Jeg har blitt utfordret
Denne gangen av Fru Lyng. Utfordringen ligna fælt på denne, men jeg tok den alikavel, siden jeg ikke har noe bedre å ta meg til her jeg sitter å gnager knoker. Dessuten så har jeg vanskelig for å si nei for da føler jeg meg så slem, og jeg liker ikke å føle meg slem.
Utfordringen er som følger:
1. Gå inn på mappa “Mine Bilder”
2. Velg den 4. eller 7. mappen
3. Finn frem det 4. eller 7. bildet.
4. Sett inn bildet i ett innlegg, og skriv litt om det.
5. Utfordre 5 nye, legg ut en link til de du utfordrer, og gi de beskjed om utfordringen.
Som jeg nevte i en tidligere post har jeg noe motløst startet et prosjekt med å rydde i bildene på min pc. Jeg har derfor flyttet flesteparten av bilde mappene fra denne pc’n over til en annen hard disk. Av den grunn er er det ikke rare greiene jeg har å velge mellom her, men noe har jeg tatt vare på.
Jeg valgte det 7.bilde i den 7.mappa
Minstemann ble født 14 dager før termin. Nøyaktig en uke etterpå hadde vi konfirmasjon for eldstemann. Han sov ved vinduskarmen fordi han hadde gulsott. Han fikk behandling i lyskasse, og den første uka var vi på sykehuset hver dag for å ta blodprøver av lille nurket vårt. Stakkar liten.
Dette bildet er knipset like før avreise til kirken den dagen.
Ufordre fem nye?
Jeg har en kategori som heter Kjeder meg? Jeg?. Jeg har pleid å lagre disse utfordringene her, men jeg lurer på om jeg kanskje skal bytte navn på kategorien til blogg utfordringer? Stakkar, nå er det bare Rebella sine som ligger der, jeg hadde en fra Emmieverlasting der også, men den har jeg visst kastet.
Koselig bilde var da..
Ha en flotters tirsdag!
Puh… Blei litt nervøs her ja!
Jeg satt i toppen av bussen med alle “barna”, og gaulet på-kanten-viser med resten av ungene! Dessuten måtte jeg løpe etter de pliktoppfyllende elevene, for å høre hvilke beskjeder læreren nettopp hadde gitt… 
Jeg er litt boink boink for tiden. Tigergutt altså! 
Godt å høre at flere føler seg litt umoden til snart å være 40… Jeg var på skoletur i Polen med Robert sin klasse i fjor, og det var ikke jeg som oppførte meg voksnest (kult ord!)…
Fest??? Klart jeg kommer, det hadde vært kjempegøy!
Jeg lager monogrammer og, dette har jeg laget. Men det er jo så klart billigere å få sydd et som er ferdig tegnet, da blir det liksom ingen ekstra timer… Driver å skal lage et galleri på nettsiden min, men gud hjelpe, hver gang jeg gjør noe forsvinner eller krøller det seg et sted…
Men med min energi disse dagene, skal du ikke se bort ifra at det kan dukke opp noe!
Hva har du kastet utfordringen min?!Makan. hehe.. nei da, bare tøyser;o)
Hellandussen,det lille nurket da!:o)
Herlige unger!
Men du, så du for deg at du kom til å føde på konfirmasjondagen??? Og kjære vene, konfirmasjon 1 uke etter fødsel! 
Folk så på meg som om jeg var gal da vi hadde dåp 4 uker etter at minsten ble født (det var ikke ledige plasser i kirka uka før…). Bøyer meg i støvet, din superkvinne.
Lyskasse er noe dritt. Kuvøser og alt sånt også. Da min minste ble født til termin, reiste vi hjem 2 timer etter fødsel (4 timer på føden totalt, hehehe), det var SÅ deilig etter lange sykehusopphold tidligere!
Jeg elsker smilyer. Men det merker du KANSKJE.
Hanne:Jeg hadde egentlig planlagt å føde helga etter konfirmasjonen siden det passet best, men det går jo som kjent ikke alltid slik man har tenkt.
Jeg er INGEN superkvinne. Du skal lete lenge etter en med skrøpeligere kropp en meg, men etter min siste fødsel, etter 3 år med fysiske handicap og daglig smerter var jeg plutselig helt fin! I tillegg så hadde jeg en høyst ordinær og NORMAL og LETT fødsel, sammenlignet med hva jeg var vant til fra før he-he.
Jeg fikk plutselig mitt gamle jeg tilbake! Hvilken OPPTUR! Opptimist som jeg er trodde jeg selvfølgelig at jeg kunne fortsette der jeg slapp for 3 år siden, og det kunne jeg jo forsåvidt også, jeg hadde enormt med energi, jeg var glad og lykkelig og alt var virkelig bare fryd å gammen. G*D hvor deilig det var å kunne bevege seg NORMALT rundt omkring! Men i den fjerde mnd gikk det ad dundas, så nå sitter jeg her igjen :-( MØKKA KROPP altså!
Ble selv utfordret med det samme.Tenkte på deg da.Godt jeg ikke tok deg i denne omgangen da
Det er så vanskelig å finne utfordrere som vil ta den.Men Rebella har tatt den hvertfall 
Litt koselig med slike utfordringer syntes jeg.Fint bilde du hadde i mappe 7 
Ha en fin kveld videre 
Utfordringen er tatt
SV; Tusen takk… Å ja, hehe, den tapeten var kanskje poppis en gang vet du.. hehe..
Ja jeg elsker jo jula så jul på bloggen må til. Til helgen skal det pyntes.. hihi..
Det hadde jeg jammen ikke tenkt på, er en stund siden jeg hørte ccc sist… Fylleminner…?
Den er bra, vi ler også mye av Norwegia: “Er det feil for deg eller.. er det for… for godt…” Ubetalelig fjes!
Men de siste ukene har jeg ikke sett på TV tror jeg, den står på men jeg ser ikke, jeg må jo blogge… og strikke! Skal bare sette i knapper, så er jeg ferdig…puh…
Ntååå, så skjønne! :) Det var jammen et bra løp, fødsel og konf :) Ser du taklet det bra likevel :)
Heisan.Titter bare innom for og si hei
Frisker vel opp i hverdagen det håper jeg.Ha en fin kveld videre 
Mnja, hvor blir det av kveldsinnlegget, regna med det hadde kommet til nå
Jeg tenkte faktisk å linke til deg, men i sammenhengen var det kanskje ikke så positivt, derfor lot jeg det være. Jeg tenkte også at det var en liten mulighet for at du tok parantesen verre opp enn selve emnet, siden bloggen din er alt annet enn innholdsløs – meeen siden vi nettopp hadde hatt drep-blogen- samtalen, så tenkte jeg det var best å komme deg i forkjøpet
<– er ikke helt sikker på hva denne formidler i grunn, men jeg liker den! :D
Uansett, la nå by-gones være by-gones, hihi.
Nei, det er dessverre ikke noe nytt om bikkja, annet enn at et menneske har lett etter henne rundt leirplassen uten hell. Vi bor ikke i området, Ivar hadde kjørt langt for å komme dit, så vi kan liksom ikke lete så mye selv heller.. fikk også høre at det hadde skjedd at hunder var skutt der, fordi enkelte ikke tolererte løshunder.
Jeg vet ikke hva vi skal gjøre annet enn å vente, og snakke med så mange som mulig – som Ivar sa, lever hun, kommer hun nok til rette til slutt. Det er bare det at HVIS hun ikke kommer tilbake, så får vi aldri vite hvordan hun døde, og det er så mange scenarioer jeg kan se for meg som ikke er spes koselige å tenke på- jeg håper virkelig, virkelig at jeg slipper å lure på det til evig tid…