Unger som griner er noe dritt!  Så lenge de gråter og det er mulig å trøste dem innen rimelig tid er det helt greit.  Men når de sutrer, gråter og til slutt illskriker fordi verken byssing, lalling,synging,kos,trilling,pupp,gynging,varmeflaske, bæring,lek eller NOE hjelper og de er totalt utrøstelige da blir jeg DESPERAT.  Særlig når gråten fortsetter på tolvte timen i strekk kun med avbrudd av en 40 minutters biltur, og jeg knapt har fått nattesøvn hele uken i forveien.

Det endte med at jeg pakket på han ytter tøy, satte ham i bilsetet og kjørte tur midt på natten.  DA ble det stille!  Men jeg var jo så trøtt så jeg sovnet nesten der jeg satt og blingset bak rattet og ikke kunne jeg akkurat kjøre rundt hele natten heller.  Så jeg kjørte hjem igjen og da var det på an igjen.  Lille vennen min skreik fra halv ni fredag kveld til nøyaktig halv ni lørdag morgen, bortsett fra de førti minuttene vi var ute å kjørte bil. Da han endelig sovnet gjorde vi andre det også.  Siden sov vi alle mesteparten av lørdagen.

Da vi våknet utover dagen var lille gutt rødflammet av utslett i hele hodet og på magen og jeg aner ikke hvorfor.  Jeg ammer, han har så vidt fått litt havregrøt, men den har han jo spist i en ukes tid nå og om det var den han reagerte på så ville jeg tro at reaksjonen ville komme tidligere?  Han har ikke hatt feber, men kanskje vondt i magen siden han prompet ganske mye og han har klødd.  Jeg tror ikke det er fjerde barnesykdom, men kanskje femte?  Hva det enn var så er en ting i alle fall sikkert  -lille vennen hadde det vondt!  Han har vært litt utilpass resten av helgen, men allikevel blid og ikke noe skriking.  Så lenge han ikke gråter utrøstelig og ustoppelig kan han gjerne være opp hele natten for min del, da går det nemlig ann å slumre i sengen ved siden av nattestid.  Bare ikke gråt.  Stakkar liten som ikke kan si hva som plager og mammaen som ikke skjønner hva det er.  Ikke så godt å få ta bort det vonde da?

Resten av helgen gikk jeg med hodet fult av bomull og vi fikk ikke gjort stort.  Jeg husker jeg blogget litt på lørdag.  I går strikket jeg to par tøfler som det plutselig hastet veldig med.  Jeg plantet og pottet om en haug av planter i går, bla en julestjerne som jeg har hatt siden jul i fjor.  Da var den bitteliten, nå er det ganske mye større, og ja..det var jo første søndag i advent i går, så vi fant fram advents staken og tente det første lyset.  Det var koselig.

Noen som veit hvordan jeg får blomster på denne?

Lille gutt sover nå, jeg skal slå av pc og så skal jeg faktisk slumre på sofaen til ungene kommer hjem fra skolen mens treåringen er sammen med pappa. Og jeg skal gjøre det med GOD SAMVITTIGHET!

I kveld skal jeg kose meg med å lese blogger, for det er jeg for trøtt til nå. 

NATTA

Jesper Juul er en dansk familieterapeut som på mange måter har blitt selve orakelt hva gjelder barneoppdragelse her i Skandinavia. Han er nok mest kjent for boken Ditt kompetente barn og i de senere årene som spaltist i et par store Norske Aviser. For mange år siden, da jeg utdannet meg som førskolelærer, var Jesper Juul HOT, og boken hans var nærmest som for vår bibel å regne. Jeg har også hatt fornøyelsen av å ha deltatt på et par forelesninger med helten.  For en liten tid tilbake skrev han denne artikkelen i Magasinet om sengevæting og jeg må si jeg hevet et aldri så lite øyenbryn da jeg leste gjennom den

Ukritisk har jeg svelget de fleste utspill og utsang fra min store helt med hud og hår, men når han sier at et barn selv må ta ansvar for hvor, når og hvordan det skal tisse uten engang å nevne at dette feks kan henge sammen med forsinket modning  i blærekontrollmekanismene, feil i nyrene eller urinsystemet m.m da merker jeg at jeg reagerer en smule negativt.  Sengevæting kalles enurese, og man skiller mellom sekundær og primær enurese.  Primær enurese skyldes umodenhet i den delen av hjernen som regulerer blærefunksjonen, og det er mye som tyder på at det er arvelig da over 70% av barn med primær enurese har foreldre som har hatt samme problem. Barn som tisser i sengen om natten skal derfor alltid utredes hos barnelege med spesialitet innenfor området for å utelukke infeksjoner eller andre medisinske/organiske årsaker.  Herr Juul stiller riktignok følgende spørsmål før han kommer med sitt råd:

Jesper:  ”Jeg går ut fra at han er blitt undersøkt hos lege, og fått sjekket at blæra er stor nok?”

Hvorpå barnets mor svarer:

-Ja, vi var hos legen i forbindelse med at han fikk alarm. Men den undersøkelsen han fikk da var ikke veldig grundig.

Men når man ikke først har utredet barnet skikkelig synes jeg at veiledningen godeste herr Juul kommer med er NOT so HOT.  Jesper Juul konkluderer nemlig med at barnets sengevætings problem skyldes at barnet ikke har tatt eierskap for blæren sin ennå og at det nå er på tide at barnet tar ansvar selv. Dette ansvaret innebærer at mor og far først samtaler med barnet hvorpå de så overlater alt ansvar for tissing,vasking og skift til barnet selv.  Deretter skal mor og far ignorere hele tissesaken, men være tilgjengelige for hjelp dersom barnet selv ber om det.

Tja…hva skal man si?

Vi får vel håpe at foreldre flest er kompetente nok til å forstå av seg selv at de bør ta barnet med til lege før de tester ut Herr Juuls metode

Min sønn på tre år pleier å våkne om natten.  Noen ganger er han bare tørst , andre ganger er han redd.  Da sier han ting som dette: 

“jeg var ute å flydde”
“jeg var i et annet hus”
“jeg vil ikke fly langt vekk fra deg mamma”

På dagtid kan ha spørre meg mens han sitter på fanget mitt, ansikt til ansikt med meg: “vil du jeg skal dø mamma?” “NEEEI” -svarer jeg…”jeg vil at du skal være her hos oss!”  Da sier han:”jeg vil også være her hos dere, jeg må ut å fly på natta.  Det kommer sånn høy ringe lyd inne i øret mitt også flyr jeg”  “Du må ikke fly så langt da og huske på å komme hjem igjen” -sier jeg, også gir vi hverandre nusser og klemmer.

For å være helt ærlig så synes jeg det hele er litt spookey

Jeg kan huske jeg hadde de samme opplevelsene som han…

Hjernen er en rar ting?  Eller er det noe annet?

Som dere alle ser har jeg pyntet til jul på bloggen min.  Siden det først gikk opp for meg på tirsdag at det var 1 advent i søndag NÅ DENNE HELGEN, fikk jeg det plutselig veldig travelt, så det gikk unna i en fei.  Det viktigste er vel tross alt at jeg kan spre litt julestemning til mine kjære lesere 

Kanskje jeg kan få laget en noe mer smakfult dekorasjon til bloggen min nærmere jul men når jeg tenker på hvor MYE jeg har å stelle og stulle med frem til julaften så kanskje ikke.  Jeg skal tross alt bake 7 slag sammen med fem unger og en mann FØR Lucia dagen, ha juleverksted med samme antall personer ei uke til ende, vaske hus, kjøpe pakker, pakke pakker, lage julekort,  skrive julekort,kjøpe mat, delta på utallige juleavslutninger osv osv.  Jeg har en aldri så liten følelse av at jula i år kommer som julekvelden kom på kjærringa…eh…

P.s “desverre så har ene pæra i lys slynga i hedder’n røki så den blinkern’te lenger” *fnis*

Pene Lene er helt GAL og har gitt med en AWARD i dag.  Jeg veit egentlig ikke hva det er for, men mest sannsynlig så har jeg fått den fordi jeg trolig har en av Norges beste blogger.  Awarden er en liste med 10 punkter man må fylle ut på egenhånd med informasjon om seg selv pluss at man må gi awarden videre til tre andre bloggere man liker.  Når jeg tenker meg litt om virker dette strengt tatt mer som de gode gamle kjedebrevene vi holdt på med da vi var småjenter, hvilket igjen har gitt meg ideèn til nytt navn på kategorien jeg lagrer utfordringer i.  Det nye navnet er KJEDEBLOGGING. 

Snill og søt som jeg er tar jeg selvfølgelig i mot Awarden med den største takknemmlighet!

-og jeg sender den videre til Min blå verden, Emmieverlasting og sist men ikke minst Bluefairy. 

Gratulerer så mye til de heldige vinnerene.

Oppdatering:

Den EKTE awarden ser slik ut (tror jeg ):

I dag har vi feiret bursdagen til min pappa.  Som alltid med skikkelig barneselskap, pølsefest og sjokoladekake til dessert. For mange år siden skrev jeg ned noen vise ord til pappan min på en annen bursdag han hadde. Jeg skal ikke ta kreditt for visdomsordene siden de ikke kommer fra meg, enda så klok jeg er, og det er så lenge siden jeg var 21 år så jeg husker ikke hvem jeg har stjelt de fra heller, men det var fint den gangen og det er fint i dag også.

Det går som følger:

“Da jeg var en fjortenårig jentunge,

var faren min så grenseløst uvitende at jeg omtrent ikke orket å ha gamlingen i nærheten,

men da jeg var 21 ble jeg forbløffet over hvor mye han hadde lært seg

-på bare sju år…”

Her er et bilde av min kjekke pappa

Gratulerer med dagen kjære pappa!

Skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke l e s t bloggen til VOE, men jeg har vært innom og blingsa og jeg har selvfølgelig fått med meg at hun har klatret til topps på et par topplister siden i sommer.  Jeg synes det er helt fantastisk at det er en fjortis som har den mest leste bloggen i hele Norge!  Personlig er jeg som sagt  ikke fast leser av bloggen til VOE da jeg kanskje føler at vi er på litt forskjellige steder i livet, men jeg forstår veldig godt at den yngre garden elsker VOE. Jenta er aldeles nydelig og for mange fjortiser lever hun et drømmeliv. For en vakker, vakker jente.

Julia er et tenåringsmagasin, og det hender jeg kjøper det til 11 1/2 åringen her i huset her.  Hun blogger ikke, og hun leser ikke blogger heller, men hun visste alikevel hvem VOE er.  Spør du meg så er det et sikkert tegn på at man er en skikkelig kjendis.  Et virkelig tenårings idol.
For meg, som på mange måter har gått glipp av fjortistiden med eldstemann siden hun jo er autist og derfor ikke helt har de samme interessene som de fleste andre fjortisjenter, så er det faktum at 11 1/2 åringen nå har begynt å vise skikkelige fjortis trekk og fjortis interesser en sann glede, til tross for voldsomme humørsvigninger, og jeg gleder meg over henne.  Det er f.eks kjempe gøy å kunne gå i butikken å kjøpe blader som Topp og Julia. Denne utgaven av Julia, som VOE altså er covergirl på, har dessuten en stor tenåringsguide.  Jeg har lest hele Julia bladet, og det varmet hjertet mitt at ungdommen fortsatt stiller de samme spørsmålene og har de samme problemene og interessene som vi på min alder hadde den gangen vi var fjortiser. Mens jeg leste i bladet kjente jeg til og med et snev av den gleden og den gode følelsen jeg selv hadde da jeg satt på mitt pikerom for over 20 år siden med den ferskeste utgaven av TOPP eller DET NYE mellom hendene.

Det var en test i Julia som jeg har tatt.  “Hva slags tenåring er du?” Jeg ble IT-babe, men jeg er noe usikker på svaret da det egentlig var likt mellom IT-babe og BLACK CAT.  Det var nemlig et spørsmål hvor man skulle velge en av fire kjendisgutter som man likte best og siden jeg ikke viste hvem noen av dem var måtte jeg bare velge en og da bikket altså resultatet av testen over på at jeg er en IT-babe.  Kanskje jeg er en blanding?

IT-babe;”

Du har stålkontroll på det siste, nye, innen musikk, media, ja nesten hva det skulle være. Hemmeligheten? Så fort du har muligheten til det er du online, og sjekker blogger, forum og nettsamfunn. Det er spennende å henge sammen med deg, du er jenta med greie på det meste!”

BLACK CAT;”

Du er en kul jente som ikke er redd for å ha din egen stil. For deg er det bare fint å stikke deg ut fra mengden, så lenge det er på dine premisser. Du er veldig bestemt, og vet akkurat hva du liker og ikke liker. Hvis andre kommer med meninger om deg, bryr du deg egentlig ikke. Du vet hvem du er: En skjønn og avslappet jente

Bloggen til VOE kan du lese HER!
Dette er en link til de kule nettsidene til JULIA

Atopisk eksem er ufarlig, men til pest og plage for den som har det. Man reagerer på ting som kan irritere huden, blant annet tørr luft, ull, såper, vaskemidler, kjemikalier, svette, stress og enkelte matvarer f.eks appelsiner! Gutten vår er ikke så veldig plaget, men så er vi også flinke til å forebygge, og det er VIKTIG! Vi prøver å være nøye med hva han spiser, hvordan hjemme miljøet er og hva slags klær han bruker, men å ha en mamma som er ullfantast kan nok av og til være litt plagsomt for en liten pjokk med atopisk eksem. I tillegg til at vi er nøye med det overnevnte så blir pjokken hver kveld massert og smurt med
A-Derma Exomega lotion.

Den er veldig bra, og han klarer seg faktisk helt uten kortisonholdige kremer.
A-derma exomega har mange produkter og de er selvføleglig fri for parfyme og parabener. Anbefales.

Til slutt en sang av Ole Brumm som jeg har diktet om i farten:

Denne gangen av Fru Lyng.  Utfordringen ligna fælt på denne, men jeg tok den alikavel, siden jeg ikke har noe bedre å ta meg til her jeg sitter å gnager knoker.  Dessuten så har jeg vanskelig for å si nei for da føler jeg meg så slem, og jeg liker ikke å føle meg slem. 

Utfordringen er som følger:

1. Gå inn på mappa “Mine Bilder”

2. Velg den 4. eller 7. mappen

3. Finn frem det 4. eller 7. bildet.

4. Sett inn bildet i ett innlegg, og skriv litt om det.

5. Utfordre 5 nye, legg ut en link til de du utfordrer, og gi de beskjed om utfordringen.

Som jeg nevte i en tidligere post har jeg noe motløst startet et prosjekt med å rydde i bildene på min pc.  Jeg har derfor flyttet flesteparten av bilde mappene fra denne pc’n over til en annen hard disk.  Av den grunn er er det ikke rare greiene jeg har å velge mellom her, men noe har jeg tatt vare på.

Jeg valgte det 7.bilde i den 7.mappa

Minstemann ble født 14 dager før termin. Nøyaktig en uke etterpå hadde vi konfirmasjon for eldstemann. Han sov ved vinduskarmen fordi han hadde gulsott.  Han fikk behandling i lyskasse, og den første uka var vi på sykehuset hver dag for å ta blodprøver av lille nurket vårt.  Stakkar liten.

Dette bildet er knipset like før avreise til kirken den dagen.

Ufordre fem nye?

Min blå verden

Pene Lene (gale Lene)

Merethe

Bare Monica

Bluefairy

Jeg har en kategori som heter Kjeder meg? Jeg?.  Jeg har pleid å lagre disse utfordringene her, men jeg lurer på om jeg kanskje skal bytte navn på kategorien til blogg utfordringer?  Stakkar, nå er det bare Rebella sine som ligger der, jeg hadde en fra Emmieverlasting der også, men den har jeg visst kastet.

Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER. 
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.

Lørdag og hjemme alene med barna. Ungene, noen av dem, har vært ute i høsten dagen lang. Vi andre leget deilig mat på kjøkkenet i sammen som vi alle hygget oss med rundt felles bord i ettermiddag.
Kos og hygge med mørke kroker og levende lys, lørdags snop og så se på en fin film i sammen. Det er så deilig å dra på tur sammen med ungene inn i fantasiens verden, særlig når vi kan se slike filmer som PJ Hogans Peter Pan fra 2003! Jeg har sett den mange mange ganger før, og jeg blir ikke lei. Jeg kommer helt sikkert til å se den mange ganger til. Jeg ELSKER slike filmer.

Jeg liker slike lørdager som dette

Nå skal jeg begynne å putte unger til køys. Vaske hender og pusse tenner, lese, synge, kose og nusse og be vår aftenbønn. Mens jeg gjør det ønsker jeg at en god fe har ryddet kjøkkenet, brettet klesvasken og ryddet stua for meg…

Det tar noen timer før mor får kvelden for seg selv…

 Her er videoen som Thomas Moen har laget. Videoen blei veldig fin til tross for at mitt bidrag IKKE kom med??! 

Mitt bidrag kan du derfor se HER! (-eller i headeren min)

Fredag er den beste dagen i uka!

Originalen

Axl Rose…hm..ikke min favoritt

og selvfølgelig…(pink er definitivt kulest)

Bloggast til uka…eller før…kommer ann på hvor kjedelig lørdagen blir, og søndagen…(og fredagskvelden for den saks skyld )

GOD HELG!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Moss på norske bloggkart (nærme nok)!

I 6 mnd har lille vennen spist seg god og rund og deilig og mett fra mammas bryst. De siste to ukene har han vært veldig ivrig etter å få smake på vår mat ved middagsbordet, og han har til og med blitt sint når vi har tatt i fra han en brokkoli bit han har klart å knabbe til seg. Derfor syntes vi det nå var på tide å innføre litt fast føde i form av grøt. Skjønt introdusere? Han kunne fint ha spist hele porsjonen med det samme, men det turte jeg ikke å gi han, så han fikk noen skjeer, en 10-11 stk, som gikk ned på høykant og resten fikk storebror. Etterpå rapte han bli og fornøyd også var det full pupp igjen.
Ungen eier jo ikke magamål
 

Etterpå tok vi en kattevask

Gale Lene er et fantastisk og enestående menneske!

(bildet er en link. KLIKK DET!)

Hun har også en konkurranse på bloggen sin NÅ.

Den kan du delta på HER!  Og du kan vinne denne kjempefine premien! 

(Klikk bildet under)

P.s Denne posten blir også på mange måter et viktig og avgjørende ledd i min forskning på hva som drar lesere til en blogg og ikke (he-he)

Det er enkelt å tjene penger på blogging. Man vil kanskje ikke tjene de store summene den først uka men på sikt så kan det fort bli noen lapper. Det er veldig enkelt og hvem som helst kan gjøre det. Det første man må gjøre er å investere i eget domene og et web hotell. Eget domene koster i underkant av hundrelappen og web hotell kan man få fra 10 kr mnd og oppover alt ettersom hvilken standard man ønsker.
Det er ikke vanskelig å komme i gang og alle kan klare det.
Personlig har jeg allerede tjent ioverkant av 2000 kr siden jeg begynte å blogge på eget domene og da har jeg trukket ifra utgiftene til kjøp av domene samt webotell.

En bloggshout standard på blogg.no koster nå 15 kr, mens en bloggshout gold koster sjokkerende 30 kr.
Blogg.no tjener fett med kroner på andre manns blogging. Ikke bare pga alle pengene som brukes på shouting, men også på alle reklame inntektene. Et rask regnestykke sier meg at det dermed er ganske mange penger å tjene på å begynne å blogge på eget domene. På eget domene har man jo ingen shoute tjeneste som man med et enkelt klikk kan bruke mesteparten av lommepengene sine på om man ikke er forsiktig. 

Penger spart er som kjent penger tjent.

Når jeg begynte å blogge hadde jeg egentlig en hemmelig drøm om å bli å bli en kjempeberømt blogger som kunne tjene masse penger på bloggen min, i hvert fall nok til at jeg kunne fått hevet levestandarden til meg og familien min til hakket over fattigdomsgrensen slik at vi f. eks kunne fått råd til smør på brødskiva.

Ved å begynne å blogge på eget domene har jeg nå faktisk råd til å betale både mobilregningen min og til smør på brødskiva

Dette var bare en lure post for å sjekke om det virkelig er sant som det sier at det genererer MANGE lesere til bloggen om man skriver om hvordan man skal tjene penger på blogging. 
 
Følg mitt råd og jeg kan garantere at det samme vi skje med deg.

Denne posten er forøvrig linket til en annen post på en annen blogg i et forsøk på å lure flere lesere til denne bloggen

P.s Nå skal jeg være hyggelig mot mannen min og se “I’m to old for this shit” med Jean Claude Van Damme. Yaii. ((jeg er for gammal til dette tullet her) *GLIS*

Oppdatert 19 nov.  Denne ble postet 23.27 18 nov, (strategisk dårlig valgt klokkeslett når jeg tenker meg om), men jeg fikk alikevel 52 flere lesere på bloggen sammenlignet med dagen før om jeg skal tro statistikken…og det gjør jeg vel egentlig ikke siden samtlige statitikker teller HELT forskjellig.

Jeg er en skikkelig einstøing.

Jeg kan godt like å være i lystig lag, og jeg er relativt trivelig å slå av en prat med om du møter meg på butikken.   Jeg synes til og med egentlig det kan være ganske hyggelig å skravle med kjente og ukjente om alt og ingenting, men jeg er ikke typen som reker rundt på shopping og cafèer med venninner, eller som drar på ferieturer sammen med vennepar, og jeg jubler ikke akkurat om jeg får en invitasjon til et selskap.

Jeg trives med andre ord aller best i mitt eget selskap.

Jeg bryr meg lite om hva andre synes om meg, så lenge det de synes ikke er basert på misforståelser og løgn, og jeg er ikke redd for verken å stå alene eller for å gå mot strømmen. Det skal svært mye til for å sjokkere meg, men vulgære, manipulerende, løgnaktige og falske mennesker har jeg lite til overs for. Jeg liker heller ikke pr. min definisjon DUMME folk.

Da jeg begynte å blogge for noen mnd siden hadde jeg tenkt å være helt anonym, jeg liker nemlig å være litt mystisk :-), og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å blogge med min svarteste og verste side.

Slik ble det ikke. Jeg “møtte” mennesker her inne som jeg faktisk likte, og som jeg har nevnt før: jeg ble positivt overrasket over at det virket som om det faktisk fantes en svær gjeng mennesker bestående av meget oppadgående, dyktige og intelligente mennesker der ute -eller her inne.

Noen ganger, når jeg i forbifarten ser min avslåtte og lukkede laptop kan jeg ta meg selv i å tenke; - der inne ligger vennene mine, også synes jeg litt synd på dem liksom som bare ligger der inne i ‘mørten’.
Noen ganger kan det av samme grunnen være litt vanskelig å slå pc av…

Gale Lene hadde postet en fin tegning på bloggen sin i dag. Den har jeg knabba, og nå poster jeg den på bloggen min fordi den oppsummerer og beskriver veldig veldig fint hva jeg litt klønete og ikke helt vellykket gjorde et forsøk på å beskrive med egne ord ovenfor i denne post.

Det kan være fort gjort å glemme at det sitter mennesker, oppadgående, dyktige,intelligente og ekte mennesker med følelser og et helt liv bak et tastatur der ute -her inne.

Men det gjør det visst altså…heldigvis.

For ca. 2450 år siden sa Sokrates hva han virkelig mente om ungdommen da til dags.

”Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere.”

Intet nytt under solen altså, for det er vel omtrent slik det er i dag?

Jeg har også vært ungdom engang.

Grøss og gru.

I dag har jeg vært hos legen.
Noe av det verste jeg gjør er å gå til legen.
Jeg unngår kontakt med legen i det lengste og om jeg ha en timeavtale gruer jeg meg i flere dager før jeg skal dit.
Jeg er nemlig redd for basilusker.
Basilusker er en fellesbetegnelse på bakterier, virus og andre levende ting som kan finne på å bosette seg i og på kroppen og som kan forårsake potensielt livstruende skader og infeksjoner.
Ved hjelp av gradvis eksponering for det jeg er mest redd for og kognitiv egentrening har jeg utviklet et par strategier for å klare å leve med bakterie fobien min.
Terskelen for å kontakte helsevesenet har som en direkte følge av disse strategiene blitt veldig høy og jeg overskrider stadig grensen for hva som er helsemessig forsvarslig for mitt eget beste. Faktisk så var jeg døden nær for et par år tilbake pga en infeksjon som legen med letthet kunne behandelet med en enkel antibiotikakur om jeg bare hadde tatt kontakt. Istedenfor gikk jeg gjennom et smertefult og intents sykeleie.
Strategiene jeg har utviklet er med andre ord både lite hensiktsmessig og de koster meg mye, ikke i kroner og ører, men i fysiske og psykiske belastninger på mitt skjøre legeme.
 

Strategi I: IGNORERING
Jeg har en stygg tendens til å bagatellisere feil, mangler og skader på eget legeme.  Tanken på basilusk terror er for meg overveldendes, men jeg prøver å ignorere tankene mine da jeg innerst inne veit at det sjeldent er så ille som jeg innbiller meg, derav overbagatelliseringen.

Mens jeg utøver strategi I setter jeg samtidig inn strategi II

Strategi II: ANSVARSFRASKRIVELSE
Jeg har det med å drøye med å ta legebesøket så lenge at eksempelvis en i utgangspunktet liten infeksjon får god tid til å utvikle seg til alvorlige tilstander med en rekke uønskede tilleggskomplikasjoner. Jeg synes ofte det er flaut å kontakte lege, og ofte tenker jeg at noen andre godt kan ringe til legen på mine vegne. Så jeg venter med håp om at enten det skal gå over, eller at noen andre skal fortelle meg at :”nå, NÅ må du gå til legen”

Strategi I og strategi II er som olje og vann.  I en evighetskarusell som spinner rundt og rundt og rundt.

Basilusk trusselen plager meg mye i dagliglivet, men det er det helst bare jeg som merker noe til. Blant annet så gjør den at jeg har problemer med å ta på gjenstander som andre har tatt på i det offentlige rom. Jeg nevner i fleng; dørhåndtak, bankterminaler, matvarer i butikken, penger, handlevogner, vannkraner, stoler, rekkverk o.l.
Jeg takker sjeldent ja til en middagsinvitasjon, da det å spise mat som andre har både tatt på og laget er bortimot uoverkommelig. Jeg vil nødig fornærme verten ved å sitte å pirke i maten.
Noen ganger havner jeg i situasjoner hvor jeg blir tvunget til å håndhilse på andre mennesker. Det er tøft, og jeg tror det merkes at smilet mitt ikke kommer fra hjertet akkurat da.
Offentlige toaletter benyttes kun i ekstreme krise situasjoner, og da kun om det er desinfeksjons væske tilgjengelig som jeg kan vaske toalettet, samtlige kraner og dørhåndtaket med. Da gjør jeg heller mitt fornødende i en grøftekant.
Å måtte stå i kø blånt hostende, harkende og kløende mennesker er som tortur å regne for ikke snakke om det å sitte på bussen, toget, trikken eller på legens venterom..
-slik jeg har gjort i dag.

Fantasien min går fullstendig amok når jeg tenker på hva alt disse basiluskene kan forårsake av sykdom og elendighet.

Det som er litt pussig oppi alt dette er at jeg er ikke spesiellt renslig av meg. Jeg lider ikke av støv på hjernen og vaskehysteri.

Jeg skjønner ikke hvordan det henger i sammen.

Merkelige greier.

Det er nok lenge til jeg skal til legen igjen.

Det ene sekundet fremstår jeg som en engel, det neste som en demon!  Personligheten min skifter karakter fra det yndige til det groteske på et blunk, særlig når jeg sitter foran pc og driver med ting jeg ikke forstår…

Engler og demoner er en film.  Den filmen skal jeg se i kveld. Den har jeg nemlig ikke sett før, og jeg gleder meg.  Jeg likte DaVinci koden også, men mannen min sovnet da vi skulle se den.  Kanskje han holder seg våken i kveld.

Før i dag lagde jeg lapskaus. Det var det lenge siden vi hadde hatt og den var sjeldent god om jeg så skal måtte si det selv. Kanskje jeg skal legge ut oppskriften min under middagstipsene mine? Har dere forresten sett at jeg har fått laget meg rullgardin på toppmenyen min? Det er litt småfeil med den, men så lenge den virker bortimot optimalt er jeg villig til å overse det for en liten stund framover.

Ny header har jeg også fått, det er det INGEN som har kommentert. Var den så RÆVVA?! Jeg har ikke kamera, kun min lille mobil, ikke bildebehandlings program og nesten ikke pc, så at jeg i det hele tatt har fått til å lage noe som helst på denne lap-topen fra 1985 er intet mindre enn et lite mirakel skal jeg si dere! :-)

Gale Lene har som vanlig forgjeves forsøkt å hjelpe med med data, blogg, design  problemene mine.  Hun er så snill og kaster tiden sin bort på meg.  Det setter jeg veldig pris på.  Hun gjør så godt hun kan men jeg har jo som kjent litt tungt for det.  Derfor har jeg fortsatt den grusomme burgunder fargen bak på bloggen min.  Det viser seg altså at jeg ikke bare kan forandre på fargekodene i stylesheet men at jeg må lage meg et bilde som må lastes opp i en fil og noe greier.  Jeg føler på mange måter at jeg nesten har skjønt det, og jeg mistenker at jeg hadde kommet litt lenger om jeg bare hadde hatt noe annet en PAINT på pc min til å redigere bilder i ?  De som har lest bloggen min tidligere veit hvor rasende jeg kan bli når data’n ikke gjør som JEG VIL! 
Så selv om jeg virker tilsynelatende blid og hyggelig da jeg nå skriver i en relativ munter tone, er sannheten egentlig en helt annen!  Jeg er i virkeligheten rasende sint, som vanlig, og har lyst til å gjøre DETTE med denne DUMME maskinen!

Nei, nå ser jeg frem til at jeg får en dag som DENNE igjen.

TAKK FOR MEG OG GOD KVELD!