I dag har jeg vært på tur med de to minste barna.  Da vi skulle hjem bestemte jeg meg for å ta en annen vei enn den vi opprinnelig kom.  En hyggelig snarvei som det var lenge siden jeg hadde gått. Jeg tok derfor med meg min treåring og baby og gikk løs på dette terrenget: 

med denne:

 Nå ser det kanskje ut som om dette er to umulige kombinasjoner men til tross for at det tok mer en dobbelt så lang tid som jeg hadde kalkulert med på forhånd  og at jeg måtte bære babyen mesteparten av veien mens jeg halte og dro monsteret av en vogn etter meg samtidig som jeg innbitt prøvde å holde prolapsen i sjakk så kom vi oss alle faktiskt helskinnet gjennom løypen!

Utrolig nok!

Alt i alt hadde vi en deilig dag.

Nei, jeg er nok ingen Cafèmamma.