne få ha en oppvekst som var minst like fin som min.  Da tror jeg verden hadde vært et fantastisk sted

Tidene har forandret seg, og barn av i dag vokser opp med bla mye mindre frihet enn hva min generasjon gjorde.  Nå om dagen kan man jo knapt sende ungene på butikken uten at de blir utsatt for negative forbilder, trakassering, kidnapping eller enda verre ting.

Som en direkte følge av min  livsoverbevisning går El Chaparro ikke i barnehage.  Men til høsten fyller han fire år og da synes vi, pappaen hans og jeg, at det er riktig tid for et barn å begynne i barnehage.  Jeg søkte derfor for en tid tilbake om plass i èn barnehage.  Egentlig skal man søke i tre forskjellige, men jeg ville ha han i denne ene barnehagen eller i ingen, derfor førte jeg opp bare ett ønske.

Denne uken fikk jeg svar. Og jeg kan med glede meddele at El Chaparro har fått plass i den barnehagen vi ønsket.  Hurra!  Det betyr riktignok at jeg må ut å kjøre litt ekstra for å få han dit men det synes jeg at det absolutt er verdt.  Ut å kjøre må jeg jo uansett og en 10 min omvei betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen?

El Chaparro skal nemlig få begynne i en gårdsbarnehage.  Denne barnehagen har romslige og annerledes lekearealer da den er i en omgjort korntørke!  Et kort stykke unna har de et skogsområde med bla lavvo, bålplass og utekjøkken.  De har selvfølgelig dyr, hvor barna får ta del i det daglige stellet.  Barnehagen har egen bær hage og grønnsakshage.  Alle måltider blir servert i barnehagen og de har en kokk som lager skikkelig mat fra bunnen av.  Så  her blir det neppe servert fiskepinner med makaroner og ketchup slik det ble i barnehagen som 8 åringen i sin tid gikk i!

Tre dager i uken skal han gå der, det synes vi er passelig.

Dette er faktisk spennende.  Tro det eller ei. Sånn er det bare å være foreldre, man blir helt dustete

Dette er et bilde av min onkel og meg fra der jeg vokste opp. Fint? Eller hva? Her kan man se fienden på flere mils avstand i alle retninger så god utsikt som vi hadde

(linker hos meg skal fortsatt venstre klikkes)

“…inn i hele ville verden hvor
ille kan det bli er full av sår
med salt og pepper i
hun kan klore jeg må leve en
alt for høy pris hold deg
unna i mitt neste liv…”

Når det er slik trenger jeg medisin så jeg gikk derfor for å levere resepten min for å få utdelt dagens valium. I dag fikk jeg med denne linken som jeg hadde tenkt å teste ut, men siden jeg måtte skrive under på så mange tillatelser som jeg ikke skjønte noe av så gadd jeg ikke allikevel. Jeg er jo så fin så meg var det ikke noe poeng i å pynte opp og når jeg tenker meg om så trenger jo strengt tatt ikke guttene mine noen dragulator for å pynte seg heller.

De klarer det nemlig helt fint på egen hånd.

(og jeg har autostart på musikken min bare for å plage dere -men det er en fin sang da )

(dessuten så kan dere jo bare slå den av!)

Oppdatert 17 mars: Nå må dere slå musikken på..CC Cowboys Engel.  Veldig fin.

Noen ganger kunne livet med fordel f i n t vært litt mindre komplisert…jeg mener…vi har da nok annet å stri med enn om vi ikke også i tillegg skal belastes med slike trivielle og rent praktiske problemer som dette?

Nå synes jeg det er på tide at sponsorene kommer på banen her og sponser meg med en bil hvor jeg kan få plass til hele familien på en gang.

Jeg har tross alt vært på topplisten!

Gådd dam it!

Jeg har vært på sjåpping, og om man ser bort i fra turene til nærbutikken for å gjøre familiens nødvendige husholdningsinnkjøp hører en slik begivenhet med til sjeldenhetene og den må derfor dokumenteres i bloggen.
Helgen er på ingen måte over, det er mer på programmet er hos oss med både bollebaking, turgåing, og i kveld kirkekonsert. Litt usikker på den siste da jeg ennå ikke helt har skjønt hvordan man kan være to-tre steder på engang. Jeg får vel kalle inn forsterkninger og sende noen andre i mitt sted. Jeg har tross alt en del andre unger som ikke kan overlates til seg selv her hjemme…rart at dêt skal være så vanskelig å forstå for enkelete?

Fin søndag alle sammen.