Det er vondt når hjertet ditt bærer på en kjærlighet som ikke kan bli oppfylt. Man går rundt som i en boble og fantaserer om hvor fint alt kunne blitt om livssituasjonen bare hadde vært litt annerledes. Jeg kan ikke følge mitt hjerte i denne saken, det er flere enn meg selv å ta hensyn til. Det gjør vondt.  Jeg sovner hver natt med et ubeskrivelig savn og våkner om morgenen hver dag med en lengsel som spiser meg opp fra innsiden. Vi hadde passet perfekt sammen, og jeg tror ikke jeg klarer å få ro før drømmen min er blitt til virkelighet. Jeg har lovet mannen min å slutte mange ganger, jeg har fått så mange andre før, og han synes ikke at det er verdt det.  At det koster for mye.

Men jeg veit ikke om jeg klarer å la være nå som jeg veit at en ny kjærlighet finnes der ute igjen…

Vær snill å se på denne siden så forstår dere hva jeg mener