Egoistiske hjernedøde bloggere med lav IQ
“-jeg har lenge vært bekymret for det skremmende og stadig økende antall av dumme mennesker i befolkningen vår…” Frustrerte Heidi. (dette var bare en tulle overskrift i et forgjeves forsøk på å dra flere lesere til bloggen min)
Jeg leser en del blogger, og jeg kommer over veldig mange, pr. min definisjon, gode blogger. Menneskene bak skriver godt, de skriver morsomt, de skriver reflektert, samfunnsengasjert, de er flinke med ord, de lever innholdsrike liv og har spennende yrker og de har ambisjoner. Det virker i det hele tatt som om det finnes en svær gjeng der ute bestående av meget oppadgående, dyktige og intelligente mennesker.
Det finner jeg svært betryggende -siden jeg lenge har vært bekymret for det skremmende og stadig økende antall av dumme mennesker i befolkningen vår.
Jeg kunne egentlig tenke meg å følge langt flere blogger enn hva jeg gjør, men av et par forskjellige grunner ender det stort sett allikevel opp med at jeg slenger innom en blogg, blir imponert på den ene eller den andre måten, og siden blir bloggen ikke besøkt mer. Synd.
Når jeg da sitter her i mitt univers og leser om andre mennesker og hva de skriver på sine blogger vandrer tankene til min egen blogg og mitt eget liv, og jeg føler meg rett og slett på mange måter både dum og mislykket når jeg sammenligner meg selv med de andre. Ja, jeg vil faktisk nesten gå så langt som å si at jeg bør plassere meg selv blant de dumme i befolkningen.
Her sitter jeg, en kvinne på 36 år som ikke har utrettet stort annet her i livet enn og ha oppdratt noen barn, møblert et hus og giftet meg med en mann. Før dette brukte jeg opp mesteparten av livet mitt på de viktige og samfunnsnyttige syslene fyll, fest, moro, tull og tøys. Hvor den viktigste livserfaringen jeg gjorde var : vin og øl blir krøll mens øl og vin = fin.
Jeg har ingen ambisjoner eller meninger utover det å drifte familien min på en best mulig, lønnsom og effektiv måte. Jeg bidrar ikke til verdiskapning i samfunnet, livet mitt er uinteressant og uten et meningsfylt innhold utover det som eventuelt skjer innenfor husets fire vegger. På bloggen min kan man derfor stort sett kun lese om hvordan jeg vasker huset, hva jeg skal ha til middag eller om hvilket humør jeg er i på den aktuelle dagen.
Jeg hadde ikke klart å skrive om “store og viktige” ting selv om jeg hadde ønsket, for jeg følger absolutt ikke med i tiden. Jeg aner ikke hva som skjer i nyhetsbildet og jeg er totalt ute av stand til å ytre meningsfylte tanker og ideer av noe som helst nytteverdi for samfunnet eller verden forøvrig. Jeg har ikke evnen til å ordlegge meg i velklingende vendinger, jeg har dårlig utviklet språk og jeg suger i rettskrivning. Jeg engasjerer meg heller ikke nevneverdig i samfunnet rundt meg. Jeg er ikke spesielt intelligent, flink eller morsom og sist men ikke minst, jeg er ingen dyktig skribent. Jeg er med andre ord dum, et skikkelig null.
Når noen så sier at de digger bloggen min, at de synes den er kul, at jeg skriver bra og morsomt, at jeg har livserfaring og en livsvisdom som ligger der under og ulmer som et skjult budskap så blir jeg pinlig berørt og jeg får rett og slett litt prestasjonsangst. Misforstå meg rett, jeg blir selvfølgelig ustyrtelig glad for disse komplimentene, og selvfølelsen min stiger i takt med superlativene som ramler inn. Det er så deilig for selvtilliten, og jeg får så enorm tro på meg selv og på de miraklene jeg kan utrette. Det er sant, jeg legger ikke skjul på det, og er ikke flau for å innrømme at jeg innerst inne er skikkelig PR-kåt og at jeg elsker positiv oppmerksomhet.
Men jeg blir også skremt. Jeg er redd for at folk skal få forventninger til meg som jeg ikke vil være i stand til å innfri. Selv om jeg på mange måter liker at folk ser på meg som engasjert, spennende, klok og morsom så er jeg nå veldig glad for at jeg faktisk kom ut av skapet og lot dere alle få vite min mørke hemmelighet om at jeg faktisk hører hjemme blant de dumme. En for meg befriende tilståelse som vil lette byrden fra min skuldre om å hele tiden måtte leve opp til et feilaktig opparbeidet rykte om at bloggen min inneholder innlegg som skal være både velklingende, reflekterte, humoristiske og med en skjult livsvisdom som ingen bør gå glipp av. Beklager så mye om dere føler at jeg har gått bak ryggen deres med dette, at jeg har skuffet dere, men jeg klarer ikke late som om jeg er noe jeg ikke er lenger for jeg er jo tross alt bare meg, og dere hadde nok gjennomskuet meg før eller siden uansett. Jeg er jo tross alt ingenting annet enn en sliten,frustrert kone, husmor og ubetydelig fembarns mor….eller, er det egentlig det som er meg?
Takk for oppmerksomheten
P.s Dere må gjerne fortsette med å gi meg hyggelige tilbakemeldinger, de blir satt umåtelig pris på, jeg vil bare ikke bli tatt for å være noe jeg ikke er.
fantastisk skrevet!!
Godt skrevet:)
Er enig i at det faktisk er mange gode blogger der ute!
Jeg beklager selvsagt dersom dette gir større prestasjonsangst (hehehe), men jeg må innom hver eneste dag for å se hva du har skrevet (og det er bare 2 blogger i hele verden jeg virkelig følger). Du skriver godt og til tider hysterisk morsomt. Skriv bok, og jeg kjøper’n, uansett tema.
Jeg synes du skriver bra, og at du har en fin blogg jeg:)
SV; Å ja, jeg ler faktisk veldig mye. Mange tror jeg er så trist fordi jeg skriver om min angst osv, men ler gjør jeg også i de situasjonene. Galgenhumor må man jo ha.
Godt skrevet. Mange gode blogger der ute som veier sine ord og formulerer seg meget godt. De er reflekterte og har sterke meninger. Kloke bloggere finnes, og gjett hvem jeg sikter til..? Det er deg det…
Jeg leser deg hver dag, jeg! Synes du er kjempeflott, og skal ta til deg hvert eneste ord av skryt!
Man trenger ikke få Nobelprisen for å utrette noe her i verden, å ta seg av barn er den viktigste jobben som finnes!
Hahaha!! Det er nok mye som kan sies om deg, mor. Men DUM er du ikke. Og du skriver veldig bra. Sjeldent bra i forhold til mange av de andre bloggene der ute.
Kjenner meg igjen i forhold til prestasjonsangsten… Det går dager mellom et innlegg i perioder fordi jeg får stadig større krav til meg selv i forhold til innlegg og hvordan det skal legges frem. Teit.. Det er MIN blogg.. hehehehe
Ole Brum er en fin fyr ;o)
Mye jeg ville ha sagt her og nå kjenner jeg for å ikke gi det altfor mye prestasjonsangst til neste innlegg så tror jeg holder meg til at jeg liker din blogg og du virker som en fornuftig og oppegående dame/jente :) Fortsett på denne måten du!
sv: Hahahahaha!!! Det er jaggu ikke bare bare å blogge!!! Det skulle liksom være morsomt (???!!?) Også blir det bare et jævla press!!! :DD
Jeg synes du skriver veldig bra. Interessant, reflektert, godt og variert språk…og en god ironi. Når jeg lærer meg å legge inn blogger på bloggrull, skal jeg legge inn blant annet din.
Selvfølgelig er det viktigere å oppdra barn og leve et harmonisk liv med sine nærmeste, enn å forsake familien for å gjøre “karriere” som viseassisterendeadministrasjonskonsulent med opprykk i et firma som er langt mindre viktig enn barna.
Simone de Beauvoir er nok ikke enig i det, men hennes tanker kan forstås annerledes i den tiden hun levde.
“Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet.”
Stig Johansson
Eller hva med denne: “Livet er ikke bare en lek. Det er også en dans på roser.”
(Husker ikke opphavet, men det er ikke det viktigste.)
SV: Tusen, tusen takk for veldig hyggelig kommentar! Jeg hadde en drittkveld i går, men kommentaren din gjorde at jeg gikk til sengs i betydelig bedre humør!
Jeg var også forholsvis fersk i denne greia, og hadde stort sett snublet i rosablogger eller kjedelige blogger….
Så oppdaget jeg deg, og du ble lagt til Bloglovin-lista umiddelbart, jeg tenkte akkurat det samme som deg: Hun er som meg!
I tillegg er jeg dypt imponert for at du greier ta deg av mann, 5 barn og blogging samtidig! :-)
Fortsett for all del å skrive! <3
He he…..du er herlig!!! Jeg må bare si at jeg er så enig med Myldra i det hun sier i sin kommentar.
Du sier at du ikke bidrar med noe; vel her er noe: du lyser opp min dag ihvertfall.=))
Ha ei flott uka!!
:)Rett fra hjerte og herlig! Sånt liker jeg.
Denne bloggen tror jeg jammen jeg bare MÅ innom igjen.hehe.artig.
Døh, gidega’!
- jeg hadde a-l-d-r-i gidda å lese de langt over gjennomsnittet lange(vs rosablogger f.eks) innleggene dine så nøye som jeg gjør om du ikke hadde noe å komme med. Da tenker jeg både innhold, underholdningsverdi og kunnskap.
- jeg har aldri lagt merke til at du har skrevet feil, og jeg er nazi når det kommer til rettskriving. Jeg mener, jeg må seriøst SKRU AV den delen av hjernen når jeg leser enkelte blogger, ellers ville jeg fått blodpropp. Du har ikke mange skrivefeil.
- å ha barn er livsvisdom. Ingenting gir en mer kunnskap enn det å være mor, på alle områder i livet. Du har fem barn. Det betyr at du er over dobbelt så smart som meg, og det er et faktum jeg uten videre er villig til å leve med ;)
Det går helt fint an å late som om man er teit. Men man kan ikke fake å være klok. I så fall har du valgt helt feil innfallsvinkel ;)
Jeg digger bloggen din, og dette innlegget skal jeg glemme at jeg har lest :D
Du sier du ikke har gjort annet enn bl.a å oppdra barn. Det er vel en utrolig viktig oppgave, for du kommer til å leve videre i dine barn. Prestasjonen tror jeg nok mest du selv føler. Hva er galt med å være dum? SOm de aller fleste er vi vel kloke på noen måter og dumme på andre. Tenk, så kjedelig det blir hvis alle er klok, perfekt og velformulert?
Det er “dumme” mennesker som lager fargene :)syns jeg i alle fall. Vær den du er og vær stolt av det!
Jeg syns det er veldig bra skrevet, og kjenner meg igjen:) Det er det som gjør en god blogg. Hehe jeg sier ikke at du er dum, men at det normalt og helt OK å ikke være helt vel bevart. Detå være ved sine “fulle fem” er oppskrytt. Hihi!
Unnskyld meg, men denne bloggen er bare helt herlig! Herlig ærlig!
SV:Tusen takk. For en hyggelig ting å si
Nå har jeg lest dette innlegget enda en gang… fant jeg plutselig ut. Jeg tenkte at jeg skulle kommentere innlegget, scrollet nedover, og fant ut at jeg faktisk har kommentert.. for leeenge siden. Det jeg skrev, var egentlig akkurat det jeg hadde tenkt til å skrive nå.
Så… Det er viktig å gjøre blogging til sitt eget. Utvikle sin egen stil og formidle det man har lyst til å formidle. Med den innstillingen skal jeg fortsette bloggingen min, og ikke la meg påvirke av hva jeg tror andre vil like eller kaving etter lesere. Da blir det moro å blogge!
SV: Jepp, det har du helt rett i… blogging skal jo være for ens egen del, men jeg må innrømme at det er jo fryktelig gøy å få tilbakemeldinger fra hyggelige lesere
Noe som har vært ‘vanskelig’ for meg med bloggingen har vært dette med awarder..har et veldig ambivalent forhold til det må jeg si….
For å si det sånn, Heidi, så fungerer tilbakemeldingene som glimrende forsterkere, for å holde termen ;o). Det er bekreftelser og du blir nesten litt avhengig av det. Inn og sjekker hele tiden for å se om det er noen kommentarer der. Det kan ta litt av…
Leste om datteren din i sta.. kjenner følelsen da man får vite. Og få dårlig samvittighet for at man ikke har forstått… Og alt som kunne vært annerledes om man hadde visst før. Hos oss er det ADHD som kom som et sjokk. Jeg skal ikke på noen som helst måte sammenligne det med å ha et barn med autisme, men verden som stopper opp når man får vite at barnet ditt har ekstra behov som man ikke har forstått.
Det viktigste er at vi tar utgangspunkt i styrkene til barna våre og hjelper dem til å utvikle seg og virkelig får utbytte av potensialet sitt.
Dette engasjerer meg! Og jeg har brukt mange timer på tur med Leo og forstått hvordan ting henger sammen. Jeg ønsker å gå ut i verden og gjøre en forskjell. Hjelpe barn til å utvikle seg ved bruk av metoden som det individuelle barnet responderer på.
Hvis jeg fortsetter nå…. må du finne en større server
SV: Hi-hi du kan jo få skirve et gjesteinnlegg om du vil
Hei, jeg er på vei til å reise bort har masse å pakke og ordne før avreise også blir jeg sittende her å lese bloggen din i steden! Bloggen din er laaaaangt fra kjedelig å hjernedød tro meg, og jeg har vært borti maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaange i den kategorien.
Endelig en blogg som er verdt å lese, jeg synes faktisk at det kan være veldig langt mellom dem. Når de først er funnet er det jo greit, da har man ett utvalg å surfe gjennom, men det kan ta tid å finne dem. Jeg er bare så glad for at du fant meg så jeg kan begynne å lese bloggen din.
Når det gjelder teltsyinga, (fra det ene til det andre)så ble de nok bare delvis håndsydd. Vi måtte nok bare krype til korset (symaskinen) og sy videre med den. Det var enorme lengder med søm som skulle syes. Vi hadde nok aldri kommet oss i telt på håndsømmetoden. Ellers så vet jeg ikke helt hvordan man lager dem, jeg er så heldig å ha ei som er veldig inne på å konstruere vinkler og lengder osv, sånn at jeg kunne ta meg av sånne “hjernedøde” ting og instruksjoner som: “sy den sømmen der, hold denne planken her, tilpass hullet til denne her” osv. Men du kan spørre på denne nettsiden her: vikingdrakt.no Hun heter Nille og har veldig mye kunnskap om alt i vikingtid. Hun var på Borre også med den nye boken sin med mønstere av drakter og historikk.
Ha en kjempefin sommer, jeg kommer gjerne igjen.
SV: Oi, næmmen så hyggelig tilbakemelding da
Tusen takk 
Jeg så hun damen med bøkene men jeg gikk rett forbi med alle barna grrrrr..fordi jeg hadde slunken lommebok og bøker er dyrt, jeg hadde jo lovet bort både det ene og det andre til ungene…
Takk for tips, jeg skal stikke innom nettsiden du har nevt. Jeg har visst lagret den i favoritter for ikke så lenge siden fra før òg
Kom gjerne igjen.
Jeg skal innom din blogg igjen. Mange ganger