Hva skal man gi til de som har alt?  Og egentlig ikke trenger noen ting?  I de siste årene har mannen min og jeg kjøpt gaver hos UNICEF.  De aller fleste mennesker synes dette er bra, men det finnes utrolig nok noen som blir fornærmet over å få en slik “gave”.  Sistnevnte bør derfor få en marsipangris som vedlegg som de kan spise mens de tar inn over seg at det finnes mennesker i verden som trenger hjelp for å overleve.
For mer informasjon les her og her

31.November 09:  Ikke lenger noen sticky post! :-)

..det betyr at denne posten vil være permanent på toppen av min blogg.

For å være helt ærlig så begynner jeg å bli litt lei denne sticky posten min så det er mulig jeg fjerner den snart…..

 -men det var jo veldig gøy  se hvor mange som SKUMLESTE gjennom den da *fnis*

Om du vil lese nyere innlegg må du ta deg bryet med skrolle deg nedover. Videre vil jeg bare benytte anledningen til å si i fra at Kategori linken ikke virker etter intensjonen. Denne skulle ha vist alle poster lagret i en kategori men gjør det altså ikke. Så de som vil lese eldre innlegg på bloggen min får rote seg frem til disse på andre veier en gjennom kategori linken.  Prøv å klikke deg fram.  Det er mange steder på siden det går å klikke på.  Om du eks. klikker postens overskrift får du den enkelte post opp på egen side, og i bunnen på posten finnes det en link til foregående post osv osv.   Øverst på siden min kan du også søke etter ting på bloggen  min.  Klikk i vei! Det er ikke FARLIG.(oppdatert: overnevte problem er fikset…nederst på hver side skal det nå være to linker som vil ta deg til eldre poster/nye poster.  Hurra!) OPPDATERING II :” eldre/nyere poster” virker visst bare delvis..ja, ja..

Om du vil kommentere så er det desverre umulig på sticky poster.  Alle andre poster er det bare å kommentere i vei på så mye du vil, men da må du altså scrolle deg nedover og klikke deg rundt på siden min,  eller så kan man jo alltids sende meg en mail :-)

Om jeg har noe jeg mener er søtt, surt,leit,morsomt, nuffelig eller viktig som jeg vil meddele vil jeg poste det i denne sitcky posten.  Nyere innleg vil alltid postes under sticky posten min.

Takk for oppmerksomheten.

P.S denne fant jeg på Bluefairy sin blogg. Bluefairy er kuul. Jeg liker Bluefairy.

Oppdatering 29 okt 09: P.s. Det går å kommentere på denne posten nå!

For seks år siden kjøpte vi det huset som vi bor i nå. Et høyst ordinært husbankhus fra 1985 uten utsikt og med dårlig beliggenhet. Et skikkelig gjør det selv prosjekt hvor mesteparten av arbeidet bar preg av å være ufagmessig utført og som man ved første øyekast med letthet kunne se hadde huset en vilter familie som hadde oppfostret mange barn. I tillegg var kjelleretasjen ikke ferdigstilt og inneholdt kun et vaskerom med en løs stikk kontakt og et sluk. Det huset valgte altså vi å kjøpe. Det sier seg på en måte selv at det derfor var en del å fikse opp i her. Siden vi ville beholde sjarmen vi først falt for da vi kjøpte huset har vi derfor valgt å gjøre det meste selv, mens vi oppfostrer en haug med unger. Når man velger å pusse opp hus etter denne metoden sier det seg også på en måte av seg selv at det tar tid, og at resultatet blir så som så.

Etter seks år og er vi nå i ferd med å komme i mål, og endelig kan vi fordele oss på 240 kvm i stedet for tidligere 100, som jo er litt i trangeste laget for 7 mennesker. Heldigvis har vi veldig stor hage.

I går ryddet jeg ut av vaske/rote/bod rommet i kjelleren og fikk ting på plass i et helt nytt rote rom. Fryd og glede!

Jeg brukte hele dagen i går på å rydde i rote tingene mine. Jeg har en nemlig en tendens til å ta vare på alt salgs skrammel og skrot når det gjelder smånips som ikke kan plasseres andre steder enn i utallige skrin, bokser, konvolutter, esker og lignende. Når jeg leter gjennom slike er jeg som en unge på julaftenen.

Jeg er nemlig slik laget at jeg ikke kan kaste noe som helst før jeg har gått grundig igjennom hver minste lille ting. Og hvilke skatter jeg fant i går! Ting jeg har savnet å ta fram å titte på. Ting jeg har lett etter og ikke funnet. Ting jeg absolutt aldri vil få brukt for. Ting jeg kunne ønske jeg ikke hadde funnet, ting jeg hadde glemt og best av alt ting jeg engang ikke viste at jeg hadde. O fryd å glede.

Så nå er jeg endelig ferdig med å rydde og ordne i skattene mine og jeg har et helt lite rom med bokhyller hvor alle mine skrin, bokser, esker, konvolutter, mapper, permer, bøker jeg ikke vil ha i stua, hobbyting, steiner også videre er samlet. Orden i kaos. Det liker jeg. Og så koselig som det er å ta en tur inn dit en gang i mellom å titte på alle skattene mine. Roterommet er definitivt det fineste rommet i huset vårt. Jeg har nesten litt lyst til å flytte inn dit og være der for alltid. :-)

Det verste med å være mamma er ikke det at man aldri får tid til seg selv, kjæresten eller venner uten at man må ha med barna på den ene eller andre måten, at man ikke har tid til å gjøre hva man vil når man vil. Det verste med å være mamma er ikke at man plutselig må sette sine egne behov til siden eller at man alltid må sette barnas behov først.

Det verste med å være mamma er ikke å måtte tørke snørr, tårer, tiss, bæsj og spy. Det verste med å være mamma er ikke å konstant vasse i et lag av leiker og annet skrammel og dritt som til enhver tid ligger strødd utover. Det verste med å være mamma er heller ikke det permanente tonnet med klesvask på vaskerommet som aldri blir borte uansett hvor mye man vasker eller å bo et sted hvor alle møblene blir herpesert og ødelagt på grunn av feil og altfor hard bruk. Det verste med å være mamma er ikke at man må bruke alle pengene sine på mat og regninger og andre kjedelige ting. Det verste med å være mamma er ikke å måtte jobbe på kjøkkenet i mange timer hver dag for å lage mat eller å måtte bo sammen med late, utakknemlige, sure og muggene tenåringer som synes at alt og alle er dumme og teite hele tiden uansett hvor hyggelig man i virkeligheten har det.

Det verste med å være mamma det er å være redd.

Fra den dagen man blir mamma da blir man nemlig for første gang i sitt liv bekymret.
Man blir bekymret og redd.
Man blir redd for at man ikke skal klare å holde liv i den lille bløte bylten av kjærlighet. Man blir redd for alt det fæle som kan skje, for at barnet skal bli skadet, ødelagt eller enda værre…ikke overleve.
Hver dag, resten av livet, fram til den dagen man dør, så må man gå rundt å grue seg, være engstelig og redd for alt det fæle som kan skje med barna våre i den verden de skal ut å leve i. Det verste ved å være mamma er å elske noen så høyt og betingelsesløst at man er villig til å gjøre hva som helst for at dette menneske skal ha det best mulig. Det verste med å være mamma er å vite at om noe fælt skulle skje med dette menneske man har satt til verden så hadde man gått til grunne som menneske selv…det er det aller verste med å være mamma….

…barn er de hendene som vi griper himmelen med…

TRYKK DEN STORE RØDE KNAPPEN! (Men den STORE RØDE KNAPPEN virker jo ikke lenger oppdaget jeg plutselig her en kveld over året etterpå?!  Lurer på hvor mye linkeråte som finnes i bloggen min egentlig???)
Jeg har bare en ting å si om hvordan jeg føler meg i dag! Det kjennes nesten ut som om jeg er 20, det er fredag og lønningen står fersk på konto.
Hvorfor?
Har jeg vinni i lotto?
Mneeii!
Har jeg slanket meg 20 kg fra i går til i dag?
Neheheii!
Jeg, Frustrerte Heidi, skjønte plutselig hvordan jeg skulle få til en ting på data’n min som jeg har knota veldig lenge med å få til. HURRA! Jeg har tenkt og grublet, og grublet og tenkt dag og natt i et par uker nå…jeg er nemlig slik laget at om jeg får en idë så MÅ jeg finne en måte å få gjennomført den på. Det er ikke alltid ting lar seg gjennomføre og om det lar seg gjennomføre så er det ikke alltid resultatet blir så veldig bra. Jeg mener, som en simpel husmor så er det jo også begrenset med hva man har tilgang til av ressurser og ikke minst TID! Men den følelsen av å ha løst en tilsynelatende umulig oppgave den følelsen er FANTASTISK! -selv om resultatet kanskje ikke blir akkurat slik man forestilte seg det på forhånd…men man fikk det da i alle fall til på et vis. Ja dere må gjerne le alle dere som kan dette med PC der ute, men husk dette: ALT er lett når man kan det, men når man ikke kan det da er det VANSKELIG!
Fra og med i dag av har jeg begynt å like Halloween, bitte-litt tjh-hi
(-og noen ganger er det data ting man skjønner…litt…)

Ja, det gjør jeg virkelig. Jeg skammer meg på egne vegne. Jeg er så flau over hva jeg har gjort denne dagen at når jeg tenker på det og prøver å vurdere det hele litt sånn utenifra så er det i hvert fall en tre-fire diagnoser jeg med letthet kunne plassert meg selv i. Hva jeg har brukt hele morgenen og formiddagen min på i dag? Jeg har sitti forran denna teite maskinen og laget ferdig halloween headeren min! Det har jeg gjort. En HALLOWEEN header liksom! Jeg er trettiseks år, liker ikke engang halloween, nekter ungene mine å gå knask eller knep også sitter jeg her og lager meg en HALLOWEEN header?! Hva er galt med meg? Det aller verste er at jeg hadde laget meg en fra før, sånn for morro skyld, en liten fotomontasje…men den var liksom ikke bra nok den da syntes jeg. Det er jo aldri noe som er bra nok for meg. Derfor måtte jeg fikse litt på den. Gjøre den litt ekstra spesiell. Og når man ikke har peiling på data så tar slike ting litt tid. Men nå føler jeg meg ferdig. Nå er jeg sånn passelig fornøyd. Så nå kan jeg slutte å tenke på den. Tror jeg. Det er bare en liten ting til jeg så gjerne skulle fått til med den head’ern..en bitte liten ting…

Jeg har gjort litt nyttig også da…jeg har ammet, skiftet bærsje bleier, lekt ro din båt, tråfimpen, rideranke, lest en bok, tegnet litt, nussa og kosa masse, sunget noen sanger, vasket litt klær, også har jeg fått laget en ny side under “I mitt hjerte”.

Når jeg får en idè så klarer jeg ikke la det ligge før jeg har fått det til, det er egentlig litt plagsomt…
det var den der head’ern…

Nå skal jeg SLÅ av denne tidstyven og gjøre noe fornuftig. Lage middag for eksempel.
Fiskeboller i hvit saus.