Nå er det pokker i meg nok!
Jeg er feit!
Og nå orker jeg ikke være det mer. Det er så slitsomt å drasse rundt på alt det flesket! Det er upraktisk og tungvint. Om jeg skal ha pen klær så må jeg jo helt til statene (på nett) for å få kjøpt pene og stilige klær i min størrelse og da til tusenvis av kroner og det gidder jeg ikke lenger! Ikke har jeg penger til det heller nå som jeg ikke har mer kreditt disponibelt på gullkortet mitt! 
Jada, jeg veit det finnes klær til sånne som meg på Zizzy og på tjukkeavdelingene til billigkjedene, men de er jo ikke så veldig fine? Nesten alt tøyet er sydd i udefinerbar fasong, ofte i glorete mønstre og de har vanvittig dårlig kvalitet. Man ser bare enda feitere ut! For selv så feit som jeg er så har jeg fortsatt former som jeg vil vise fram, eller skjule, alt ettersom. Jeg mener man må jo ha klær som viser kroppen BEST mulig?! -nei, ikke MEST mulig, det er en viktig forskjell. Man kan jo, og vil jo, være fin selv om man er tjukk.
For eksempel: Jeg skulle kjøpe meg en bukse her om dagen, og hva finner jeg? Jo..Ola bukse leggings, med strikk i livet og ekstra vidde i rævva! Det er tydeligvis det som er HOT denne våren! I alle butikkene jeg var i hadde de det. Olabukse leggings og capribukser. Særlig jeg, en dame på 100+, kler meg opp i olabukseleggings. Jeg hadde ikke engang gjort det om jeg hadde vært slank! Kanskje om jeg hadde vært 22 år minus. Jeg lurer på hvem det er som sitter å designer klær til tjukkekolleksjonene? De sitter sikkert å ler seg ihjel bak tegnebordene sine. Snakke meg om å ha det moro på andre sin bekostning altså! Makan!
Jeg vil smette inn i små lekre flagrende kjoler til 299 om det er dêt jeg har lyst til. Jeg vil slippe å gå inn i en butikk og spørre hvor de har tjukke avdelingen (den er alltid bakerst), for så å finne meg noe klær som jeg kjøper bare fordi det var det eneste som passet. Så nå har jeg bestemt meg for å snu på flisa. Nå er det ut med cola og inn med grønn te, og sjokolade er lov på bare på lørdager. Kanskje ikke en tohundregrammer, men en liten melkerull? Potetgull er forbudt, og jeg må begynne å spise mat! I tillegg så må jeg ut å bruke kroppen min, derfor har jeg planlagt å trosse ødelagt bekken, prolaps, forkalkninger og diverse senebetennelser og begynne å gå tur hver dag!
Men er det ikke typisk?! Når jeg ENDELIG har klart å sparke meg sjæl i rævva og bestemt meg for alt dette så trur du ikke at det regner ute? Til tross for at jeg er halvt vestlending òg vannmann så liker jeg altså ikke vann! Ikke fra himmelen i alle fall. Ikke har jeg gummistøvler heller.
Så jeg får vel vente med trimmen til i morgen da?
Om et år skal jeg ha på meg de gamle buksene mine.
Basta bom.
Jeg har vel god tid til å trimme da?
Kan ikke gjøre alt på engang heller? Har mer enn nok med å ikke spise sjokolade og drikke cola jeg.
Kanskje jeg bare skal kutte ut cola først, og så sjokoladen?
Inneunge, jeg dauer :-)
Nå har du lagt ut nokså sparsomt med bilder av deg selv, men jeg husker (tydelig) rumpebildet ditt. Hehe. Utfra det jeg har sett, ville jeg aldri gjettet 100 + på vekta di! Var det tull?
Uansett, jeg kjenner igjen problemet. Nå er jeg ikke veldig overvektig, men jeg ER overvektig, pr BMI – definisjon. Verst av alt, jeg liker virkelig ikke hvordan jeg ser ut om dagen. Det er utrolig… begrensende, på veldig mange måter. Særlig når det gjelder klær. Det blir, som du sier, kjøp det som passer, ikke det du har lyst på, for det ser man ut som ei dårlig stappa pølse i. Samtidig ser jeg veldig mange jenter som er bygget som meg, og som ser smashing ut! Fine klær og høye sko. Så jeg har bestemt meg for to ting:
1. Jeg SKAL ned i vekt.
2. Jeg SKAL se bedre ut i mellomtiden enn jeg har gjort i gravid – ammende – småbarnsmor – tiden.
Det er på tide å finne igjen seg selv!
Lykke til til oss begge! :) Du klarer det!
SV:Nei jeg tulla ikke med vekta. Jeg er enorm! Klart jeg ikke ser så tjukk ut på rumpebilde mitt, jeg har da formene i orden selv om jeg er feit skal du vite
, men om du hadde plassert meg ved siden av ei dame med “normal” vekt DA hadde du sett hvor svær jeg egentlig er….
Lykke til ja, til oss begge to, men her hos meg skal det ikke noe panikk kur til altså jeg skal ned for å bli der, og jeg har ingen planer om å bli superslank heller, jeg vil bare ha en kropp som jeg kan trives med. Nå er jeg så stor at mye blir veldig tungt synes jeg. Jeg har nemlig fått mage, og det har jeg ALDRI hatt før. jeg håper inderlig jeg finner meg selv igjen under alt flesket der et sted. Høge hæler brukte jeg stadig vekk før, men ryggen protesterer høylytt på det nå… :-(
Jeg også, så klart, hehe.
Og det der er den retteste ryggen jeg kan huske å ha sett!
SV: Kan bruke’n som linjal veit du hi-hi
Huff jeg kjenner meg jo igjen her jeg også. Veier en del for mye selv så her må det også tas i et tak. Men jeg får tak i de søte flagreden kjolene, men om de er så søte på meg er en annen sak.
jeg krysser fingre for deg og heier og hoier på deg. Dette klarer du vet du Heidi. Lykke til!
SV: Takk, jeg Må klare det…det er for mye vekt å drasse rundt på…jeg er helt sikker på at du er kjempe søt i kjolene dine Trine
Har kommet inn i en god sykkelstim jeg nå! Vi har en vanlig sykkel stående på en rulle på gjesterommet og på den tar jeg en halvtime fem dager i uka! Deilig å ikke behøve å gå ut av døren engang. og sånn må det være for at jeg skal gidde å trene
SV: Jeg syklet før, utedørs, hver dag, flere mil. Liker å sykle veldig godt jeg, men etter at jeg plutselig fikk 4 barn på null komma niks blei det på en måte slutt på alt, i tillegg gikk ryggen ad dundas, og det hjalp jo ikke på noe som helst
De sier det ikke er så mye som skal til men det gjelder å ha viljestyrken til det…
Kan ikke si annet enn lykke til!
SV: Nemlig, det er der jeg sliter vet du viljestyrke! Jeg brukte vel opp siste rest på å stumpe røyken her for noen år siden? Men tusen takk for lykke til’en
Haha… Du får nå sagt det… Men når det gjelder Zizzi er jeg litt uenig, altså… Der finner jeg faktisk klær som er PENE og passer fasongen. H&M, Kappahl og Lindex, derimot – der finner jeg INGENTING annet enn storblomstrede telt. Ja, jeg er feit. Ja, jeg er over 100 kilo. NEI, jeg er IKKE over 60 år!
Jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut. Og kommer IKKE til å slanke meg. Men jeg VIL ha klær som er laget for folk på MIN alder.
SV: Ja på Zizzy kan man finne pene klær, det er jeg enig med deg i. I de andre butikkene er det for det meste ræl. Kanksje vi skulle lage en stilig kolleksjon i sammen? Det finnes jo mye stilig, i USA er det massevis, hvorfor klarer de det ikke her?
Jeg har ingen planer om å slanke meg supertynn, men jeg vil ned på en vekt som jeg trives i, for nå trives jeg ikke. Det er rett og slett for tungt. Jeg blir sliten og svett av den minste lille ting.
Ja, vi kan bli designerqueens med nese for store modeller!
SV: De har kanskje ikke noe annet å snakke om, og det er jo greit. De får snakke om det så mye de vil. Til og med diskutere høylytt! Men trenger de å SUTRE, lissååååm…? *rivesegihåret*
Klarer du å redusere cola og sjokolade, forsvinner kanskje mange kaliorier i uken? Jeg drikker i alle fall mye cola i perioder (da drikker jeg daglig for å ha noe å kose meg med liksom), hvor mye kalorier det blir i uka i disse periodene vet jeg ikke, men en del…..Dessuten er sukker veldig vanedannende, til mer man spiser/drikker til mer vil man ha er min erfaring. Cola har vel andre stoffer som også er vanedannende…
Lykke til!
SV: Takk.
Cola er helt klart vanedannende for det er vanskeligere å slutte med det enn å slutte å røyke synes jeg…
Når jeg har vært gravid har jeg kuttet ut cola og snop og jeg har gått ned 15-20 kg hver eneste gang bare på det…så jeg veit jo at dêt funker, men finner det vanskelig å la være når jeg ikke har baby i magen…så jeg er nok sterkt avhengig ja.
Kanskje jeg bare rett og slett skulle bli gravid? -igjen?
SV; Ja jeg har sett det programmet. Det er så galt at fysj. De mødrene der er jo helt ville. Jeg skjønner godt at din datter på 12 ikke bruker sminke. Hallo, det ser ikke bra ut nei.
Kjære kjære deg!
Jeg var (er?) altså litt igang… Vekta gikk FORT ned de første ukene, for så å bli stående BOM fast.
Så jeg sliter en smule med motivasjonen jeg og… Nå følger jo jeg min egen utgave av GreteR, og har tydeligvis for LAVT kaloriinntak?! Hva skal jeg gjøre med det da? Spise vaniljesaus?
Er du typen som trenger litt konkurranse, eller er det helt dødfødt? Jeg har GPS på tlf, og konkurrerer med meg selv hver eneste gåtur.
Vi kan jo se hvem som får flest kilometer/gåtid pr uke, om det kan hjelpe? Jeg er en sterk tilhenger av teorien om at man MÅ trene! Flere muskler forbrenne mere fett!
PS. Husk å mål livvidde i tillegg til vekt, fordi vekten av og til står stille selv om livvidden krymper!
SV: Jeg har null konkurranse innstinkt, det er totalt fraværende.
…mitt største problem er ikke bare min egen vilje, men også fem barn som er konstant til stede…jeg var veldig mye mere aktiv før jeg fikk de to siste. Ute på lange gåturer hver dag med hundene mine og jeg syklet masse. Først gikk bekkenet i stykker og så ryggen og det hjelper ikke på aktivitetsnivået for å si det slik. I tillegg så er jeg for det meste alene med alle fem barna, og det er ikke bare bare og legge ut på gåturer med alle de liksom. Det høres ut som en haug med dårlige unnskyldninger men det en del praktiske ting her som gjør at jeg ikke helt klarer å få ting til å klaffe.
Før syklet jeg en hel masse, jeg hadde håpet på å begynne med det igjen, men du veit å sykle på tur med småunger…man får ikke opp tempo helt da? Det samme om jeg er ute å går om formiddagen med de to minste mens de andre er på skolen…det blir ikke de helt lange turene med det høyeste tempo for å si det sånn., treåringen er tross alt til fots ved siden av meg. I tillegg så sier bekkenet og ryggen veldig tydelig i fra at dette nekter vi plent å være med på, særlig når jeg trasker gatelangs, skogsterreng går av en eller annen grunn bedre, men der må jeg gå uten vogn og småunger ellers så går det jo ikke framover i det hele tatt. Jeg har store planer om å finne sykkelen frem så fort snøen går. Kanksje jeg kan få sneket meg til en liten sykkeltur etter at gubben er kommet hjem på kveldstid?
Jeg har målt liv, hofte og bryst vidde, i dag faktisk, Så får vi se hvordan det går. Vekt har jeg ikke i huset.
Klarer jeg å kutte cola og sjokolade så er mye gjort bare der tenker jeg….jeg er jo avhengig av sukker, mens jeg venter på at snøen skal forsvinne får kan jeg vel trimme litt hjemme inne i stua mi da? Jeg har jo både sånne små hånd vekter og yoga matte, så det er vel egentlig bare å sparke seg selv i ræva?!
Jeg skjønner frustrasjonen her gitt! Jeg har aldri vært over 100 kg, men jeg er under 160 høy… For et år siden veide jeg 70 kg. Noe som ikke er overdrevent mye, men jeg følte meg ikke vel, etter tre måneder ombord i en båt uten mulighet til å bevege seg veldig mye, og alltid en to tre godtskåler stående framme.
Da det var tilbake til hverdagen kutta jeg ut alt sukker og begynte å gå tur hver dag. (Hver dag = tre ganger i uka) Etter hvert begynte jeg å spise litt sjokolade igjen, men nå var det 70% sjokolade. Og mye mindre av det. I perioder sklir jeg litt ut, men så henter jeg meg inn igjen. Jeg har en ide om at det er lurt å komme ned i trivselsvekta før en graviditet, for å lettere komme tilbake etterpå.
Iløpet av etca 9 mnd, kom jeg ned i 57 kg, og pluss/minus det har jeg ligget på siden. Nå har jeg i tillegg gått over på low carb, men det er andre grunner til.
Moralen er: Du kan klare det du også, med forholdsvis små grep!! Ta en ting av gangen hvis du syns det er vanskelig å ta alt på en gang!
You go girl!!! :) :)
SV: Jeg er 175, og min overvekt henger ikke sammen med mine graviditeter. Jeg gikk NED 15-20 kg ved vert eneste svangerskap fordi jeg la om kostholdet mitt! Jeg kuttet ut alt søtt, brus,godteri og spiste helt vanlig mat, og jeg fødte STORE barn selv om jeg “slanket” meg…
Jeg klarer dette! 
Mitt størst problem er at jeg er en skikkelig hund etter sukker, jeg stapper i meg sjokolade, cola og potetgull. Da blir man FEIT så jeg kan takke meg sjøl!
Jeg kutter ut cola NÅ, og sjokolade…men sukker i grønn te beholder jeg, men bare en teskje….
Vel, det er jo som du sier, sukker er vanedannende, og koffein og! Been there! Ikke med koffeinen, den tåler jeg ikke, så det går i decaf uansett. Tilogmed colaen er koffeinfri og light… Men du veit jo at du kan!
Det handler om å finne akkurat HVOR mye du vil! Og HVA vil du MEST? Det siste der som gjorde det for meg. Jeg veit at jeg klarer meg uten sjokolade i lange perioder, når jeg først har holdt meg unna en stund. Jeg veit også at jeg har det mye bedre rent fysisk når jeg holder meg unna. Jeg blir så i ubalanse av sukker! Derfor klarer jeg det i lengre og lengre perioder av gangen, og når jeg endelig skeier ut, blir de periodene kortere og kortere, for jeg veit at veien tilbake er ganske hard. Men jeg har også kjent at det er MYYE lettere å holde seg unna sukkervarene, når jeg har lagt om til lowcarb. Det sa jeg at jeg ALDRI kom til å klare fordi jeg ELSKER pasta og ris og hvitt brød og poteter!! Jeg ville bare kutte ut det rene sukkeret. Og det gjorde jeg også det første året. Så kom jula, og jeg skeia litt for mye ut. Etter nyttår en gang, la jeg om kostholdet, og nå kan jeg faktisk ikke huske sist jeg spiste sjokolade! Må være en måned siden… Eller kanskje mer… Herregud, det er jo påske allerede!! Jeg har ikke holdt meg heelt unna sukkeret, men fråtsing er det lenge siden jeg har drevet med… Det blir vel en del av det når jeg kommer til Norge på ferie i mai, men….
Well, back to the point: Finn ut av hva du vil MEST, og bestem deg for at du vil klare DET. (Vil du bruke pengene på sjokolade eller flotte klær?) Spar f.x alle pengene du vanligvis bruker på brus og sjokolade, og når du har oppnådd et første delmål du har satt deg, så belønner du deg selv med å shoppe klær for pengene! Eller no….:w00t:
Bla bla…
Det er ikke viktig å være slank, men det er viktig å være fornøyd med seg selv!
Masse lykke til!!
YOU CAN DO IT!!!!!!!!!!!
SV: Det viktigste for meg er ikke å være slak men å orke å leke med ungen mine og å unngå hjetestans før 40 pga fedme…
Skjønner frustasjonen din, nå har jeg det omvendte problem, det er kanskje ingen trøst men det er jammen ikke lett å legge på seg heller…
Spis ofte og lite og tren kondisjon, så skal du se det går din vei snart :)
SV: En drue om dagen er godt for magen. En drue og 100 situps? Mammaen min har alltid klaget over at hun har vært for tynn, folk pleida å spørre henne om hun var syk, hun spiste og spiste og spiste men var alltid tynn som en strek, og hun ønsket alltid at hun var tjukkere. Nå er hun i slutten av femtiårene og er lagt på seg litt og er ikke så sykt tynn lenger og har nå en veldig fiin kropp.
Hei Heidi. Blitt en stund siden sist nå.
Blir sikkert bedre nå som sommeren kommer. Være ute mye er også “trim”. Løpe frem og tilbake for og se etter ungene. Huff. Rotete kommentat 
Håper du klarer og gå ned i vekt om det er det du ønsker. Ikke sett bilde av deg noen steder. Kan ikke si om du er så emorm som du påstår. Kun sett rumpebilde. Der så det ikke så galt ut. Jeg sliter med det motsatte. Like ille å være for tynn. Begynder å hjelpe nå da. Blir sikkert mye sjokolade og snop etter røykeslutt. Ønsker deg hvertfal masse lykke til
Ha en kjempeflott dag videre
Klem,Ellen.
SV: Tusen takk Ellen.
Jeg satser på at alt blir veldig mye bedre så fort snøen går, lettere å komme seg ut da synes jeg.
Vel, Heidi – jeg skjønner problemet ditt…
Jeg har ikke alltid sett ut som jeg gjør nå – altså en lang pipestilk.. HAHAHAHA 
Det er jo til å GRINE av!!!
Så da glemmer vi den…
Weeeeeeh, så MORO!! -NOT!!! 
Så jeg har vært samme runder i butikkene som deg – og det er SÅ frustrerende!!!!
-Problemet nå er at selv om kiloene mine forsvant, så har jeg IKKE fått det noe lettere ang. klær…
180 cm høy, og i tillegg lange ben og kort rygg… Hva skjer da??
Jo DET skal jeg fortelle…
Topper er UTROLIG lett å finne. I alle fasonger, modeller og det hele…
Bukser???? Øh… !!!
Det blir som dette i en normal klesbutikk:
Oi! Den buksen var flott! Prøve, prøve!!
Så står jeg der i prøverommet, med en bukse som sitter perfekt over rævva osv… Meeeeeeeeeeeeeen: Den havna visst LANGT oppå legge, ja…
Neste:
Oi! Lengden var rett!
Prøve, prøve!!
Så står jeg atter i prøverommet – med en bukse som ENDELI er lang nok…. Og da selvsagt plass til to av meg inni, så det hele blir seende ut som en SEKK snurpet sammen rundt hoftene…
Resultatet: Skapet mitt er full i forskjellige topper, gensre og diverse – og omtrent INGEN bukser…
Så…. Tights, skjørt og “slafsete” treningsbuker er vel det eneste jeg har..
SV: Du var en lang pipestilk første gang jeg møtte deg og det er jo noen år siden nå…klarer ikke helt se deg for meg med mine kg?
Du kan fint gå i leggings men IKKE jeg, det er bare pipestilker som deg kan slippe unna med det 
Jeg er 175, men har kanskje krympa noen cm etter prolapsene? hi-hi
hi-hi
Det er skikkelig kjipt å ikke få tak i klær så jeg skjønner frustrasjonen din ja!
Du får jo i alle fall muligheten til å prøve forskjellig klær du da…du får jo i det minste plass i prøverommet
Joda… I mine “kjære” ungdomsår var jeg MYE større enn sånn som du har sett meg, gitt. ;)
Var først etter at jeg fikk Emma (som nå er 13) at kiloene forsvant.. Som jeg pleier å si: Hun SPISTE meg opp under ammeperioden. ;)
Men… Om jeg så er STOR – eller PIPESTILK, så er klær et problem… Når bukse nr. 40 har vært av og på i prøverommet, så blir man GANSKE så lei…
Til og med buksene med “ekstra innerbenslengde” er jo for korte, ikke sant…
Vel… Vi kan vel egentlig bare konstanter at dersom man ikke passer inn på A4-arket, så ER det vanskelig mer klær…