Traumatiske opplevelser
b)slutte sutringen og å legge seg pent ned i sengen igjen.
Ingen av delene skjedde, og jeg kjente jeg ble lettere frustrert…på far som brukte unødvendig lang tid i dusjen. Etter både lenge og vel kom likevel treåringen min tuslende ut i stua, og gutten var full av blod! For et sjokkerende syn. Hele ansiktet og pysjen hans var fullt av blod! Jeg takler ikke at ungene mine blør! Et skrubb sår på kneet kan jeg akseptere, men enhver annen form for blødning er helt uakseptabelt, spesielt når de oppstår uprovosert mens barnet ligger å sover. Gutten min blødde neseblod, og han blødde pr. min definisjon MYE. Mørkt, tjukt og seigt neseblod. Livlig fantasi som jeg har er det nå derfor ikke måte på hvilke mulige sykdommer, skader og lyter barnet mitt kan ha, og som om ikke det var nok ser jeg for meg i mitt indre rike rike liv at han ligger i en blodpøl i senga si og forblør. Dette indre synet resulterte derfor i går kveld i at jeg, for sikkerhets skyld, var inne på rommet hans å sjekket om alt var bra ca hvert 15 minutt.
Dagen etterpå var jeg naturlig nok utmattet etter nattens skremmende hendelser og gikk derfor for å sove formiddagslur sammen med lille baby mens pappaen skulle være sammen med treåringen. Jeg sovnet mot bedre viten om at pappaen hadde kontroll på situasjonen. Da jeg våknet rundt klokken 11 og gikk ut i stuen ble jeg derfor ikke videre overrasket av å finne far sovende på sofaen mens treåringen satt ved siden av og så på barne tv. Jeg ble igrunn mer overrasket av at han, treåringen altså, var så brun i ansiktet? Jeg fant fort ut at han hadde benyttet anledningen til å spise opp en HEL 200 grams Freia melkesjokolade, med nonstop. Han var strålende fornøyd og spratt opp av sofaen og geleidet meg bort til et skap vi har ståendes. Oppe på det la det en bitte liten klissete halvspist sjokolade bit full av sikkel, fingermerker og hår. Han smilte stolt og sa :”Jeg har gjemt denne biten til deg mamma“. “ÅÅ tusen takk så snill du er” svarte jeg - ”jeg skal spise den etterpå, jeg må bare en tur på do først“. På vei opp trappen etter at jeg hadde vært og gjort mitt fornødende ble jeg møtt av treåringen, og han smilte om mulig enda bredere en i stad mens han sa: “Jeg bare lura deg mamma, den var ikke til deg alikavel, den var til meg!” Jeg lo så tårene trillet, mens jeg tenkte i mitt stille sinn på den stakkars bukspyttkjertelen som nå mest sannsynlig måtte jobbe sprengskift for å produsere insulin nok til å få blodsukkeret ned på et akseptabelt nivå igjen. Stakkars den.
I morgen skal vi til legen. Ikke fordi bukspyttkjertelen er overarbeidet pga sprengt kapasitet men fordi jeg tror det er noe galt med treåringen når nesen hans blør på den måten. I dag tidlig skjedde det nemlig i igjen. Han datt riktig nok ned fra sofaen i det han gjorde et forsøk på et firsprang fra den ene puten og opp til vingen. Det påfølgende fallet var likevel ikke alvorlig nok til at nesen skulle begynne å blø, synes jeg…mine barn skal nemlig IKKE blø!
Det er farlig det!
-og jeg bryr meg INGENTING om at legen eventuelt skulle komme til å tro at jeg er hysterisk. Når det gjelder barna mine er jeg nemlig det. 
Frøkna her har og blødd mye neseblod – har opplevd noen ganger å komme inn til henen på kveld/natt eller morgen og ser at det er blod i ansiktet og på puta. Noen ganger våkner hun, andre ganger ikke. prøvde å få sjekket det hos lege/helsestasjon had de har vel egentlig bare konkludert med at hun har veldig tynn hud i nesa sånn at det ikke er mye beskyttelse inn til blodårene. Så når hun er forkjøla så blør hun veldig lett neseblod f.eks fordi det blir irritasjon og sårt inne i nesa.
Håper det er noe sånt med gutten din og!
Heldigivs tåler jeg å se og høre både det ene og andre – med en mann som er lettere hysterisk når det kommer til blod og sykehus så har jeg måtte ta den støyten. Men jeg liker det ikke da
Jeg lo så jeg grein av den sjokoladehistorien, jeg syns jeg ser det!! :D Akkurat sånn kunne min gjort også :) Hun har f.eks sluttet med smokk, men Viktor sin forsvinner på mystisk vis hele tiden. Jeg kan plutselig gå meg på henne der hun sitter og smug-sutter, og idet hun ser meg, smetter hun smokken ut av kjeften, rekker den til meg og sier “her, mamma!” Akkurat som om hun har gjort meg en tjeneste ved å passe på den, og at hun overhooodet ikke har pattet på den for egen fornøyelses skyld! :)
Håper legen finner ut noe da, det var ekkelt med det neseblodet!
Måtte også le av den sjokoladehistorien
Dette med det neseblodet er bra du undersøker.Kan være så mangt det.Håper legen finner ut av det.Det er ikke hysterisk og ville sjekke opp i.Det må da legen også forstå.Alle er vi redd for det mest dyrebare vi har i livet.Ha en flott førjulsdag/kveld videre
Syns du har full rett til å være hysterisk når det gjelder barna dine jeg:o) jeg blødde mye neseblod som liten, var ikke mye som skulle til for at det satte igang, når jeg ble litt eldre kunne jeg stå rett opp og ned uten å gjøre noe å begynne å blø.. jeg har gudskjelov vokst det fra meg nå:o)
Vi hadde problem en periode med eldstegutten og neseblod. Jeg ringte helsestaasjonen og de sa at hvis de først blør en gang så blør de ofte en periode. At det var helt normalt. Her da han var syk, satt han og klaget han over vondt i magen og hodet, og etter han kom inn var jeg et lite ærend i bilen. Mathilde kom ut på trappa og ropte Daniel blør!
Jeg tenkte på svineinfluensa, lungekolaps mm. Det var blod på gulvet og blodet randt fra nese og munn og jeg kjempet med panikken. Men så gav det seg like fort…og han kastet seg over noe sjokoladekake.
Jeg skulle til lege med han neste dag, men så var vi ikke registrert så neste dag var han helt bra, og har vært det siden. Men det var jævlig ekkelt da jeg ikke visste om det kom fra mage eller nese.
De har tynn hud/slimhimhinner i nesen?