Halvfin fredag…med milde abstinenser
Jeg hadde vaska og rydda hele huset, ordna alle barna, òg meg selv før klokken 11 i dag formiddag. Dêt har ikke skjedd på en stund.
Som regel kommer jeg meg ikke inn i hverdagsuniformen før jeg skal ut å hente unger fra skolen. I tillegg har jeg organisert barnevakt i et par timer for å gjøre unna noen særdeles påtrengende ærender i en fei, handlet inn til helgen, levert eldstejenta hos frisøren, (-og hentet henne igjen), laget middag, vasket opp og begynt på denne bloggposten og det før klokken 17.00!
Jeg må si at det er jammen i meg effektivt å ikke ha gubben gående her å tråkke i skjørtekanten min mens han roter og tafser og nusser og klår på meg hele dagen lang gitt!
For meg så er det å være borte fra elsklingen mer enn en vanlig arbeidsdag eller to på mange måter som å slutte å røyke. I alle fall når det er han som har reist og ikke meg. Det er alltid verre å sitte igjen hjemme synes jeg. Oxytocin abstinensene er grusomme og nesten ikke til å holde ut de tre første dagene, men så avtar det verste suget , den mest intense lengselen, og det hele går seg liksom til og livet flyter bedre. Innen mandag tenker jeg at jeg vil være bortimot helt avruset, og da kommer jeg til å være likeglad med hele gubben kjenner jeg meg selv rett? 
Jeg regner derimot på ingen måte med at jeg skal klare å holde meg nykter. Jeg vil nok ganske sikkert havne relativt raskt på kjøret igjen så fort han 
er tilbake, for den rusen han gir meg er jeg så avhengig av at selv om abstinensene ikke er så heftige i skrivende stund så gleder jeg meg fortsatt vilt til å få min daglige bruker dose igjen.
Fin Fredag alle i hop!
Ha en avslappende og abstinensfri fredagskveld
Min rus kommer forresten hjem i morgen og jeg gleder meg som et lite barn
SV. Du får ruse deg med måte da, så du ikke tar deg en overdose sånn med en gang
Hei. Det er jo ikke meningen å få deg til å klikke, så der ber jeg om unskyldning. Makabert, ja så absolutt, men også veldig lærerikt. Dog, jeg forstår jo at det ses litt fra en annen side fra en mors synspunkt. Jeg håper ikke du er alt for irritert på meg. Jeg er litt sånn som dette fra tid til annen, så håper fortsatt vi kan være bekjente her på nett og så skal jeg bli flinkere til å advare fremover om jeg begir meg innpå slike områder igjen.
Runar
Hi-hi din tulling og kjære, kjære deg. Jeg er vel ikke irritert på deg da vel. Jeg er typen som kunne tatt turen på et slikt museum selv, nettopp fordi det er lærerikt og spennende, til tross for at det hele vill ha opprørt meg voldsomt. Jeg er veldig følsom av meg når det kommer til slike ting, ikke slik at jeg ikke tåler å se det men jeg blir så ufattelig trist på en måte når jeg tenker på de små babyene/menneskene som jo en gang var i dette livet. Jeg kan til og med finne på å gråte en skvett. Jeg er virkelig overfølsom av en eller annen grunn når det kommer til slikt.
-ser du har lagt til en “sterke scener” hi-hi…bra det
Jeg har studert det bildet ditt mange ganger…og jeg tenker LEV! LEV! LEEEV gådd dam it! Også tenker jeg på alt de har tenkt og følt og alt sammen. Er jeg forstyrret? Litt kanskje?
Hmmmm…. Underlig… Jeg blir nødt til å drikke rusen min jeg…
SV: Ja, alkohol virker på samme måten…jeg kunne veldig lett blitt alkoholiker om jeg ikke hadde hatt mer enn 75 i IQ….eller narkoman, eller spillegal eller hva som helst annet som man blir rusa på i en eller annen form…kjærlighetsrus er vel kanskje det beste alternativet, den skader i allefall ikke kropp og sinn
Jeg fikk ikke til å legge inn kommentar på Murmel sin blogg…..Jeg prøver å rope så høyt jeg kan jeg…he,he!
SV: Søren altså! Din røst trengs der inne… fortsett å rop du
Hehe, jeg kjenner meg igjen. Jeg får alltid gjort mye mer når Ivar er borte! :) Men det er koselig når de kommer hjem da :)
SV: Ja noen ganger så er det dêt…
Søte du!!
Det er så godt å se at det er fler enn meg som er så avhengig av gubben sin.