Fra den andre siden?
Min sønn på tre år pleier å våkne om natten. Noen ganger er han bare tørst 
, andre ganger er han redd. Da sier han ting som dette:
“jeg var ute å flydde”
“jeg var i et annet hus”
“jeg vil ikke fly langt vekk fra deg mamma”
På dagtid kan ha spørre meg mens han sitter på fanget mitt, ansikt til ansikt med meg: “vil du jeg skal dø mamma?” “NEEEI” -svarer jeg…”jeg vil at du skal være her hos oss!” Da sier han:”jeg vil også være her hos dere, jeg må ut å fly på natta. Det kommer sånn høy ringe lyd inne i øret mitt også flyr jeg” “Du må ikke fly så langt da og huske på å komme hjem igjen” -sier jeg, også gir vi hverandre nusser og klemmer.
For å være helt ærlig så synes jeg det hele er litt spookey 
Jeg kan huske jeg hadde de samme opplevelsene som han…
Hjernen er en rar ting? Eller er det noe annet?
Et menneskesinn er en veldig rar ting, og særlig barns.
Så rart å si noe sånt.. ville også syns at det var litt skummelt.
Sara er også inne i en litt rar periode nå, hun sitter for seg selv, også blir hun plutselig kjempelei seg og begynner å gråte. Og ikke sånn trass- jeg -kjeder – meg- du -er-teit-gråt, men skikkelig jeg-er-ordentil-lei-meg-gråt. Også vil hun ha masse kos når hun blir sånn, eller rett før. Hadde jeg ikke visst at hun elsker barnehagen, ville jeg trodd at noen var stygge med henne, rett og slett. Det er aldri noen foranledning, det virker bare som om hun kommer på noe trist. Hun kan jo ikke si hva det er heller, og jeg kjenner jeg syns det er ubehagelig.
SV; jeg skjønner godt at det er “slitsomt” med leggetid, Viktor er også ofte sent oppe, han har ikke helt døgnrytmen inne. Men Sara legger seg helt fint kl 8, så er det jo bare en igjen hos oss da.
Du har sett bildemontasjen før, jeg hadde ikke tid eller bilder på den pc’n til å lage en ny. :)
Det er utrolig hva som foregår inni hodet på små barn. Spesielt om natta. Det er nok en utviklingsfase de må gjennom. Men jeg forstår at du syns det er spooky. Jeg ser det…
SV: Haha.. Vekke meg, du… Di toillsjur!
Jeg slår av laptopen når jeg køyer, så du hadde ikke fått til å vekke meg. Jeg sover sjelden inni pc’n. Iallfall ikke nå for tiden. 
Er det noen i familien som har hatt paranormale evner ??
Det er ikke helt bak mål det sønnen din opplever.Jeg hadde lignende opplevelser da jeg var barn,selvfølgelig trodde foreldrene mine at jeg var helt rusk.Ett lite råd er at det han sier er HANS opplevelse og at det er virkelig for han.Prøv å finn utav litt mer om hva han ser når han opplever dette/ snakker med deg om det og ta han på allvor.Ved å stille han de riktige spørsmålene kan du ganske lett finne ut om det er fantasi eller virkelighet det han opplever.Vis interresse.Barn kan være kreative når de vil ha oppmersomhet eller om de har overhørt en samtale mellom andre de har hørt.
Barn er også mer mottagelige for det overnatulige.De har ikke utviklet rasjonalitet og kan ikke å tenke rasjonellt slik som når vi voksne ser noe som ikke burde være der feks.