Beach boys’n girls
I dag pakket jeg caravellen og tok med meg nesten alle guttene, og alle jentene og dro av gårde til en deilig strand som jeg elsker å besøke. Min kjære mann som engang i tiden skrøt på seg å være en svoren friluftsmann glimret som vanlig med sitt fravær også ved denne utflukten. Den løgneren! Minstekravet for å kunne kalle seg friluftsmann er minimum en overnatting i telt pr år, en krabbefisketur om sommeren, et par ferskvannsfisketurer om sommeren, blåbærplukking om høsten og/eller seljefløytespikking om våren. Siden minstekravet ennå ikke er innfridd kvalifiserer han derfor dessverre ikke til tittelen friluftsmann. Makan til kæll! Tenk å finne på å si noe sånt bare for å få meg på kroken?!, -han visste nemlig at jeg ikke var noen cafèmamma og at han måtte prøve å være litt lik meg om han skulle ha sjangs. Sniken.
I dag har JEG og barna derfor altså vært ved sjøen, alene…som vanlig. Jeg elsker sjøen, i hvert fall så lenge jeg kan være ved den, eller på den og ikke i den. Dette henger nok sammen med min noe overdrevne hai skrekk.
All solen jeg har fått i dag virker på meg som det renest anti depressiva, og humøret har som en direkte følge av dagens overdosedose sol steget til himmelske høyder. I kveld skal jeg kose meg med friluftsmannen min og i natt skal jeg sove veldig mye bedre enn i går.
Så koselig det ser ut…… :)
Ah, herlig! Heldig dere som har sol, vi er nå på den hundreogørtiende uka!!! med højleregn, og jeg utvikler snart svømmehud mellom tærne.
Jeg skjønner i grunn mannnen din litt, med oss var det litt omvendt. Jeg har riktignok vokst opp i nærheten av en by, men ikke nært nok til at vi som gikk på barneskole på min hjemplass, ikke ble sett på som “bønder” (selv om det ikke fantes ei ku på ti mils radius). Jeg har derfor aldri sett på meg selv som “byjente”, og for meg er det et litt negativt ladet ord som får meg til å tenke på dollete dollehøns som ikke vet hvor egg og melk kommer fra.
Da jeg traff Ivar, kalte han meg ved en tidlig anledning byjente, enda jeg hadde gjort mitt beste for å henge med på tur, og skjønne hva han snakket om når han la ut om sine frilufts-eventyr. Nevnte jeg at han er nordlending?
Vel. Etter å ha sett hvor han kommer fra, og skjønt hva HAN definerer som en “tur i fjellet” – så – sukk – så ER jeg vel byjente da!
Men jeg mente ikke å lyve. ;)
Hvorfor blir kommentarene mine alltid så lange?
Sv: Jepp – jeg knabba det. Med det ER svin og kokosmelk i den på bildet også! ;)
Veldig herlige bilder!
Så fantastisk herlige bilder. Og fantastisk herlige unger. (Og hund..) Jeg vil også ha en sånn strand å dra til…
Å det så deilig ut! Elsker sjøen selv jeg:o)
SV: jeg syns det er inspirerende med sånne små “snutter” innimellom, som minner meg på at livet kan være mer en spise bæsje å sove. Le er kjempeviktig. He,he! Man lever ikke opp til det, men kanskje lever litt mer hver dag?