Tradisjonen tro så sender markante personer i samfunnet nyttårshilsen.
Statsministeren gjør det i morgen, kongen i kveld, og jeg…nå.
Nå som det gamle året nesten er over vil jeg derfor benytte anledningen til å ønske dere alle en
glimrende aften og et forrykende
P.s Jeg regner med å være tilbake for fullt til neste år!
Dagens luke:
20. Desember
Tenk at i dag er det bare fire dager igjen til jul. Det er 20 desember og den fjerde søndagen i advent. Det er julekonsert i kirken i kveld, og …… skal synge med koret der. Etterpå, når alle er hjemme, skal vi tenne lyset i adventskransen vår og spise nybakte boller.
11 åringen har vært i kirken siden klokken fire i ettermiddag for å øve til konserten. Vi andre har gått og lallet hjemme i huset og gjort litt småærender hist og pist i dag. Ute i snøen har vi også fått vært og til og med fått prøvd oss på litt ski gåing. Vi fikk en hyggelig snarvisitt fra en bestefar som vi ikke hadde sett på en stund og det var koselig
.
I år var det far som dro med treåringen og eldstejenta for å se på årets julekonsert. Det er faktisk det 87 året på rad som denne julekonserten holdes her jeg bor. Jeg synes det er skikkelig koselig og en fin juletradisjon selv om jeg i år ble hjemme med skallepær og 8 åringen som heller ville hjelpe til med å bake boller. (-og se på Jul i Svingen he-he). Neste år skal vi gå alle sammen.
Den er en av de vakreste juleplatene jeg har kjøpt meg på veldig mange år og jeg har spilt den hver eneste dag siden jeg kjøpte den for en ukes tid siden. Til og med Skallepær nynner med på denne.
Noen uker tidligere i julestria kjøpte jeg meg P4′s julestemninger, og den har jeg ikke engang hørt på en hel gang. For noe ræl! Så den anbefaler jeg IKKE. Med Sissel og Odd Strålande jul derimot anbefales på det varmeste. Nydelig plate.
Løp å kjøp!
(tulla..i alle fall litt…) Når man er så smart som meg så er det jaggu ikke noe rart at man kommer opp med slike glimrende ideèr som denne heller! Hør bare her!Skallepær, dvs baby, er en skikkelig natterangler, og jeg holder bokstavelig talt på å miste vettet grunnet mangelen på søvn. Det er ikke det at han er våken og skriker, han er bare våken. Veldig våken! Våken og pratesjuk og han SKAL underholdes. For et par dager siden syntes han det var passelig å sovne rundt halv fem på morgenkvisten. Dagen etter tok han kvelden litt tidligere, halv tre og i går var den faktisk bare halv to da han fant det passelig å ta kvelden. Slik har det vært nå i ukevis og jeg er nær ved å rakne i sømmene. To-fire timers søvn i døgnet er ikke nok og jeg merker at det begynner å gå på helsa løs for alle og enhver i familien. En sur og utslitt mamma gagner nemlig ingen.
Etter å ha prøvd de triksene jeg hadde i boken for å få babyer til å sove om natten, som dere skjønner uten hell, kom jeg derfor på den glimrende ideèn at Skallepær helt sikkert kom til å sove rundt om jeg bare begynte å gi han en flaske morsmelkerstatning ved leggetid, som jeg har bestemt er klokka 23.00.
Av en eller annen grunn så har jeg da altså fått for meg at han, bare ved hjelp av en flaske med litt morsmelkerstatning, helt sikkert kom til å sove fra 23.00 til 07.00, hvilket ville bety tilstrekkelig med søvn for meg som igjen vil føre til bedre klima i hele familien. Med andre ord -kun positive ringvirkninger ut av dette fantastiske prosjektet. Jeg var faktisk så overbevist om dette at jeg for et par dager siden durte til butikken og kjøpte ganske mange kartonger med ferdigblandet nan, flasker, smokker osv.
Etter kveldstellet i går kveld satte jeg meg derfor blid og fornøyd ned i sofaen med Skallepær på den ene armen og en flaske lunken nan i den andre. Han på sin side stirret mistenksomt på meg mens han med en bekymret mine undersøkte flasken inngående. Men tror du han ville ha? NEIDA! Det var host og hark og isj og æsj! Og jeg kan ikke akkurat klandre han heller, for fytti katta for noe beske fæle greier. Det lukta jo til og med mjølkefjøs av skvipet. Jeg prøvde å late som ingenting og han smakte riktignok et par-tre slurker mens han grinte på nesen og viste tydelig med hele seg at “dette var IKKE godt mamma“. Ikke visste han riktig hvordan han skulle suge på flasken heller.
Når jeg sitter her i dag og tenker på det, blir jeg helt flau på egne vegne. For hvordan i all verden kunne jeg komme på den usannsynlige tåpelige ideèn om at Skallepær ville sove en hel natt bare pga en flaske morsmelkerstatning, og enda verre, hva i all verden fikk meg til å tro at han ville like det sånn umiddelbart når han er vant til å få pupp og bare pupp i snart 7 måneder? Ikke er han våken om nettene fordi han er sulten heller. Nå tror jeg rett og slett han rangler om natta bare fordi han er en gjenfødt sjel fra det glade sytti tall. Han er en sjel fra boogie nights…en skikkelig rock’n rolla!
Måtte G*D forby!Huff av meg!
Men han er jo veeldig søt da
Jeg er mildt sagt opprørt over meg selv som kunne komme på noe slikt. Hvor dum går det an å bli lissom? Noe så pinlig. Jeg får skylde på at det er søvnmangelen som gjør meg så dum.
Jeg ble så fornøyd med min nye hule så jeg knipset noen bilder fra utsikten i sengen min, og JA, jeg liker nakne damer om dere lurte ettersom jeg har en del bilder av dem på veggen min. Hvem gjør ikke det? Nei, jeg er hverken bifil eller skaplesbe av den grunn, min begeistring begrenser seg til det som finnes i kunstens verden 
Her kommer noen bilder
Denne fine plakaten ønsket oss velkommen da vi møtte opp hos fotografen “vår” for noen år tilbake for å knipse nyfødt bilder av vår sønn. Det var veldig hyggelig å bli møtt med den. Siden fikk jeg den, og nå henger den bak på døra inn i klesskapet mitt slik at jeg ser den hver gang jeg roter etter noe klær. Et vakkert minne. Og ja, det er meg på plakaten, fotografert naken på et svaberg 1 mnd før fødsel.
b)slutte sutringen og å legge seg pent ned i sengen igjen.
Ingen av delene skjedde, og jeg kjente jeg ble lettere frustrert…på far som brukte unødvendig lang tid i dusjen. Etter både lenge og vel kom likevel treåringen min tuslende ut i stua, og gutten var full av blod! For et sjokkerende syn. Hele ansiktet og pysjen hans var fullt av blod! Jeg takler ikke at ungene mine blør! Et skrubb sår på kneet kan jeg akseptere, men enhver annen form for blødning er helt uakseptabelt, spesielt når de oppstår uprovosert mens barnet ligger å sover. Gutten min blødde neseblod, og han blødde pr. min definisjon MYE. Mørkt, tjukt og seigt neseblod. Livlig fantasi som jeg har er det nå derfor ikke måte på hvilke mulige sykdommer, skader og lyter barnet mitt kan ha, og som om ikke det var nok ser jeg for meg i mitt indre rike rike liv at han ligger i en blodpøl i senga si og forblør. Dette indre synet resulterte derfor i går kveld i at jeg, for sikkerhets skyld, var inne på rommet hans å sjekket om alt var bra ca hvert 15 minutt.
Dagen etterpå var jeg naturlig nok utmattet etter nattens skremmende hendelser og gikk derfor for å sove formiddagslur sammen med lille baby mens pappaen skulle være sammen med treåringen. Jeg sovnet mot bedre viten om at pappaen hadde kontroll på situasjonen. Da jeg våknet rundt klokken 11 og gikk ut i stuen ble jeg derfor ikke videre overrasket av å finne far sovende på sofaen mens treåringen satt ved siden av og så på barne tv. Jeg ble igrunn mer overrasket av at han, treåringen altså, var så brun i ansiktet? Jeg fant fort ut at han hadde benyttet anledningen til å spise opp en HEL 200 grams Freia melkesjokolade, med nonstop. Han var strålende fornøyd og spratt opp av sofaen og geleidet meg bort til et skap vi har ståendes. Oppe på det la det en bitte liten klissete halvspist sjokolade bit full av sikkel, fingermerker og hår. Han smilte stolt og sa :”Jeg har gjemt denne biten til deg mamma“. “ÅÅ tusen takk så snill du er” svarte jeg - ”jeg skal spise den etterpå, jeg må bare en tur på do først“. På vei opp trappen etter at jeg hadde vært og gjort mitt fornødende ble jeg møtt av treåringen, og han smilte om mulig enda bredere en i stad mens han sa: “Jeg bare lura deg mamma, den var ikke til deg alikavel, den var til meg!” Jeg lo så tårene trillet, mens jeg tenkte i mitt stille sinn på den stakkars bukspyttkjertelen som nå mest sannsynlig måtte jobbe sprengskift for å produsere insulin nok til å få blodsukkeret ned på et akseptabelt nivå igjen. Stakkars den.
I morgen skal vi til legen. Ikke fordi bukspyttkjertelen er overarbeidet pga sprengt kapasitet men fordi jeg tror det er noe galt med treåringen når nesen hans blør på den måten. I dag tidlig skjedde det nemlig i igjen. Han datt riktig nok ned fra sofaen i det han gjorde et forsøk på et firsprang fra den ene puten og opp til vingen. Det påfølgende fallet var likevel ikke alvorlig nok til at nesen skulle begynne å blø, synes jeg…mine barn skal nemlig IKKE blø!
Det er farlig det!
-og jeg bryr meg INGENTING om at legen eventuelt skulle komme til å tro at jeg er hysterisk. Når det gjelder barna mine er jeg nemlig det. 
