Dagens luke:

13. Desember
I dag er det Luciadagen og den tredje søndagen i advent. Det er Luciafest i kirken og i kveld skal vi hygge oss i sammen. Vi skal spise Lussekatter og tenne det tredje lyset i adventskransen vår.
Vi stod opp i otta i dag da 11 åringen skulle møte klokken syv i kirken for å øve litt med koret før Lucia festen som startet der klokken 08.00. Ellers kommer vi nok til å sitte å pussle litt i juleverkstedet vårt i dag og i kveld skal vi kose oss litt ekstra i sammen med lussekatter, gløgg, kakao og tenne det tredje lyset i adventskransen..
Litt historie
Luciadagen eller Lussimesse (13. desember) er en liturgisk minnedag i den katolske kirkes og i den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for en siciliansk martyr. Dagen er innen den katolske kirke mest markert på Sicilia og i Italia, men den er blitt utbredt også utenfor den katolske kirke, ikke minst i Sverige.
Den hellige Lucia ble født rundt 286 i Siracusa på Sicilia i Italia. Hun er en historisk skikkelse som uten tvil led martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Hennes minne ble æret tidlig, en innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa fra rundt 400 nevner at en jente ved navn Euskia døde på Lucias festdag. Innskriften ble funnet i 1894 sammen med hennes gravsted, Loculus. Lucia nevnes også i messens kanon og er en av de høyest ærede kristne jomfrumartyrer.
Legenden om henne forteller at Lucia ble født inn i en rik og velstående familie. Hennes far døde tidlig, og dette førte til at moren måtte oppdra henne alene. Hun fikk en grundig kristen oppdragelse, og tidlig bestemt hun seg for å vie sitt liv til Gud. Lucia hadde nemlig allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun fortalte ingen om denne beslutningen, ikke engang moren. Siden moren Euthycia, ikke visste noe om datterens ønske om å leve sitt liv i tjeneste for Gud fant hun fram til en ung mann som hun mente passet til å gifte seg med Lucia. Familiene begynte ekteskapsforberedelsene, men Lucia unngikk enhver anledning til å treffe den unge mannen og hun lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen.
Så ble Lucias mor rammet av alvorlig sykdom som legene ikke kunne kurere. Til sist foreslo Lucia for moren at de kunne dra til St. Agatha’s gravsted noen mil unna, for å be om helbredelse. St. Agatha hadde lidd martyrdøden for sin tros skyld noen år tidligere, og mange valfartet til graven hennes for å be om helbredelse. Euthycia, gikk til slutt med på å reise dit, og mens de var der, ble hun helbredet. Dette var Lucia’s sjanse til å fortelle moren om det valget hun hadde gjort for livet sitt og i takknemlighet over å ha blitt helbredet gav Euthycia datteren full støtte, og ekteskapsplanene ble avlyst. Lucia solgte nå store deler av medgiften sin og delte ut gaver til de fattige. Den unge mannen som skulle ha giftet seg med Lucia likte dette svært dårlig, fordi han hadde hatt utsikter til et liv i stor luksus. Den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen, (hvilket det var forbudt å være på den tiden), til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, Paschasius. Dette skjedde i året 303, som var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun var standhaftig og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.
Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke jomfruen. Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud. Deretter helte han kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd. Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte et sverd i halsen på henne. Men Lucia levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet. Da først døde hun. Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke ville regjere lenger og at han medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ville dø.
Det sies at da Lucia ble drept, var det en liten stallgutt som så drapet. Da ble også han drept. Det er egentlig både Lucia og denne lille stallgutten vi minnes når prosesjonen går. Først med Lucia og hennes terner, deretter stjerneguttene.
Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember Dette er nok grunnen til at festlighetene oppleves som en førjulsskikk som er med på å berede julefeiringen.
Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra den katolske tro ble blandet med urgamle tradisjoner. Lucia ble blandet med Lucifer. I den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året og slik oppsto tradisjonen om Lussi langnatt. Det gamle norske kvinnevettet lussi, mor til de underjordiske, var en reel trussel og straffet de som ikke gjorde arbeidet i tide. Dette gjelder selvfølgelig også juleforberedelsene. De underjordiske dro fra hus til hus og passet¨på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk. Lussi langnatt var altså 13. desember, men hun har absolutt ingenting med den kristne helgenen Lucia å gjøre.
I Vest-Sverige ble luciamorgenen feiret med kvinner med hvite drakter og lyskranser i håret, mat og drikke. Denne tradisjonen er muligens av tysk opphav, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med hvite klær og lys i håret for som Christkindlein, Kristusbarnet.