Unger som griner er noe dritt!  Så lenge de gråter og det er mulig å trøste dem innen rimelig tid er det helt greit.  Men når de sutrer, gråter og til slutt illskriker fordi verken byssing, lalling,synging,kos,trilling,pupp,gynging,varmeflaske, bæring,lek eller NOE hjelper og de er totalt utrøstelige da blir jeg DESPERAT.  Særlig når gråten fortsetter på tolvte timen i strekk kun med avbrudd av en 40 minutters biltur, og jeg knapt har fått nattesøvn hele uken i forveien.

Det endte med at jeg pakket på han ytter tøy, satte ham i bilsetet og kjørte tur midt på natten.  DA ble det stille!  Men jeg var jo så trøtt så jeg sovnet nesten der jeg satt og blingset bak rattet og ikke kunne jeg akkurat kjøre rundt hele natten heller.  Så jeg kjørte hjem igjen og da var det på an igjen.  Lille vennen min skreik fra halv ni fredag kveld til nøyaktig halv ni lørdag morgen, bortsett fra de førti minuttene vi var ute å kjørte bil. Da han endelig sovnet gjorde vi andre det også.  Siden sov vi alle mesteparten av lørdagen.

Da vi våknet utover dagen var lille gutt rødflammet av utslett i hele hodet og på magen og jeg aner ikke hvorfor.  Jeg ammer, han har så vidt fått litt havregrøt, men den har han jo spist i en ukes tid nå og om det var den han reagerte på så ville jeg tro at reaksjonen ville komme tidligere?  Han har ikke hatt feber, men kanskje vondt i magen siden han prompet ganske mye og han har klødd.  Jeg tror ikke det er fjerde barnesykdom, men kanskje femte?  Hva det enn var så er en ting i alle fall sikkert  -lille vennen hadde det vondt!  Han har vært litt utilpass resten av helgen, men allikevel blid og ikke noe skriking.  Så lenge han ikke gråter utrøstelig og ustoppelig kan han gjerne være opp hele natten for min del, da går det nemlig ann å slumre i sengen ved siden av nattestid.  Bare ikke gråt.  Stakkar liten som ikke kan si hva som plager og mammaen som ikke skjønner hva det er.  Ikke så godt å få ta bort det vonde da?

Resten av helgen gikk jeg med hodet fult av bomull og vi fikk ikke gjort stort.  Jeg husker jeg blogget litt på lørdag.  I går strikket jeg to par tøfler som det plutselig hastet veldig med.  Jeg plantet og pottet om en haug av planter i går, bla en julestjerne som jeg har hatt siden jul i fjor.  Da var den bitteliten, nå er det ganske mye større, og ja..det var jo første søndag i advent i går, så vi fant fram advents staken og tente det første lyset.  Det var koselig.

Noen som veit hvordan jeg får blomster på denne?

Lille gutt sover nå, jeg skal slå av pc og så skal jeg faktisk slumre på sofaen til ungene kommer hjem fra skolen mens treåringen er sammen med pappa. Og jeg skal gjøre det med GOD SAMVITTIGHET!

I kveld skal jeg kose meg med å lese blogger, for det er jeg for trøtt til nå. 

NATTA

Jesper Juul er en dansk familieterapeut som på mange måter har blitt selve orakelt hva gjelder barneoppdragelse her i Skandinavia. Han er nok mest kjent for boken Ditt kompetente barn og i de senere årene som spaltist i et par store Norske Aviser. For mange år siden, da jeg utdannet meg som førskolelærer, var Jesper Juul HOT, og boken hans var nærmest som for vår bibel å regne. Jeg har også hatt fornøyelsen av å ha deltatt på et par forelesninger med helten.  For en liten tid tilbake skrev han denne artikkelen i Magasinet om sengevæting og jeg må si jeg hevet et aldri så lite øyenbryn da jeg leste gjennom den

Ukritisk har jeg svelget de fleste utspill og utsang fra min store helt med hud og hår, men når han sier at et barn selv må ta ansvar for hvor, når og hvordan det skal tisse uten engang å nevne at dette feks kan henge sammen med forsinket modning  i blærekontrollmekanismene, feil i nyrene eller urinsystemet m.m da merker jeg at jeg reagerer en smule negativt.  Sengevæting kalles enurese, og man skiller mellom sekundær og primær enurese.  Primær enurese skyldes umodenhet i den delen av hjernen som regulerer blærefunksjonen, og det er mye som tyder på at det er arvelig da over 70% av barn med primær enurese har foreldre som har hatt samme problem. Barn som tisser i sengen om natten skal derfor alltid utredes hos barnelege med spesialitet innenfor området for å utelukke infeksjoner eller andre medisinske/organiske årsaker.  Herr Juul stiller riktignok følgende spørsmål før han kommer med sitt råd:

Jesper:  ”Jeg går ut fra at han er blitt undersøkt hos lege, og fått sjekket at blæra er stor nok?”

Hvorpå barnets mor svarer:

-Ja, vi var hos legen i forbindelse med at han fikk alarm. Men den undersøkelsen han fikk da var ikke veldig grundig.

Men når man ikke først har utredet barnet skikkelig synes jeg at veiledningen godeste herr Juul kommer med er NOT so HOT.  Jesper Juul konkluderer nemlig med at barnets sengevætings problem skyldes at barnet ikke har tatt eierskap for blæren sin ennå og at det nå er på tide at barnet tar ansvar selv. Dette ansvaret innebærer at mor og far først samtaler med barnet hvorpå de så overlater alt ansvar for tissing,vasking og skift til barnet selv.  Deretter skal mor og far ignorere hele tissesaken, men være tilgjengelige for hjelp dersom barnet selv ber om det.

Tja…hva skal man si?

Vi får vel håpe at foreldre flest er kompetente nok til å forstå av seg selv at de bør ta barnet med til lege før de tester ut Herr Juuls metode

Min sønn på tre år pleier å våkne om natten.  Noen ganger er han bare tørst , andre ganger er han redd.  Da sier han ting som dette: 

“jeg var ute å flydde”
“jeg var i et annet hus”
“jeg vil ikke fly langt vekk fra deg mamma”

På dagtid kan ha spørre meg mens han sitter på fanget mitt, ansikt til ansikt med meg: “vil du jeg skal dø mamma?” “NEEEI” -svarer jeg…”jeg vil at du skal være her hos oss!”  Da sier han:”jeg vil også være her hos dere, jeg må ut å fly på natta.  Det kommer sånn høy ringe lyd inne i øret mitt også flyr jeg”  “Du må ikke fly så langt da og huske på å komme hjem igjen” -sier jeg, også gir vi hverandre nusser og klemmer.

For å være helt ærlig så synes jeg det hele er litt spookey

Jeg kan huske jeg hadde de samme opplevelsene som han…

Hjernen er en rar ting?  Eller er det noe annet?

Som dere alle ser har jeg pyntet til jul på bloggen min.  Siden det først gikk opp for meg på tirsdag at det var 1 advent i søndag NÅ DENNE HELGEN, fikk jeg det plutselig veldig travelt, så det gikk unna i en fei.  Det viktigste er vel tross alt at jeg kan spre litt julestemning til mine kjære lesere 

Kanskje jeg kan få laget en noe mer smakfult dekorasjon til bloggen min nærmere jul men når jeg tenker på hvor MYE jeg har å stelle og stulle med frem til julaften så kanskje ikke.  Jeg skal tross alt bake 7 slag sammen med fem unger og en mann FØR Lucia dagen, ha juleverksted med samme antall personer ei uke til ende, vaske hus, kjøpe pakker, pakke pakker, lage julekort,  skrive julekort,kjøpe mat, delta på utallige juleavslutninger osv osv.  Jeg har en aldri så liten følelse av at jula i år kommer som julekvelden kom på kjærringa…eh…

P.s “desverre så har ene pæra i lys slynga i hedder’n røki så den blinkern’te lenger” *fnis*

Pene Lene er helt GAL og har gitt med en AWARD i dag.  Jeg veit egentlig ikke hva det er for, men mest sannsynlig så har jeg fått den fordi jeg trolig har en av Norges beste blogger.  Awarden er en liste med 10 punkter man må fylle ut på egenhånd med informasjon om seg selv pluss at man må gi awarden videre til tre andre bloggere man liker.  Når jeg tenker meg litt om virker dette strengt tatt mer som de gode gamle kjedebrevene vi holdt på med da vi var småjenter, hvilket igjen har gitt meg ideèn til nytt navn på kategorien jeg lagrer utfordringer i.  Det nye navnet er KJEDEBLOGGING. 

Snill og søt som jeg er tar jeg selvfølgelig i mot Awarden med den største takknemmlighet!

-og jeg sender den videre til Min blå verden, Emmieverlasting og sist men ikke minst Bluefairy. 

Gratulerer så mye til de heldige vinnerene.

Oppdatering:

Den EKTE awarden ser slik ut (tror jeg ):

I dag har vi feiret bursdagen til min pappa.  Som alltid med skikkelig barneselskap, pølsefest og sjokoladekake til dessert. For mange år siden skrev jeg ned noen vise ord til pappan min på en annen bursdag han hadde. Jeg skal ikke ta kreditt for visdomsordene siden de ikke kommer fra meg, enda så klok jeg er, og det er så lenge siden jeg var 21 år så jeg husker ikke hvem jeg har stjelt de fra heller, men det var fint den gangen og det er fint i dag også.

Det går som følger:

“Da jeg var en fjortenårig jentunge,

var faren min så grenseløst uvitende at jeg omtrent ikke orket å ha gamlingen i nærheten,

men da jeg var 21 ble jeg forbløffet over hvor mye han hadde lært seg

-på bare sju år…”

Her er et bilde av min kjekke pappa

Gratulerer med dagen kjære pappa!

Skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke l e s t bloggen til VOE, men jeg har vært innom og blingsa og jeg har selvfølgelig fått med meg at hun har klatret til topps på et par topplister siden i sommer.  Jeg synes det er helt fantastisk at det er en fjortis som har den mest leste bloggen i hele Norge!  Personlig er jeg som sagt  ikke fast leser av bloggen til VOE da jeg kanskje føler at vi er på litt forskjellige steder i livet, men jeg forstår veldig godt at den yngre garden elsker VOE. Jenta er aldeles nydelig og for mange fjortiser lever hun et drømmeliv. For en vakker, vakker jente.

Julia er et tenåringsmagasin, og det hender jeg kjøper det til 11 1/2 åringen her i huset her.  Hun blogger ikke, og hun leser ikke blogger heller, men hun visste alikevel hvem VOE er.  Spør du meg så er det et sikkert tegn på at man er en skikkelig kjendis.  Et virkelig tenårings idol.
For meg, som på mange måter har gått glipp av fjortistiden med eldstemann siden hun jo er autist og derfor ikke helt har de samme interessene som de fleste andre fjortisjenter, så er det faktum at 11 1/2 åringen nå har begynt å vise skikkelige fjortis trekk og fjortis interesser en sann glede, til tross for voldsomme humørsvigninger, og jeg gleder meg over henne.  Det er f.eks kjempe gøy å kunne gå i butikken å kjøpe blader som Topp og Julia. Denne utgaven av Julia, som VOE altså er covergirl på, har dessuten en stor tenåringsguide.  Jeg har lest hele Julia bladet, og det varmet hjertet mitt at ungdommen fortsatt stiller de samme spørsmålene og har de samme problemene og interessene som vi på min alder hadde den gangen vi var fjortiser. Mens jeg leste i bladet kjente jeg til og med et snev av den gleden og den gode følelsen jeg selv hadde da jeg satt på mitt pikerom for over 20 år siden med den ferskeste utgaven av TOPP eller DET NYE mellom hendene.

Det var en test i Julia som jeg har tatt.  “Hva slags tenåring er du?” Jeg ble IT-babe, men jeg er noe usikker på svaret da det egentlig var likt mellom IT-babe og BLACK CAT.  Det var nemlig et spørsmål hvor man skulle velge en av fire kjendisgutter som man likte best og siden jeg ikke viste hvem noen av dem var måtte jeg bare velge en og da bikket altså resultatet av testen over på at jeg er en IT-babe.  Kanskje jeg er en blanding?

IT-babe;”

Du har stålkontroll på det siste, nye, innen musikk, media, ja nesten hva det skulle være. Hemmeligheten? Så fort du har muligheten til det er du online, og sjekker blogger, forum og nettsamfunn. Det er spennende å henge sammen med deg, du er jenta med greie på det meste!”

BLACK CAT;”

Du er en kul jente som ikke er redd for å ha din egen stil. For deg er det bare fint å stikke deg ut fra mengden, så lenge det er på dine premisser. Du er veldig bestemt, og vet akkurat hva du liker og ikke liker. Hvis andre kommer med meninger om deg, bryr du deg egentlig ikke. Du vet hvem du er: En skjønn og avslappet jente

Bloggen til VOE kan du lese HER!
Dette er en link til de kule nettsidene til JULIA

Atopisk eksem er ufarlig, men til pest og plage for den som har det. Man reagerer på ting som kan irritere huden, blant annet tørr luft, ull, såper, vaskemidler, kjemikalier, svette, stress og enkelte matvarer f.eks appelsiner! Gutten vår er ikke så veldig plaget, men så er vi også flinke til å forebygge, og det er VIKTIG! Vi prøver å være nøye med hva han spiser, hvordan hjemme miljøet er og hva slags klær han bruker, men å ha en mamma som er ullfantast kan nok av og til være litt plagsomt for en liten pjokk med atopisk eksem. I tillegg til at vi er nøye med det overnevnte så blir pjokken hver kveld massert og smurt med
A-Derma Exomega lotion.

Den er veldig bra, og han klarer seg faktisk helt uten kortisonholdige kremer.
A-derma exomega har mange produkter og de er selvføleglig fri for parfyme og parabener. Anbefales.

Til slutt en sang av Ole Brumm som jeg har diktet om i farten:

Denne gangen av Fru Lyng.  Utfordringen ligna fælt på denne, men jeg tok den alikavel, siden jeg ikke har noe bedre å ta meg til her jeg sitter å gnager knoker.  Dessuten så har jeg vanskelig for å si nei for da føler jeg meg så slem, og jeg liker ikke å føle meg slem. 

Utfordringen er som følger:

1. Gå inn på mappa “Mine Bilder”

2. Velg den 4. eller 7. mappen

3. Finn frem det 4. eller 7. bildet.

4. Sett inn bildet i ett innlegg, og skriv litt om det.

5. Utfordre 5 nye, legg ut en link til de du utfordrer, og gi de beskjed om utfordringen.

Som jeg nevte i en tidligere post har jeg noe motløst startet et prosjekt med å rydde i bildene på min pc.  Jeg har derfor flyttet flesteparten av bilde mappene fra denne pc’n over til en annen hard disk.  Av den grunn er er det ikke rare greiene jeg har å velge mellom her, men noe har jeg tatt vare på.

Jeg valgte det 7.bilde i den 7.mappa

Minstemann ble født 14 dager før termin. Nøyaktig en uke etterpå hadde vi konfirmasjon for eldstemann. Han sov ved vinduskarmen fordi han hadde gulsott.  Han fikk behandling i lyskasse, og den første uka var vi på sykehuset hver dag for å ta blodprøver av lille nurket vårt.  Stakkar liten.

Dette bildet er knipset like før avreise til kirken den dagen.

Ufordre fem nye?

Min blå verden

Pene Lene (gale Lene)

Merethe

Bare Monica

Bluefairy

Jeg har en kategori som heter Kjeder meg? Jeg?.  Jeg har pleid å lagre disse utfordringene her, men jeg lurer på om jeg kanskje skal bytte navn på kategorien til blogg utfordringer?  Stakkar, nå er det bare Rebella sine som ligger der, jeg hadde en fra Emmieverlasting der også, men den har jeg visst kastet.

Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER. 
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.