Hekta
Det er mye man kan bli hekta på her i livet. Jeg har selv vært hekta på både det ene og det andre, og man kan vel saktens være enig om at det ikke er alle laster som er like bra å ha.
Det er et TV program som heter Hekta. Det handler om havets monsterfisker, er drit kjedelig og går på National Geographic. Tydeligvis er det noen andre enn meg i familien som liker dette programmet veldig godt, siden vi ser på det opptil flere ganger i uka. Nå har jeg sett så mange u t r o l i g e fisker at jeg på mange måter har fått nok for en stund kan jeg føle. Jeg har tross alt vannskrekk og de fiskene i det programmet er verken pene eller små. Ikke virker det nevneverdig positivt inn på min livlige fantasi kombinert med min hydrofobi å se alle disse skapningene heller. Jeg har da strengt tatt problemer nok som det er om jeg ikke skal få tilført ytterligere bilder i mitt indre sinn over potensielle farer som kan true meg på livet når jeg er ute å svømmer sommerstid.
På den andre siden,
-som forøvrig ligner på tittelen på et annet program noen andre enn meg i familien ser på (er det noe som skurrer her?)
er det igrunn greit at noen andre enn meg sitter der helt hekta med halvåpen munn i sin egen fantasiverden og drømmer om noe annen enn Mort på kroken -så får jeg vært på nett i i min fantasiverden…i fred og ro -med god samvittighet.
Vi har nemlig ikke av knapp på verken pc eller tv her i huset har jeg merket.
Jeg er visst hekta jeg med.
Dette programmet tror jeg en av mine nåværende kollegaer også har sett på noen ganger nå – ihvertfall fikk vi en forklaring på noen store fisker og tjo og hei. Kjente jeg forsvarnt litt vekk fra den samtalen – eller monologen – ganske så kjapt. Fiske er ikke min greie. En tidliger kollega var overivrig og aktiv fisker på fritiden og brukte store deler av dagen til å prate om fisk og snelle og dill og dall – tror du jeg var overlykklig for å få bytte plass etter kort tid da eller…..
SV:..ja det tror jeg.. :-) altså jeg kan godt være med på en fisketur eller to jeg, men et sted går grensen :-)
sv: hva jeg vil bli når jeg blir stor – ja den som hadde visst det… Har trodd mange ganger at nå har jeg funnet det jeg vil, men neida – så var det ikke så spennende og artig som jeg trodde det ville være. Er nok både litt sær og kresen på en gang jeg ja…
God morgen. Herregud litt av en fangst han fikk der. Husker min sønn&en kompis fikk en torsk på 15,2 kilo. De måtte ha hjelp for og dra den opp. De var ikke mere en ca 11 år den gangen. Kom på forsiden i avisen å greier
Fisken måtte selvsakt hives.
Ønsker dere en finfin dag videre
Klem,Ellen.
SV: At mannen min fikk den suggen der på kroken var vel en aldri så liten fiskehistorie som tok litt av?…kanskje? hi-hi
Jeg syns det er gøy å fiske, men ikke hele sommerferien….hektaderimot, har jeg lett for å bli!
Ha en fin dag!
DETTE er grunnen til at jeg leser bloggen din! :D I motsetning til hva du later til å tro, skriver du utrolig morsomt om de nære ting! :) Jeg syns forøvrig også det er morsomt at du har begynt å lette litt på det mystiske sløret du har omgitt deg med, og begynt å vise bilder av deg selv.
Ang kommentering. Så langt ser det ut til at jeg kan kommentere uten problemer – men jeg kan ikke bruke musa i kommentarfeltet ditt, markøren reagerer ikke, og jeg kan heller ikke merke teksten ved å trykke shift og piltast.
WoW! Det var en STOR og STYGG fisk!!! Æsj… Fisk er i det hele tatt kjedelige saker. Bortsett fra når den ligger ferdigpepra og varm på middagsbordet.
Hekta er vi vel alle på noe – jeg er hekta på strikkepinner, hockey og blogging.