Brudekjole,bryllup og photoshoot
Etter at jeg i denne posten kom i skade for å nevne at jeg har sydd en brudekjole, eller -at jeg èn gang gjorde et forsøk på å sy en brudekjole, er det forferdelig mange (2 stk) som har spurt om brudekjolen noen gang ble ferdig.
Det hadde seg slik at jeg en gang for lenge siden sydde en sort, lang, glitrende, sexy og faktisk veldig fin kjole som jeg brukte på et par julebord. Siden jeg hadde så suksess med den kjolen tok jeg det som en selvfølge at jeg også ville klare å sy sammen en brudekjole uten problemer av nevneverdig art. Jeg handlet derfor inn varer for et par tusen og reise hjem og satte i gang. Som vanlig på frihånd etter et mønster som fantes inne i mitt hode. Jeg ønsker ikke utdype prosessen ytterligere da den egentlig ikke egner seg på trykk he-he. (brudzilla) Resultatet kan dere imidlertid se til venstre her. Posen står fortsatt bakerst, nederst og innerst i et skap.
Det endte selvfølgelig med at jeg kjøpte meg en kjole i hui og hast få dager før vi giftet oss, og det var vel kanskje like greit siden jeg i ettertid har lært at det faktisk bringer ULYKKE å gifte seg i en kjole man har sydd selv.
Kjolen jeg endte opp med til slutt får dere et lite glimt av til høyre…
Spesielt interesserte kan lese om vårt fantastiske bryllup HER.
Vi hadde med profesjonell fotograf i kirken, siden vi ellers ville ha hatt bilder som dette til høyre og tilsvarende fra bryllupet vårt…og det hadde jo vært ganske kjiiipt eller hva? Heldigvis har jeg knall fine bilder fra dagen vår, men de kan jeg desverre ikke dele med dere da jeg for det første ikke har de på pc og for det andre så har jeg ikke har spurt fotografen “vår” om det er greit å scanne og legge de ut. Så det så.
Ha en fiiin lørdagskveld 
Håper fotografen vil gå med på det
Hadde vært knallfint og se dere som lykkelige nygifte 
Synd med kjolen din
Ha en flott lørdagskveld videre
*Klem*
Hehe var inne på den bloggen 67 år du liksom
Guuud, jeg dør av å lese om den bryllupsreisen!!! (Ikke at jeg skal påstå vår var spesielt mye bedre…) Mannen min lå dødssyk (iflg. ham selv) med mononukleose hele tiden. Og da han kavet seg opp fordi vi hadde billetter til the Phantom of the opera (vi var 10 dager i London), skulle jeg være grei og stryke dressbuksene hans. Med et ukjent strykejern, såklart. Det var varmt. VELDIG varmt. Jeg smelta det ene buksebenet (gud vet hva den dressen egentlig var laget av..?), slik at det ble helt stivt, og… vel… det var jo ikke lenger noe hull å stikke foten inn i, så det gikk jo ikke an å ta den på seg, i alle fall. Da måtte vi ut på dresshopping, gitt. Kvikt.
Det hører med til historien at han aldri har nevnt et ord om at jeg smeltet dressen hans (og vi giftet oss i 2003). Ikke før i FORRIGE uke. Snakk om elefanthukommelse.
Hehe, regner med at jeg er den ene som “maste”;o) Da var det jo godt du ikke sydde den ferdig da, hvis det betydde ulykke!
Sv: ja,den dama er rå!:o)
Hihi, jeg må le, jeg kan så levende se for meg hvordan dette har foregått! :D Brudzilla..hehe… du har ambisjonene i orden i alle fall da, det skal du ha! :D Kjekt å lese bloggen din igjen, jeg har savnet den/deg – hva sier man til et menneske man aldri har møtt?
sv; Nei, han fikk ikke diagnosen før vi kom hjem igjen. Da var det nesten så jeg fikk dårlig samvittighet for å ha dratt ham opp og ned Oxford Street en hel dag. Men bare nesten, altså.
Hahaha… Er du like engasjert og lettfrustrert når du syr brudekjoler som når du lager ny blogg på eget domene, så hadde du vel ganske høy puls en stund foran symaskina, vil jeg tro!!!